Løsning eksamen R1 våren 2010



Like dokumenter
Del1. c) Nedenforerdetgitttoutsagn.Skrivavutsagneneibesvarelsen.Iboksenmellom utsagneneskaldusetteinnettavsymbolene, eller.

DEL 1. Uten hjelpemidler 500+ er x

Utvidet løsningsforslag Eksamen i TMA4100 Matematikk 1, 16/

Eksamen R2, Va ren 2013

Eksempeloppgave REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Kommentarer til oppgaver;

Bokmål. Eksamensinformasjon

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3022 R1, Våren 2010

Eksamen R2, Våren 2013

Eksamen R2, Høsten 2010

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

Kapittel 5 - Vektorer - Oppgaver

Løsningsforslag R2 Eksamen Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

EKSAMEN Løsningsforslag

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1110, våren 2012

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt.

Mer om utvalgsundersøkelser

Løsning eksamen R2 våren 2010

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Løsning R2-eksamen høsten 2016

Løsning eksamen S2 våren 2010

Terminprøve R2 Høsten 2014

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z

Lsningsforslag ved Klara Hveberg Lsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 4 I seksjon 4.1 gir de innledende oppgavene deg trening i a lse diere

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (5 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) x x. Deriver funksjonene. a) f( x) 2 sin 3x. Bestem integralene

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

Eksamen R2, Våren 2010

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

R2 eksamen høsten 2017

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%

Fagdag 2-3mx

Matematikk R2. Odd Heir Gunnar Erstad Håvard Moe Per Arne Skrede BOKMÅL

Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk

2T kapittel 3 Modellering og bevis Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

R1 - Eksamen V Løsningsskisser. Del 1

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

2 Algebra R2 Oppgaver

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

E K S A M E N : FAG: Matematikk 1 MA-154 LÆRER: MORTEN BREKKE. Klasse(r): Alle Dato: 1. des 11 Eksamenstid, fra-til:

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Løsningsforslag Eksamen MAT112 vår 2011

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Eksempeloppgave REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Løsningsskisse 3MX,

Løsning eksamen R1 våren 2008

Bokmål OPPGAVE 1. a) Deriver funksjonene: b) Finn integralene ved regning: c) Løs likningen ved regning, og oppgi svaret som eksakte verdier: + =

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

FX-82ES. NY CASIO teknisk / vitenskapelig lommeregner med naturlig tallvindu.

Del1. b) 1) Gittrekka Finnleddnummer20 ogsummenavde20førsteleddene.

Kulas posisjon etter 0, 1, 2, 3 og 4 sekund

2. Bestem nullpunktene til g.

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

DEL 1 Uten hjelpemidler

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

1.8 Digital tegning av vinkler

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Påliteligheten til en stikkprøve

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Ukeoppgaver, uke 42, i Matematikk 10, Bestemt integrasjon. 1

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Eksamen R1, Våren 2015

Plan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

s = k k=1 dx x A n = n = lim = lim 2 arctan ( x = π arctan ( n (2k 1)!, s n = k=1

Løsningsforslag ST2301 øving 3

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

IN3030 Uke 12, v2019. Eric Jul PSE, Inst. for informatikk

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Eksamen våren 2008 Løsninger

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

Forelesning Elkraftteknikk 1, Oppdatert Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi

OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 5 LØSNINGSFORSLAG UTVIKLING AV REKURSIV FORMEL FOR FIGURTALL SOM GIR ANDREGRADSFUNKSJONER

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Løsning obligatorisk oppgave 3, ingeniørmatematikk 3.

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

1 Algebra løsninger S2

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

Faglærer går normalt én runde gjennom lokalet. Ha evt. spørsmål klare!

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side.

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Algebra R2, Prøve 1 løsning

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Transkript:

Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6 0 Dermed er P( ) ( )( 8). Vi fier ullpuktee til adregradsuttrykket. 8 0 = eller = 4 ( ) 4 ( 8) 6 6 Da er 8 ( )( 4). Det gir P( ) ( )( )( 4)

) Vi lager fortegslije for P(). P 0 år og år 4. c) Hvis Per er fra Berge, så er ha også fra Norge. Vi ka dermed sette i. Me hvis Per er fra Norge, treger ha ikke være fra Berge. Vi ka dermed ikke sette i eller. Vi ka sette i. d) e) ) b a, 5 6, 0 ) Vektore c [ 5, ] står vikelrett på a fordi a c ( 5) 5 0 4 64 00 4 4 6 00 eller 00 00 00 00 eller 00 00 00 eller 00 f) Først kostruer vi et lijestykke med legde r. Da setter vi av et lijestykket med legde r. Så kostruerer vi midtpuktet på dette lijestykket og har ka sette av legde r. Til slutt forleger vi lijestykket med e legde r.

Nå slår vi e sirkel med radius r og setter av et pukt A på sirkele. Vi slår e bue med radius r om A. Bue skjærer sirkele i to pukter, B og B. Puktet B ka vi ikke bruke, for da vil C falle utefor sirkele hvis orieterige skal være riktig. Vi kostruer så ormale på AB i puktet B. Vi halverer så vikele mellom AB og ormale. Dee halverigslija skjærer sirkele i puktet C. Vi trekker så lijestykkee AC og BC. Ettersom B er e periferivikel på 45, kue vi også ha fuet C ved å reise opp e ormal til AS i puktet S. Dee ormale vil skjære sirkele i C, fordi setralvikele til periferivikele B må være 90.

Oppgave a) Vi lager fortegslije for f ( ). Fuksjoe f vokser år og år. De avtar år. f har et toppukt for = og et bupukt for = b) f f ( ) 4 4 ( ) ( )( ) ( ) ( ) 4 6 f ( ) 0 for = og f ( ) skifter forteg i puktet. f har et vedepukt for =. c) Vi lager fortegslije for g ( ). Vi ser at maks = b og mi = c. Videre er g a b c a b c bc ( ) ( )( ) ( ) a( ( b c) bc) a a( b c) abc g( ) a a( b c) g ( ) er et førstegradsuttrykk som bare ka ha ett ullpukt. Fuksjoe ka dermed bare ha ett vedepukt. Førstekoordiate til vedepuktet er gitt ved a a( b c) 0 a a( b c) b c b c maks mi Førstekoordiate til vedepuktet ligger midt mellom maks og mi.

Oppgave a) Atallet utvalg er 79 5 b) For hver av de 7 kampee har vi to valg, U eller B. Atall kombiasjoer er 7 = 8 c) Atallet rekker med 5 rette er etter dette 79 8. Atall rekker totalt er = 5 44 Sasylighete for at e rekke skal ieholde 5 hjemmeseire, er 79 8 0,9 5 44 Her ka vi også rege biomisk. Sasylighete for 5 hjemmeseire er 5 7 0,9 5 Oppgave 4 r( t) t, t a) Grafe til r : y 4 v() a () -6-4 - 4 6 8 0 - -

v( t) r ( t) t, t t, a( t) v ( t) t, 6 t, 0 r() [, ] 4, v() [,], a() [6, 0] 6, 0 b) c) v( t) v( t) er parallell med y-akse år -koordiate er 0. Det er år t 0 t 0 r (0) 0, 0, er parallell med y-akse i puktet (, ). Oppgave 5 Alterativ I a) Først deriverer vi fuksjoe. f ( ) f ( ) Tagete i puktet P(, ) har stigigstallet a f () Likige er y b. Tagete går gjeom (, ). Det gir b b Likige er y =. b) Skjærigspuktee mellom tagete og grafe er gitt ved 0 Vi vet at = er e løsig slik at divisjoe med () går opp.

: 0 Likige ka dermed skrives ( )( ) 0 eller 0 eller eller eller Vi brukte adregradsprogrammet og fikk løsigee = og = på likige 0. Når =, er y ( ) 6 8 Q har koordiatee (, 8). c) De adre tagete må også ha stigigstallet ettersom tagetee er parallelle. Da må f ( ) eller Tagerigspuktet til de adre tagete må være i =. Da er y f ( ) ( ) Tagerigspuktet er R(, ). Oppgave 5 Alterativ II a) Tauet som blir brukt til kvadratet har legde (0 ) målt i meter. Legde av sidee i kvadratet blir da 0. Arealet i kvadratmeter blir 4

0 0 F ( ) 4 6 b) Legde av sidee i trekate blir. Høyde h fier vi av dee figure: 6 h 6 Pytagorassetige gir 4 h 6 9 6 6 6 6 6 Arealet er c) F ( ) h 6 6 F( ) F ( ) F ( ) (0 ) 6 6 9 (00 0 ) 4 900 80 9 4 44 44 44 (9 4 ) 80 900 44 F ( ) (9 4 ) 80 (9 4 ) 90 44 44 (9 4 ) 90 7 Arealet er mist år F ( ) 0. Vi ser av uttrykket at dette blir et bupukt, for F ( ) blir positiv for store verdier for. De miste verdie får vi år (9 4 ) 90 0 90 5,65 9 4 Vi bruker 5,65 m tau til trekate for at arealet skal bli mist mulig.

Dette kue vi like godt ha gjort digitalt ved å tege grafe og fie miimum. På Teaslommeregere blir det slik: Oppgave 6 a) ASD er likebeit da to sider har legde r. Dermed er ASD SAD b) Vi utytter vikelsumme i ASD og får ADS 80 80 Dermed er SDC 80 ADS 80 (80 ) 80 80 DSC er likebeit ettersom to sider har legde r. Dermed er SDC SCD c) y 80 ASD DSC 80 (80 ) 80 80

Oppgave 7 a) 4 4 4 4 4 6 5 5 4 4 64 6 4 4 4 4 56 55 85 Vi ser at alle tallee er i -gage og er dermed delbare med. b) 4 ( ) ( ) ( ) ( ) c) Vi setter. Da er et helt tall. Videre er ( ) ( ) Tallee, + og + er tre tall som er etter hveradre på tallija, og dermed gjør, og det også. Hver tredje tall på tallija er i -gage, og der med må ett av tallee, og være i -gage og dermed være delelig med. Tallet ka ikke være delig med, for er det eeste primtallet i primtallsfaktoriserige til. d) Ettersom ete eller er delelig med, vil alltid ( ) ( ) være delelig med. Me ifølge oppgave a er ( ) ( ) 4. (4 ) delelig med for alle aturlige tall.