Mål og mening Miljømål for vann i jordbruksområder Stjørdal 28.05.19 Audun Grav
Hvordan kan måla bli gårdbrukerens mål?
NLR Trøndelag Hvilken rolle kan disse ha for å nå «gode miljømål for vann i jordbruksområder»??
NLR Trøndelag 58 ansatte innafor mange fagområder. Rådgiveren skal også «samle opp» andre rådgivingsbehov som gårdbrukeren har, og som evt. formidles til fagrelevant kollega. Dette gjelder også situasjoner/behov som gårdbrukeren i første omgang ikke nevner, men som ( objektivt ) observeres av rådgiveren.
Norsk landbruksrådgiving - NLR Paraply- og serviceorganisasjon for ti regionale rådgivingsenheter med til sammen 24.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet Årlig utføres nærmere 800 lokale feltforsøk hos medlemmene. Rådgiving innenfor agronomi, landbruksbygg, maskinteknikk, hydroteknikk, veksthus, HMS, næringsutvikling, økonomi, klima og miljø Bindeledd mellom forskninga og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøverene
Hva er ( noen av ) årsakene til dårlig vannkvalitet? - Intensivering, «Den grønne revolusjon» fra 1970-tallet - Lang tids effektiviseringskrav til jordbruket, inkl. økte produksjonsrammer - Effektiviserende virkemidler ( særlig tilskudd til bekkelukking, bakkeplanering, nydyrking til midt på 80-tallet ) - For svak målretting/prioritering av «reparerende» virkemidler fra ca.1990 (bl.a. ikke nedbørfeltvise vurderinger/tiltak) - For svakt informasjonstrykk om «naturens behov» - For lite informasjon retta direkte mot gårdbrukeren
«Bilder» av effektivisering Åsmund Bjørnstad, prof. NMBU: «Frankrike, Europas største kornprodusent, har halvert kornarealet sidan 1870, og ulven er attende i landet» Erik Stenvik bok «Bondevett»: «Av over 206 000 gårder med melkeproduksjon i 1949 er det nå knapt 8 000 igjen» ( 70 år )
F.eks. bakkeplanering
Bakkeplanering Blaker og Sørum historielag 5/21001/Leif Mathisen: «Bøndene i leirjordsområdene har fulgt opp jordbrukspolitikken som ble tilrettelagt ved at betydelige arealer kupert ravinelandskap, som tidligere ble benyttet til grasproduksjon, ble planert og gjort skikket for maskinell drift og overgang til kornproduksjon».
Bakkeplanering - Tilskottsordning 1971-87 ( bare tidl. dyrka areal ) - N: 400 000 da ( Akershus 171 000 da ) - NT: 17 309 da/ 1 820 anlegg = 9,5 da i snitt - Verdal: 2 697 da/ 261 anlegg = 10,3 da i snitt - Tilskott til senkings- og lukkingsanlegg 1957 90 (ofte sammenheng) Problemer med jordstruktur
Høstpløying ( tilskudd vårpløying fra 1992 )
Lokal overvannsdisponering ( LOD ) Drenering og kontrollert overvannshandtering er nødvendig for å holde matjorda på plass og få gode avlinger = god utnyttelse av tilført næring, men samler vann - Vannhastigheten øker - Flomtoppene øker - Faren for løpserosjon øker ( jordartsavhengig ) - Sedimentmengden til/i bekker øker Avbøtende tiltak må være fordrøyning i større/mindre volum, oversvømmelse av egna areal, og infiltrering der det er egnete løsmasser (grunnvannsnivået.).
LOD bygg ( tette flater ) Byggteknisk forskrift til PBL 15-8: 1. Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning av avløpsanleggene 2. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet PBL 27-2 femte ledd: Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret ( samme for vedlikehold )
Ikke bare jordbruket
Bra eller ikke bra? Grøft satt ut i myr. Foto: Nils Olaf Kyllo
Fordrøying/sedimentering før lukka løp/dyrka
Fordrøyningsdam demper flomtoppen nedover
Smal nok til at sedimenter kan graves opp
Terskel lager volum, og må tåle flom
Sedimentasjonsdam bygd FØR nydyrking
Kanal med lite fall
2006
Lav terskel i bekk. Hvis terskelen hadde blitt bygd i innløpet til dammene, ville de ha fungert som fordrøyning 2007. Grunneier ønsker vannspeil
Terskel
2011
2016
Erosjonssikring Svært mye dyrka mark i Trøndelag ligger under marin grense, på leir, silt og en del elveavsetninger, der alle vassdrag på sikt eroderer ned, tilbake, og til side. Disse naturlige prosessene har ført til /vil føre til større og mindre ras/utglidninger. Jordbruksavtalens SMIL-tilskudd omfatter forbygging/sikring av bekker i innmark.
Høringsdokument 2, Hovedutfordringer «Hovedutfordringer i landbruket er fysiske inngrep ved bygging av landbruksveger, snauhogst av vegetasjon mot vassdrag, kjøreskader i terreng, masseuttak, utfylling, forbygning, kanalisering, bekkelukking og rørlegging. Dagens jordbruksmetoder og krav om stordrift gjør det krevende å ivareta mål om godt vannmiljø. Nydyrking og klimaendringer forsterker problematikken».
Sju år etter omfattende forbygging
Avskjæringsgrøfter OBS! Erosjon i avskjæringsgrøfta! Legg inn små terskler av pukk/stein for å redusere farten på vannet.
Mye bra å finne på nettet 2018
Bidragsytere/kontakter Ingen fra landbruk
Målet med denne samlinga er å bidra til at miljømåla for vassdrag «kan settes på en god måte», slik at de kan være mulige å nå. For å sette realistiske mål må vi «kjøre litt fram og tilbake» mellom mål og virkemidler - Hva har vi? ( informasjon - tilskudd pålegg ) - Dimensjonering/retting av virkemidler Måla skal også kreve mye av forvaltning og rådgiving - Bedre kommunikasjon «internt» og ut til næringa - Justere prioriteringer og ressurser? - Nye arbeidsmåter? Det beste må ikke bli det godes fiende
Nødvendig : - Status godt dokumentert og beskrevet - Årsakssammenhenger faglig begrunnet og beskrevet - Sortere ut naturlig påvirkning, for å se hvor mye som skyldes menneskelig aktivitet ( og som vi kan gjøre noe med ) - Mer faglig kontakt/samarbeid aktører - Mer informasjon om sammenhenger og tiltak direkte til gårdbrukerne - (tilbake til ) Bekkelag og bekkevandringer? - Prioritere informasjon og tilskudd til nedbørfeltbaserte tiltak
NLR Trøndelag sine fagressurser på drenering, hydrotekniske anlegg, nydyrking og masseflytting - En ansatt i Namdalen og en i tidl. ST - En pensjonist - Flere rådgivere i jord- og plantekultur - I gang med å ansette en person som skal dekke disse fagtemaene, men som også skal ha hovedansvar for faglig utvikling innafor NLR Trøndelag slik at vi kan bidra til at gårdbrukerne kan - unngå forverring i vassdraga - gjennomføre forbedringer i vassdraga