Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), regionkontor Indre Øst, sender med dette innspill til regional planstrategi for Oppland 2016-2020. IMDis samfunnsoppdrag er å fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Gjennom dette styrker IMDi innvandreres og deres barns muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. Mangfold er hverdagen, og for at mangfoldet skal betraktes som et gode og ressurskilde for opprettholdelse og utvikling av lokalsamfunn og regioner, er det viktig å legge opp til rammer og politikk med ivaretakelse av mangfolds perspektivet på alle samfunns- og utviklingsarenaer. Høringen om Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 presenterer således en mulighet til å se på integrering og sysselsetting av innvandrerbefolkningen som et bidrag til lokal og regional samfunnsutvikling. I vårt innspill ønsker vi å utdype enkelte punkter i den tilsendte planstrategien som omfatter trender, utvikling og utfordringer og overordnede mål knyttet til Opplands innbyggere med innvandrerbakgrunn. Videre ønsker å peke på enkelte momenter i planstrategidokumentet som omhandler et av de prioriterte politikkområdene, kompetanse. Vi gjør oppmerksom på at tall og statistikk brukt i dette innspillsdokumentet er innhentet fra og tilgjengelig på IMDis nettside (www.imdi.no). Befolkning: utvikling og trender Vi viser til kapitler 2 og 3 i planstrategidokumentet, med beskrivelse av nasjonale og internasjonale trender og utviklingsmønstre som har relevans for Oppland; migrasjon og innvandring er blant utviklingstrendene som er nevnt. Det bor nå innvandrere fra over 200 ulike land i alle landets kommuner. De har kommet hit som arbeidsinnvandrere, gjennom familierelasjoner, som flyktninger eller for å ta utdanning. Norge er en del av et europeisk arbeidsmarked, og den økonomiske situasjonen i Europa har ført til en sterk økning av arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen, Svergie, Tyskland og Baltikum. Befolkningen blir stadig mer sammensatt og mangfoldig etnisk, kulturelt og religiøst, og dette må ligge til grunn for all samfunnsplanlegging. Innvandrere utgjorde 8,3 % av IMDi Postboks 8059 Dep. 0031 Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: 24 16 88 00 I Telefaks: 24 16 88 01 E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: 987 879 696 I www.imdi.no
Opplands befolkning i 2015, hvorav de to største innvandrergruppene representert er arbeidsinnvandrere (3 894 personer) og flyktninger og deres familiegjenforente (5 606 personer). Figuren nede viser utvikling i innvandrergruppen i Oppland i løpet av de siste ti årene (fra 2006 til og med 2015): Figur 1: Innvandringsgrunn over tid NIBR rapport 2015: 20 (http://www.hioa.no/about-hioa/centre-for-welfare-and-labour- Research/NIBR/Publications/Publikasjoner-norsk/Sysselsetting-av-innvandrere-regionalemuligheter-og-barrierer-for-inkludering ) peker på en trend i befolkningsutvikling der befolkningstall i distrikts-norge opprettholdes / økes grunnet arbeidsinnvandring og flyktninger, mens unge nordmenn flytter fra perifere til mer sentrale strøk. Flyktninger bosettes mindre sentral enn befolkningen generelt, og tendensen til å flytte mer sentralt har i de siste årene gått ned for flyktninggruppen. Økt tilstrømming av flyktninger, har i Oppland, på samme måte som i resten av landet, ført til økende antall flyktninger som bosettes i kommunene. Det årlige antallet bosatte flyktninger i Oppland frem til 2015 overskred ikke 400 personer, mens i 2015 ble det bosatt 514 personer. I 2016 har Opplands kommuner et politisk vedtak om bosetting av til sammen 700 flyktninger (jf. figur 2): Side 2 av 6
Figur 2: Oppland - Anmodnings,- vedtaks- og bosettingstall (2012-2016) I planstrategien skrives det om skjev alderssammensetting for befolkningen i Oppland, et fylke som har landets eldste befolkning. Lav befolkningsvekst skyldes befolkningssammensetningen. Vi ønsker å rette deres oppmerksomhet til et faktum at majoriteten av innvandrere bosatt i Oppland pr 2015 var i yrkesaktiv alder (jf. figur 3): av 15 632 innvandrere var 11 027 personer i alderen 20 til 54 år; 2 477 av innvandrere bosatt i Oppland var barn og unge (aldersgruppe 0-19 år). Dette er i tråd med trenden som er generell for hele Norge, der overvekt av innvandrere er personer i yrkesaktiv alder og er en potensiell ressurs for det lokale samfunnet. Figur 3: aldersgrupper og kjønn i Oppland 2015 Side 3 av 6
Innvandrergruppen i sin helhet har annerledes alderssammensetting en resten av befolkning i Norge, jf. IMDi-rapport 2016 «Integrering i Skandinavia» (s. 21). Innvandrere er overrepresentert i aldergruppen 25-45 år, sammenlignet med befolkingen som ikke har innvandrerbakgrunn: Figur 4: Alderstruktur etter fødeland og kjønn i Norge, 2015 Kilde: IMDi-rapport 2016 «Integrering i Scandinavia» Kompetanse Innvandrere i yrkesaktiv alder som flytter til Oppland har medbragt kompetanse. I enkelte tilfeller kan dette være en ettertraktet kompetanse som blir tatt i bruk med en gang personer velger å bosette seg til Norge, mens i andre tilfeller vil det ikke være tilstrekkelig for å komme seg ut i arbeid med en gang personen har flyttet til Oppland. Særlig flyktninger og deres familiegjenforente har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet, blant annet fordi de har kvalifikasjoner som ikke er etterspurt i Norge, eller har problemer med å få godkjent medbrakte kvalifikasjoner. I tillegg er manglende norskferdigheter en hindring på veien til det norske arbeidslivet og deltakelse i ulike sosiale og politiske arenaer. Økt innvandring har også resultert i at det er flere og flere voksne som tar grunnskole- og videregående skoleopplæring for å være attraktive arbeidstakere på det norske arbeidsmarkedet. Figur 5 viser at andel personer med utdanningsnivå under videregående skole er større blant innvandrere enn øvrig befolkning, og nærmest 3 % av innvandrere i fylket har ingen utdanning: Side 4 av 6
Figur 5: bakgrunn og utdanningsnivå i 2014 i Oppland Norsk arbeidsliv stadig mer kompetansekrevende, og mangel på formell kompetanse i form av utdanning som er godkjent i Norge, utgjør en barriere for å få innvandrere sysselsatt. 59% av innvandrerne i Oppland var sysselsatt i 2014, mens 68% av befolkningen uten innvandrere hadde arbeid. Det er særlig flyktninger og deres familiegjenforente som har vanskeligheter med å komme ut i arbeid kun 45,8 % var sysselsatt i 2013; videre er sysselsetting blant innvandrerkvinner lavere enn blant innvandrermenn, jf. figur 6: Figur 6: Sysselsetting etter innvandringsbakgrunn 1 i Oppland i 2013 1 - Arbeidsinnvandrere: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert med arbeid som innvandringsgrunn - Flyktninger og deres familieinnvandrede: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som flyktninger, og familieinnvandrede til disse - Familieinnvandrede: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som familiegjenforente og familieetablerte (NB! Familieinnvandrede til flyktninger er ikke med i denne gruppen.) - Utdanning (inkl. au pair), uoppgitte eller andre grunner: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert med andre innvandringsgrunner. Kategorien inneholder utdanning, au pair, og uoppgitt grunn. Statikken over innvandringsgrunn omfatter innvandrere som har flyttet til Norge første gang i 1990 eller senere som ikke-nordiske statsborgere. Personer som flyttet til Norge før 1990 har dermed "oppgitt" som innvandringsgrunn. Side 5 av 6
Introduksjonsprogrammet 2 for nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente er det viktigste virkemiddelet for å gi innvandrere med flyktningebakgrunn grunnleggende kvalifisering for arbeid eller utdanning i Norge. I Oppland var 63 % av programdeltakere i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Andelen av sysselsatte med innvandrerbakgrunn og resultatene fra introduksjonsprogrammet for Oppland viser at det fins ubrukte ressurser i innvandrerbefolkningen. Blant prioriteringer som er omtalt i kapittel 4 (se punkt 4.1.2. Kompetanse) nevnes det kompetanse for og om innvandrere. Vi ønsker en tydeliggjøring av dette punktet, og foreslår at Oppland fylkeskommunen gir en mer detaljert redegjørelse for kompetanse om og til innvandrere som en del av følgende avsnitt (se s.18 i strategidokumentet): «Det er behov for både kompetanse om innvandrere og kompetansetilførsel til innvandrere for å sikre dynamisk arbeidsmarked og minske sosiale ulikheter» I et mangfoldig samfunn som det norske, er det også et mangfold av ressurser i alle deler av befolkningen. Det er en utfordring å utnytte dette fult ut ved å sikre like rettigheter og muligheter for alle, styrke gjensidig dialog, tillit og fellesskapsforståelse, minske direkte og indirekte diskriminering, og skale konstruktive rammer for å løve og leve med verdikonflikter. Målet er å ta ut potensiale for verdiskapning i hele landet, der private og offentlige aktører er i stand til å bla. ta i bruk og utvikle lokale ressurser, som for eksempel folks kompetanse. Statistikken som er omtalt tidligere viser at innvandrere har bidratt til økning av befolkning i yrkesaktiv alder i Oppland fylket, og sammen med den opprinnelige lokale befolkningen utgjør de en ressurs for regional utvikling. Samtidig har vi pekt på enkelte utfordringer knyttet til sysselsetting av denne befolkningsgruppen. Fylkeskommunen har en viktig rolle som regional samfunnsutvikler ved å etablere tettere koblinger mellom tilflytting, integrering og regional næringsutvikling, jf. NIBR rapport 2015: 20 (s. 18-19): «God regional utvikling forutsetter at integrerings-, utdannings- og arbeidsmarkedspolitikkene støtter opp om hverandre på regionalt nivå. Tilflyttingspolitikk må omfatte og inkludere alle tilflyttere. En robust integreringspolitikk må utvides til å omfatte alle som har behov for tiltak for at de raskt og effektivt kan fungere på en god måte i det lokale arbeidsmarkedet.(...) For å bidra til at tilflyttere blir boende og bidrar lokalt, vil bistand til å gjøre medbrakt kompetanse relevant i det lokale arbeidsmarkedet, blant gjennom påbygging eller ombygging av kompetansen være sentralt» Med hilsen Eva Khan regiondirektør Anastasia Pettersen seniorrådgiver 2 Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram for flyktninger og familiegjenforente med flyktninger. I hovedsak består programmet av fagene norsk og samfunnskunnskap, samt yrkesrettet språkpraksis eller andre tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Målet er at deltakerne skal delta i arbeids- og samfunnslivet, og hjelpe dem til å bli økonomisk selvstendige. Enkeltpersoners rettigheter til introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere reguleres av Introduksjonsloven. Side 6 av 6