Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse... 6 Gruppestørrelse 1... 7 Gruppestørrelse 2... 7 Undervisningspersonale... 9 Antall lærere... 9 Justerte årsverk til undervisingspersonale... 10 Årsverk til assistenter... 10 Elever per lærer- og assistentårsverk... 11 Årstimer til undervisning per skoleår... 11 Elevtimer... 12 Spesialundervisning... 12 Særskilt norskopplæring... 14 Fremmedspråk... 14 Tilbud utenfor ordinær undervisning... 17 Leksehjelp... 17 Fysisk aktivitet... 17 Bemanning og foreldrebetaling i SFO... 18 Side 1

Sammendrag Innledning Alle tall og beregninger i dette sammendraget er gjort med utgangspunkt i rapporter fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler 1. Tallene er per 1.10.2011 og den registrerte ressursbruken er den planlagte ressursbruken for hele skoleåret. Spesialskoler er inkludert i tallgrunnlag Fra skoleåret 2011-12 har vi slått sammen det som tidligere ble betegnet som spesialskoler og ordinære skoler, siden det ikke er hensiktsmessig å ha et klart skille mellom disse. Alle elever er en del av den norske grunnopplæringen, og omfattes derfor også av opplæringsloven. I dette notatet, og ved fremtidige publiseringer, vil derfor alle elever i Norge være med i tallgrunnlaget. Vi har også slått sammen spesialskoler og ordinære grunnskoler for tidligere år, slik at tallene er sammenlignbare over tid. Det er viktig å merke seg at på grunn av denne endringen, vil tallene som er publisert før 2011-12 avvike fra tallene som presenteres her. Elevtall, grunnskoler og lærertetthet Det er i alt 614 413 elever i grunnskolen skoleåret 2011-12. Det er 1566 færre elever enn skoleåret 2010-11. Det er 3000 grunnskoler i Norge. Dette er 28 færre enn forrige skoleår. For skoleåret 2011-12 er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,39. Forrige skoleår var den 13,41. Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2) er beregnet til 16,86. Forrige skoleår var den 16,85. Ingen av gruppestørrelsene viser noen klar tendens over tid. Årets endring er også relativt liten. Årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter Det er en marginal nedgang i antall årsverk til undervisning fra skoleåret 2010-11 til skoleåret 2011-12. Tallet på antallet elever per lærerårsverk er uendret. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på, utgjør 3,6 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2010-11. Andelen var på 4 prosent i 2010-11. Antall årsverk til assistenter har økt i hele perioden fra 2002-03 til 2011-12. Det har vært en økning i antall assistentårsverk siste år, fra 8 432 til 8 515. 70,6 prosent av assistenttimene går til spesialundervisning. Dette er en økning på 3,3 prosentpoeng siden forrige skoleår. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til føring av assistentårsverk. Det er gjennomsnittlig 781 elevtimer (årstimer) per elev. Dette er en økning på 1 elevtimer per elev fra 2010-11. Timetallet har økt mest på 5.-7. trinn. 1 Utenlandsskolene er ikke inkludert. Side 2

Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fortsetter å øke, men økningen er ikke like markant som den har vært de siste årene. Andelen elever med spesialundervisning er på 8,6 prosent dette skoleåret. Forrige skoleår var andelen 8,4 prosent. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er 67,5 prosent gutter. Fremmedspråk Spansk er fremdeles det fremmedspråket som flest elever velger, etterfulgt av tysk. Elevenes valg av fremmedspråk endrer seg fra 8. til 10. trinn, ved at en betydelig andel skifter over fra fremmedspråk til fordypning i engelsk, norsk eller samisk, samt arbeidslivsfag. Flere elever får også innvilget fritak i løpet av ungdomsskolen. Leksehjelp Gratis leksehjelp ble innført fra og med skoleåret 2010-11. 51,5 prosent av elevene i 1. 4. trinn deltar i ordningen. Skoler med leksehjelp tilbyr i gjennomsnitt 8,2 timer totalt for 1.-4. trinn. Ressursene som går til leksehjelp er i gjennomsnitt 8,4 timer per uke. At tallet på ressurser er noe høyere enn tilbudet til elevene tyder på at det ikke er uvanlig å fordele elevene på flere grupper, også per trinn. SFO 62,5 prosent av elevene ved 1.-4. trinn går på SFO. Dette er en liten økning siden forrige skoleår, da andelen var på 60,9 prosent. Det totale antallet årsverk i SFO har økt de siste tre årene. Inneværende skoleår er det 7 972 årsverk i SFO, mens forrige skoleår var det 7 792 årsverk. Side 3

Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever i grunnskolen fordelt på årstrinn, i perioden 2002-03 til 2011-12 23. Elever pr. trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 1-10. Andre 4 Sum 2011-12 59 997 60 206 59 641 58 689 59 794 62 411 62 636 61 966 63 794 65 200 614 334 79 614 413 2010-11 59 970 59 433 58 343 59 524 61 955 62 300 61 814 63 348 64 850 64 351 615 888 91 615 979 2009-10 59 137 57 987 59 091 61 614 61 882 61 288 63 053 64 401 63 919 63 511 615 883 44 615 927 2008-09 57 586 58 736 61 172 61 496 60 867 62 611 64 301 63 322 63 030 62 975 616 096 43 616 139 2007-08 58 366 60 838 61 050 60 484 62 161 63 672 63 014 62 583 62 550 63 592 618 310 279 618 589 2006-07 60 486 60 796 60 139 61 851 63 327 62 602 62 342 62 187 63 297 63 986 621 013 0 621 013 2005-06 60 345 59 714 61 405 62 862 62 185 61 824 61 714 62 661 63 244 62 927 618 881 3 150 622 031 2004-05 59 425 61 120 62 598 61 939 61 606 61 389 62 481 62 932 62 571 61 396 617 457 3 321 620 778 2003-04 60 999 62 397 61 733 61 431 61 264 62 321 62 954 62 431 61 168 59 298 615 996 3 736 619 732 2003-04 62 294 61 553 61 356 61 181 62 173 62 795 62 468 61 025 59 107 55 947 609 899 2 978 612 877 Det er 1 566 færre elever skoleåret 2011-12 enn skoleåret 2010-11. Vi ser at det fra skoleåret 2010-11 er en nedgang i elevtall for 4., 5., 8. og 9. trinn. Tabell 1 viser hvordan elevtallet i grunnskolen økte frem til skoleåret 2005-06, for så å avta. 16 684 eller 2,7 prosent av elevene går ved private grunnskoler. 39 elever blir undervist sentralt i kommunen 2. I tillegg får 111 elever hjemmeundervisning 3. 2 Elever som undervises av kommunen sentralt er inkludert i tabellen. 3 Elever med hjemmeundervisning er ikke inkludert i tabellen. De er heller ikke med i tallene i notatet for øvrig. 4 For 2003-04 til 2005-06 het kategorien elever ikke fordelt på årstrinn. Nå heter denne kategorien grunnskoleopplæring ut over 10. trinn. Side 4

Figur 1. Antall elever i grunnskolen i perioden 2002-03 til 2011-12. Antall skoler og skolestørrelse Per 1. oktober 2011 er det 3000 grunnskoler. Dette er 28 færre grunnskoler i 2011 enn i 2010. Tabell 2. Skoler fordelt etter elevtall, skoleåret 2009-10 til 2011-12 5 Antall elever Færre enn 100 elever 100-299 elever 300 elever eller mer Sum 2009-10 2010-11 2011-12 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 1 028 33,5 % 994 32,8 % 984 32,8 % 1 222 39,8 % 1 213 40,1 % 1 197 39,9 % 818 26,7 % 821 27,1 % 819 27,3 % 3 068 100,0 % 3 028 100,0 % 3 000 100,0 % Tidligere har det vært nedgang i antallet og prosentandel små skoler. Dette har blitt sett i sammenheng med små skoler og nedleggelser. Fra 2010-11 til 2011-12 er det størst nedgang i antall skoler som har mellom 100 og 299 elever. Det har også blitt færre skoler med 300 elever eller flere, som er en endring i forhold til tidligere år. Tabell 2 viser at det er en nedgang totalt på 28 skoler i 2011-12 fra 2010-11. Det er 10 færre skoler som har mindre enn 100 elever, 16 færre skoler som har mellom 100 og 299 elever og 2 færre skoler som har 300 eller flere elever. Det er fortsatt et flest skoler som har mellom 100 og 299 elever. Figur 2 viser også endring i elevtall på skolene. Her er kategoriene delt inn per 100 elever. 5 Skoler med null registrerte elever og elever som er registrert på kommunen sentralt er ikke inkludert i tabellen. Side 5

Figur 2. Andel skoler fordelt etter elevtall 6 Den vertikale linjen nederst (x-aksen) viser antall elever på skolen. Prosentene horisontalt (yaksen) viser andel av skolene som har så mange elever 7. Det er en mindre prosentandel av skolene som har mellom 1 og 99 elever i 2011-12 enn i 2002-03. Det er allikevel fortsatt slik at det er flest skoler i denne kategorien. Innenfor alle de andre intervallene er det en liten økning av andel skoler. Økningen i antall syntes ikke i figuren på de øverste kategoriene (700-799 og 800-899). Dette er fordi andelen skoler med disse elevtallene er små, selv om de har økt noe. Både gjennomsnitt og median viser videre at skolene har blitt større siden 2002-03. Gjennomsnittet har økt med 21 elever, fra 184 til 205. Medianen har økt fra 152 til 177, altså med 25 6. Gruppestørrelse Gruppestørrelse ser på forholdet mellom lærere og elever, blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen: elevtimer lærertimer I GSI bruker vi to ulike mål på gruppestørrelse. Når gruppestørrelsen er lav, betyr det at det er få elever per lærer. Tilsvarende betyr en høy gruppestørrelse at det er mange elever per lærer. Endring i gruppestørrelse skyldes: 6 Skoler med null elever er ikke inkludert i disse tallene. 7 Vi har her brukt andel av skoler for å kunne sammenlikne. Dette fordi det er færre skoler i dag enn i 2002-03. Side 6

endring i elevtimer (for eksempel vil færre elever og samme antall lærere gi lavere gruppestørrelse) endring i lærertimer (for eksempel vil flere læretimer/lærere på samme elevtall gi lavere gruppestørrelse). Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Denne størrelsen inkluderer alle elevtimer og alle lærertimer. Denne definisjonen gir et bilde av totalen på en skole eller i en kommune. For å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime, er gruppestørrelse 2 en bedre indikator. Gruppestørrelse 2 Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er i reelle undervisningssituasjoner. Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Gruppestørrelse 2 har følgende variabler med: elevtimer totalt timetall ordinæreundervisningstimer spesialundervisning timetall særskilt norsk + timer til oppdeling til samiske språkalternativer Gruppestørrelsene er en indikasjon, ikke et absolutt mål Begge målene på gruppestørrelse er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. For eksempel føres det ikke antall timer per trinn som elever har spesialundervisning i GSI. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Side 7

Tabell 3. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2 i perioden 2002-03 til 2011-12. 1.-10. årstrinn Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 2011-12 13,39 16,86 2010-11 13,41 16,85 2009-10 13,35 16,64 2008-09 13,45 16,76 2007-08 13,51 16,71 2006-07 13,72 16,90 2005-06 13,86 16,95 2004-05 13,70 16,74 2003-04 13,62 16,72 2002-03 13,33 16,38 Gruppestørrelse 1: Færre elever per lærer enn gjennomsnittet de siste ti årene Tabell 3 viser en liten reduksjon i gruppestørrelse 1 i forhold til 2010-11, men er relativt lik samme størrelse for 2009-10. Reduksjonen fra 2010-11 til 2011-12 er for 5.-7. trinn. Som tabellen viser, er det vanlig med variasjon over år. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for de siste ti årene er 13,53. Gruppestørrelse 1 for 2011-12 ligger altså noe under dette gjennomsnittet. Det vil si at det totalt sett er færre elever per lærer i 2011-12 enn gjennomsnittet de siste ti årene. Gruppestørrelse 2: Noe flere elever per lærer enn gjennomsnittet de siste ti årene Gruppestørrelse 2 er tilnærmet lik tallet for 2010-11 totalt. Den har likevel økt på 8.-10. trinn og gått noe ned for 5.-7.trinn. Gruppestørrelse 2 skoleåret 2011-12 (16,81) er noe over gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 (16,75) de siste tï årene. Det vil si at det i en ordinær undervisningssituasjon er noe flere elever per lærer i 2011-12 enn gjennomsnittet de siste ti årene. Større andel lærertimer til særskilt norskopplæring eller spesialundervisning Når gruppestørrelse 2 ligger over gjennomsnittet og gruppestørrelse 1 ikke gjør det, kan det forklares med at en større andel lærertimer nå brukes til særskilt norskopplæring eller spesialundervisning. Dette er også i tråd med andre funn de senere årene. Da flere elever tas ut av klassen, kan det tenkes at den gjenværende elevgruppen er noe mer homogen. Det trenger derfor ikke være en mer utfordrende undervisningssituasjon, selv om gruppestørrelse 2 øker. Side 8

Undervisningspersonale Antall lærere Tabell 4. Utvikling i antall lærere i perioden 2007-08 til 2011-12 8 I alt Barnetrinnet Ungdomstrinnet 2011-12 66 082 42 365 23 717 2010-11 66 351 42 542 23 809 2009-10 66 277 42 740 23 537 2008-09 66 711 42 405 23 306 2007-08 64 772 41 871 22 901 Det er 1 310 flere lærere i grunnskolen i 2011-12 enn i 2007-08, noe som utgjør en økning på om lag 2 prosent. Fra forrige skoleår har det vært en reduksjon på 269 lærere. Reduksjonen utgjør imidlertid ikke mer enn fire promille. Som det fremgår av figur 3 har andelen lærerårsverk uten godkjent utdanning for de trinn og fag 9 de underviser på gått ned fra 4 prosent forrige skoleår til 3,6 prosent inneværende år. Men det har vært en økning på 1,5 prosentpoeng siden 2005-06, da andelen var på det laveste. Figur 3 viser at siste ti år har andelen lærere uten godkjent utdanning svingt mellom 2,1 og 4,1 prosent. Andelen sank i begynnelsen av perioden, deretter var det noen år der andelen økte, før den sank noe igjen. Andelen lærere uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på er høyest på 5.-7. trinn med en prosentandel på 3,8. Figur 3. Andel lærere uten godkjent utdanning for de trinn og fag de underviser på, i perioden 2002-03 til 2011-12. Prosent. 8 I GSI er det registrert 1896 lærere på spesialskoler for 2008-09. Dette skyldes at det på en skole er registrert antall årsverk i stedet for antall lærere i 2008-09. Tabell 4 er korrigert med det riktige antallet. 9 Til og med skoleåret 2010-11 var kategorien kun godkjent utdanning for de trinn de underviser på. Fra skoleåret 2011-12 ble kategorien endret til godkjent for de trinn og fag de underviser på inkludert. Side 9

Beregnede årsverk til undervisingspersonale Tabell 5. Beregnede årsverk 10 til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden 2009-10 til 2011-12. Alle trinn. Beregnede årsverk til undervisningspersonale Undervisning Annet enn undervisning Undervisningspersonale i alt 2011-12 50 592 6 855 57 447 2010-11 50 633 7 072 57 705 2009-10 50 654 7 236 57 890 Beregnede årsverk til undervisning har hatt en marginal nedgang fra 2010-11. Samtidig har beregnede årsverk til annet enn undervisning gått ned med 3,1 prosent. Årsverk til assistenter Tabell 6. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen i perioden 2002-03 til 2010-11. Årsverk assistenter totalt 2011-12 8 515 2010-11 8 432 2009-10 7 701 2008-09 7 316 2007-08 7 116 2006-07 6 384 2005-06 5 966 2004-05 5 564 2003-04 5 185 2002-03 5 092 Tabell 6 viser at det i hele perioden fra 2002-03 til 2011-12 har vært en økning i antall assistentårsverk. Fra og med 2009-10 registreres assistenttimer til spesialundervisning særskilt i GSI. Assistenttimer til spesialundervisning utgjør 67,2 prosent av de totale assistenttimene på barnetrinnet og 80,6 prosent av de totale assistenttimene på ungdomstrinnet. Totalt har det vært en økning i andelen av assistenttimene som benyttes i spesialundervisningen, fra 67,3 prosent i 2010-11 til 70,6 prosent i 2011-12. 10 Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning - 741 timer på barnetrinnet og et gjennomsnitt på 656 timer på ungdomstrinnet. Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdomstrinn. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdomstrinn som årstimer til undervisning har. Side 10

Det har imidlertid vært enkelte problemer knyttet til føringen av årsverk og årstimer for assistenter. For det første er det stor variasjon i hvor mange årstimer et assistentårsverk inneholder. I GSI er det stor variasjon i årstimer per årsverk for assistenter. Mange skoler har ført at et assistentårsverk består av omkring 1600 årstimer, mens andre skoler har ført omkring halvparten av dette for hvert årsverk. Det manglende samsvaret gjør det vanskelig å vurdere hvor stor reell økning det har vært i assistentbruk. Årsverkene med assistenter har for eksempel økt med 1 prosent, mens årstimene til assistenter har økt med hele 7,5 prosent. For det andre har Utdanningsdirektoratet fått tilbakemeldinger på at det har vært noe usikkerhet rundt hva som skal føres på assistenter totalt og hva som skal føres på assistent til stede i spesialundervisning. Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 7. Elever per beregnet lærerårsverk totalt (både til undervisning og annet enn undervisning), elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnede lærerårsverk, perioden 2009-10 til 2011-12. Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnede lærerårsverk 2011-12 10,7 72,2 14,8 2010-11 10,7 73,1 14,6 2009-10 10,6 80,0 13,3 Det er 10,7 elever per lærerårsverk inneværende skoleår. Dette tallet har ikke endret seg siden 2010-11. Det er omkring en elev mindre per assistentårsverk sammenlignet med 2010-11. Per hundre beregnede lærerårsverk er det 14,8 assistentårsverk i 2011-12. Her har det heller ikke skjedd noe særlig endring. Årstimer til undervisning per skoleår Antall lærertimer per elev er nærmest uendret fra skoleåret 2010-11 til 2011-12, mens assistenttimer per elev har økt med hele 7,8 prosent fra forrige skoleår. Det har også vært en ganske markant og jevn økning i assistenttimer siden 2002-03, med nesten en tredobling i timer per elev. Tabell 8. Assistenttimer og lærertimer per elev for årene 2002-03 til 2011-12. Lærertimer per elev Assistenttimer per elev 2011-12 58,6 18,0 2010-11 58,5 16,7 2009-10 58,5 15,2 2008-09 58,0 15,0 2007-08 56,5 13,5 2006-07 55,5 12,2 2005-06 54,8 9,5 2004-05 54,8 8,8 2003-04 54,1 7,9 2002-03 55,3 6,9 Side 11

Elevtimer Tabell 9. Antall elevtimer per elev i perioden 2002-03 til 2011-12 Elevtimer per elev per trinn 1.-4. 5.-7. 8.-10. Sum 2011-12 716 785 859 781 2010-11 715 782 858 780 2009-10 710 778 857 776 2008-09 705 778 859 774 2007-08 663 777 859 758 2006-07 661 776 856 755 2005-06 659 775 855 754 2004-05 636 776 855 744 2003-04 602 776 856 730 2002-03 604 775 857 729 Det er for 2011-12 gjennomsnittlig 781 elevtimer per elev. Dette er en økning på 1 elevtime per elev fra 2010-11. Tallet har økt hvert år siden 2002-03. Timetallet har økt både på 1.-4., 5.-7. og 8.-10. trinn. Det har økt mest på 5.-7. trinn. Spesialundervisning I GSI registreres antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Tabell 10. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på årstrinn. ene 2007-08 til 2011-12. Andel elever pr. trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Sum 2011-12 4,1 4,8 5,9 7,5 8,9 9,8 10,7 10,9 11,2 11,6 8,6 2010-11 4,2 4,8 5,9 7,2 8,6 9,6 10,1 10,7 10,9 11,5 8,4 2009-10 4,0 4,6 5,5 6,7 8,0 8,9 9,3 9,9 10,5 10,7 7,9 2008-09 3,9 4,3 4,9 6,1 7,2 7,9 8,5 9,3 9,4 10,2 7,2 2007-08 3,4 3,8 4,6 5,4 6,3 7,3 7,8 8,5 9,2 9,7 6,6 Tabell 10 viser at den totale andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er på 8,6 prosent dette skoleåret. Vi ser at andelen elever med spesialundervisning er relativt lav på 1. trinn, men øker for hvert trinn. Andelen elever med spesialundervisning er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Det er liten endring i andel elever med spesialundervisning på lavere trinn. Nesten hele økningen fra 2010-11 i andel av elever med spesialundervisning er fra 5. trinn og opp. Det har vært en betydelig økning i andel elever som får spesialundervisning de siste årene. Siden 2007-08 har andelen økt med 2 prosentpoeng. Dette utgjør en økning på 11 930 elever til 52 972 inneværende skoleår. Det har også vært en økning siden 2010-11, men økningen Side 12

har ikke vært like sterk som tidligere, kun på 2,4 prosent. Til sammenligning var økningen på 6,7 prosent fra 2009-10 til 2010-11, og fra 2008-09 til 2009-10 var den på 8,9 prosent. Figur 4. Andel elever med enkeltvedtak i spesialundervisning, i perioden 2007-08 til 2011-12. Prosent. Tabell 11. Antall og andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. ene 2007-08 til 2011-12. Totalt Antall elever Elever med spesialundervisning Totalt Gutter Jenter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2011-12 614 413 52 972 8,6 35 736 67,5 17 236 32,5 2010-11 615 979 51 853 8,4 35 256 68,0 16 597 32,0 2009-10 615 927 48 470 7,9 33 324 68,8 15 146 31,2 2008-09 616 139 44 525 7,2 30 804 69,2 13 721 30,8 2007-08 618 589 41 041 6,6 28 341 69,1 12 700 30,9 Tabell 11 viser at av elever som mottar spesialundervisning er omtrent 67,5 prosent gutter. Økningen i spesialundervisning er imidlertid noe større for jenter. Forrige år økte antall jenter som fikk spesialundervisning med 3,9 prosent. Antall gutter med spesialundervisning økte til sammenligning med 1,4 prosent. 14,3 prosent av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig alene, 66,7 prosent får hovedsakelig i grupper på to til fem. De resterende 19,0 prosent får spesialundervisning i hovedsak organisert på andre måter. Side 13

Særskilt norskopplæring Tabell 12. Antall elever, samt prosentandelen av elever som har særskilt norskopplæring, skoleårene 2006-07 til 2011-12 Elever med særskilt norskopplæring Antall Prosent 2011-12 43 991 7,2 % 2010-11 44 080 7,2 % 2009-10 41 674 6,8 % 2008-09 41 024 6,7 % 2007-08 40 017 6,5 % Andelen elever i ordinær grunnskole med særskilt norskopplæring er uendret fra 2010-11. Også andre tall fra innsamlingen, som andel med morsmål og/eller tospråklig fagopplæring, elever i egne undervisningsgrupper, viser at det er få eller ingen endringer på området. Fremmedspråk Tabell 13. Antall og andel elever etter valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag for skoleåret 2011-12 11, fordelt på årstrinn. Elever med fritak er ikke inkludert i tabellen. Språk Elever etter valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag 8. trinn 9. trinn 10. trinn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk 16 691 27,4 % 14 749 23,6 % 14 689 23,1 % Fransk 9 471 15,5 % 9 183 14,7 % 8 408 13,2 % Spansk 20 766 34,1 % 18 585 29,8 % 17 988 28,3 % Italiensk 0 0,0 % 0 0,0 % 11 0,0 % Russisk 67 0,1 % 46 0,1 % 54 0,1 % Andre språk 225 0,4 % 146 0,2 % 136 0,2 % Fordypning engelsk 9 198 15,1 % 13 232 21,2 % 16 023 25,2 % Fordypning norsk 2 690 4,4 % 4 314 6,9 % 5 799 9,1 % Fordypning samisk 19 0,0 % 43 0,1 % 68 0,1 % Arbeidslivsfag 1 828 3,0 % 2 164 3,5 % 443 0,7 % Sum 60 955 100,00 % 62 462 100,00 % 63 619 100,00 % Tabellen viser hvilke fremmedspråk elevene har på 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn skoleåret 2011-12. Spansk er det fremmedspråket flest velger på alle trinn. Side 14

De aller fleste elevene har fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag. I 2011-12 var fordelingen på henholdsvis 8., 9. og 10. trinn 98,4 %, 97,9 % og 97,6 %. Tabell 14. Utvikling i fremmedspråk/arbeidslivsfag for elever som startet på 8. trinn 2009 12 Elevers valg fra 8. 10. trinn. 2009-kullet 8.trinn 9. trinn 10.trinn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk 16 779 26,1 % 15 279 23,6 % 14 689 22,5 % Fransk 9 411 14,6 % 8 792 13,6 % 8 408 12,9 % Spansk 20 859 32,4 % 18 955 29,2 % 17 988 27,6 % Italiensk 13 0,0 % 27 0,0 % 11 0,0 % Russisk 56 0,1 % 58 0,1 % 54 0,1 % Andre språk 107 0,2 % 107 0,2 % 136 0,2 % Fordypning i engelsk 12 165 18,9 % 14 693 22,7 % 16 023 24,6 % Fordypning i norsk 3 327 5,2 % 4 941 7,6 % 5 799 8,9 % Fordypning i samisk 19 0,0 % 54 0,1 % 68 0,1 % Arbeidslivsfag 320 0,5 % 445 0,7 % 443 0,7 % Elever med fritak fra fremmedspråk/fordypning/arb eidslivsfag 1 345 2,1 % 1 499 2,3 % 1 581 2,4 % Sum elever 64 401 100,0 % 64 850 100,0 % 65 200 100,0 % Elevens valg av fremmedspråk endrer seg noe fra 8. trinn til 10. trinn. Tabellen viser en oversikt over valg av fremmedspråk for kullet som begynte i 8. trinn i 2009-10. Andelen elever har sunket eller er lik i samtlige fremmedspråk. På samme tid har både fordypning i engelsk, norsk og samisk, samt elever med arbeidslivsfag eller fritak har økt utover på ungdomstrinnet. 12 Elevtallet øker fra 8. til 10. trinn. Dette kan enten skylde reell økning gjennom tilflytting eller det kan skyldes feilføringer. Side 15

Tabell 15. Elever i 8.klasse sine valg av fremmedspråk, arbeidslivsfag og fritak fra 2009-10 til 2011-12. Valg av fremmedspråk, arbeidslivsfag og fritak Andel elever på 8 trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Tysk 26,1 % 25,5 % 26,9 % Fransk 14,6 % 15,5 % 15,3 % Spansk 32,4 % 32,1 % 33,5 % Italiensk 0,0 % 0,0 % 0,0 % Russisk 0,1 % 0,1 % 0,1 % Andre språk 0,2 % 0,2 % 0,4 % Fordypning i engelsk 18,9 % 16,8 % 14,8 % Fordypning i norsk 5,2 % 4,9 % 4,3 % Fordypning i samisk 0,0 % 0,1 % 0,0 % Arbeidslivsfag 0,5 % 3,1 % 3,0 % Elever som ikke har opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning etter Forskrift til opplæringsloven 1-9, 1. ledd. 1,1 % 1,0 % 0,9 % Elever som etter søknad er fritatt etter reglene i Forskrift til opplæringsloven 1-9, 2. ledd. 1,2 % 1,4 % 1,2 % Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning der IOP gir avvik fra læreplanen i form av bortvalg av fremmedspråk og språklig fordypning, jf opplæringsloven 5-5, 1. ledd. 4,3 % 4,1 % 4,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % Det er ikke store endringer i hva elevene velger første året på ungdomstrinnet. Den største prosentvise endringen er i fordypning i engelsk, som viser nedgang over tid. Flere elever har valgt tysk og spansk i 2011-12. Da disse fagene hadde en nedgang fra 2009-10 til 2010-11, ser Utdanningsdirektoratet foreløpig ikke en trend. Barn som ikke har møtt på skolen For første gang skal skolene registrere barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart og som fortsatt er utenfor opplæring per. 1. oktober. Dette omfatter kun elever med udokumentert fravær. På landsbasis er det registrert 185 barn som ikke har møtt på skolen. Oslo, Østfold og Akershus har registrert flest barn, henholdsvis 38, 27 og 23. Tall på barn som ikke får den opplæringen de har krav på vil kunne være høyere enn disse tallene tilsier. Dersom skolen har fått bekreftet at barnet er i utlandet skal saken avsluttes og Side 16

barnet telles ikke med i registreringen. Barn som aldri har startet ved noen skole, men som har krav på opplæring, vil falle utenfor denne registreringen da de ikke har vært registrert. Tilbud utenfor ordinær undervisning Leksehjelp Tabell 16. Deltakelse i leksehjelpordning. Trinn Totalt antall elever Elever som deltar i leksehjelpordningen Antall Prosent 1. trinn 59 997 25 468 42,4 2. trinn 60 206 32 310 53,7 3. trinn 59 641 34 491 57,8 4. trinn 58 689 30 596 52,1 Sum 238 533 122 865 51,5 Kommunene har fra høsten 2010 ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke fordelt på 1.-4. årstrinn. I gjennomsnitt tilbyr skoler med 1.-4. trinn 8 timer i uka. Tallet er medregnet grunnskoler med barnetrinn som ikke tilbyr leksehjelp av ulike årsaker. Dersom vi kun regner med enheter som gir leksehjelp er det gjennomsnittlige tilbudet til elevene 8,2 timer. Dette snittet er det samme som forrige skoleår, men det er blitt 25 flere skoler som gir leksehjelp siden da. Antall timer leksehjelp i uka som personalet gir, kan være lavere enn tilbudet til elevene dersom klassetrinn slås sammen eller høyere dersom det deles inn i mindre grupper innenfor et trinn eller dersom det er flere leksehjelpere i en elevgruppe. Det gjennomsnittlige antall timer som gis av personalet til leksehjelp er 8,4 timer. Dette tallet er høyere enn gjennomsnittstilbudet til elevene på 8,2 timer, noe som kan tyde på at flere skoler fordeler elevene på flere grupper eller har flere leksehjelpere per trinn. Antall personer som jobber med leksehjelp totalt er 11 360. I 59,4 prosent av tilfellene er det skolen som tilbyr leksehjelp. Andre tilbydere av leksehjelp er SFO (17,2 prosent), både skolen og SFO (23,2 prosent) og andre (0,3 prosent). Fysisk aktivitet Tabell 17. Gjennomsnittlig antall timer til fysisk aktivitet i løpet av 5. trinn, 6. trinn og 7. trinn, skoleårene 2009-10 til 2011-12. Timer pr. trinn 5. 6. 7. Sum 2011-12 34 38 32 104 2010-11 33 37 32 102 2009-10 27 31 29 87 Side 17

Skolene er forpliktet til å gi elevene 76 timer fysisk aktivitet i løpet av 5., 6. og 7. trinn. Mange skoler gir betydelig mer og gjennomsnittet er på 104,2 timer. Det var en økning på hele 17,7 prosent fra skoleåret 2009-10 til 2010-11. Men også det siste året har gjennomsnittlig antall timer i året økt med nærmere 1,8 prosent. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt tallene på fysisk aktivitet fra 2009-10, da dette var året da fysisk aktivitet ble innført. Pedagoger står for 47,2 prosent av timene som gis i fysisk aktivitet inneværende skoleår. Forrige skoleår var andelen pedagoger 45,0 prosent. Bemanning og foreldrebetaling i SFO Tabell 18. Årsverk i SFO etter personalets utdanning, og prosent bemanning fordelt på utdanning 2009-10 til 2011-12. Personalets utdanning 2009-10 2010-11 2011-12 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Godkjent lærer- eller førskole-lærerutdanning 816,01 10,5 % 845,92 10,9 % 858,30 10,8 % Fagbrev i barne- og ungdoms-arbeiderfaget 1793,14 23,1 % 1856,57 23,8 % 2023,72 25,4 % Annet personale 5164,19 66,4 % 5089,20 65,3 % 5090,34 63,8 % Sum 7 773 100,0 % 7 792 100,0 % 7 972 100,0 % Andelen SFO-personale med godkjent lærer- eller førskolelærerutdanning har var stabil over tid. Andel med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har økt over tid. Annet personale er noe svingende. Det totale antallet årsverk i SFO har økt de siste tre årene. Tabell 19. Utvikling i foreldrebetaling til SFO. Gjennomsnittlig foreldrebetaling SFO uten moderasjon Elev som er 20 uketimer i SFO? Elev som er 10 uketimer i SFO? 2009-10 2010-11 2011-12 1937,8 2004,8 2083,6 1195,9 1242,7 1290,5 For en elevplass på 20 timer i SFO har prisen økt med 4 prosent siden 2010-11. Dette tilsvarer nesten 80 kroner. Over 85 prosent av dem som jobber i SFO er kvinner. Side 18

Tabell 20. Antall og andel av elevene som deltar på SFO 13. Utviking fra 2002-03 til 2011-12. Elever i SFO 1.- 4. trinn Antall elever i SFO Andel elever i SFO 2011-12 149102 62,5 % 2010-11 144549 60,9 % 2009-10 142412 59,9 % 2008-09 143117 59,9 % 2007-08 142247 59,1 % 2006-07 135722 55,8 % 2005-06 131774 53,9 % 2004-05 133160 54,3 % 2003-04 133302 54,1 % 2002-03 134605 54,6 % Andel elever i 1. 4. trinn som deltar på SFO, har hatt en jevn stigning fra 2002-03 og frem til i dag. 13 Det er noen elever over 4. trinn som deltar på SFO. Disse er ikke med i tabellen. Side 19