Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7644 Overprøvingsbegjæring nr. 2006/006 Arkivreferanse: 2006/00143 Begjæringen gjelder: Meiland Moments DA, Tromsø Foretakets org. nr. 989 324 616 Begjæring inngitt av: Jan Meiland, Rykkinn Annen avdelings avgjørelse av 14. mai 2007 Foreliggende sak gjelder en klage over Patentstyrets 1. avdelings avgjørelse av 21. august 2006, hvorved innkommet begjæring om opphevelse av registreringen av foretaksnavnet "MEILAND MOMENTS DA" ble tatt til følge. Avgjørelsen ble meddelt de to partene samme dato. Foretaksnavnet ble innført i Foretaksregisteret i Brønnøysund den 24. august 2005, med følgende næringskode (bransjeangivelse): 92110 Film- og videoproduksjon Begjæringen om overprøving var begrunnet med at foretaksnavnet "MEILAND MOMENTS DA" er egnet til å forveksles med foretaksnavnet "JAN MEILAND", org. nr. 970 927 018, innført i Foretaksregisteret den 20. februar 1995 med bransjeangivelsene "22.140 Forlegging av lydopptak", samt egnet til å forveksles med det tidligere registrerte ordmerket "MEILAND", reg. nr. 207052 (200004830), med søknadsdato 25. april 2000, registrert for tjenesten "IT-konsulentvirksomhet" i klasse 42, samt egnet til å forveksles med eller oppfattes som (inneholdende) det beskyttede slektsnavnet (etternavnet) "MEILAND", og at foretaksnavnet "MEILAND MOMENTS DA" således er innført i Foretaksregisteret i strid med foretaksnavnelovens 2-6 nr. 4. Første avdelings avgjørelse var begrunnet som følger:
2. avd. sak nr. 7644 2 "Patentstyret tar først stilling til påstanden om at Meiland er et beskyttet slektsnavn, og at registreringen av MEILAND MOMENTS DA derfor er i strid med foretaksnavneloven 2-6 nr. 1. Denne bestemmelsen sier at et foretaksnavn uten samtykke fra rettighetshaver ikke må inneholde noe som er egnet til å oppfattes som annens navn. Det er på det rene at MEILAND MOMENTS DA inneholder navnet MEILAND. For at et navn skal være beskyttet må det bæres av under 200 personer jf. navneloven 3 annet ledd. Oppslag i Statistisk Sentralbyrå sin navnebase viser at det er 20 personer i Norge som bærer navnet Meiland. Det er derfor på det rene at MEILAND MOMENTS DA inneholder et navn som er beskyttet etter navneloven. Dersom bestemmelsen skal komme til anvendelse må i tillegg navnet oppfattes som et navn. Motparten hevder at Meiland er navnet på en fraflyttet bygd i Nord-Troms, og at Meiland i navnet MEILAND MOMENTS DA vil oppfattes som et stedsnavn og ikke et personnavn. At Meiland også er navnet på en fraflyttet bygd gjør etter Patenstyrets mening ikke MEILAND uegnet til å oppfattes som et navn. Videre hevder motparten at det finnes et rederi med navn MEILAND FISKEBÅTREDERI uten at Patenstyret kan se at det har noen betydning i denne saken. Det er MEILAND MOMENTS DA det er kommet innsigelse mot, og dermed kun den registreringen Patentstyret kan ta stilling til. Det er heller ikke av betydning at virksomheten og virksomhetens eiere har tilknytning til stedet Meiland, da bærerne av et vernet navn uansett kan motsette seg at andre registrerer rettigheter til navnet. På denne bakgrunn får innsiger Jan Meiland medhold i sitt krav om at registreringen av MEILAND MOMENTS DA som foretaksnavn må oppheves. Når det gjelder anførselene om at MEILAND MOMENTS DA er forvekselbart med innsigers foretaksnavn JAN MEILAND og det registrerte varemerket MEILAND skal følgende bemerkes: Prinsippet om "først i tid best i rett" er et allment kjennetegnsrettslig prinsipp som følger av varemerkeloven 7 og forutsetningsvis av foretaksnavneloven 2-1 første ledd. Det er på det rene at både innsigers foretaksnavn og varemerke er registrert før motparten registrerte sitt foretaksnavn, og derfor har bedre prioritet. Foretaksnavneloven 2-6 nr. 4 oppstiller et forbud mot registrering av foretaksnavn som er egnet til å forveksles med en annens kjennetegn (for eksempel andre foretaksnavn eller varemerke). For at innehaveren av et foretaksnavn skal nyte vern mot forvekselbare kjennetegn, må det foreligge bransjelikhet, og foretaksnavnet må oppfylle varemerkelovens krav om særpreg. Innsigers foretaksnavn er registrert for "22140 Forlegging av lydopptak og 52611 Postordrehandel med bredt vareutvalg". Innsigers varemerke er registrert for "ITkonsulentvirksomhet" i klasse 42. Motpartens foretaksnavn er registrert for ""92110 Film- og videoproduksjon". Patentstyret finner at film- og videoproduksjon skiller seg klart fra det innsiger har registrert sine kjennetegn for. Film- og videoproduksjon retter seg til en meget snever og bevisst omsetningskrets som ved kjøp av den type tjenester må antas å gjøre grundige forundersøkelser innen en klart definert og avgrenset bransje. På denne bakgrunn finner vi at forutsetningen om bransjelikhet ikke er oppfylt. Vi går derfor ikke nærmere inn på kjennetegnslikheten.
2. avd. sak nr. 7644 3 Som sagt ovenfor angående påstanden om at foretaksnavnet må oppheves fordi det inneholder det vernede slektsnavnet Meiland, får innsiger Jan Meiland medhold i sitt krav om at registreringen av MEILAND MOMENTS DA som foretaksnavn må oppheves. Ett rettskraftig vedtak vil bli fulgt opp av Brønnøysundregistrene, som sender pålegg om endring av navn. Beslutning: Registreringen oppheves." Klage fra MEILAND MOMENTS DA over 1. avdelings avgjørelse, med begrunnelse, innkom til Patentstyret den 20. oktober 2006. Den 23. oktober 2006, etter å ha foretatt en ny vurdering av saken i lys av den innkomne klage, jf. foretaksnavnelovens 3-7 fjerde ledd, besluttet Patentstyrets 1. avdeling å fastholde den tidligere beslutning av 21. august 2006. Deretter ble saksdokumentene oversendt Patentstyrets 2. avdeling for behandling av klagen. Klageavgiften er registrert innbetalt på Patentstyrets konto den 22. november 2006, innen fakturafristens utløp. Både klagen og klageavgiften er innkommet rettidig. I klagen anfører MEILAND MOMENTS DA: "Vi viser til Patentstyrets avgjørelse datert 2006.08.21, og ber om at dette brev anses som klage over den nevnte avgjørelsen. Påklaging av vedtaket er sendt dem i henhold til fristbestemmelsen, jfr. Foretaksnavneloven 3-7. Vi mener Pantstyrets vurdering er uriktig i både begrunnelse og resultat. Vennligst noter våre innsigelser i det følgende. Patentstyret legger avgjørende vekt på at det foreligger forvekslingsfare mellom firmaet Jan Meiland og firmaet Meiland Moments. Det vises i denne forbindelse til foretaksnavneloven 2-6 nr. 1, jfr. kravet om "egnet til å oppfattes som annens navn". Patentstyret synes i sin begrunnelse å ikke hensynta at det eksisterer et stedsnavn med navnet Meiland. Vi bestrider at innehaver av beskyttede etternavn med hjemmel i Foretaksnavneloven i alle tilfeller vil være vernet mot etablering av et firma der etternavnet inngår. Vernet som bærere av beskyttede etternavn nyter etter Foretaksnavneloven, må på vanlig måte vurderes i lys av relevante rettskilder. I Norge er det en rekke stedsnavn som også benyttes som etternavn, og der etternavnet benyttes av færre enn 500 personer. Som eksempel kan nevnes at "Hamar" er benyttet av 172 personer i Norge, mens det er en rekke firmaer som har navnet Hamar som en del av firmanavnet. Andre eksempler er "Skjervøy" (naboøy til Meiland) med 8 navnebærere, og
2. avd. sak nr. 7644 4 "Lillehammer" med 62 navnebærere, hvor det for begge eksisterer en rekke firma med dette navnet som en integrert del av firmanavnet. At bærere av navn som også er stedsnavn ikke nyter et like stort vern etter Foretaksnavneloven som etter navneloven, følger ikke direkte av lovens ordlyd. Ikke desto mindre er dette en naturlig innskrenkende fortolkning av Foretaksnavneloven 2-6. Etter vår oppfatning kan det ikke være riktig at en gruppe personer uten videre kan legge hindringer i veien for at et beskyttet personnavn, som også er et stedsnavn, kan benyttes som firmanavn. Dette må særlig gjelde der navnet er benyttet i kombinasjon med et annet distinktivt element. I slike tilfeller vil risikoen for forveksling mellom bærer og firma være svært liten. Sett i lys av det store antall firma som er registrert med et stedsnavn som en integrert del av navnet, og der stedsnavnet i seg selv utgjør et beskyttet etternavn, synes det klart at lovgiver ikke har hatt som mål å hindre registreringen av slike firmanavn med distinktive elementer. Vi viser i den forbindelse til prinsipiell uttalelse i lignende klagesak behandlet av Næringsog handelsdepartementet i 1999 (vedlegg/henvisning 1), hvor Rita Børgefjell klager på bruk av navnet "Børgefjell" til bedriften Børgefjell Laft AS. Klagen ble avvist under henvisning til at klagen var for sent fremsatt, men ved vurderingen av om forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c (omgjøring ev eget tiltak) skulle komme til anvendelse, uttaler Departementet at: "Børgefjell er imidlertid, i tillegg til å være et slektsnavn, også navnet på et sted i Norge. På bakgrunn av at firmaet i dette tilfellet refererer seg til et stedsnavn er vilkåret for omgjøring etter forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c ikke oppfylt". Klager gis ikke medhold. Vi viser videre til at problemstillingen har vært rettslig prøvd tidligere, da mellom Jan Meiland og Meiland Fiskebåtrederi. Selv om ikke nærværende sak dreier seg om Meiland Fiskebåtrederi, mener vi saken har rettslig relevans da samme problemstilling tidligere har vært rettslig prøvd. I nevnte sak, fikk Jan Meiland ikke medhold. (Vedlegg/henvisning 2) Videre er det vår klare oppfattning at Meiland i navnet "Meiland Moments" ikke er egnet til å oppfattes som annens navn, men snarere vil oppfattes som stedet Meiland. Utgangspunktet for denne analyse må være at det allerede eksister en utstrakt bruk av navnet Meiland i forbindelse med bygda Meiland. Vi har sympati for Patentstyrets vurdering at det er kun er kommet innsigelser mot firmaet Meiland Moments, men vi mener det faktum at navnet er vidt anvendt er relevant under den konkrete vurderingen av forvekslingsfaren. Det er derfor klart at ved en vid anvendelse av navnet Meiland i ulike sammenhenger, utvannes forvekslingsfaren under foretaksnavneloven. Begrunnelsen for dette, er at navnet allerede er innarbeidet og i daglig bruk i en rekke andre sammenhenger, og at man derfor er klar over at navnet Meiland ikke eksklusivt anvendes som et slektsnavn. Vennligst se vedlagt dokumentasjon i denne sammenheng som gir fyldig dokumentasjon på bruk av Meiland som betegnelsen på stedsnavnet Meiland. (Vedlegglhenvisning 3-12) Et videre poeng er at selv om Meiland kan være et slektsnavn, er det ingen tvil om at navnet i utgangspunket henspeiler på et geografisk sted, jf. sammensetningen av ordene Mei og Land. Vi er ikke uenig med Patentstyret i at Meiland er egnet til å oppfattes som et navn, men vi mener at det er på det rene at navnet først og fremst henspeiler til et geografisk sted. Følgelig er vi av den oppfattning at det av denne grunn alene ikke foreligger forvekslingsfare. Videre mener vi det er av relevans å se hen til den språklige sammensetningen av firmaet Meiland Moments i vurderingen av forvekslingsfaren etter 2-6. Etter en naturlig språkbruk, gir sammensetningen av Meiland og Moments kun en logisk betydning dersom man ser hen til stedet Meiland. Motsatt gir Meiland Moments liten eller ingen betydning i konteksten navnet
2. avd. sak nr. 7644 5 Meiland. Vi er derfor av den oppfattning at Patentstyrets avgjørelse er basert på en feil forståelse av kravene til forvekslingsfare. Vi mener på bakgrunn av disse argumentene at Patentstyrets avgjørelse datert 2006.08.21 er uriktig hva gjelder anvendelsen av foretaksnavnelovens 2-6 nr. 1, og vi ber om at vi gis medhold i vår klage slik at registreringen av Meiland Momenst DA som foretaksnavn ikke må opphøre. Henvisning/vedlegg; (Av praktiske grunner er det henvist til de fleste referanser med korrekt dato og kode, mens gamle dokument, brev fra Kvænangen Kommune og kart er vedlagt fysisk). 1. Avgjørelse av Nærings- og handelsdepartementet, referanse. 98/4657 AJJUTHH/TLØ, dato 08.03.1999. 2. Sak nr 1477-02 A, Nord Troms Tingrett, 6 mars. 2003. "Spørsmål om berettigelse av slektsnavnet Meiland som firma. Saksøker: Jan Meiland, saksøkt: Meiland Fiskebåtrederi AS. Meiland Fiskebåtrederi AS frifinnes og kan bære navnet Meiland i sitt firmanavn. 3. Brev fra Kvænangen Kommune av 03.10.2006, der det bekreftes at "Meiland" benyttes om stedet Meiland i utstrakt bruk, herunder på kart, scooterdispensasjon, elgvald, byggevirksomhet med mer. (Vedlagt) 4. Merkelovens tilsynsmann i Skjervøy, J.nr. 938/65.KN. med oversikt over registrerte fartøy med adresse Meiland datert 1. april 1965. Saksøker (Jan Meiland) sin familie har registrert et fartøy med navn M/Å "Sneppa" (Harald Meiland) og saksøkte (eiere av Meiland Moments) sin familie har registrert et fartøy ved navn M/S "Meiland" (Johs. Henriksen). Saken er todelt. Første argument går på at saksøktes familie har tradisjon med å bruke navnet "Meiland" i sin forretnings foretak. Annet argument er at eierne av fartøyene på listen bes flytte fra bygda Meiland, hvor de har adresse nå, til kirkesamfunnet Skjervøy. Dette bekrefter navnet Meiland assosiert som stedsnavn. (Vedlagt) 5. Profilering av Meiland Moments på web. Under webadressen www.meilandmoments.no beskrives virksomheter til den saksøkte. Av informasjonen her vises ingen relasjon tilknyttet navnet Meiland som familienavn. 6. Av Tinlysningstinget den 4. november 1935 fremgår en Skylddelingsforretning hvor den saksøktes familie eier en eiendom ved navn "Meiland", gnr. 46, bnr. 1. Saken gjelder en deling av eiendommen mellom to brødre. Ingen av disse er i familie med saksøker Jan Meiland. Dette bekrefter saksøktes tilknytning til navnet "Meiland" som et stedsnavn. Saktsøktes familier har nå fritidseiendommer på aktuelle eiendom. (Vedlagt) 7. Av utskrift fra kart av Kvænangen Kommune over stedet Meiland, sees eiendommen til saksøktes familie i tilknytning til Meilandsfjellet. Saktsøktes eiendom grenser til Pålsafjellet. Dette bekrefter saksøktes tilknytning til navnet "Meiland" som stedsnavn og ikke familienavn. (Vedlagt) 8. I årbok for Nord-Troms 2002, utgitt av NordTroms Museum beskrives bygda Meiland. I omtale av boken gjengis følgende tekst: "I år presenterer vi Meiland, ei bygd som har tilhørt både Skjervøy og Kvænangen kommuner". 9. På den private utmarkseiendommen "Navit" i Kvænangen sin webside beskrives reindriften i området. Følgende tekst er klippet fra siden: "I slutten av april skilles
2. avd. sak nr. 7644 6 oksereinene fra flokken. Resten av flokken starter flyttinga med tusenvis av rein den lange og strabasiøse turen ned mot kysten og Kvænangen der reinen skal gå på sommerbeite. Like etter følger oksereinan, som bringes helt til Meiland". I denne teksten angis Meiland som stedsnavn: http://www.navit.no/reindrift.htm 10. Fra Direktoratet for naturforvaltning opplyses det at Stortinget vedtok 25. februar 2003 at tre vassdrag og tre fjordområder i Troms skulle gis status som nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. En av disse tre er Reisafjorden innenfor ei linje fra Maurnes Meiland (sone 43, Reisafjorden). Her er Meiland brukt som kjent stedsnavn. http://www.fylkesmarmen.no/fmt fagomrade.asp?tgid=3819&gid=4085&amid=110584 5& 11. Kulturkonsulenten i Karlsøy Kommune har i Karlsøy og Helgøy Bygdebok periode VI, del 6, brukt stedsnavnet Meiland i sin omtale av Finneodelen. sitat: "1 Skjervøy omfatta dette alle gårdene på Arnøy, Laukøy, Vorterøy Skjervøy, Haukøy, Follesøy og Kågen, foruten Meiland og etpar steder på Hamneidlandet". http://karlsoy.com/bygdebok/periode06/ 12. Hermod Larsen fra Sørkjosen i Nordreisa har utgitt boken "Mat og tradisjoner i Nord- Troms", med støtte fra Nordreisa-, Kvænangen-, Kåfjord- og Skjervøy Kommune. På s. 20 presenteres en oppskrift med opprinnelse fra stedet Meiland. På s. 30 beskriver Astrid Isaksen, Skjervøy, oppskrift på Lungemos, og hvordan den ble tilberedt på stedet Meiland. http://www.reisa.no/web/aefiles/oppskriftshefte.pdf." Den 23. oktober 2006 ble gjenpart av den innkomne klage, med de tilhørende vedlegg, oversendt til Jan Meiland, Rykkin, til uttalelse, og med svarfrist 24. november 2006. Det var ikke innkommet noen uttalelse fra Jan Meiland ved svarfristens utløp, og saken er deretter tatt opp til behandling og avgjørelse på det foreliggende grunnlag. Annen avdeling skal uttale: Foretaksnavnelovens 2-6 nr. 1 forbyr uhjemlet bruk av noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn. Ifølge lovens motiver må et slektsnavn i utgangspunktet alltid anses som en annens navn, så langt det nyter vern etter navnerettslige regler (Ot.prp. nr. 50 (1984 85) s. 94). Navnerettslig vern har et etternavn dersom det bæres av færre enn 201 (200 eller færre) personer her i riket (lov nr. 19/2002, navneloven, 3). Etternavnet Meiland bæres av mindre enn 20 personer i Norge, et lignende antall har det fonetisk identiske etternavnet Mejland. Det er således ikke tvilsomt at Meiland har navnerettslig vern. Dette vernet innebærer etter navnelovens bestemmelser at de berettigede kan gripe inn overfor folk som uhjemlet tar navnet i bruk som personnavn.
2. avd. sak nr. 7644 7 Meiland er imidlertid også et stedsnavn i Norge. Og må som sådant fritt kunne brukes av enhver, med visse begrensninger også som element i et foretaksnavn. Den siterte motivuttalelsen kan ikke leses som en begrensning i denne henseende. Det foretaksnavnelovens 2-6 nr. 1 forbyr, er bruk av noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn. Ettersom Meiland er et stedsnavn, må det antas at det ikke er egnet til å oppfattes som en annens navn når det står alene, altså uten tilføyelse av fornavn eller forbokstaver eller annet som måtte vises at det er personnavnet Meiland man har for seg. Annen avdeling finner således at 1. avdelings opphevelse av registreringer av foretaksnavnet MEILAND MOMENTS DA bygger på en uriktig rettsanvendelse. Annen avdeling finner videre at foretaksnavnet MEILAND MOMENTS DA ikke hindres av det registrerte ordmerket MEILAND. Merket er registrert for tjenesten IT-konsulentvirksomhet i klasse 42, mens MEILAND MOMENTS DA driver med film- og videoproduksjon. Etter 2. avdelings oppfatning er bransje-/tjenesteslagslikheten ikke sterk nok til å skape risiko for forveksling, iallfall må dette gjelde når kjennetegnene som her ikke er identiske. Første avdeling har funnet at MEILAND MOMENTS DA som navn på en virksomhet som driver film- og videoproduksjon ikke er egnet til forveksling med foretaksnavnet JAN MEILAND for en virksomhet som driver forlegging av lydopptak, idet bransjene skiller seg klart fra hverandre. Annen avdeling skal her peke på at forlegging av lydopptak er en noe kuriøs bransjeangivelse etter åndsverkloven og etter Riksmålsordboken kan ikke lydopptak forlegges, forlagsvirksomhet er utgivelse av trykte verk. Men det må rimeligvis antas at man med forlegging av lydopptak mener produksjon og omsetning av slike. Ettersom det i dag i liten utstrekning produseres og omsettes stumfilm, må det med film- og videoproduksjon menes produksjon av opptak med bilder og lyd. Det er da etter 2. avdelings utvalgs oppfatning et rimelig nært bransjeslektskap mellom MEILAND MOMENT DA og JAN MEILAND. Annen avdeling er imidlertid enig med 1. avdeling i at film- og videoproduksjon henvender seg til en meget bevisst omsetningskrets, som har god oversikt over de tjenesteytende aktørene. Annen avdeling antar derfor at forskjellen mellom MEILAND MOMENTS DA og JAN MEILAND er tilstrekkelig til at navnene ikke kan betegnes som egnet til å forveksles. Det avsies slik
2. avd. sak nr. 7644 8 kjennelse: Første avdelings avgjørelse oppheves, og registreringen opprettholdes. B. Stuevold Lassen (sign.) Ida Andrén (sign.) Are Stenvik (sign.)