Hvordan forebygge fall blant eldre?



Like dokumenter
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Hva er en god henvisningsprosess?

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Pasientforløp kols - presentasjon

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

HODs arbeid med forskning og innovasjon

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Helsetjeneste på tvers og sammen

kommunehelsetjenesten:

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU

Hva er helsetjenesteforskning?

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Medisinsk avstandsoppfølging

STRATEGI Fremragende behandling

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres?

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

En helhetlig plan for pasientreisen hvordan optimalisere arbeidsflyten slik at planen kan virkeliggjøres?

Til daglig: «Digitalt tilsyn»

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn

Årsmøte NORDAF Digitalisering og standardisering

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingsreformen

L S: S : H i H sto t ri r kk

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

samhandlingen mellom kommuner og

Strategi 2020 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Adm. direktør si innstilling:

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Planlegging av framtidige helse og omsorgstjenester i sykehus og kommuner. 24. sept Unni Dahl PhD

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Helsetjenester for eldre

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum,

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Opp å gå etter brudd POP

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Primærhelsemeldingen i «skyggen» av Nasjonal helse- og sykehusmelding

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Status og perspektiver Helse Nord mai Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Transkript:

Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010

Program for helse- og omsorgstjenester 2006-2010 Programmets overordnede mål o o o Programmet skal stimulere til utvikling av ny relevant kunnskap om helsetjenesten Programmet skal bidra til bedre helse- og omsorgstjeneste Programmet skal bidra til økt velferd Fire prioriterte forskningsområder 1. Styring, ledelse og prioritering 2. Organisering og samhandling 3. Pasienter og brukere i helsetjenesten 4. Komparativ helsesystemforskning

Innovasjon i Program for helse- og omsorgstjenester Finnes ikke rene innovasjonsprosjekter men..

.. flere med et innovasjonspotensiale

Hvordan man kan peke ut eldre som står i fare for å falle og hvordan fallulykker kan forebygges. De fleste fall skjer når folk går utvikle et verktøy som kan måle gangfunksjon og ustøhet under gange Målet har vært å finne egenskaper ved gangfunksjon som kjennetegner personer som er ustøe og dermed i risiko for å falle. Løsningen: en brikke som festes på pasientens rygg og som måler bevegelsesmønsteret

Basert på to prosjekter støttet av Forskningsrådet 1.1.2005-30.6.2006 Development of methodology and equipment for assessing postural stability during standing and walking Professor Rolf Moe-Nilssen 1.1.2006-31.12.2008 Assessment and treatment of older people at risk of falling Professor Olav Sletvold

Development of methodology and equipment for assessing postural stability during standing and walking Prosjektleder: Professor Rolf Moe-Nilssen, UiB Gruppen de første til å bruke kommersielt tilgjengelig system for bevegelsesmåling på mennesker Startet i 2005 arbeidet med å videreutvikle metodologien basert på teknologi som også benyttes til navigering av ubemannede fartøy i luften og under vann

Utviklet metodologi og utrustning for evaluering og balansekontroll ved hjelp av bærbare akselerometre som festes på kroppen. Bruker små instrumenter (brikker) som festes til kroppen til å måle bevegelse (sendes trådløst til PC) kan undersøke balanse og gangfunksjon uten å være avhengig av fast laboratorieutrustning

1.1.2006-31.12.2008 Assessment and treatment of older people at risk of falling Prosjektleder: Professor Olav Sletvold Målsettinger med prosjektet: Finne mekanismer og årsakssammenhenger ved fall hos eldre Finne grenseverdier for hva som er normal funksjon og når man bør sette inn forebyggende tiltak Utvikle en metode som skal gjøre det lettere å utrede hva som er årsaken til gangproblemene. (Dårlig syn og nedsatt nervefunksjon er to av de vanligste forklaringene) Utvikle programvaren videre for å gjøre den tilgjengelig for andre

Bedre rehabilitering Bruker en annen brikke som måler aktivitetsnivået og når på dagen pasientene er aktive. Målt aktivitetsnivået blant hoftebruddspasientene under opptreningsperioden Viktige funn: fysisk aktivitet varierer veldig fra pasient til pasient..enkelte er overraskende lite aktive mange pasienter fortsatt har en betydelig funksjonsreduksjon etter tre måneders rehabiliteringen.

Viktige funn For pasienter som har gjennomgått hoftebrudd er det funnet multiple og sammensatte årsaksfaktorer til funksjonssvikt tre måneder etter bruddet og dermed behov for oppfølging lenger enn tidligere antatt Kunnskapen tilegnet gjennom prosjektet har dannet utgangspunkt for to klinisk kontrollerte studier med evaluering av: 1) nye behandlingsforløp etter hoftebrudd, 2) trening for å forebygge funksjonssvikt og fall hos hjemmeboende eldre. Prosjekt 186515 A new clinical pathway for patients with fractured neck of femur.

Og mange andre applikasjoner

andre prosjekter..

Helseøkonomi ett nødvendig onde (Styring, ledelse og prioritering) Hjerterått! Bestemor på anbud

Helseøkonomiske modeller Prosjekt 186500 Valuing health benefits in economic evaluation of health care programmes Økonomiske beregninger er viktige for prioritering innen helsevesenet Benytter to helseøkonomiske modeller for beregning av helserelatert livskvalitet Prosjekt 186509 Prioritization in the Health Care Sector Utvikling av systemer/metoder for overvåking av om de reelle prioriteringer av pasienter mellom sykehus og grupper av pasienter som blir gjort er i henhold til deres medisinske prioritet kan brukes på utvalgte problemstillinger (ventetider for mannlige og kvinnelige hjertepasienter)

Organisering og samhandling Prosjekt 181859 Interaction beyond bounadries Mye tid går med til å framskaffe pålitelig og tilstrekkelig informasjon gjennom et pasientforløp. Eksempel: Helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten har ikke en samsvarende forståelse av pasientenes hjelpebehov etter utskriving frå sykehus til kommunal omsorg. Dette påvirker bl.a. hvilken informasjon de vektlegger å utveksle med hverandre i samhandlingen Behov for nye/bedre metoder for overføring av informasjon Prosjekt 191008 Implementing Online Patient-Provider Communication (OPPC) into Clinical Practice Behov for effektive systemer for kommunikasjon hvor brukere kan stille spørsmål og få råd og støtte av tjenesteyter (helsetjenesten, NAV etc.) Fase I: identifiserer bruker og tjenesteyters behov, organisatorisk infrastruktur og bruker brukermedvirknings metoder for å tilpasse OPPC tjenesten til klinisk praksis Fase II: implementere og evaluere effekten ved bruk av OPPC tjenesten som en del av det vanlige tilbudet

Nye behandlingsregimer (Pasienter og brukere i helsetjenesten) Prosjekt 181866 Hospital at home for COPD patients - an integrated care program at Akershus University Hospital Ny metode hvor pasienten etter et kort (akutt) sykehusopphold behandles/pleies i hjemmet Prosjekt 186528 Extended stroke unit service in Bergen. A RCT looking at the collaboration between hospital service and primary health care. Akutt behandling av slagpasienter av egne team fulgt av tidlig utskrivning fra sykehus og oppfølging/rehabilitering i hjemmet

Nye behandlingsregimer (2) Prosjekt 186515 A new clinical pathway for patients with fractured neck of femur Nytt rebiliteringsprogram (metode) for opptrening av geriatriske pasienter med hoftebrudd i nye ortogeriatriske enheter Prosjekt 186519 Integrated care for chronic conditions: a multimethod controlled evaluation Helse Midt-Norge RHF (SINTEF, St.Olavs Hospital og Trondheim kommune)utvikler protokoller for ett mer strukturert samarbeid/ samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for kronisk syke.

Tryggere medisinering Prosjekt 181821 The effect of an EPJ/TOM-system on medical quality in strategically selected Norwegian nursing homes System med innebygget (automatisk) testfunksjon av skadelige medikament sammensetninger (DRUID) koblet med et beslutnings støtte system (Argus) Gir alarm ved feil Prosjekt 181865 Multiple drug therapy and coordination of drug prescription for the elderly Ofte er sykehus, privatpraktiserende spesialister og allmennleger involvert i behandlingen av eldre pasienter. Manglende koordinering øker risikoen for uønskede virkninger av medikamentene. Kobler sammen to databaser (NorPD og RGP) og kan dermed studere koordineringen av resept utskriving til eldre med et sammensatt behandlingsbehov og fastlegens rolle som koordinator i denne prosessen.

Ufordringer Valg av virkemidler Avgrensinger av tema

Takk for meg Spørsmål?