PLAN FOR HELSESTASJONEN

PLAN FOR HELSESTASJONEN HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN KRISTIANSUND KOMMUNE JANUAR 2004

INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. INNLEDNING 3 2. PLANGRUNNLAG 4 2.1. LOVVERK 4 2.2. FORSKRIFTER 4 2.3. VEILEDERE 4 2.4. ANNET 5 2.5. KOMMUNALE PLANVERK 5 3. BARNS HELSESITUASJON 5 3.1. FAKTA 6 3.1.1. Psykososiale problemer/ atferdsproblemer 6 3.1.2. Belastningslidelser 6 3.1.3. Skader og ulykker 6 3.1.4. Kosthold 6 3.1.5. Astma/ allergi 7 3.1.6. Tobakk og rus 7 3.1.7. Samliv og seksualitet 7 3.2. BESKYTTELSESFAKTORER HVA FREMMER HELSEN? 7 3.3. RISIKOFAKTORER 8 4. HELSESTASJONENS SÆRPREG OG UTGANGSPUNKT 8 4.1. SMÅBARNSFORELDRENES SYN PÅ HELSESTASJONEN 9 4.2. KRONISK SYKE OG FUNKSJONSHEMMEDE BARN 9 HELSESTASJONENS ANSVAR 5. HELSESTASJONENS FORMÅL OG OPPGAVER 9 6. HELSESTASJONENS HOVEDARBEIDSOMRÅDER 10 7. KOMMUNALE MÅL FOR HELSESTASJONEN 10 8. METODER, TILTAK OG NIVÅ 11 8.1. SYKDOMSFOREBYGGENDE VERSUS HELSEFREMMENDE STRATEGI 11 8.2. METODER OG TILTAK RETTET MOT MILJØET 11 8.3. METODER OG TILTAK RETTET MOT INDIVID OG GRUPPER 11 9. STATUS, ORGANISERING OG VURDERING AV HELSESTASJONEN 12 9.2. RESSURSER AVSATT TIL HELSESTASJONSARBEID 13 9.3. STATUS 14 9.4. UTFORDRINGER 14 10. INTERNKONTROLL/ KVALITETSSIKRING 15 11. STYRKING AV TJENESTEN 15 12. ORGANISASJONSSTRUKTUR 15 13. METODEOVERSIKT PR. 01.01.2004 15 LITTERATUR/ KILDER 23 2

1. Innledning Barna er et samfunns viktigste ressurs og har selv uante ressurser i seg. Forskning peker nettopp på de første leveårene som de klart viktigste i forhold til hvilke ressurser barnet vil ha å spille på videre i livet. Denne planen omhandler barna og den tjenesten som kommer inn allerede før livets start og de viktige første leveårene. Helsestasjonen og dens tilbud har endret seg mye de siste tiårene, i takt med samfunnsutviklingen. Tidligere var hovedoppgaver vaksinasjon og helsekontroller med fokus på den somatiske helsen, kost og ernæring. I dag er det psykososial problematikk som dominerer, og vi ser at helseproblemer knyttet til livsstil (overvekt, diabetes, røyking og rusbruk) i økende grad krever vår tid og innsats. Helsestasjonstilbudet omfatter barn fra 0-20 år og deres foreldre. Denne planen omhandler i hovedsak barn fra 0-6 år og deres foreldre. Det er også utarbeidet egne planer for helsestasjon for gravide, skolehelsetjenesten, helsetjenesten til flyktninger og Helsestasjon for ungdom, som må sees i sammenheng med denne. Kristiansund kommune har et fødselstall på 180-220 pr. årskull. Helsestasjonen har 100% brukeroppslutning, dvs. at alle barn som blir født i Kristiansund og deres foreldre benytter helsestasjonens tilbud. Det betyr at mellom 1000-1200 barn til enhver tid er tilknyttet helsestasjonen. De to første leveår er barna gjennomsnittlig på helsestasjonen tolv ganger, samt at alle får tilbud om hjemmebesøk etter fødsel. I tillegg kommer 3- og 4 årskontroll. Totalt utgjør dette årlig ca. 3000 konsultasjoner, hvorav de fleste foregår i grupper. Kommunen har to helsestasjonslokaler; i Helsehuset og Myra Helsestasjon. Begge disse er i drift fem dager i uka. Ved helsestasjonen jobber jordmor, helsesøstre, leger, familieveileder og kontorfullmektiger. Det er tilknyttet spesialpedagog på timebasis og det samarbeides nært med fysioterapitjenesten. På sikt ønskes det tilknyttet andre faggrupper, eksempelvis psykolog eller barnepsykiater. Dette vil være i tråd med Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Helsestasjonen har et genuint utgangspunkt; den er et lavterskeltilbud med hundre prosent oppslutning i brukergruppen. Planen forsøker å beskrive hvordan vi best kan ivareta og utnytte dette utgangspunktet, samt beskrive hvordan vi kan styrke foreldrerollen ved å fokusere på ressurser framfor risiko. Planen tar utgangspunkt i eksisterende regelverk, forskrifter, veiledere, handlingsplaner samt nasjonale og kommunale målsettinger for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Prioritering av tiltak er gjort ut fra det vi vet om barna og familienes helsesituasjon og de faktiske ressurser helsestasjonen rår over. Metodeoversikten er en arbeidsbeskrivelse, og vil bli revidert årlig. Det samme vil de enkelte tiltak under delmålene. Kristiansund ligger høyt på flere statistikker; rusbrukere, unge, enslige forsørgere, sosialhjelpsmottakere for å nevne noe. Dette gjør at presset også på forebyggende tjenester er stort, til tross for at vi har en høyere stillingsandel enn landsgjennomsnittet innenfor helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Vi er en aktiv, faglig sterk, framtidsrettet og nytenkende tjeneste. Skal vi fortsatt kunne drive slik, og være med å fronte kommunen positivt, ser vi behov for en styrking av tjenesten. 3

2. PLANGRUNNLAG 2.1 Lovverk Kommunehelsetjenesteloven og forskrifter; Helsestasjonstilbudet er en lovpålagt deltjeneste for kommunene i henhold til kommunehelsetjenesteloven 1-3. Tjenesten inngår som en del av kommunenes lovpålagte plikt til å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Helsepersonell-loven, som trådte i kraft 01.01.01; Gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp. Regulerer blant annet krav til organisering av virksomheten, taushetsplikt og opplysningsrett, dokumentasjonsplikt. Pasientrettighetsloven, av 02.07.1999 Forvaltningsloven Barnevernsloven Smittevernloven; Bestemmelser i smittevernloven ivaretar også hensynet til barn og ungdom, for eksempel bekjempelse av smittsomme sykdommer som hepatitt B og tuberkulose. 2.2 Forskrifter m.m. Forskrifter om miljørettet helsevern St.melding nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St.prp. nr 63 (1997-98) Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Rundskriv Q-5/95 Foreldreveiledningsprosjektet Rundskriv I-25/95 Aksjonsprogrammet barn og helse Rundskriv I-4/99 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 (utbygging av kommunale tiltak. Øremerkede midler). Her presiseres det at midlene blant annet skal brukes til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rundskriv Q-9/99 Om styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom Rundskriv I-47/99 Helsestasjonen for barn og unge 0-20 år, et kraftsenter for helse og oppvekst Rundskriv IK-07/00 Revidert journalsystem og veiledning i journalføring for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Rundskriv I-4/2003 Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2.3 Veiledere IK-2464 Kvalitetsutvikling i helsetjenesten IK-2475 Veileder i sped- og småbarnsernæring IK-2492 Veileder i svangerskapsomsorg for kommunehelsetjenesten IK-2614 Veileder i habilitering av barn og unge IK-2617 Veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten 1998. Statens Helsetilsyn 2-98. IK-2619 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. IK-2659 Tenner for livet IK-2700 Veileder i journalføring En god start, Veileder til bruk i diagnoseprosessen ved funksjonshemning hos foster og barn (forslag) 4

2.4 Annet I-0995/2B Sammenligningstall for kommunene 2000 og 2002 (N-Trøndelag, S- Trøndelag og Møre og Romsdal) I-1088: Sammen om psykisk helse.regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse IK-2611 Utredningsserie 1-98 Somatiske undersøkelser av barn og unge fra 0-20 år IK-2618 Utredningsserie 4-98 Undersøkelser i helsestasjons- og skolehelsetjenesten IK-2621 Utredningsserie 5-98 Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge 0-20 år Folkehelserapporten, Sosial- og helsedepartementet 1996 IK-2702 Skriftserie 1-2000 Du bestemmer Q-1015 Samlet oversikt Satsing på barn og ungdom, Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet 2003 NSF-serien 4/97. Helsestasjonstjenesten, helsesøsters ansvarsområde og arbeidsoppgaver Reviderte anbefalinger for spedbarnsernæring 2001 2.5 Kommunale planverk Barne- og ungdomsplan for Kristiansund kommune. Revidert 2001 Trafikksikkerhetsplan for Kristiansund kommune 2002-2005 Plan for samlivsundervisning i grunnskole og videregående skole i Kristiansund kommune. Fullføres i 2004 Opptrappingsplanen for psykisk helse 2000-2006 Psykiatriplan for barn og unge Plan for barneverntjenesten Smittevernplan for Kristiansund kommune, revideres 2003/2004 3. BARNS HELSESITUASJON Norske barn kommer friskere til verden enn noen gang. I utgangspunktet har de alle muligheter for en god utvikling og et godt liv, og de fleste vokser opp med en god helse. Bedre levekår og medisinske fremskritt har endret helsetruslene, og i dag dominerer relasjonsproblem i samliv mellom foreldre, og mellom foreldre og barn. Mange foreldre er usikre i oppdragerrollen, og vi mangler i større grad enn tidligere overlevering av kunnskap mellom generasjonene. Det finnes få systematiserte, lokale data om barns helseforhold i Kristiansund. De data som presenteres her, er derfor i stor grad basert på nasjonale undersøkelser. Det skal være en prioritert oppgave de nærmeste årene å få kartlagt helsesituasjonen til barne- og ungdomsbefolkningen i Kristiansund. 5

3.1 Fakta 3.1.1 Psykososiale problemer/adferdsproblemer Flere undersøkelser foretatt i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger er kommet til at ca. 16% av barn og unge viser tydelige tegn på mistrivsel og tilpasningsvansker som går utover deres daglige fungering. Om lag 7 % av barnebefolkningen har alvorlige eller moderate vansker. Mellom 4 og 7% av barnebefolkningen antas å være klart behandlingstrengende. Mange barn har stress-symptomer og belastningslidelser. Mange barn opplever dramatiske belastninger og sorg på grunn av skilsmisse, sykdom og dødsfall i familien. Antall barn med barnevernstiltak pr. 31.12.1999 viser at Kristiansund ligger ca. 5% over landsgjennomsnittet; 26,5 barn pr. 1000 mot 21,2 på landsbasis. Til sammenligning er tallene for Molde 14,7 og Ålesund 18,4. Antall omsorgsplasserte barn utenfor hjemmet var i Kristiansund pr. 01.12.2003 på 44 og antall barn under tiltak på 140. Økningen fra 1993 til 2000 har vært på 115%. 3.1.2 Belastningslidelser Mange barn og unge er motorisk inaktive/lite aktive, og det er sterke indikasjoner på at barn og unges fysiske form har avtatt de siste tiår. Muskel- og skjelettlidelser utgjør en liten del av sykeligheten blant barn og unge sammenlignet med voksne. Det mangler lokale data. 3.1.3 Skader og ulykker Om lag 125.000 legekonsultasjoner/sykehusinnleggelser i året skyldes ulykkesskader blant barn og unge. Av de alvorligste skader i aldersgruppen 0-14 år utgjør ulykker i hjemmet 31%, sportsulykker 15%, og trafikkulykker 10%. Også i forhold til ulykkesskader som ikke fører til død, dominerer hjem-, skole- og fritidsulykkene og utgjør mellom 70 og 95% av alle ulykker. Det mangler lokale data. 3.1.4 Kosthold Kostholdet til de fleste norske spebarn er godt det første levehalvår. Dette skyldes ikke minst den høye ammefrekvensen. Adoptivbarn og flyktningebarn kan ha problemer med overgangen til norsk kosthold, spesielt kumelk. Både over og undervekt er risikofaktorer for fysisk sykdom og helseskade, dårlig psykisk helse og tidlig død. Blant barn med fedme i barnealder antas 20-30% å bli overvektige som voksne. Mye tyder på at gode matvaner som etableres tidlig, vil vedvare. Det er derfor av stor betydning at foreldrene får god kostveiledning og hjelp til å innarbeide gode matvaner tidlig. Det mangler lokale data, bortsett fra siste 40-årsundersøkelsen foretatt i 1999. Denne viste at kolesterolnivået har gått jevnt og trutt nedover i Kristiansund, men at vi fortsatt har den høyeste infarktrisikoen av byene i fylket. Kostholdsinformasjon blir fortsatt viktig for å snu denne tendensen. 6

3.1.5 Astma/allergi Ut fra tilgjengelig datagrunnlag er det ikke mulig å avgjøre om befolkningens sykelighet av astma og allergi har økt på 80- og 90-tallet. Uansett representerer sykdommene et stort helseproblem. De er som gruppe en av våre viktigste folkesykdommer som særlig rammer barn og ungdom. Allergiske sykdommer anses som de hyppigste kroniske plager hos barn. Fire av ti sykdomstilfeller som ble registrert hos barn i Helseundersøkelsen i 1985 var allergisk betinget. Det mangler lokale data. 3.1.6 Tobakk og rus For mange barn har mødre som røyker under svangerskapet og i ammeperioden. Mange barn utsettes for passiv røyking i hjemmet, spesielt etter første leveår. Dette vet vi gir økt risiko for utvikling av asthma og luftveisinfeksjoner, samt kreft. Foreldre med rusproblemer er et økende problem lokalt. Mange av disse foreldrene har barn i førskolealder. Hvert 15-20 barn vokser opp i hjem der en eller begge foreldre misbruker alkohol slik at det går ut over barna. En del barn fødes av mødre som har misbrukt narkotika, alkohol og/eller medikamenter under svangerskapet. Dette gir til dels alvorlige plager helt fra fødselen av, og kan prege barnets helse og oppvekst i lang tid. 3.1.7 Samliv og seksualitet Nyere kunnskap viser at barns seksualitet starter allerede i fosterstadiet, noe som bør ha betydning for den informasjon vi gir til både barn og foreldre. Mange unge jenter blir fortsatt uønsket gravide, noe som stiller ekstra krav til helsestasjonens oppfølging og veiledning. 3.2 Beskyttelsesfaktorer hva fremmer helsen? Det er beskyttelse i godt samspill og trygg tilknytning. Spebarnet trenger den lille verdenen, i rommet mellom det selv og de voksne. Her skjer det mer enn nok. Å møte to øyne som til randen er nysgjerrige på og bekrefter det lille nurket, er det viktigste på jord. Barnet bør få en rolig kjerne før det er ett år for å kunne takle et så stresset samfunn som vårt. Positive ressurser som god, trygg og gjensidig tilknytning mellom foreldre og barn er viktig for vekst og utvikling, både fysisk og psykososialt. Dette forebygger også omsorgssvikt. Å styrke foreldrenes selvtillit ved å fokusere på ressurser og ikke problemer, fører til positive utviklingsspiraler mellom foreldre og barn. Gode sosiale nettverk beskytter mot negative helsevirkninger. Grupper på helsestasjonen har som målsetting både å styrke foreldrerollen og det sosiale nettverket. Mange barn opplever store påkjenninger i livet, men klarer seg allikevel bra. De er ofte blitt kalt løvetannbarn. Studier viser at de viktigste faktorene for at disse barna klarer seg godt og får et godt voksenliv, er at de har hatt den gode person, det gode språk, den gode terapeut og den gode ektefelle. Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom. (Ben Furman). Sammen med disse beskyttende miljøfaktorene, har de også en individuell motstandskraft, samlet betegnet som resilience. 7

3.3 Risikofaktorer Problemer i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Prematuritet (for tidlig fødte). Vansker i samspillet mellom foreldre og barn. Aggressive barn og barn med dårlig utviklet empati er spesielt utsatte for å utvikle problemer. Rusmiddelbruk hos foreldre. Psykiske plager hos foreldrene. Spesielt utsatt er barn av psykisk syke mødre. Svake sosiale nettverk og vanskelige sosio-økonomiske levekår. Negative livshendelser som skilsmisse og dødsfall hvis dette innebærer tap av relasjoner. Barn med kronisk sykdom og funksjonshemming. 3.4 Generasjons- og livsløpsperspektiv Erfaring fra egen barndom er utslagsgivende for hvordan du mestrer livet senere. Forskning viser at det skjer en preging i tidlige faser i livet (fra fosterstadiet) som er av betydning for beskyttelse mot blant annet viktige livsstilssykdommer. Nyere hjerneforskning viser at barns hjerne har en utrolig fleksibilitet og kapasitet. Dette har betydning for hvordan vi ser på barnet. Man snakker i dag om kompetansebarnet. Hjernens utvikling er bruksavhengig, det vil si at aktivitet styrker og forsømmelse svekker. Dagliglivet er sentralt i barnets liv, og utgjør barnets viktigste forskningsmiljø. Barnet formes ikke av foreldrene alene. I sin bok It takes a village skriver Hillary Clinton at det faktisk trengs en landsby for å oppdra et barn. Denne landsbyen utgjøres av familie, naboer, helsestasjon, barnehage og skole. 4. HELSESTASJONENS SÆRPREG OG UTGANGSPUNKT Helsestasjonen er den eneste kommunale instans som har kontakt med alle barn i spe- og småbarnsalder. I dette ligger det store muligheter til både å følge hvert enkelt barn, og å få oversikt over barnebefolkningens helse og levekår. Helsestasjonen er også den eneste instans som retter seg mot foreldrene som den viktigste miljøfaktor, som betyr mest for barnet de første leveårene. Helsestasjonen er positivt oppfattet av de aller fleste brukerne, og det er en lav terskel for å benytte tilbudet. Man får tidlig kontakt med foreldrene, før problemene blir store og uhåndterlige. Helsestasjonens arbeidsform og stilling blant foreldrene, gir et godt utgangspunkt for å nå alle med sentral informasjon. Man møter foreldre i en fase av livet da de er svært mottagelige for påvirkning, noe som kan utnyttes for å sikre en positiv utvikling av helse og trivsel. Helsestasjonen er den eneste instans som først og fremst har forebyggende og helsefremmende oppgaver. Kostnadene ved virksomheten er lave, og de forebyggende tiltakene er klart kostnadsbesparende for samfunnet, sammenlignet med kurativ virksomhet. Som et eksempel kan nevnes at en omsorgsplassering av et barn pr.år koster fra 200.000 til 350.000. For å utnytte knappe ressurser er det imidlertid nødvendig med forskning om helsestasjonens virkning og effektivitet. 8

Det eksisterer en kunnskapskløft mellom forskning og praksis. Utviklingen går mot færre screeningsundersøkelser, og mer fokus på generell og målrettet foreldreveiledning og helseopplysning. 4.1 Småbarnsforeldrenes syn på helsestasjonen Den siste brukerundersøkelsen som ble foretatt, var i 1996/-97. Denne viste at et stort flertall (ca. 95%) av foreldrene var tilfredse med å gå i grupper på helsestasjonen. Foreldrene pekte på at dette var sosialt, man får dele erfaringer, gleder og problemer. Det oppleves positivt å treffe familier med barn på samme alder. Noen peker på at det tar for lang tid, og at man ønsker mer tid alene med helsesøster. Ny brukerundersøkelse foretas våren 2004. 4.2 Kronisk syke og funksjonshemmede barn helsestasjonens ansvar Helsestasjonen mottar melding om alle fødsler i kommunen og skal motta informasjon fra sykehuset dersom et barn fødes med sykdom eller funksjonshemming. Helsestasjonen oppbevarer medisinske journaler vedrørende svangerskap og fødsler for de mødrene som mottar svangerskapsomsorg der. Disse opplysningene gir helsestasjonen en særstilling i forhold til tidlig identifisering av sykdom og funksjonshemning hos et barn. Helsestasjonens store brukeroppslutning, gjør at helsesøster ofte vil være den fagperson som oppdager problemer som medfører behov for sammensatte tjenester hos et barn. Helsesøster kan således være den som starter prosessen, og som involverer annet fagpersonell og gir melding til evt. koordinator i ansvarsgruppe. Dette arbeidet kan blant annet innebære utarbeidelse av individuell plan. Helsestasjonen har en viktig oppgave i å sørge for at barn med funksjonshemninger ikke faller utenfor det ordinære vaksinasjons- og oppfølgingsprogrammet på helsestasjonen. Helsesøster har kjennskap til alle barnefamilier i kommunen. Hun kjenner også til det funksjonshemmede barnet og deres søsken. Denne kunnskapen gir henne en særskilt mulighet til å bidra til oppfølging på det psykososiale planet for hele familien. Helsestasjonen bør og kan ikke ha ansvaret for det totale tilbudet til kronisk syke og funksjonshemmede barn. Helsestasjonen bør ha oversikt over de ansvarsgrupper som er igangsatt for barn med funksjonshemninger, og helsesøster bør delta i disse ved behov. 5. HELSESTASJONENS FORMÅL OG OPPGAVER I henhold til forskriftene av 03.04.2003 er helsestasjonens formål å: fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader I merknadene står følgende: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns- og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Tjenesten skal også bistå gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen under svangerskapet og i barseltiden. Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene. 9

Helsestasjonens oppgaver er: å drive svangerskapsomsorg følge barns utvikling og fange opp de som har behov for ekstra hjelp og støtte undersøkelse/ oppfølging av premature og barn med medfødte tilstander gi råd og veiledning om hverdagens utfordringer, sykdommer og problemer støtte foreldrene i å gi barnet en god fysisk, psykisk og sosial utvikling forebygge barneulykker vaksinere De nye forskriftene av 03.04.03, vektlegger at skolehelsetjenesten bør være en integrert del av helsestasjonsvirksomheten, og at virksomheten bør legges om til en samordnet og helhetlig tjeneste for barn og unge 0-20 år. 6. HELSESTASJONENS HOVEDARBEIDSOMRÅDER Statens Helsetilsyn anbefaler at målene for helsestasjonen iverksettes i fem hovedarbeidsområder: Planlegging: Tjenesten bør kunne dokumentere planarbeid, utøvende virksomhet og kvalitetssikring Individuelle tiltak: Gjennomføre et program for helseundersøkelser for å forebygge at barn og unge får problemer på grunn av sykdom eller funksjonshemming Miljørettede tiltak: Tjenestene bør kunne vise til et systematisk miljørettet arbeid med aktuelle samarbeidspartnere Helseopplysning: Gi råd, veiledning og undervisning, individuelt og i grupper Vaksinasjon: Gi informasjon og tilbud i henhold til det anbefalte program 7. KOMMUNALE MÅL FOR HELSESTASJONEN Være et lavterskeltilbud med 100% brukeroppslutning Være et naturlig samlingssted for småbarnsfamilier og kunne tilby et bredt spekter av fagtjenester I nært samarbeid med andre faggrupper, tidlig finne og iverksette tiltak for barn og familier som har behov for ekstra oppfølging og veiledning/støttetiltak Helsestasjonen skal basere sin virksomhet på kunnskaps- og forskningsbasert praksis, og ha et faglig oppdatert personale Helsestasjonen skal drives etter den gjeldende faglige standard, og skal dokumentere sin virksomhet. 10

8. METODER, TILTAK OG NIVÅ Valg av metode i gjennomføringen av tiltak er avgjørende for kvaliteten på resultatet. Det er nyttig å bruke faglitteratur og nyere forskning så vel som egne og andres erfaringer ved valg av metode, det vil si å basere seg både på forskingsbasert og kunnskapsbasert viten. Man kan skille mellom metoder og tiltak rettet mot miljøet, og metoder og tiltak rettet mot individ og gruppe. Videre må man skille mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak. 8.1 Sykdomsforebyggende versus helsefremmende strategi Tidligere har hovedfokus i forebyggende helsearbeid vært på det sykdomsforebyggende arbeid. Ved en sykdomsforebyggende strategi skal man se på risikofaktorer og helsetilstand. En helsefremmende strategi derimot skal se på brukerens ressurser, mestringsnivå og beskyttelsesfaktorer. For å iverksette effektive tiltak, kreves lokalkunnskap. Som vist i hovedpunkt 3, mangler vi i stor grad lokale data om barn og unges helse- og livssituasjon. Det vil være nødvendig å systematisere eksisterende kunnskap, samt innhente data på de områder hvor dette mangler. Dette kan så danne grunnlag for den lokale helseprofilen, og gjøre det lettere å målrette innsatsen. 8.2 Metoder og tiltak rettet mot miljøet Disse vil fokusere på miljøfaktorer som direkte eller indirekte kan påvirke helsen. Eksempler på arbeidet med det fysiske miljøet er innsatsen for å bedre inneklimaet i barnehagene og tilrettelegge gode lekeplasser i barnas nærmiljø. Det sosiale miljøet kan bedres eksempelvis ved ansvarsgrupper rundt barn med spesielle behov. Videre ved at helsestasjonen selv er en møteplass og samtidig er pådriver for å etablere andre, naturlige møteplasser for foreldre, barn og unge. 8.3 Metoder og tiltak rettet mot individ og grupper Helseopplysning Konsultasjon Helseundersøkelser Rådgivning og veiledning Nettverks-skapende arbeid Helseopplysning har endret karakter fra rene informasjonstiltak til prosjekt og prosessorienterte tiltak der hele individet og dets miljø inkluderes. En vellykket helseopplysning krever kunnskap om det aktuelle tema, livsstilsfaktorer og hva som påvirker menneskers valg. Pedagogiske prinsipper og metodevalg er sentralt. Evaluering av tiltakene er også vesentlig. Helseopplysning for barn og unge kan bestå i: 1. Organiserte gruppetilbud med sikte på både kunnskapstilførsel og erfaringsutveksling. I helsestasjonen vil dette først og fremst være et tilbud rettet mot foreldrene 2. Planlagte tilbud til større grupper for å spre kunnskap/informasjon 3. Planlagte informasjonstiltak overfor store grupper for å sette viktige tema som gjelder barn og unge på dagsorden 4. Systematisk gjennomførte programmer om for eksempel ulykkesforebygging. Dette gjelder både på individ- og gruppenivå 11

Konsultasjon er hovedarbeidsformen i helsestasjonen. Konsultasjoner foregår individuelt eller i grupper. En økt bruk av grupper i helsestasjonen, bør ikke utelukke individuelle konsultasjoner når behov og faglig skjønn tilsier det. Metodeoversikten legger opp til en kombinasjon av individuelle konsultasjoner og gruppekonsultasjoner. Helsestasjonen tilbyr et planlagt program for helseopplysning, veiledning, helseundersøkelser og vaksinasjoner (se metodeoversikt). I tillegg utgjøres konsultasjonene av den kontakt foreldre selv tar initiativ til, samt oppfølging av barn og foreldre med spesielle behov. Helseundersøkelser kan bestå av screeningundersøkelse eller målrettet undersøkelse. Screening gjennomføres etter et rutinemessig program, inngår som en del av helseundersøkelsen og følger veldefinerte og standardiserte prosedyrer. Formålet er å kartlegge høy risiko, finne tegn eller symptomer på sykdom eller ervervet eller medfødt funksjonshemming. Den målrettede helseundersøkelsens innhold bestemmes av bakgrunnsopplysninger, sykehistorie og kunnskap om risiko for aktuelle alderstrinn. Formålet er å tilpasse undersøkelse og tiltak til individuelle behov og individuell risiko. Man bruker mest tid på de med størst behov, og unngår å bruke tid på helseproblemer som er kjent/undersøkt. Helsesøstrene her i kommunen har lang erfaring og bred kunnskap om innbyggerne i sine distrikt, noe som gir et godt utgangspunkt for å drive målrettede helseundersøkelser. Rådgivning og veiledning skal være kunnskapsbasert og i tråd med brukernes ressurser og utvikling. Helsepersonell kan inneha ulike roller i forhold til brukeren; ekspertrollen hvor man gir kvalifiserte råd til foreldre om hvordan de skal håndtere en gitt situasjon, eller man kan inneha konsulentrollen. Man vektlegger da åpen kommunikasjon basert på det barn, unge eller foreldre ønsker å ta opp. Veilederrollen legger til rette for at den som veiledes selv oppdager og lærer. De beskriver sitt problem, og sammen med helsepersonell kommer de fram til en mulig løsning for mestring av situasjonen eller problemet. Nettverksskapende arbeid drives gjennom gruppevirksomhet. Eksempler på dette kan være grupper for unge gravide, temagrupper som sorggrupper eller vanlige grupper på helsestasjonen. I grupper kan foreldre dele opplevelser og erfaringer, og øke sine kunnskaper om hvordan man kan mestre ulike situasjoner og problemer. Bevisstheten om egne ressurser og kunnskaper utvikles. 9. STATUS, ORGANISERING OG VURDERING AV HELSE- STASJONEN Helsestasjonen er en tjeneste innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten, lagt inn under virksomheten Helsetjenesten. Sjefhelsesøster er faglig leder for tjenesten. Virksomhetsleder har økonomi - og personalansvar. Kommuneoverlegen, eller den han bemyndiger, er medisinsk faglig ansvarlig. 9.1 Bemanning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1,00% stilling som sjefhelsesøster, 6,25% stilling som helsesøster, 1,00% stilling som familieveileder, 1,16% stilling som kontorfullmektig. Kommunen er delt opp i fire distrikt, hvor helsesøster har ansvar for helsestasjon for spe- og småbarn og 1-2 skoler i distriktet. Sjefhelsesøster har i tillegg til fagledelse av tjenesten, p.t. daglig ansvar for og drift av Vaksinasjonskontoret og Helsestasjon for ungdom. 12

9.2 Ressurser avsatt til helsestasjonsarbeid Det er helsestasjon både på Helsehuset og ved Myra helsestasjon. Begge har åpent fem dager i uka, og betjenes av fire helsesøstre og to fullmektiger. Denne tiden brukes til faste konsultasjoner, både individuelle og i grupper. Videre skal den dekke legekonsultasjoner, drop-in -konsultasjoner og telefonhenvendelser, journalføring, oppfølging, deltakelse i ansvarsgrupper og tverrfaglig samarbeid. Øvrig arbeidstid brukes til andre oppgaver; skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, flyktningehelsetjeneste og i noen grad utenlandsvaksinering. Spesialpedagog fra Kristiansund Opplæringssenter er tilknyttet på timebasis, pr. i dag 18 timer pr.uke. Vi har legetjenester 16 timer pr.uke, fordelt på fire ulike helsestasjonsdistrikt. Jordmortjenesten har en 100% jordmorstilling. Fysioterapitjenesten ved habiliteringsavdelingen deltar på 8-månedersgrupper. Prosjekt Tverrfaglig Tidlig Innsats (TTI), et eget samarbeidsprosjekt mellom helsestasjonen, spesialpedagog og fysioterapeut har vært drevet siden 1997-98. Familieveilederstillingen tilknyttet helsestasjonen er ledd i Kristiansund kommunes forebyggende arbeid blant barn og unge i risikosonen for utvikling av psykososiale/psykiske vansker. Stillingen kan defineres innen det selektivt forebyggende (sekundærforebyggende) feltet, og er et lavterskel-tilbud. Det innebærer tidlig hjelp/veiledning ved erkjente vansker i familier, og råd og tiltak er rettet inn mot det foreldrene definerer som problemet. Stillingen skal bidra til tiltak så tidlig som mulig i en problemutviklingsprosess. Stillingen skal med utgangspunkt i dette og i samarbeid med andre instanser, bidra til at det utvikles/arbeides etter metoder og samarbeidsmodeller som sikrer at barn i risikosonen blir oppdaget og får hjelp så tidlig som mulig. Slike metoder kan være: Care Index (eks. i aldersgruppen 0-18 mnd.). Bruk av video-opptak i dagligdagse situasjoner, vurdering av og veiledning på samspill foreldre-barn Marte Meo; her er også bruk av video sentralt. Fokus og veiledning på det positive, både hos barnet og foreldrene TTI - tverrfaglig kartlegging og tiltak til barn under 4 år 4-årsskjema for kartlegging av adferdsproblematikk Stillingens hovedarbeidsområde er foreldreveiledning til familier med barn i førskolealder. Med dette menes at det skal gis tilbud om systematisk oppfølging av enkeltfamilier, med en målsetting om å utvikle foreldre-barn-relasjonen. I tillegg skal familieveileder samarbeide nært med barnehagene når det gjelder barn som er i risiko for utvikling av psykiske/psykososiale vansker, både på generelt plan og i forhold til enkeltbarn. I dette ligger en erkjennelse av barnehagene som en viktig sosialiseringsarena for førskolebarn. Barnehagene kan tilby alternative voksenrelasjoner over tid til barn fra risikoutsatte hjemmemiljøer. Barnehagene får også kjennskap på et tidlig tidspunkt til barn som trenger oppfølging i en eller annen form. Familieveileder skal ikke delta på faste konsultasjoner ved helsestasjonen, men kan benyttes i for eksempel søvngrupper og andre temagrupper. Familieveileder skal arbeide utadrettet mot hjem, familie og barnehager, og også bidra til at stillingen er kjent i kommunen. Videre skal familieveileder samarbeide med aktuelle instanser både i 1. og 2.linjetjenesten både i enkeltsaker og på generelt plan. 13

9.3 Status Helsestasjonsarbeidet har høy prioritet innenfor helsetjenesten. Tilbudet har stor brukeroppslutning; tilnærmet 100%. Gjennomførte brukerundersøkelser viser at brukerne i hovedsak er svært godt fornøyde med tilbudet. De siste årene har økt press på tjenesten som helhet, ført til et dårligere tjenestetilbud. Blant annet har antall hjemmebesøk til nyfødte gått ned. Vi ser også en tendens til at stadig flere brukere uteblir fra oppsatte konsultasjoner. Dette kan skyldes manglende stabilitet i tjenesten de siste to årene, med utdanningspermisjoner og sykemeldinger, men også en slappere holdning blant brukerne som vi er nødt til å se på årsakene til. Vi når i alt for liten grad ut til fedrene. Helsestasjonslokalene i Helsehuset er relativt nyoppussede og i stor grad tilpasset våre og brukernes behov. Ved Myra helsestasjon er det behov for utbedringer. Begge steder har god tilgjengelighet for funksjonshemmede. En rekke utviklings- og samarbeidsprosjekt er igangsatt eller er på trappene. Prosjektet Tverrfaglig Tidlig Innsats er det mest etablerte, og skal evalueres i løpet av 2004. Målsettingen er at dette samarbeidet skal integreres i alle deltjenestenes daglige drift. Familieveileder skal også trekkes inn i dette arbeidet. Videre er det opprettet samarbeid med adoptivforeldre om oppfølgingsrutiner for adoptivbarn, det er avsatt egne helsesøsterressurser (2gng.50% stilling) til arbeid med flyktningefamilier, og det planlegges en styrking av samarbeidet med barnevernstjenesten. Spesielt gjelder dette barn av rusbrukende og/eller psykisk syke mødre. Her er jordmortjenesten helt sentral. Flere medarbeidere har tatt utdanning innenfor Care Index, og familieveileder har Marte Meoutdanning. Disse veiledningsmetodene er det ønskelig å innarbeide i vanlig helsestasjonsarbeid, sammen med deler av det nasjonale foreldreveiledningsprogrammet. På grunn av stort arbeidspress, mange krevende saker og slitasje på personalet over tid, er det et sterkt ønske om å få etablert fast veiledningstilbud for ansatte innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flere ansatte har formell veiledningskompetanse, og tilbudet er etablert med oppstart i februar 2004. Det er ønskelig å styrke kompetansen ved etter- og videreutdanninger, og deltakelse i kurs/seminar. Tema det ønskes økt kunnskap om er blant annet arbeid med flyktningefamilier, barn av psykisk syke foreldre, barn i rusmisbrukerfamilier, Marte Meo-metodikk, Care Index. 9.4 Utfordringer I årene framover vil det være viktig å: Drive systematisk kartlegging og vurdering av lokale helse og trivselsforhold, med tanke på målrettet helsefremmende arbeid. Konkretisere nasjonale mål og føringer, og iverksette dem lokalt. Systematisk benytte forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert viten. Utvikle felles planer med andre kommunale tjenester for å samordne mål og tiltak. Arbeide for å etablere Familiens hus familiesenter. Legge større vekt på ressurstenkning, foreldreveiledning og foreldresamarbeid. I større grad enn i dag trekke brukerne selv med i utformingen av helsestasjonstilbudet. 14

10. INTERNKONTROLL/KVALITETSSIKRING Det finnes egen prosedyreperm for helsestasjonen. Denne finnes i papirversjon på begge helsestasjoner samt i dataversjon. Denne gjennomgås årlig, og revideres ved behov. Helsestasjonen følger ellers sentrale og kommunale forskrifter om internkontroll og kvalitetssikring. Avviksregistrering gjøres i henhold til tjenestens Helse-miljø og sikkerhetsplan samt egne prosedyrer for dette. Journalføring gjøres elektronisk. 11. STYRKING AV TJENESTEN Kristiansund ligger høyt på flere statistikker; og har flere rusbrukere, unge, enslige forsørgere, sosialhjelpsmottakere m.v. enn landet for øvrig, fylket og sammenlignbare kommuner. Dette gjør at presset også på forebyggende tjenester er stort, til tross for at vi har en høyere stillingsandel enn landsgjennomsnittet innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi er en aktiv, faglig sterk, framtidsrettet og nytenkende tjeneste. Skal vi fortsatt kunne drive slik, og være med å fronte kommunen positivt, ser vi behov for en styrking av tjenesten på sikt. Forslag om styrking av tjenesten tas opp og vurderes nærmere i budsjett- og økonomiplansammenheng. 12. ORGANISASJONSSTRUKTUR Kommunens helsetjenester er organisert i et eget virksomhetsområde med egen virksomhetsleder direkte underlagt rådmann/ kommunalsjef. Virksomheten er videre delt inn i 3 hovedområder med hver sin faglige leder. (Kommuneoverlege, sjefshelsesøster, sjefsfysioterapeut). Sjefshelsesøster har det faglige ansvar for helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, vaksinasjonskontor, helsetilbud for flyktninger og helsestasjon for gravide. 13. METODE-OVERSIKT PR. 01.01.2004 På de neste sidene følger systematisk oversikt over hvilke tiltak helsestasjonen iverksetter overfor ulike aldersgrupper, hvilke metoder som brukes, og hvilke faggrupper som er involvert i de ulike tiltakene. Forklaring til tabellen: A=anamnese A+inspeksjon =anamnese samt undersøkelse Avvik fra veileder: kommunale tiltak som avviker fra Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse avvik er framlagt Fylkesmannen v/ Fylkeslegen ved tilsyn 08-2003, og godkjent. 15

BARNETS ALDER TILTAK 1-3 UKER Foreldreveiledning/helseopplysning: Hjemmebesøket Barnets trivsel og vektøkning Amming, morsmelk, annen ernæring, vitamintilskudd Barnets behov og praktisk omsorg Samspill og kontakt Fødselsopplevelser, foreldrerolle, familiesituasjon og sosialt nettverk Mors fysiske og psykiske helse Barnestell og utstyr, barneulykker, røyking i hjemmet, inneklima, rusmidler, krybbedød, trygdeytelser Etterkontroll av mor, prevensjon Innsynsrett/samtykke ANSVAR Helsesøster, og evt. jordmor 4-8 UKER Gruppekonsultasjon Bli kjent treff Somatiske helseundersøkelser: Gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel Gjennomgang av journalen (helsekortet), påfør funn som gir grunnlag for oppfølging Hud: icterus, inspeksjon av navle og anamnese ift. hudsykdommer og atopi(a) Hals/nakke: torticollis Adferd/kontakt: barnets temperament og initiativ til kontakt Bevegelsesmønster: symmetri? Hyper- /hypotoni? Syn: blikk-kontakt Hørsel: hørselreaksjon (A) Foreldreveiledning/helseopplysning: Presentasjon av gruppemedlemmer og helsesøster, Orientering om gruppemodellen. Taushetsplikt. Helsestasjonens tilbud repeteres. Fødselsopplevelser/barseltid Amming Barnet/samspill Helsesøster Avvik fra veileder: Med vår distriktsinndeling, har vi ikke nok fødsler innenfor et definert geografisk område til i løpet av 2-4 uker å utgjøre en gruppe. Et senere konsultasjonstidspunkt sikrer foreldre og barn tid til å bli kjent, og finne roen hjemme. De fleste er innom for veiing en eller flere ganger før denne konsultasjonen. 16

BARNETS ALDER TILTAK 6 UKER Foreldreveiledning/helseopplysning: Individuell Amming/morsmelk, annen ernæring konsultasjon, Barnets behov og praktisk omsorg legeundersøkelse Mors fysiske og psykiske helse Samspill, forventninger til barnet, familiesituasjon, sosialt nettverk Utvikling og bevegelse Søvn, barnestell, barneulykker/skader, inneklima, røyking Informere om vaksinasjonsprogrammet ANSVAR Helsesøster 3 MÅNEDER Gruppekonsultasjon Somatiske helseundersøkelser: Gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel Gjennomgang av journal, påfør funn som gir grunnlag for oppfølging Syn: blikkontakt, rød refleks, strabisme Hørsel: hørselreaksjon (A) Hals/nakke: torticollis Hjerte: auskultasjon, cyanose/ økt trettbarhet(a) Lunger: tachypne (inspeksjon+a) Kjønnsorganer: testisdescens Hode: inspeksjon av hodeform, palpasjon av fontaneller og hodeomkrets Hofter/ekstremiteter: abduksjonstest i hofter, fotdeformiteter, bevegelse i armer og ben/symmetri Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Lengde og vekt: rutinemessig vektmåling, lengde på indikasjon Foreldreveiledning/helseopplysning: Amming/morsmelk, annen ernæring Samspill, barnets behov og praktisk omsorg Utvikling, språk, bevegelse og søvn Barneulykker/skader, inneklima, røyking Vanlige infeksjonssykdommer vaksineinformasjon Somatiske helseundersøkelser: Syn: følger gjenstander med øynene Hørsel: hvordn reagerer barnet på lyd?(a) Hofter/ekstremiteter: evt. abduksjontest, fotstilling Lengde/vekt: på indikasjon eller etter foreldreønske Lege Helsesøster 17

Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Vaksinasjon: Kombivaksine DTP, Hib og Polio Helsesøster/lege 4 MÅNEDER Gruppekonsultasjon Det gis ikke tilbud om 4 måneders konsultasjon. Avvik fra veileder: Med dagens ressurssituasjon, har vi ikke kapasitet til å tilby rutinemessig 4- måneders konsultasjon. Barn/foreldre med behov for ekstra oppfølging tilbys konsultasjon. 5 MÅNEDER Gruppekonsultasjon Foreldreveiledning/helseopplysning: Amming/morsmelk, annen ernæring Samspill, barnets behov og praktisk omsorg Tannhelse: kosthold, tannhelse og gode vaner Utvikling, språk, bevegelse og søvn Sosialt nettverk Somatiske helseundersøkelser: Lengde/vekt: på indikasjon eller etter foreldreønske Hode: Hodeomkrets Helsesøster 6 MÅNEDER Individuell konsultasjon. Legeundersøkelse Vaksinasjon: Kombivaksine DTP, Hib og Polio Foreldreveiledning/helseopplysning Amming/morsmelk, annen ernæring samspill Familieforhold Kosthold, språk, lek Barneulykker/skader Somatiske helseundersøkelser Øyne/syn: Inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander i rommet?(a) Strabisme Ører/hørsel: Inntrykk av at barnet hører? Snur hodet etter lyd?(a) Distraksjonstest, PAT, (eller BOEL ved 7-8 mnd) Hjerte: auskultasjon, anamnese Hode: hodeomkrets Hofter: abduksjonstest Lengde/vekt: rutinemessig lengde, vekt på indikasjon eller etter foreldreønske Utvikling og kontaktevne: er barnets Helsesøster/lege Helsesøster/lege Lege 18

8 MÅNEDER Gruppekonsultasjon 10 MÅNEDER Gruppekonsultasjon 12 MÅNEDER Individuell konsultasjon. Legeundersøkelse utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Foreldreveiledning/helseopplysning Amming Tilknytning/løsrivelse Kosthold, språk, lek, barneulykker Sosialt nettverk Forberedelse til evt. arbeidsliv Somatiske helseundersøkelser Øyne/syn: Inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander i rommet? Strabisme?(A) Hørsel: Inntrykk av at barnet hører? Snur hodet etter lyd?(a) Distraksjonstest, BOEL Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Foreldreveiledning/helseopplysning Amming/ evt. avvenning Tilknytning/løsrivelse/empatiutvikling Kosthold, søvn, språk, bevegelse og utvikling Tannhelse:kosthold, tannstell og gode vaner Somatiske helseundersøkelser Lengde/vekt: på indikasjon eller etter foreldreønske Hode: hodeomkrets Foreldreveiledning/helseopplysning Søvn, språk Barneulykker/skader Selvstendighetstrening Vanlige sykdommer Rusmidler Somatiske helseundersøkelser Øyne/syn:Inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander på avstand?(a) Skjeling Hørsel: Inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd?(a) Hjerte: auskultasjon+a Lunger: Obstruktive episoder? Foreldres røyking?(a) Hofter:abduksjonstest Kjønnsorganer, gutter: testes descendert Helsesøster Helsesøster/ Fysioterapeut Helsesøster Tannpleier/h.søster Helsesøster/lege Lege 19

Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon, fin-/grovmotorikk Hode:hodeomkrets Lengde/vekt:på indikasjon Laboratorieprøver: Hgb og Ferritin rekvireres av barn fra utenomvestlige land, ellers på liberal indikasjon. Dette gjøres samtidig med kontrollprøve for Hepatitt B. Vaksiner Kombivaksine DTP, Hib og Polio Avvik fra veileder: Det tas Ferritin i tillegg til Hgb for sikrere resultat. Anti-HBs tas rutinemessig etter fullført HepB-vaksinasjon. Disse tre kombineres for å unngå unødig stikk av barnet. På grunn av manglende utstyr for fullverdig blodprøvetaking på helsestasjonene, tas prøvene på sykehuset eller hos fastlege. 15 MÅNEDER Foreldreveiledning/helseopplysning Gruppekonsultasjon Lekesituasjon/aktivitet Barneoppdragelse, barns selvhevdelse og selvstendighetstrang Kosthold Vaksineinformasjon Helsesøster/lege Helsesøster 20 MÅNEDER Gruppekonsultasjon Somatiske helseundersøkelser Øyne/syn: Inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander på avstand?(a) Skjeling Hørsel: Inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd?(a) Vaksine MMR (meslinger, røde hunder og kusma) Foreldreveiledning/helseopplysning Barneoppdragelse, barns selvoppfatning Motorisk utvikling/lekesituasjon/aktivitet Kosthold, spisesituasjon Språk Renslighet Somatiske helseundersøkelser Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Lengde/vekt: rutinemessig lengde/høyde. Helsesøster/lege Helsesøster 20

Vekt på indikasjon, eller etter foreldreønske Avvik fra veileder: Vi har valgt å forskyve konsultasjonene fra 17-18 mnd. og utover, fordi det totalt sikrer hyppigere konsultasjoner og tetter hull i større grad enn veilederen legger opp til. Barn/foreldre med behov for spesiell oppfølging, tilbys konsultasjon(er) mellom 15 og 20 mnd. 28 MÅNEDER Individuell konsultasjon. Legeundersøkelse Foreldreveiledning/helseopplysning Aktivitet og lek Selvbilde, selvstendighet, interessekonflikt og grensesetting Språkutvikling Søskensjalusi Kosthold, spisevaner, søvnvaner og tannhelse Smokk- og fingersuging Renslighet/pottetrening Ulykker og skader TV og video Sosialt nettverk Somatiske helseundersøkelser Hud: eksemplager Øyne/syn: Inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander i rommet? Ser på avstand? Strabisme (A+inspeksjon) Hørsel: Inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd?(a) Tenner: Inspeksjon+A Lunger: Obstruktive episoder?(a) (Foreldres røyking som rutinespørsmål) Kjønnsorganer, gutter: testes descendert Hofter/ekstremiteter: går uten å halte? Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Lengde/vekt: Lengde. Vekt på indikasjon eller etter foreldreønske Helsesøster/lege Lege Avvik fra veileder: Vi har valgt å forskyve konsultasjonene fra 17-18 mnd. og utover, fordi det totalt sikrer hyppigere konsultasjoner og tetter hull i større grad enn veilederen legger opp til. Barn/foreldre med behov for spesiell oppfølging, tilbys konsultasjon(er) mellom 20 og 28 mnd. 21

4 ÅR Individuell konsultasjon Legeundersøkelse Foreldreveiledning/helseopplysning Utvikling, aktivitet og lekemiljø Kosthold og spisevaner Renslighet Søvnvaner Språkutvikling Selvstendighetslæring og mestring Ulykker/skader Rusmidler Sosialt nettverk Adferdsvansker; ved indikasjon eller etter foreldreønske benyttes eget kartleggingsskjema Helsesøster/lege Somatiske helseundersøkelser Øyne/syn: synsundersøkelse Hjerte: auskultasjon +A Vekst: rutinemessig høydemåling. Vekt på indikasjon eller etter foreldreønske Lunger: A (obstruktiv respirasjon?) Hofter: rutinemessig vurdering av gangmønster Lege Helsesøster Lege Målrettet helseundersøkelse: Tilpasset behov og risiko Avvik fra veileder: Vi har valgt å opprettholde legeundersøkelsen på 4-årskontrollen, og ikke ha denne rutinemessig ved skolestart. Kan tidligere fange opp barn som trenger spesiell tilrettelegging før skolestart Ivaretar allikevel hensynet til kartlegging av evt. medisinske avvik Lege/helsesøster I sommerferie-perioden (ca. 2 måneder), har vi avvik fra denne virksomhetsplanen. Vi samler da all helsestasjonsvirksomhet ved en helsestasjon (Helsehuset) og gir følgende tilbud: Åpen helsestasjon uten faste timeavtaler hver dag fra kl. 12-1400. Det prioriteres vaksinasjoner, og tilbys kun individuelle konsultasjoner (ikke grupper). Konsultasjoner utenom dette på liberal indikasjon. Legekonsultasjoner en dag pr.uke fra kl. 0830-1130. Det prioriteres 6-ukers, 6- måneders og 1-årskontroller. 2- og 4 årskontroller så langt det er kapasitet. Brukerne får skriftlig informasjon om dette tilbudet på siste konsultasjon før ferien. 22

LITTERATUR/KILDER: 1. Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2-98 Statens Helsetilsyn s veiledningsserie 2. Veileder i habilitering av barn og unge, 1-98 Statens Helsetilsyn s veiledningsserie 3. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i Statens Helsetilsyn s veiledningsserie barnehager og skoler m.v., 3-98 4. Veileder for individuell plan 2001, I-1026 Sosial- og helsedepartementet 5. Veileder Gruppearbeid-metoder og muligheter, 3-95 Statens Helsetilsyn s veiledningsserie 6. Somatiske undersøkelser av barn og unge fra 0-20 år,1-98 Statens Helsetilsyn s utredningsserie 7. Undersøkelser i helsestasjons- og skolehelsetjenesten,4- Statens Helsetilsyn s utredningsserie 98 8. Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og Statens Helsetilsyn s utredningsserie unge 0-20 år, 5-98 9. Ansvar og omtanke, strategiplan for forebygging av Sosial- og helsedepartementet hiv og sos, I-1033B 10. Satsing på barn og unge, samlet oversikt 2003 Barne- og familiedepartementet 11. Sammenligningstall for kommunene 2000 og 2002 Sosial- og helsedepartementet 12. Kva er eit godt lokalsamfunn? Verdikommisjonen 13. Folkehelserapporten 1996 Sosial- og helsedepartementet 14. Skolehelseplan for Frei kommune Frei kommune 15. Plan for skolehelsetjenesten, Asker-modellen Asker kommune 16. Forebyggende helsearbeid i skolen Anders Grimsmo, Kommuneforlaget 17. Skolen og problemelevene Alex Molnar og Barbara Lundquist, Universitetsforlaget 18. Tverrfaglig samarbeid i praksis Kari Glavin og Bodil Erdal, Kommuneforlaget 19. Forskning og fagutvikling i forebyggende helsearbeid Den norske Lægeforening blant barn og unge, rapport 2001 20. Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid Helsedepartementet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 21. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske Helsedepartementet helse 23