FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7168 11.3.2008 ACE REISEULYKKE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7168 11.3.2008 ACE REISEULYKKE Kortforsikring vilkårsforståelse dekket under arbeidsgivers kortkonto informasjon. Forsikrede (f. 1959, pressefotograf) ble 11.9.01 sendt av sin arbeidsgiver for å dekke hendelsene ved World trade Center i New York. Grunnet stengte flyplasser etc, måtte reisen gå via Mexico og derfra videre til New York. Etter å ha kommet til Mexico, ble det bestilt drosje videre til USA. Underveis kolliderte drosjen med et hjul som løsnet fra motgående buss, og forsikrede ble skadet. Hendelsen ble i sept. 2002 meldt over den reiseforsikringen som var knyttet til kortet. Det viste seg imidlertid at forsikredes kort ikke var benyttet for å betale flyreisen, da denne reisen var bestilt hos reiseselskapet som hadde avtale med arbeidsgiver og fakturert direkte til arbeidsgiver. Ifølge informasjon fra arbeidsgiver skulle slik reise belastes en kortkonto hos arbeidsgiver, slik at man likevel skulle være omfattet av forsikringen. Denne ordningen med å belaste kortkonto opphørte imidlertid i 1999, uten at de ansatte var blitt informert om dette. Selskapet avslo dekning da minst 50 % av reisen ikke var betalt med forsikredes kort, og mente videre at det ikke kunne være ansvarlig for at arbeidsgiver ikke lenger hadde avtale om å belaste kortkonto ved de ansattes bestilling av reise som ble fakturert arbeidsgiver. Det var ikke arbeidsgiver som var forsikringstaker, og således kunne selskapet ikke hefte for dette i forhold til reglene i FAL. Forsikrede mente at kortet var benyttet til mer enn 50 % av reisekostnadene, fordi kortet var tenkt brukt videre på reisen, og at dette ville medføre mer enn 50 % bruk. Subsidiært at vilkårene måtte forstås slik at man måtte vurdere hver reiseetappe for seg, med den følge at drosjeturen var betalt med kontanter tatt ut ved hjelp av kortet, og at forsikrede således var dekket på ulykkestidspunktet. Forsikrede mente at selskapet måtte være ansvarlig for den mangelfulle informasjon, og at reglene i FAL fikk anvendelse da arbeidsgiver måtte regnes som forsikringstaker, og ikke kortutsteder slik selskapet hevdet. Kortutsteder måtte i denne sammenheng anses som agent eller forsikringsformidler. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Ca kr. 420.000. Forsikringsskadenemnda bemerker: Nemnda kan ikke se at endringen av faktureringsrutiner hos forsikredes arbeidsgiver kan anses som opphør av forsikring eller endring av forsikringsvilkår i forhold til reglene i FAL kapittel 9 og 19. Heller ikke kan endringen av betalingsrutinene utløse noen form for informasjonsplikt etter kapittel 2 eller 11. Selve forsikringsordningen gjelder som før med samme forsikringsvilkår som tidligere. Dårligere forsikringsdekning som følge av endrede betalingsrutiner er i tilfelle et forhold mellom forsikrede og arbeidsgiveren. Nemnda ser det videre slik at betaling av transportutgifter med kontanter som er tatt ut av kortkontoen, normalt ikke kan likestilles med at utgiftene er betalt med kortet. Dette følger både av ordlyden i forsikringsvilkårene ( betalt med kortet ) og av reelle hensyn, idet det normalt ikke gir mening å forsøke skille mellom kontante penger ut fra hvor innehaveren rent faktisk har fått den enkelte pengeseddelen fra. Nemnda finner det også klart at det ved Side 1 av 9

vurderingen av forsikringsvilkårenes krav om at minst 50 % av transportkostnadene skal være betalt med kortet, ikke kan tas hensyn til at videre reise etter ulykken ble betalt eller var planlagt betalt med kortet. Også dette følger av ordlyden, hvoretter minst 50 % skal være betalt med Eurocard Gold før forsikringen trer i kraft. Kostnader til hotell faller for øvrig utenfor forsikringsvilkårenes kriterium transportkostnader, slik at betaling av hotell med kortet ikke teller med ved beregningen av om minst 50 % er betalt med kortet. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Johansen, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20061801 HM(HN) av 26.11.2007. Saken gjelder forståelsen av ACE sine forsikringsvilkår for ulykke tilknyttet Eurocard, eventuelt ansvar for selskapet som følge av arbeidsgivers mangelfulle informasjon i forbindelse med opphør av belastning av kortkonto hos arbeidsgiver ved bestilling av reise uten bruk av Eurocard. Fra vilkår reiseforsikring av 1.1.00 for Eurocard Gold: HVOR OG NÅR FORSIKRINGEN GJELDER Forsikringen gjelder reiser av inntil 3 måneders varighet i hele verden. Ved reiser som varer - eller er beregnet til å vare - over 3 måneder gjelder ingen del av forsikringen, ikke heller de første 3 måneder av reisen. Hoveddelen (mer enn 50 %) av transportkostnadene for hver enkelt forsikret (billetter og/eller drivstoff) skal være betalt med Eurocard Gold før forsikringen trer i kraft Alle omkostninger i forbindelse med leiebil regnes som transportkostnader. Reisen regnes påbegynt når forsikrede forlater sin faste bopel eller kontoradresse/faste arbeidssted i Norge (det som skjer sist) og til ankomst tilbake til den faste bopel eller kontoradresse/faste arbeidssted (det som skjer først). Forsikringen gjelder ikke for reiser mellom bopel og kontoradresse/fast arbeidssted. For reiser i Norge forutsettes at reisen medfører minst en natts opphold utenfor hjemstedskommune eller at det benyttes fly. Fra informasjonsbrosjyre for ansatte fremgikk: Reiseulykkesforsikring Du er automatisk reiseulykkesforsikret (tilleggsforsikring) når billetten er betalt med ditt Eurocard Gold, eller over (arbeidsgivers) Eurocard-konto. Forsikringen dekker inntil ECU 100 000 (tilsvarende ca NOK 800 000). Forsikrede (f. 1959, pressefotograf) ble skadet da han 13.9.01 var på reise for arbeidsgiver i forbindelse med hendelsene i World Trade Center. Han satt i en drosje i Mexico, som kolliderte med et hjul som hadde løsnet fra motgående buss. Skaden ble meldt til selskapet i sept. 2002. Selskapet bekreftet mottak av melding i brev av 28.10.02 og 8.11.02, og informerte om at vilkår for dekning var at hoveddelen (mer enn 50 %) av transportkostnadene var betalt med kortet, og ba om å få innsendt dokumentasjon. I juli 2003 tilskrev forsikrede selskapet og ba om et forskudd selv om endelig medisinsk invaliditet ikke var fastslått. Side 2 av 9

Selskapet etterlyste da den dokumentasjon det hadde bedt om, noe forsikrede viste til var oversendt tidligere og bekreftet mottatt av selskapet, men som han likevel skaffet på nytt og sendte inn i tillegg til skademeldingsskjema. Han beskrev situasjonen slik: Jeg ankom Oslo knappe 2 døgn før World Trade Center katastrofen, etter å ha dekket "Tampa"-saken for (arbeidsgiver). Kortet er som man kan se i den perioden brukt til bl.a. flybilletter og hotell i Australia, Indonesia og Singapore. ( ) I yrket har vi et uttrykk som at "Dollarsedler kan utrette undere", etter erfaring fra vanskelige oppdrag jorden rundt. Vi er da alltid nøye på å ha mye kontanter tilgjengelig. Jeg tok derfor ut 1000,- Singapore dollar før avreise fra Singapore, som ble vekslet i USD på Heathrow, slik at jeg hadde nok US dollar til å starte neste utrykning, i fall den kom brått på. En slags rullerende forskudd, og rutine. 11. september kom utrykningen, jeg prøvde å ta ut penger på Gardermoen den kvelden og morgenen etter, men som man ser av tidsforskjellen var det mindre enn 7 døgn siden siste kontantuttak, så det ble avvist. Jeg startet da reisen med pengene som var tatt ut på Eurocard i Singapore som startkapital. Alle fly til USA ble innstilt, og jeg måtte ta inn på Gardermoen natten mellom 11. og 12. september. Jeg betalte det med Eurocardet, 1660 NOK. (...) Flybilletten til Mexico var bestilt gjennom avisens reisebyrå, og ble fakturert direkte. I de fleste tilfellene betaler vi billetten med Eurocardet (firmakort) men denne ble da fakturert (arbeidsgiver). 13/9 ankom jeg Monterrey, Mexico, og tok inn på Marriott Courtyard Airport Hotel. Drosjen til hotellet ble betalt av det tidligere kontant-uttaket, og hotellet ble betalt med Eurocard. (Nok 1969,- ) Hotellet bestilte ulykkesdrosjen, som ble betalt kontant med USdollar fra det tidligere nevnte kontantuttaket, og en halv time senere smalt det. Et par hundre dollar til av mine kontanter gikk til å flagge ned en ny bil, og bli kjørt til Nuevo Laredo. Der klarte jeg å slite meg over grensen med bagasjen, og leide en bil fra Budget, (Budget Laredo, USA) som ble betalt med Eurocard, NOK 3459,- ( ) Jeg fikk ringt (arbeidsgiver) og familien fra to telefonkiosker i Texas 13/9, mobilen virket ikke der, de er betalt med Eurocardet.. (203,- + 180,-). Jeg kjørte leiebilen til Houston, og kom meg på et American Airlines fly mot New York, betalt med Eurocard. Kr 10677,-. På side 2 er to flybilletter til, det gjaldt returen fra New York, først til Boston med American Airlines, kr 2074,- betalt med Eurocard, og Icelandair til Oslo, kr 9595,- betalt med Eurocard. Jeg regner med at intensjonene fra Europay om å bruke kortet til hoved-delen av utgiftene bør være oppfylt, både økonomisk og geografisk, det blir litt a la "planes, trains and automobiles" over reisen, fra jeg ankom Monterrey, med to biler opp til Texas, leiebil gjennom nesten hele Texas, fly til New York, Boston, Reykjavik og Oslo. Jeg har brukt kortet der det kan brukes, fra lufthavhotellet i Oslo, verden rundt og tilbake. Det ble noe usikkerhet med hensyn til om reisen til USA måtte ses i sammenheng med forutgående reise til Australia, men etter noe oppklaring, ble det enighet om at reisen til USA var en ny reise, da forsikrede hadde vært hjemme før han reiste til USA. Videre hadde selskapet informert om at reiseforsikring gjennom kort ikke var en ideell løsning for personer med slikt reisemønster som forsikrede, og at kontantuttak ikke kunne gjelde som kortbetaling, da belastningen måtte gjøres direkte på kortet. Forsikrede kommenterte selskapets påstand om at slik kortforsikring ikke passet for reisende med slikt reisemønster som forsikrede, da hele redaksjonen hadde fått slikt kort nettopp fordi det skulle passe godt i det reisemønsteret. Hvis forutsetningene for dekning ikke var oppfylt, måtte det være i strid med intensjoner og praksis. I et brev til korteselskapet påpekte forsikrede bl.a. det uheldige i påstanden fra forsikringsselskapet om at kontantbetaling Side 3 av 9

med kontantuttak fra kortet ikke er akseptert. Han viste til at det er et fåtall av drosjer i enkelte land som har kortautomater. Forsikredes advokat påpekte også: Utreisebilletten ble etter A (arbeidsgivers) regler bestilt gjennom reisebyrå døgnvakt. (Forsikrede) hadde da i fire år hatt en ordning, hvor billettene bestilles gjennom (reisebyrå), som belaster regningen på en Europay-konto for at forsikringen skal gjelde. Deretter skal de brukes firmaets Europay-kort på reisen av samme grunn. (Forsikrede) brukte da og Europay-kortet på alle reisestrekningene. Ellers reagerer (forsikrede) på at De ikke aksepterer transportkostnader betalt med kontantuttak fra Europay- kortet. I de fleste land hvor problemer kan oppstå er det ikke kredittkort - automater i drosjer og knapt i leiebilfirmaene. Derfor tar de alltid ut penger på kredittkortet når de kan, senest på Gardermoen ved avreise. I den fargerike brosjyren De nylig sendte ut, står det at mer enn halvparten av transportkostnadene skal betales med Europay Gold, og det anser han som oppfylt nå han tar ut penger med Europay Gold og bruker det til å betale transportkostnadene, og betaler hver eneste transportstrekning med kortet. Da er han i følge brosjyren "Automatisk forsikret for ulykker som inntreffer på reisen. Ha en god tur, og en trygg retur" står det videre. Uten å ha bilagene foran meg, mener (forsikrede) å ha brukt kortet for ca. kr 50.000,- på denne 8 dagers reisen, og har svært vondt for å forstå at ikke intensjonene her er oppfylt. I så fall vil (forsikrede) oppfatte det som misvisende, grensende til "livsfarlig" feilinformasjon fra Deres side. I brevet der selskapet aksepterte at reisen til USA var en ny reise, ble også påpekt at reisen til USA via Mexico ikke var betalt med kortet: Vi har nå fått bekreftet fra Europay at reisen fra Oslo til Monterrey ikke ble belastet A (arbeidsgiver) sin Eurocardkonto. Dermed er det ikke belastet transportkostnader på Deres Eurocard fra reisen ble påbegynt til uhellet skjedde, slik at De dessverre ikke hadde gyldig forsikring på skadetidspunktet. De belastninger som ble gjort på kortet i etterkant av ulykken, kan således ikke reparere dette. Forsikredes advokat minnet da selskapet om at reisen var bestilt gjennom arbeidsgivers faste reisebyrå, og derfor skulle belastes kortkontoen i henhold til informasjon som var gitt de ansatte, slik at man skulle være dekket av forsikringen. At dette ikke var gjort måtte som sagt skyldes en svikt i rutinene fra reisebyrået som ikke kunne lastes den enkelte forsikrede. Det ble vist til at forsikringen var kollektiv, og at FAL 19-9 tilsa at forsikrede ikke mistet rettigheter som følge av kommunikasjonssvikt mellom forsikringstaker og selskap. Overfor selskapet kunne imidlertid reisebyrået bekrefte at det ikke forelå noen avtale om belastning av kortkonto hos forsikredes arbeidsgiver, men at belastning av kredittkort måtte avtales for hver enkelt reise. Selskapet bestred at kortforsikringen var kollektiv, og viste til at den var individuell forsikrings som trådte i kraft for den enkelte ved belastning av kortet. Ettersom reisen ikke var belastet kortet, var forsikringen således ikke i kraft på ulykkestidspunktet. Når det gjaldt belastning av kortkonto hos arbeidsgiver fremkom: Det har vært reist spørsmål om Deres klient likevel skulle ha vært dekket grunnet "tvungen" ordning om å belaste Eurocard ved alle reiser for (arbeidsgiver). For det tilfellet at (reisebyrået) skulle ha gjort en feil her, er dette et forhold mellom Deres klient og(reisebyrået). Forsikringsselskapet kan ikke holdes ansvarlig for en eventuell feil i så tilfelle. Av hensyn til Deres klient har vi imidlertid vært i kontakt med (reisebyrået) for å få avklart dette spørsmålet. I følge flere vi har snakket med både på økonomikontoret og salgsavdelingen foreligger det ingen avtale om at (arbeidsgivers) ansatte skal benytte Eurocard ved reiser. Rutinen ved bestilling av flyreiser er derimot at det sendes fakturaer for hver reise eller samlefakturaer til hver enkelt avdeling Side 4 av 9

(hos arbeidsgiver). På vanlig måte ble det derfor også sendt faktura til (forsikredes) avdeling for denne reisen. Vi kan etter dette ikke se at (reisebyrået) på noen måte kan lastes for at Deres klient ikke belastet sitt Eurocard i forbindelse med betaling av flyreisen. Forsikredes advokat besvarte selskapets standpunkt ved å vise til at det for kortforsikringen var minst to tolkingsalternativer som var mer nærliggende enn det selskapet la til grunn. For det første var den type reiser som forsikrede foretok vanskelig å betale hele reisen på forhånd, og at man derfor måtte se på sannsynlige reisekostnader på hele reisen frem til forsikrede var tilbake på bopel. Alternativt måtte man se hver reiseetappe for seg, slik at hvis hver etappe var belastet kortet med mer enn 50 % så var man dekket, og la til grunn at forsikrede således var dekket på drosjeturen. Når det gjaldt kortkontoen til arbeidsgiver, hadde man undersøkt nærmere og funnet ut: Fra ca. 1993 hadde (arbeidsgiver) en ordning med sitt reisebyrå (først, senere ) om at alle tjenestereisene til de ansatte skulle belastes en Eurocard-konto, og at det skulle sendes en samlefaktura til (arbeidsgiver) en gang i måneden. Til denne kontoen var det knyttet en reiseforsikring som trådte i kraft når mer enn 50 prosent av reisen var belastet kontoen. Denne ordningen innebar altså at alle ansatte fikk utløst en ekstra reiseforsikring når de reiste på tjenestereise. Ordningen med månedlig samlefaktura og belastning på denne kontoen opphørte rundt 1999. Man hadde da angivelig erfart at det ble problematisk med kun en faktura, når de forskjellige reisene skulle belastes forskjellige avdelinger internt. (reisebyrået) kunne nå tilby rutiner som innebar at det ble sendt faktura for hver enkelt reise, med det resultat at Eurocard-kontoen ikke ble brukt og at reiseforsikringen ikke ble aktivert. For de ansatte ble det imidlertid ingen endringer. De bestilte billettene på samme måte som før, og hadde ingen foranledning til å vite at forsikringen ikke lenger gjaldt. Den aktuelle Eurocard-kontoen ble imidlertid ikke avsluttet, og har vært sporadisk brukt også etter 1999. Når det gjelder spørsmålet om de ansatte ble informert om omleggingen av rutinene, og således informert om opphøret dekningen i ACE, var (arbeidsgiver) helt klar på at det ikke ble gitt noen som helst informasjon vedrørende dette. Det er på denne bakgrunn man må se spørsmålet om eventuelt ansvar for ACE. (Forsikrede) bestilte billetten til Mexico fra (arbeidsgivers) reisebyrå på vanlig måte, i den tro at dette ville aktivisere reiseforsikringen. Han var ikke informert om at denne ordningen i realiteten var opphørt. I informasjonsfolderen fra Eurocard Norge fremgår det at reiseulykkeforsikringen gjelder for ansatte (hos arbeidsgiver), og at den aktiveres ved bruk av (arbeidsgivers) Eurocard-konto. At dette er en kollektiv forsikring synes rimelig klart, jfr. FAL 10-2: forsikring som omfatter en nærmere angitt gruppe. Dette innebærer at særreglene i FAL kap. 19 kommer til anvendelse, og iht. 9-9 er det identifikasjon mellom forsikringsselskap og forsikringstaker for feil eller forsømmelser overfor forsikrede. På denne bakgrunn må både forsikringstaker (arbeidsgiver) og forsikringsselskap (ACE) være ansvarlig for å ivareta informasjonsplikten iht. FAL kap. 11. Dette kapitlet gjelder overfor forsikrede så langt det passer, jfr. FAL 19-1. Iht. FAL 11-1 annet ledd skal det opplyses om forsikringsavtalens løpetid, vilkår m.m. I henhold til 11-3 skal det orienteres om viktige sider av forsikringsavtalen som det er viktig å kjenne til. På denne bakgrunn må det være rimelig klart at den forsikrede (den ansatte (hos arbeidsgiver)) hadde krav på å bli informert om at ordningen med reiseforsikring i ACE under tjenestereiser var opphørt, og at når dette ikke var gjort, så har han eller hun krav på erstatning. Selskapet opprettholdt sitt standpunkt og anførte: videre finner vi grunn til å vise til at Deres klient førte opp seg selv som forsikringstaker og skadet i skademeldingen. Dette tilsier at Deres klient anså reiseforsikringen som en privat forsikring og ikke en kollektiv forsikringsdekning han hadde via sin arbeidsgiver. Det er videre anført at Deres klient bestilte billetten til Mexico fra (arbeidsgivers) reisebyrå på vanlig måte, i den tro at dette ville aktivisere reiseforsikringen. Han var ikke informert om at ordningen i realiteten var opphørt. Dette er ikke i samsvar med opplysninger Deres klient har gitt tidligere til selskapet. I hans brev av 06.10.03 skriver han i 5. avsnitt; Side 5 av 9

"Flybilletten til Mexico var bestilt gjennom avisens reisebyrå, og ble fakturert direkte. I de fleste tilfellene betaler vi billetten med Eurocardet (firmakort), men denne ble da fakturert (arbeidsgiver). " Ovennevnte kan vanskelig oppfattes på annen måte enn at Deres klient som regel brukte kortet til å betale reisene med. Her nevnes ikke noe om en Eurocard-konto. Utover dette er det anført at man ikke kan legge til grunn forsikringsvilkåret som tilsier at minst 50 % av transportkostnadene skal være betalt med Eurocard Gold før forsikringen trer i kraft. I denne saken er det ikke avgjørende om man legger til grunn ulykkestidspunktet eller tidspunktet før reisens begynnelse. Halvparten av reisens transportkostnader var uansett ikke betalt med kortet da ulykken skjedde. Forsikredes advokat mente han ikke hadde fått svar på spørsmålene vedr vilkårstolkningen, og for øvrig viste han til at forsikredes uttalelser i tidligere brev tilsa at forsikrede så sent som i 2003 ikke var blitt informert om de endrede betalingsrutinene mellom arbeidsgiver og reisebyrå, når han på det tidspunktet viste til dette som en eksisterende ordning. Selskapet fant ikke grunnlag for å endre standpunkt, og viste igjen til at kravet om at mer enn 50 % av kostnadene ikke var betalt med kort. Saken ble etter dette klaget inn til FKK. Her ble saken oppsummert, og man viste til tidligere anførsler: Spørsmålet om utbetaling over Eurocard Golds reiseulykkesforsikring må vurderes både i forhold til (forsikrede) personlige Eurocard, og i forhold til (arbeidsgivers) Eurocard-konto. Det er redegjort for de rettslige anførslene i mitt brev av 9. september 2005. Disse anførslene kan oppsummeres slik: For så vidt gjelder belastninger på (forsikrede) personlige kort, må hele reisen - fra han forlater hjemmet, til han igjen er hjemme - ses under ett. Det kan ikke kreves mer enn halvparten av hele reisen skal være betalt før reisen begynner. Alternativt bør hver enkelt etappe ses under ett. Når det gjelder reiseulykkesdekningen knyttet til (arbeidsgivers) Eurocard-konto, så er denne å anse som en kollektiv forsikring, jfr. FAL 10-2. Dette innebærer blant annet at forsikringsselskapet er ansvarlig for manglende informasjon fra arbeidsgiver/forsikringstaker om opphør av dekningen, se FAL kap. 11 jfr. 19-9. Poenget denne saken er at (arbeidsgivers) ansatte - på bakgrunn av reklame og informasjon fra selskapet (se vedlegg 4) - hadde innrettet seg etter forsikringsdekningen, og at (arbeidsgiver) ved å endre sine rutiner, i realiteten annullerte forsikringen for sine ansatte. Når de ansatte ikke ble informert om dette, fremstår dette som meget kritikkverdig FKK tilskrev forsikredes advokat for å få en redegjørelse for om mer enn 50 % av reisen var betalt med kortet om man så hele reisen under ett, og videre ble det uttrykt tvil om vilkårene kunne oppfattes slik at man kunne dele reisen inn i etapper. I forhold til mangelfull informasjon om opphør av belastning av arbeidsgivers kortkonto, ble det bedt om redegjørelse for hvor det fremgikk at arbeidsgiver hadde plikt til å informere om endrede rutiner. Forsikredes advokat mente at selskapet ikke kunne høres med at det var kostnadene som hadde påløpt fra reisens start til ulykken skjedde som skulle ligge til grunn for vurderingen av om mer enn halvparten var betalt. Det måtte være tilstrekkelig at kortbruken var begynt før ulykken skjedde, og at mer enn halvparten av samlede kostnader ville ha blitt dekket av kortet. Videre måtte både overnattinger og kontantbetalinger med kortuttak regnes med. Når det gjaldt krav på informasjon fremkom: Informasjonsplikten kan utledes av loven direkte, eller av alminnelige avtalerettslige regler om tolking av tredjemannsavtaler. Særlige regler om informasjonsplikt i kollektive ordninger fremgår av FAL 19-3 om forsikringens etablering, 19-4 om forsikringsbevis og 19-6 om forsikringens opphør. Reglene i FAL kap. 11 om selskapets informasjonsplikt gjelder iht. 19-1 så langt de passer. Side 6 av 9

Saken gjelder en kollektiv reiseulykkesforsikring. Informasjon om forsikringen var sendt direkte til de ansatte fra forsikringsselskapet ACE Europe v/ Eurocard - jfr. klagens vedlegg 4. Det var således etablert en ordning hvor (arbeidsgivers) ansatte også på tjenestereiser var omfattet av forsikringen, og dekningen ble aktivert når (arbeidsgivers) Eurocard-konto var belastet. Dette hadde de ansatte innrettet seg etter. Avtalerettslig må dette forstås slik at det var etablert en ordning hvor (arbeidsgivers) ansatte som tredjemenn hadde fått en ugjenkallelig rett i forhold til en forsikringsavtale inngått mellom(arbeidsgiver) og ACE Europe v/ Eurocard. Som en bekreftelse på dette hadde forsikringsselskapet sendt skriftlig informasjon om ordningen til (arbeidsgivers) ansatte. I forhold til denne avtalen var det en klar forutsetning at de ansatte skulle ha adgang til å belaste (arbeidsgivers) Eurocard-konto, slik at forsikringsdekningen ble aktivert. Når denne muligheten ble fjernet - og det uten å informere de ansatte - så innebar dette et klart brudd på avtalens forutsetninger. Utgangspunktet må være at så lenge de ansatte hadde oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen - nemlig å bestille tjenestereiser hos (arbeidsgivers) reisebyrå - så vil det være helt urimelig om mangelfull oppfyllelse av avtalen fra annet hold skulle gå ut over dem. FAL 19-6 andre ledd supplerer de alminnelige avtalerettslige utgangspunkter, og slår fast at dersom forsikringsdekningen opphører som følge at avtalen ikke blir fornyet, eller at forsikringstakeren unnlater å betale premie, så skal den forsikrede varsles med skriftlig melding. Dersom dette ikke gjøres kan forsikringsselskapet ikke påberope seg at dekningen har opphørt. I forhold til denne bestemmelsen er det nærliggende å anse omleggingen av betalingsrutinene slik at Eurocard-kontoen ikke lenger ble belastet, som manglende premieinnbetaling. FKK fant ikke å kunne legge til grunn at reisens samlede kostnad kunne legges til grunn, da vilkårene her syntes rimelig klare. I forbindelse med kortkonto til arbeidsgiver, uttalte FKK: For det første forstår jeg det slik at den avtalen som var inngått mellom (arbeidsgiver) og ACE var at dersom mer enn 50 % av transportkostnadene var betalt med kortet, trådte reiseforsikringen i kraft. Jeg kan vanskelig se at det var inngått en avtale mellom (arbeidsgiver) og ACE at alle reiser skulle betales med EuroCard. Det betyr at jeg vanskelig kan se at det ble etablert en ordning, med virkning for forsikringsselskapet, hvor de ansatte hadde fått en ugjenkallelig rett til reiseforsikring uavhengig av om reisen ble betalt med kort (50 %) eller ikke. Med andre ord synes det eneste som fremgår av informasjonen å være at dersom billetten er betalt over (arbeidsgivers) EuroCard konto, vil en reiseforsikring tre i kraft. Jeg kan med andre ord svært vanskelig se at denne informasjonsbrosjyren kan forstås slik at det var etablert en ordning hvor (arbeidsgivers) ansatte som tredjemenn hadde fått en ugjenkallelig rett i forhold til en forsikringsavtale. (Arbeidsgiver) kunne, slik jeg ser det, velge fra gang til gang om EuroCard kontoen skulle benyttes eller ikke. Dette helt uavhengig av forsikringsselskapet. Arbeidsgivers valg av ordning med et reisebyrå om hvordan betalingen skulle foretas, synes dermed i utg.pkt. å ha vært et forhold mellom arbeidsgiver og reisebyrået. At omlegging av rutinen fikk konsekvenser for arbeidstakerne er jeg derimot enig i. Etter min mening vil en slik manglende informasjon fra arbeidsgiver synes å måtte vurderes som et forhold mellom arbeidsgiver og forsikrede. Til orientering opplyses at tvist mellom arbeidsgiver/arbeidstaker faller utenfor FKKs mandat. Forsikredes advokat viste til at kortet ble brukt før utreise til hotellopphold og kontantuttak for å dekke kostnader på reisen, og at kortet ble videre brukt etter ankomst Mexico. Når det gjaldt kortkonto til arbeidsgiver kunne det ikke være riktig å se dette som et spørsmål om det var inngått en avtale mellom arbeidsgiver og selskapet om at alle tjenestereiser skulle belastes over denne kontoen. Poenget var at: det i forsikringsavtalen var klart forutsatt at (arbeidsgivers) ansatte som rettighetshavere i forhold til forsikringen skulle ha adgang til å belaste kontoen ved tjenestereiser. Når denne muligheten ble fjernet uten varsel, så var dette et brudd i forhold til avtalen som selskapet hefter for. Side 7 av 9

FKK fant ikke å kunne vurdere saken annerledes, og ba om tilbakemelding på om man ønsket nemndsbehandling. Forsikredes advokat kommenterte saken slik: Vedr, forsikringen knyttet til (forsikredes) personlige Eurocard Gold kredittkort: Poenget som vi har forsøkt å få frem er at også kontantuttak på 1 000 USD i forkant av reisen og betaling for hotellopphold på Gardermoen må regnes som reiseutgifter. Forsikringen må således ha trådt i kraft allerede når (forsikrede) forlot sitt hjem den 11. september 2004. Dokumentasjon for bruken av kortet er tilgjengelig hos selskapet - jfr. vedlagte kopi av 11. mai 2004, hvor det fremgår at fullstendig kontoutskrift er innhentet. Vedr, forsikringen knyttet til (arbeidsgivers) Eurocard Gold konto: Vår anførsel hviler på forutsetningen om at det var etablert en forsikringsordning med de ansatte i som rettighetshavere - jfr. informasjonsbrosjyren: "Du er automatisk reiseulykkesforsikret [...] når billetten din er betalt med ditt Eurocard Gold, eller over (arbeidsgivers) Eurocard Gold konto." Dette systemet forutsatte at de ansatte hadde adgang til å belaste tjenestereiser over denne kontoen. Når denne muligheten ble fjernet, var dette et brudd på forsikringsavtalens forutsetninger som de ansatte utvilsomt hadde krav på å bli opplyst om. Man kan få inntrykk av at FKK mener at man ved slike reiseforsikringer står overfor separate forsikringsavtaler som inngås ved hver enkelt reise - jfr. uttalelsen i brevet av 12. juli om at forsikringen ikke "var i kraft på skadetidspunktet" (lignende uttalelser synes også å fremkomme i korrespondansen mellom partene). Jeg forstår det slik at dette er grunnlaget for at FKK kun ser dette som et forhold mellom arbeidsgiver og forsikrede, som ikke påvirker selskapet. Etter vårt skjønn er det imidlertid mer riktig å legge til grunn en annen innfallsvinkel, hvor forsikringsdekningen anses permanent. Forsikringsavtalen fremforhandles av kredittkortselskapet, og tilbys kunden som en del av kontoforholdet. Kunden mottar forsikringsbevis og vilkår fra selskapet, og forsikringen vil gjelde for kunden så lenge kontoforholdet består. Bestemmelsen om at forsikringen kun gjelder for reiser hvor 50 prosent av transportkostnadene er betalt med Eurocard Gold kredittkort eller konto, må i forhold til dette anses som en angivelse av forsikringens dekningsomfang. I forhold til foreliggende sak innebærer dette at forsikringen må anses for å ha vært i kraft på skadetidspunktet. Forsikringsselskapet vil således hefte for feil og forsømmelser hos forsikringstaker. Erstatningsrettslige forhold: Ansvarsgrunnlaget er culpa. Informasjonsplikten utledes av loven, ulovfestede regler eller avtalen (jfr. tidligere redegjørelser). Identifikasjonsbestemmelsen finnes i FAL 19-9 andre ledd. Spørsmålet om årsakssammenheng må vurderes som et spørsmål om (forsikrede) ville tegnet en tilsvarende forsikring i et annet selskap, eller eventuelt brukt sitt personlige Eurocard Gold, dersom han hadde blitt informert om at hans mulighet for å belaste (arbeidsgivers) konto var fjernet. Etter vårt skjønn er dette innlysende. Størrelsen på det økonomiske tapet tilsvarer beløpet (forsikrede) skulle fått utbetalt over reiseulykkesforsikringen. I henhold til vilkårene er forsikringssummen kr 600 000,- ved 100 prosent medisinsk invaliditet. Med en invaliditetsgrad på 70 prosent ville dette gitt en erstatning på kr 420 000,-. I tillegg kommer renter. FKK kunne ikke se at kontantuttak og hotellopphold kunne regnes som transportkostnader i forhold til vilkårene, da man oppfattet transportkostnader som et snevrere begrep enn reisekostnader. Selskapet kommenterte saken, og opprettholdt at forsikringen ikke var i kraft på ulykkestidspunktet, heller ikke via kortkonto til arbeidsgiver. Når det gjaldt erstatning for informasjonssvikt, viste selskapet til at det var utsteder av kortet som var forsikringstaker Side 8 av 9

og ikke forsikredes arbeidsgiver, jfr. forsikringsbevis. Et eventuelt brudd på avtalen mellom arbeidsgiver og de ansatte kunne derfor ikke få betydning for selskapet. Forsikredes advokat var uenig i at kortutsteder skulle anses som forsikringstaker, ettersom det var arbeidsgiver og de ansatte som gjennom bruk av kortet betalte premie. Kortutsteder kunne best sammenlignes med agentvirksomhet eller forsikringsformidling. Arbeidsgiver måtte også regnes som forsikringstaker i forhold til kortkontoforsikringen. I forhold til forsikredes private kort oppsummerte advokaten: For så vidt gjelder kommentarene fra FKK vedrørende ulykkesdekningen knyttet til (forsikrede) private Eurocard Gold, skal det bemerkes at et poeng som ikke har vært særlig fremme er at for (forsikrede) var kostnaden ved flyreisen til Monterrey, Mexico kr O,-. Oppsummert blir våre anførsler knyttet til denne dekningen prinsipalt at dekningen ble aktivert straks (forsikrede) forlot sitt hjem den 11. september 2001 på bakgrunn av kontantuttak til transport til Gardermoen og hotellopphold før flyreisen, og subsidiært at dekningen ble aktivert ved oppstart av den skjebnesvangre taxituren. Den subsidiære anførselen kan begrunnes ut fra det synspunkt at dette var de første transportkostnadene på reisen (flyreise = kr O,-), eller ut fra det synspunkt at hver etappe vurderes isolert. Nemnda bes ta stilling til: 1. Om forsikredes forsikring knyttet til det private kortet var aktivert da ulykken inntraff, jfr. vilkårenes pkt 2 og forståelsen av disse. 2. Om selskapet kan anses erstatningsmessig ansvarlig som følge av mangelfull informasjon om opphør av ordningen med å belaste arbeidsgivers kortkonto (med tilknyttet reiseforsikring) ved bestilling av reiser. Tidligere uttalelser: kredittkort 4049 4406 6595 ved kortforsikring 4585 om reiseforsikring knyttet til kredittkort 2649 2725 reisen betalt med kort 5119 5225 gyldighet informasjon 4406 4948 5923 gyldighet transportkostnader 2779 2821 4049 Side 9 av 9