De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22



Like dokumenter
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Samhandlingsreformen

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

«Den gode død i sykehjem»

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Hva særpreger personer med høy alder og hvilke konsekvenser har det for rehabilitering. 29. mai 2009 Morten Mowe. Mowe 09

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Når diabetes ikke er det eneste...

Screening for ernæringssvikt

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Underernæring og sykdom hos eldre

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Geriatri. Jurek 2016

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Skrøpelige syke eldre

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Den geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

Den gamle hjertepasienten

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Ernæringssvikt hos gamle

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Erfaringer etter ett år

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Depresjonsbehandling i sykehjem

Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016

Årsaker til fall hos eldre

Den skrøpelige gamle pasient

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Psykisk helse hos eldre

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Når er pasienten døende?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Lykkes vi på Storetveit?

Ernæringsmessige behov hos eldre

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samhandlingsreformen i Follo

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Opp å gå etter brudd POP

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Hva bør pasienten teste selv?

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Levanger kommune

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Perspektiver på morgendagens omsorgstjenester. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus. eller. «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?

Risør Frisklivssentral

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Transkript:

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1

Aldring 2

De fleste syke er gamle, men de fleste gamle er friske 3

Flere leveår uten funksjons - innskrenkning Forventet restlevetid(65) Uten funksjonsinnskrenkning Menn 1987 14,1 1994 14,1 2000 15,0 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1987 1994 2000 Brønnum-Hansen H, E Journ Publ Health, 2005;15:20-5 Menn

Agenda 1. De sykeste eldre (Eller de eldste syke?)hvorfor dette spørsmålet? Så mange flere blir svært gamle - aldringen Nye muligheter for intensivbehandling - Konsekvenser for en gammel pasient 2. Aldringens betydning for pasienten: Vanskelig åstille diagnose Sårbarhet, funksjonssvikt og redusert reservekapasitet 3. Forhold rundt pasienten som er avgjørende for hva en tåler av intensiv/avansert behandling dårlig Delir Underernæring Komorbiditet Polyfarmasi 4. Hvor behandle de sykeste eldre? Grad av alvorlig sykdom Total sykelighet og pleiebehov 5. Skal vi våge å konkludere? 6. Avslutning 5

Avklaring av begreper: De sykesteeldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? Grad av alvorlighet av sykdom eller alvorlig sykdom Avansert kronisk sykdom Akutt alvorlig sykdom Pasient med palliativ behov Pasient som tåler lite / har lite ågåpå Gamle tåler godt behandling mot alvorlig sykdom om ikke den enkelte har for mye belastning fra før 6

Avklaring av begreper: De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? Alternativer: Sykehus Kommunal akutt døgnpost Prehospital 1 ½ linjetjeneste Sykehjem Fastlegen Skal ikke behandles Der utkomme blir best for den enkelte pasient Som forutsetter personell, utstyr, kompetanse Bakvaktsystem 7

Avklaring av begreper: De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? Mener er: 1. Sykdom hos svært gamle (85/90 +) eller 2. Svært syke som er opp i årene 8

Avklaring av begreper: De sykesteeldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? Hvor gammel er man når en er eldre Kan man bruke alder som cutoff Tross aldring, bedre funksjon age alone does not represent a strong predictor for mortality. (Boumendil Int Care Med 2007) 9

Agenda 1. De sykeste eldre (Eller de eldste syke?)hvorfor dette spørsmålet? Så mange flere blir svært gamle - aldringen Nye muligheter for intensivbehandling - Konsekvenser for en gammel pasient 2. Aldringens betydning for pasienten: Vanskelig åstille diagnose Sårbarhet, funksjonssvikt og redusert reservekapasitet 3. Forhold rundt pasienten som er avgjørende for hva en tåler av intensiv/avansert behandling dårlig Delir Underernæring Komorbiditet Polyfarmasi 4. Hvor behandle de sykeste eldre? Grad av alvorlig sykdom Total sykelighet og pleiebehov 5. Skal vi våge å konkludere? 6. Avslutning 10

Trender i helsevesenet Flere eldre pasienter legges inn og behandles Har mer alvorlig og kritisk sykdom Tilbys mer teknisk avansert behandling Følges opp på kortere sykehusopphold Krav om reduserte kostnader 11

Den gamle pasient har lite funn og få symptomer Akutt sykdom uten vanlige sykdoms - tegn og symptomer Hjerteinfarkt uten brystsmerter Lungebetennelse med lite feber Ulcus perforans uten mavesmerter Hoftebrudd med lite smerter Hjerteflimmer (AF) uten hjertebank Symptomer: slapp, medtatt, forvirret og inkontinent Fried LP et al JAGS 1991 12

Aldringen gjør gamle sårbare (Skjørhet / sårbare / Fragile) Mindre muskulatur Ustø, lav ganghastighet, lettere sliten Uønsket vekttap Lettere syk, mindre muskel, mer slapp Svekket immunsystem Lettere infeksjoner Redusert reservekapasitet i alle organsystem Mindre skal til før en tipper over Organsvekkelsen gir ikke organsvikt Fried et al, J Gerontol A Biol Sci Med Sci 2001; 51:M146-56 Leng et al. JAGS 2003;50:1268-71 Walston J et al. Arch Intern Med 2002;162: 2333-41 13

Forventet levetid er avhengig av oppnådd alder, men også avhengig av sårbarhet, robusthet og morbiditet Walter & Covinsky, JAMA 2001. 14

Agenda 1. De sykeste eldre (Eller de eldste syke?)hvorfor dette spørsmålet? Så mange flere blir svært gamle - aldringen Nye muligheter for intensivbehandling - Konsekvenser for en gammel pasient 2. Aldringens betydning for pasienten: Vanskelig åstille diagnose Sårbarhet, funksjonssvikt og redusert reservekapasitet 3. Forhold rundt pasienten som er avgjørende for hva en tåler av intensiv/avansert behandling dårlig Delir Underernæring Komorbiditet Polyfarmasi 4. Hvor behandle de sykeste eldre? Grad av alvorlig sykdom Total sykelighet og pleiebehov 5. Skal vi våge å konkludere? 6. Avslutning 15

Risiko for å utvikle et delirium Høy risiko Demens ADL-svikt Multi-sansesvikt Stor utløsende hendelse Alvorlig akutt sykdom Lårhalsbrudd Pneumoni Gammel og sårbar Gammel og sprek Ung, frisk Lav risiko Etter S. Inouye JAMA 1996;275:852-7 En dose sovemedisin Liten utløsende hendelse 16

Sårbarhet gjør at gamle får lettere delir: Delirium in ICU patients is a risk factor for 6-month mortality Pun, B. T. et al. Chest 2007;132:624-636 17

Risikopasienter for delir Eldre Nedsatt cerebral kapasitet; Demens sykdom, tidligere hjerneslag, depresjon Dårlig allmenn tilstand Cerebral hypoksi Vekttap/underernæring/dehydrering De sykeste eldre 18

Hva tåler våre pasienter av ernæringssvikt Avhenger av energi reserver Mange er tynne Hvor lenge varer situasjonen Mange går med dette lenge Grad av stressmetabolisme Mange er syke Korte liggetider lite å gjøre? 20

Underernæring gir dårligere prognose: Kronisk hjertesvikt Avmagring er en sterk prediktor for 3 års død hos pasienter med hjertesvikt (NYHA 2-3) (Anker et.al. Lancet -97) KOLS Lav BMI (BMI < 25) øker mortalitet for KOLS GOLD 2 3). (Schols et.al. Clin Nutr -98) Slag Underernæring ved innleggelse pga slag øker liggetid, morbiditet og mortalitet (Clin Nutr -05) Pneumoni Økt reinnleggelse og 1 mnd mortalitet hos underernærte med CAP (J Acute Crit Care -04) Lårhalsbrudd Lav BMI ved FCF gir dårligere utkomme (delirium, liggetid, komplikasjoner)(juliebø JAGS -08) 21

Kirurgisk morbiditet og mortalitet relatert til alder (Turrentine et al) Morbidity Mortality 22

Pasienter med komplikasjoner (alvorlig eller noe) relatert til alvorlighetsgrad av kirurgi og alder Oncologi/Hematologi 2008; 65: 156-63 23

Longterm outcome in 80+ medical patients after ICU Alle Overlevere Ikke overlevere Antall 299 133 166 Menn 44% 82% Respirator 176 36% 77% SAPS, mean (sd) 52(22) 42(13) 61(24) Alder, mean (sd) 84(4) 84(4) 84(4) Hva har betydning for overlevelse av 80? Alvorlighet ved innleggelse Sykdomsbelastning før innleggelse Hjertediagnose ved innleggelse Ellers: Roch, Crit Care Med 2011 24

Annet som betyr mye for overlevelse i ICU: Pasientens premorbide funksjonsstatus Grad av kronisk omsorg Bagshaw et al Crit Care Med -09 Grad av sårbarhet (frailty) Redusert homeostatisk respons på ytre stress Reduksjon av reservekapasitet knyttet til redusert funksjon av de fleste organsystem Boumendil Int Care Med -05 Roch, Crit Care Med 2011 25

Opphold i ICU gir redusert 2 års overlevelse 26

Riktig håndtering av medisiner er ikke lett

Polyfarmasi gir problemer hos gamle Interaksjoner CYP-450 Indikasjoner Ekstrapolere fra unge, eller gamle friske Nyttevurdering Levetid, effekt og problemer Bivirkninger De fleste legemidler har det Compliance Glemmer å ta, tar for mange ol Aldringsprosesser A Legemiddel Metabolitt CYP B + C 28

Agenda 1. De sykeste eldre (Eller de eldste syke?)hvorfor dette spørsmålet? Så mange flere blir svært gamle - aldringen Nye muligheter for intensivbehandling - Konsekvenser for en gammel pasient 2. Aldringens betydning for pasienten: Vanskelig åstille diagnose Sårbarhet, funksjonssvikt og redusert reservekapasitet 3. Forhold rundt pasienten som er avgjørende for hva en tåler av intensiv/avansert behandling dårlig Delir Underernæring Komorbiditet Polyfarmasi 4. Hvor behandle de sykeste eldre? Grad av alvorlig sykdom Total sykelighet og pleiebehov 5. Skal vi våge å konkludere? 6. Avslutning 29

Hvor skal en behandle de sykeste eldre De som kan gi den behandling pasienten trenger(best behandling?) Kunnskap om ulike forhold Muligheter til ågjøre nødvendige undersøkelser etc. hos den gamle Trenger gamle best behandling holder det med god nok behandling? Må se hele pasienten Sykdomsbelastning, funksjonsnivå, egen vilje Skal økonomi telle Hvem skal si det? Hva er da best behandling Der hvor pasienten blir godt nok ivaretatt 30

Hvem skal behandles og hvor? Ny akutt sykdom +/- kronisk sykdom Kron. sykdom med akutt forverring Kron. sykdom med sosiale problem Moderat forverring av kron. sykdom Avansert kronisk sykdom, palliasjon Hjemme/ fastlege Sykehjem 7 1 1/2 linje KAD Legevakt Sykehus 31

Skal vi våge oss påen konklusjon(5) 1. De sykeste eldre skal ha skikkelig behandling når de trenger det. Men det forutsetter noen punkter: Må få en positiv effekt av behandlingen Må tåle behandlingen Må ønske behandlingen (Har vi råd til behandlingen) 2. Må ha fokus på hele pasienten (og forløpet) Viktige faktorer: funksjonsnivå Total morbiditet 3. De sykeste eldre skal ivaretas på en skikkelig måte 4. Dersom man måprioritere annerledes måman våge åsi det 32

Oppsummering: Det blir flere av De sykeste eldre Muligheter for behandling øker Reduserte kostnader medfører prioritering mellom flere Nye arenaer for behandling hvordan bruke dette på De sykeste eldre Krever kompetanse Gamle er ikke som unge Hvem er sykes Krever ressurser Uklare symptomer Rask forverring Må gi De sykeste gamle riktig behandling Det er smart å forebygge 33

Det er ikke så morsomt å bli gammel, men det er den eneste måten å leve lenge på Leif Juster Takk for oppmerksomheten! 34