Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter
Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker..
Vi skriver 2009 og noen er kanskje fremdeles spente på hva som vil bli valgkampens mest brukte ord når helse blir diskutert.. Samhandling Samhandling Samhandling
Vi skriver 2009 og kan se tilbake på denne utviklingen som ikke kan fortsette Sykehuskostnad over tid 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1980 1990 2000 2009 2020
Vi skriver 2009 og vi er proppfulle av informasjon om hva som treffer oss i årene fremover Fremskrivingene tyder på at arbeidsinnsatsen pr innbygger må økes utover dagens nivå for å finansiere de økte utgiftene som følger av en aldrende befolkning (Perspektivmeldingen, januar 2009)
Utsiktene er ikke lyse.. 400 Netto overføringer etter alder i 2004. 1000 kroner 400 300 300 200 200 100 100 0 0-100 -100-200 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100-200 Kilde: SSB/Finansdepartementet
Og ungdommen er ikke med oss.. 9,8 % av alle søkere til videregående opplæring velger grunnkurs/vg1 i helse- og sosialfag nedgang siden 2004. 6 % av opptak til høyere utdanning i 2006 var til vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut. Nedgang på 6 % av søkere til høyere utdanning helse- og sosialfag (vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut) siden 2002. Kilde: Helsedirektoratet.
For ungdommen vil jobbe med noe med media ta et friår og reise litt Og det passer litt dårlig med analysene til Helsedirektoratet.
SSB (Helsemod) Bare demografiske forhold tilsier at behovet for hjelpe- og omsorgsarbeidere øker med 25% i 2025
Helsetjenesten trenger stadig mer arbeidskraft 400000 350000 300000 250000 200000 150000 Antall årsverk i helse og sosiale tjenester HELSEMOD (SSB): 2004: ca 230.000 årsverk 2025: ca 350.000 årsverk, estimert tilbud 2025: ca 390.000 årsverk, estimert etterspørsel 100000 50000 0 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 44 % av den nye arbeidsstokken som kommer på arbeidsmarkedet mot 2025 må inn i helse- og sosialtjenesten!? Kilde: SSB/Spekter. Årsverk i spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Fremskrivning er basert på gjennomsnittlig økning siste 10 år.
Et umettelig sluk hvis vi ikke tenker nytt
Det er mye huttetu her må det action til..
Det mangler ikke på forslag til løsninger. og særlig ivrige er de som står på utsiden av sykehusene
Fra huttetu til action Spekters utgangspunkt: 15 år med omstilling av offentlig sektor 200 000 arbeidsplasser over i annen virkelighet Over 7 års erfaringer med helseforetakene
Hvor skal vi begynne?
Noen aktuelle tiltak
Fra Spekters arbeidsgiverbarometer
Svar på spm: De tillitsvalgte forstår behovet for fleksible arbeidstidsordninger tilpasset virksomhetens behov Helseforetak 29 71 0 Kommune 79 11 10 Privat sektor 59 10 31 Totalt 60 11 29 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei Vet ikke
Fleksibilitet og arbeidstid REVERSERE. GJENINNFØRE. STYRKE VERNET REVERSERE..
Perspektivmeldingen sier dog: Perspektivmeldingen 2009: arbeidsinnsatsen pr innbygger må økes utover dagens nivå for å finansiere de økte utgiftene med en aldrende befolkning dersom timeverksinnsats i form av økt gjennomsnittlig arbeidstid og utsatt pensjonsalder øker med 10% fram mot 2060, vil det gi et betydelig bidrag til balansert utvikling av offentlige finanser
arbeidsinnsatsen må økes. Er det grunn til å tro at det vil skje? Nei, dessverre. Blant annet fordi: Holdningen til arbeidstidens lengde og plassering utvikles i negativ retning for arbeidsgiver Liten geografisk mobilitet (fysisk arbeidssted) Det er grenser for hvor mye ekstra innsats som kan hentes ved arbeidsinnvandring Sykefraværet er høyt Mange opplever høyt arbeidspress, jfr God vakt-tilsynene En økning av antallet uføretilfeller i sykehusene Norge har tapt om lag 14000 årsverk etter innføringen av kontantstøtten Og folk kan jobbe full tid og tjene som før SAMTIDIG som de tar ut AFP
Jeg får AFP og jobber ved siden av Eller Jeg jobber og får AFP ved siden av
Huttetu
78% av de ansatte i sykehusene er kvinner Lineær fremskrivning av kjønnsfordeling underordnete leger Lineær fremskrivning av kjønnsfordeling overleger 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Turnusleger Underordnet - kvinner Underordnet - menn 70 % 60 % 50 % 40 % Overleger - kvinner Overleger - menn 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % 2 001 2 007 2 014 2 021 0 % 2 001 2 007 2 014 2 021 Kvinner arbeider mindre enn menn: Hadde vi hatt denne fordelingen i 2007, hadde det gitt ca 300 færre legeårsverk
Og noen mener faktisk vi trenger en arbeidstidsreduksjon
Forslag om en arbeidstidsreduksjon På kort sikt kan det bli svært vanskelig for enkelte virksomheter, blant annet innen helsesektoren, å rekruttere ny arbeidskraft med de nødvendige kvalifikasjoner. Forslaget fører til en gjennomsnittlig arbeidstidsreduksjon på 0,5 timer i uken for de som jobber tredelt turnus
Konsekvens: 0,5 timer arbeidstidsreduksjon 0,9 timer arbeidstidsreduksjon
Flere kan jobbe mer Frivillig deltid er utbredt Skaper ufrivillig deltid også
Vi skriver 2009 og 7 av 10 norske kvinner synes det er ok å bli forsørget av en mann Mange følger mannen inn i pensjonisttilværelsen også 46% av kvinner i svangerskapspermisjon synes mannens jobb er viktigere enn deres egen jobb
Konklusjon Færre vil jobbe og de vil jobbe mindre enn i dag Færre ønsker å jobbe utenfor 0800 1530 Færre vil jobbe i helger Geografisk mobilitet blir vanskeligere Lovverk i feil retning Fleksible arbeidstidsordninger er vanskelig å få til i praksis
Men et annet spørsmål er jo hva vi gjør når vi er på jobb
Arbeidskraftpotensialet i sykehusene kan utvikles Norge har både høyere dekning av helsepersonell i befolkningen og større forbruk av arbeidskraft i helsesektoren enn andre sammenlignbare land. Vi har derfor et arbeidskraftpotensial som det blir viktig å utvikle i årene fremover.
Legeforeningens forskningsinstitutt: Blant alle sykehusleger samlet er tiden de bruker på pasientbehandling ca 53,9 prosent i 2006.
Fra Spekters arbeidsgiverbarometer
Spm: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: Nyutdannede arbeidssøkere er godt forberedt på de krav som stilles i arbeidslivet Misnøye med nyutdannede 40 35 30 36 40 25 20 15 21 18 23 20 15 17 Helse/sosial Totalt 10 5 0 2 2 Helt enig Delvis enig Verken enig/uenig Delvis uenig Helt uenig
Spm: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: De offentlige institusjonene for utdanning utover grunnskolen er flinke til å imøtekomme endringer i arbeidsgiveres behov for ny kompetanse 4 av 10 misfornøyde med utdanningsinstitusjonene 30 29 29 25 24 24 26 26 20 15 Helse/sosial Totalt 10 10 7 5 4 2 0 Helt enig Delvis enig Verken enig/uenig Delvis uenig Helt uenig
Dette gjør ikke saken bedre:
Helsefagarbeider 2030: Underskudd på 40000 helsefagarbeidere
Oppgavefordeling Bemanningsutfordringene er ikke et særnorsk fenomen Finland: Høy bevissthet på bemanningsutfordringen Kultur Fremover: Nye grep for å øke produktiviteten, ikke løpe mer Danmark: Høy bevissthet om bemanningsutfordring Nye roller for yrkesgrupper jobb/oppgaveglidning England: Stort fokus på bemanningsutfordring workforce redesign Nye yrker, Nurses as surgeons, Hospital at Night
Hva planlegger vi for? En situasjon der legene bruker 53,9 % av sin ressurs til pasientbehandling? En situasjon der sykepleiere bruker 50 % av sin ressurs på pasientbehandling? At pasientene i fremtiden ser helt annerledes ut enn i dag? Eller?
Konklusjon Systemene utfordres blant annet av samhandlingsreformen Praksisplasser må videreutvikles og tilpasses arbeidslivet Arbeidskraftpotensialet i sykehusene må utvikles Oppgavefordelingen mellom profesjonene må under lupen
Fra Spekters arbeidsgiverbarometer
Svar på spm: De tillitsvalgte er positive til å endre arbeidstidsordningene når det er nødvendig for driften. Helseforetak 14 86 Kommune 67 20 13 Stat 66 27 7 Privat sektor 55 10 35 Totalt 56 12 32 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei Vet ikke
Svar på spm: De øvrige ansatte er positive til å endre arbeidstidsordningene når det er nødvendig for driften. Helseforetak 57 36 7 Kommune 74 14 12 Stat 76 15 9 Privat sektor 76 6 18 Totalt 75 7 18 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei Vet ikke
Nysgjerrighet Hvordan gjør de det i nabolandet? Og på nabosykehuset?
Norge i øvre sjikt i årsverk Antall årsverk totalt ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 1600 1417 1407 Norge Danmark Finland Tyskland 1200 1 195 885 800 400 0 NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Norge hadde totalt 65.773 årsverk i somatisk spesialisthelsetjeneste i 2006, dette er 19 % høyere enn Finland og 60 % høyere enn i Tyskland. Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes
Oppgavefordeling Bemanningsutfordringene er ikke et særnorsk fenomen Finland: Høy bevissthet på bemanningsutfordringen Kultur Fremover: Nye grep for å øke produktiviteten, ikke løpe mer Danmark: Høy bevissthet om bemanningsutfordring Nye roller for yrkesgrupper jobb/oppgaveglidning England: Stort fokus på bemanningsutfordring workforce redesign Nye yrker, Nurses as surgeons, Hospital at Night
Utviklingen av legeproduktivitet 2001-2007: bedring i DRG/lege 180 160 Antall DRG poeng pr legeårsverk 140 120 100 80 60 40 DRG/legeårsverk 2001 DRG/legeårsverk 2007 20 0 Alle Regionsykehus Sentralsykehus Lokalsykehus
Fra huttetu til nysgjerrighet og enda mer action Færre i jobb Ikke nok fleksibilitet Nysgjerrig nok? Virkelighetsforståelse? MEN Fremtiden kommer Og den kan vi ikke bevilge oss ut av for penger hjelper ikke Det er folk vi mangler! ALLE STENER MÅ SNUS
Spekter Bygger leder- og arbeidsgiverkompetanse Fleksibilisering av avtaleverket Påvirker rammebetingelsene, f eks når det gjelder arbeidstid og utdanning Virksomhetsvise prosjekter Kompetanseutvikling Samhandling Med mer Bidrar til benchmark Samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene om kompetanseutvikling Prosjekt Helsefagarbeider Innhenter fakta om hvordan andre land takler bemanningsutfordringene Med mer ta kontakt!
Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter