Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.



Like dokumenter
Den gamle hjertepasienten

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Geriatrisk farmakoterapi

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Polyfarmasihos eldre

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Når diabetes ikke er det eneste...

Den gamle hjertepasienten

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Depresjonsbehandling i sykehjem

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Den gamle hjertepasienten

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Bruk av legemidler hos eldre

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Hjertesvikt-en kasuistikk

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Den skrøpelige gamle pasient

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Bedre behandling og arbeidsflyt

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Forebygging av hjerteog karsykdom

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Et eldrevennlig sykehus!

Stabil angina pectoris

NT-proBNP/BNP highlights

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Klonidin for delirium

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Namdal legeforum

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Intensiv trening ved spondyloartritt

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Transkript:

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus

Hva skal vi snakke om..? Aldring fysiologi Aldring og ulikhet Den fragmenterte pasient Guidelines, Evidens og Klinisk skjønn Medikamentvalg ved cardiovaskulær sykdom i høy alder. Sykdomspresentasjon

Dødelighetsrater for hjerteinfarkt totalt og etter kjønn i Norge, 1969-2007 Reikvam og Hagen. Tidsskr Nor Legeforen 2011

Dødelighetsrater for hjerteinfarkt etter aldersgrupper, 1969-2007 40 % 70 % Reikvam og Hagen. Tidsskr Nor Legeforen 2011

Hjertesvikt overlevelse mortalitet- innleggelse European Journal of Heart Failure (2010) 12, 462 468

Hvem er gammel? Alderskategorier ( WHO ) : - eldre mennesker 61-75 år - gamle menneske 76-90 år - svært gamle mennesker >90år Summen av de fysiologiske og irreversible forandringer som gradvis vil ramme alle individer i en art bare de lever lenge nok.

Aldring - fysiologi Svekket homeostase -sensitivitet -hurtighet -presisjon Redusert reservekapasietet ØKT SÅRBARHET

Effekt - bivirkninger Terapeutisk vindu Bivirkninger Alder

Hvem er gammel? Kronologisk alder vs. biologisk alder

GERIATRI Knut Laake: Vi fødes som kopier og dør som orginaler

Inklusjon og ekstrapolering i kliniske studier Total populasjon STUDIEFORLØP

Kunnskapsbasert behandling Evidens og KLINISKE SKJØNN

Eldre geriatrisk Mann 86 år Sos.:Bor med frisk ektefelle. God kantakt med 4 barn. Ingen offentlig hjelp Tidl.: Hypertensjon. TUR- P.(benign) Akt.: Innlagt med brystsmerter. Påvist hjerteinfarkt. Overflyttet Ullevål til PCI (blokking og stenting ) Ukomplisert forløp. Utskrevet med Betablokker, ASA og Plavix. Kvinne 82 år Enke, barnløs. Leilighet 3.etg. uten heis. Ingen offentlig hjelpeordning. Hjerteinfarkt, hjertesvikt, appendectomert, hypothyreose, kompr.fract. i col., litt glemsk. Akt: Fallert over siste uke. Økende inkontinent for urin. Innlagt forvirret ute av stand til å ta vare på seg selv hjemme. Medikamenter: Thyroxin-Na, Digitrin, Diural, Monoket, Zestril,Paralgin Forte.

Hjertets normale aldring Redusert følsomhet for β-adrenerg stimulering av kardiomyocyttene Økt vaskulær stivhet (nedsatt elastisitet) - økt afterload Økt hjertestivhet (nedsatt elastisitet) - endret fylningsmønster i diastole langsommere og senere i diastolen mer avhengig av atriebidraget Redusert ventrikkelvolum - økt atrievolum Redusert evne til energiproduksjon ved stress Degenerasjon i ledningssystemet- økt tendens til arytmier Degenerasjon i klaffeapparatet

Oppsummering 1 Aldringsprosessen går med ulikt tempo Økende ulikhet ved økende alder Redusert homeostase Redusert reservekapasitet Aldring gir ikke organsvikt, MEN økt sårbarhet Geriatriske pasienter ekskluderes fra kliniske studier, men inkluderes som stor brukergruppe. Aldersforandringer i hjertet bidrar til redusert diastolisk funksjon, arrytmitendens og redusert svar på stress.

Kasuistikk - Kvinne 85 år innlagt geriatrisk sengepost med akutt funksjonssvikt Tidl.:Angina pectoris, hypertensjon, moderat kognitiv svikt, hjertesvikt, atrieflimmer, KOLS, osteoporose, depresjon, angst. glaucom Akt.: Vektap, falltendens, inkontinens, forvirring klarer seg ikke hjemme. Us.: Mager, BT: 95/60 p.:50 syst.bilyd over cor. Deklive ødemer EKG: Atrieflimmer, fr. 48 Blodprøver: Hb:9.5, INR:4 Kreat 150, K: 5.1, Na 123 Albumin :23 BMI : 17 Enalapril Diural Tiazid Selo Zok Marevan Digoxin Nitroglycerin Simvastatin Donepezil Innhalasjonspreparater Steroider i perioder Remeron Cipramil Vival Fosamax Calcigran forte Paralgin forte Timolol øyedråper

Hjertet geriatri - guidelines Coronar hjertesykdom Hjertesvikt β-blokker Statiner Antitrombotisk behandling Nitroglycerin ACE-inh. AT II- blokkere β-blokker Diuretika Tiazider Aldosteronantagonister Loop-diuretikum Evt. Digitalis Atrieflimmer Digitalis β-blokker Antikoagulasjon Hypertensjon β-blokker Diuretika AT II-blokker ACE-inh. Ca. blokker

ACE-hemmere/ AII-blokkere Dokumentert effekt på symptomlindring og overlevelse ( hjertesvikt). Beskyttende effekt på nyre ved diabetes og hypertensjon. Beskytter mot kardiovaskulære komplikasjoner ved arteriosclerose. Bivirkninger: Nyresvikt Hyperkalemi Hypotensjon

ACEI /A-II-blokkere - eldre- forholdsregler Individuell tilpasning av dosen Grundig monitorering Varsomhet med andre legemidler ( NSAID, spironolactone, kalium, diuretika, antihypert.) Medikamentpauser

Betablokkere Sentralt medikament i behandling av koronar hjertesykdom, hjertesvikt, hypertensjon og atrieflimmer Tilleggseffekt på symptomlindring og mortalitet ved hjertesvikt Spesielle forhold hos eldre: Bradykardi Hypotensjon Unngå bråseponering

Diuretika Ingen effekt på prognose ved hjertesvikt. Slyngediuretika ( furosemid, bumetanid). Elektrolyttforstyrrelser, syre/baseforstyrrelser Tiazider : Hyponatremi Aldosteronanatgonister: Hyperkalemi Obs i kombinasjon med ACEI / A-II-blokkere Bruk diuretika kun ved manifest væskeretensjon

Andre hjerte/kar medikamenter Nitropreparater Hypotensjon, ortostatisme, hodepine Behovet kan reduseres ved økende alder Digitalis ( Digoxin) Serumkonsentrasjon i nedre del av terapeutisk område. Kalsiumkanalblokkere Deklive ødem Ortostatisme Statiner Muskelsmerter Rabdomyolyse GI-symptomer

Hjertet geriatri - guidelines Coronar hjertesykdom Hjertesvikt β-blokker Statiner Antitrombotisk behandling Nitroglycerin ACE-inh. AT II- blokkere β-blokker Diuretika Tiazider Aldosteronantagonister Loop-diuretikum Evt. Digitalis Atrieflimmer Digitalis β-blokker Antikoagulasjon Hypertensjon β-blokker Diuretika AT II-blokker ACE-inh. Ca. blokker

Koronar hjertesykdom Atypisk symptomatologi Asteni, redusert matlyst, magesmerter, Over - og underdiagnostisering

Koronar hjertesykdom Platehemmere Betablokkere ACE-hemmere Statiner Nitroglycerin ( Protonpumpehemmere)

Koronar hjertesykdom geriatriske pasienter Platehemming- økt bødningsfare > 80 år Obs kombinasjon med andre medikamenter. SSRI NSAID Vurdere bruk av PPI

Hjertesvikt - eldre Diagnostisk utfordring Atypisk symptomatologi hos eldre Sannsynlig årsak til hjertesvikt? Andre tilstander forklarer sypmtomene Forverrelse ved akutt sykdom Overdiagnostisering - underdiagnostisering

Hjertesvikt - eldre Hva er årsaken Ischemisk hjertesykdom Hypertensjon Klaffepatologi Cardiomyopati Prevalens av diastolisk hjertesvikt øker.

Hjertesvikt - eldre Diagnostisk utfordring Hovedvekten av dokumentasjon knyttet til systolisk hjertesvikt. Prevalens av diastolisk dysfunksjon øker med økende alder. Utsatt for akutt forverring ved økt stress. Fokuser på behandling av tacycardi og hypertensjon Hos spreke eldre bør man følge guidelines ( ikke eget avsnitt om eldre i siste ESC-guidelines)

Guidelines hjertesvikt -eldre ACE-I / A-II Betablokker Diuretika

Hyppighet av atrieflimmer 0,2 % ved alder 50-59 år 8,8 % ved alder 80-89 år E.Ø.-12

Frekvenskontroll særlig aktuelt hos eldre Strukturelle aldersforandringer gjør det ofte vanskeligere å oppnå vedvarende sinusrytme hos eldre pasienter. AV-knutens evne til å overlede elektriske impulser fra atriene til ventriklene reduseres med alderen. Dette gjør at maksimal ventrikkelfrekvens ved atrieflimmer reduseres med alderen. Fravær av koordinert atriekontraksjon reduserer fylningen av venstre ventrikkel med ca. 15 % og dermed reduseres også slagvolumet som ofte merkes godt av fysisk aktive personer. Betablokkere som er det mest effektive frekvensreduserende medikamentet, gir ikke sjeldent nedsatt maksimal fysisk yteevne som merkes godt av fysisk aktive personer. E.Ø.-12

Shields AM and Lip, J Intern Med 2015,278 1-18

Hypertensjon hos eldre

Figur 3 Andel i befolkningen fordelt på kjønn og alder som får antihypertensiver på blåresept med diagnosen hypertensjon i 2010. Kurver for alle antihypertensiver, tiazider (TZ), enkle og i kombinasjon med andre antihypertensiver (reseptregisterdata) Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1224-8 Tidsskrift for Den norske legeforening

2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension TheTask Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) Eget kapittel 6.3 om eldre

Eldre Blodtrykk -Dokumentasjon Swiss Med Wkly,2012;142:w13574

Eldre Blodtrykk -Dokumentasjon Swiss Med Wkly,2012;142:w13574

Hypertension treatment in the elderly Clinical scenario Elderly patients with SBP 160 mmhg Fit elderly patients aged <80 years with initial SBP 140 mmhg Elderly >80 years with initial SBP 160 mmhg Frail elderly Continuation of well- tolerated hypertension treatment All hypertension treatment agents are recommended and may be used in elderly Recommendations Reduce SBP to 140-150 mmhg Consider antihypertensive treatment Target SBP: <140 mmhg Reduce SBP to 140-150 mmhg providing in good physical and mental condition Hypertension treatment decision at discretion of treating clinician, based on monitoring of treatment clinical effects Consider when patients become octogenarians Diuretics, CCBs, preferred for isolated systolic hypertension SBP, systolic blood pressure; CCB, calcium channel blockers. 2013 ESH/ESC guidelines for the management of arterial hypertention

Hypertensjon hos eldre God evidens for senking av systolisk BT > 160 ( vurder og starte ved lavere syst. trykk hos spreke eldre) Behandlingsmål hos pas > 80 og-eller høy skrøplighet :Systolisk trykk til 140-150/90 For andre eldre: 140/90 Alle aktuelle medikamentgrupper har dokumenter effekt

Hypertensjon hos eldre Medikamentvalg ved ulike tilstander

Kasuistikk - Kvinne 85 år innlagt geriatrisk sengepost med akutt funksjonssvikt Tidl.:Angina pectoris, hypertensjon, moderat kognitiv svikt, hjertesvikt, atrieflimmer, KOLS, osteoporose, depresjon, angst. glaucom Akt.: Vektap, falltendens, inkontinens, forvirring klarer seg ikke hjemme. Us.: Mager, norm. vitale param. Obstr., bilyd over cor. Deklive ødemer EKG: Atrieflimmer, fr. 48 Blodprøver: Hb:9.5, INR:4 Kreat 150, K: 5.1, Na 123 Albumin :23 BMI : 17 Enalapril Diural tiazider Selo Zok Marevan Digioxin Nitroglycerin Statin Donepezil Innhalasjonspreparater Steroider i perioder Remeron Cipramil Vival Fosamax Calcigran forte Paralgin forte Timolol øyedråper

INTERAKSJONER MEDIKAMENT - MEDIKAMENT MEDIKAMENT - SYKDOM MEDIKAMENT - ALDER

Vår pasient: Mulige bivirkninger Fall Diazepam, Paralgin forte Enalapril, Selozok Furosemid (dehydr) Statin Inkontinens Furosemid, Paralgin Forte Ostipasjon Paralgin forte, Furosemid Delirium Diazepam Anemi Marevan Fosamax Hyperkalemi Enalapril Hyponatremi Furosemid, tiazid Enalapril, Citalopram Nyresvikt (kreat, urinstoff) Enalapril, Furosemid Osteoporotisk brudd Steroider? Furosemid, Enalapril, Selozok, Citalopram Ernæringssvikt Paralgin forte Paralgin forte, Pulmicort turbuhaler, polyfarmasi Digitoxin

Strategier for bedret klinisk praksis Aktiv bivirkningsdiagnostikk Aktiv seponeringsstrategi Tverrfaglig samarbeid Bruk av elektroniske støttefunksjoner Skredersydd medisinering

Oppsummering II Den individuelle ulikhet øker med økende alder. Eldre har nytte av moderne legemiddelbehandling på symptomkontroll og overlevelse Dokumentasjonen av behandling er ofte svak for de eldste og skrøpeligste pasientene. Guidelines må benyttes med skjønn Legemiddelbehandling av skrøpelige eldre hjertepasienter er en dynamisk prosess med behov for tett tverrfaglig oppfølging. Legemiddelbehandling av den gamle koronarepasient må individualiseres.

GERIATRISKE MEDISINERINGSREGLER AD MOD. K. LAAKE GAMMEL PASIENT - GAMMEL MEDISIN LITEN DOSE TIL LITEN DAME START LOW - GO SLOW BUT GO!