Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)



Like dokumenter
Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Henning Bech, Funksjonelle analyser

Vedlegg 1 Godkjenning fra NSD

Molare forsterkningsbetingelser

Raten av forsterkning

Forsterkerkartlegging

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Erik Arntzen HiAk EA, Tåkeprat

Forsterkningsskjema MALKA212

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V Frode Svartdal FRODE SVARTDAL 1

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Idé produkt. Erik Arntzen. HiAk

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø FRODE SVARTDAL 1 V Frode Svartdal

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Type I og Type II feil. Ulike forskningsmetoder. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

Trening av skjønn hos tjenesteytere

Å lære av å se på andre

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontiguitet og kontingens

DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Det er alltid feil i registreringer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Eksperimentelle Design MALKA214

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hva kan vi lære av systematisk observasjon. av samhandling mellom foreldre og barn?

Fra spørreskjema til skalaer og indekser

Kartlegging og funksjonelle analyser

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering

Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design

Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design

Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos 5. og 6.

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar mai 2015

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design

11/4/10. Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

Hvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Eksperimentelle design

Forskningsmetoder med vektlegging av

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

UNIVERSITETET I OSLO

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

ARBEID MED FORSTERKNING

Samarbeid for å dyrke

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Gamifisering av opplæringsmål

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Frihet til å velge selv

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

MALKA211: Introduksjon om atferdsanalyse. Fokus på kjennetegn ved atferdsanalyse og registrering av egen atferd.

Relational Frame Theory

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Pivotal Response Training

Datainnsamling. Are Karlsen

Effect of physical activity on learning?

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

Graphs similar to strongly regular graphs

Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

Pivotal Response Treatment (PRT)

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Eksperimentelle Design MALKA214

RELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens?

Statistikk er begripelig

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

HONSEL process monitoring

Tidlige opplæringsprogrammer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Transkript:

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 1 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Avhengig variabel Det som blir endret i et eksperiment Det som blir målt i et eksperiment X-variabel Y-variabel Vanligvis kalt årsak Vanligvis kalt effekt I atferdsanalytiske eksperimenter er dette miljømessige forandringer Atferden til organismen 2 2

Ulike metoder Indirekte metoder Intervju Intervju av personen selv Intervju av viktige nærpersoner Sjekklister Direkte metoder Standardiserte tester Direkte observasjon 3 3 ABC recording 4 4

Ulike forskningsmetoder Beskrivende forskningsmetoder Feltobservasjon Kasusstudier Systematisk observasjon Retrospektive undersøkelser Longitudinelle og kryss-seksjonelle metoder Arkivforskning Survey-undersøkelse Intervju Spørreskjema Psykologiske tester Eksperimentelle forskningsmetoder (Svartdal, 1998) 5 5 Vurdering av sosial signifikans for mulige målresponser I forhold til definisjon av habilitering Vil atferden bli opprettholdt naturlige forsterkere etter behandling/ opplæring? Er atferden en nødvendig forutsetning for andre viktige ferdigheter? Vil atferden øke målpersonens tilgang på miljøer hvor andre typer av atferd kan bli lært? Vil forandring av målpersonens atferd føre til at andre vil samhandle med målpersonen? Er atferden en behavioral cusp eller en pivotal atferd? Er det en alderspassende atferd? Dersom den antatte målatferden skal reduseres eller fjernes, vil da adaptiv atferd erstatte denne? Er det slik at atferden faktisk representerer et problem eller er den bare indirekte relatert? Er det bare snakk eller er det en reell atferd som er av interesse? Hva om målet ved et atferdsendringsprogram ikke er atferd? Gå videre 6 6

Certain behavior changes open the door to especially broad or especially important further behavior change, leading to the concept of the behavioral cusp. A behavioral cusp, then, is any behavior change that brings the organism s behavior into contact with new contingencies that have even more far-reaching consequences. Of all the environmental contingencies that change or maintain behavior, those that accomplish cusps are developmental. Behavior change remains the fundamental phenomenon of development for a behavior-analytic view; a cusp is a special instance of behavior change, a change crucial to what can come next (Rosales-Ruiz & Baer, 1997, p. 533) 7 Fra Rosales-Ruiz og Baer (1997) Et eksempel som er fra Rosales og Baer er med et barn som lærer å åpne en dør og dermed kommer til et rom med en huske. Denne husken viser seg å være attraktiv for ungen. Selve huskebevegelsen fungerer som forsterker for annen mer kompleks atferd som turtaking, spørre andre barn om å dele husken, dytte andre eller bli dyttet, som igjen gir mulighet for mer sosiale aktiviter som det å snakke med andre, samt leke med andre. Gå tilbake 8 8

Pivotal Response Training Techniques such as PRT that direct attention towards objects and events in the natural environment may have benefits not only for the development of social skills of children with autism per se but also may assist in the development of more normalized attention behaviors. (Pierce & Shreibman, 1995, p.286) a set of procedures designed to increase motivation and promote generalization. (Pierce & Shreibman, 1995, p.285) 9 Koegel et al (2003) De har et eksempel med selvinitiering og hvordan dette kan fungere som en pivotal nøkkelområder eller ferdigheter som når de endres fører til samtidige store endringer i andre områder som prosedyre ikke har spesifikt forsøkt å endre i forhold til at ikke-trente responsklasser framkommer. > spørre spørsmål etc. Gå tilbake 10 10

Evaluating social significance 9 11 10 12

Definisjoner av målresponser Funksjonsbaserte definisjoner Topografibaserte definisjoner 11 13 Tre forhold ved definisjon av målatferd! Objektivitet! Definisjonen av responsen skal referere til observerbare former for atferd i klart spesifiserte situasjoner.! Klarhet eller nøyaktighet! Beskrivelse av responsen kan leses og bli nøyaktig gjengitt av en trent terapeut eller observatør.! Fullstendighet! Alle tilfeller av atferden skal være skilt fra alle ikkeforekomster. 12 14

Kriterie for atferdsforandringer Dette henger sammen med: Økning av atferd Opprettholdelse av atferd Generalisering av adaptiv, ønskelig atferd Redusering av maladaptiv, uønsket atferd Samt at endringene skal føre til at personens liv blir forbedret på meningsfull måte 13 15 Van Houten (1979) on social valid goals: 1. Assess the performance of people judged to be highly competent 2. Experimentally manipulate different levels of performance to determine empirically which produces optimal results. 14 16

Målbare dimensjoner av atferd Repterbarhet Tilfeller av en responsklasse kan forekomme gjentatte ganger (kan telle antall) Tidsmessig utstrekning Hvert tilfelle av en atferd forekommer i løpet av et tidsrom (kan måle varighet) Tidsmessig locus Hvert tilfelle av en atferd forekommer på et spesielt tidspunkt i forhold til andre hendelser (kan måle når atferd forekommer) 15 17 Dimensjoner ved atferd! Antall "Rate = antall/tidsenhet!varighet!intensitet!latens eller reaksjonstid 16 18

Målbare dimensjoner av atferd repeterbarhet Varighet Tidsmessig locus 17 19 Registreringsteknikker 1) Automatisk 2) Ved sluttprodukter 3) Ved direkte observasjon a) b) c) d) Hendelsesregistrering Frekvensregistrering Varighetsregistrering Intervallregistrering i. Kontinuerlig observasjon med intervall registrering ii. Tidsutvelgelse ( momentary time sampling ) 18 20

Registrering #1 Hendelsesregistrering Verktøy Sauetellere Digitale tellere Fyrstikker Etc. 19 21 Hendelsesregistrering/Event recording 20 22

Registrering #2 Tidsregistrering Varighet Latenstid eller reaksjonstid Interresponstid Gå til 21 23 Varighet 1) Varighet av målrespons er for lang eller for kort 2) Høye rater og hvor hendelsesregistrering er vanskelig 3) Hvor det ikke er en klar start og slutt på målresponsen 4) Oppgaveorienterte eller kontinuerlige typer av atferd 5) Varighet per forekomst benyttes ofte framfor et mål på total varighet fordi dette gir både antallet og den totale varigheten Gå tilbake 22 24

Latenstid eller reaksjonstid 1) Dersom målatferden framkommer med for kort eller lang latenstid 2) Reduksjon i latenstid kan være viktig informasjon om økt mestring Gå tilbake 23 25 IRT 1) Viktig mål når tiden mellom responser eller regulering av atferd som er i fokus 2) Korrelert med responsrate 3) DRL eller DRH skjemaer 24 26

Interresponse time Gå tilbake 25 27 Deriverte mål Prosent Trials-to-criterion 26 28

Definisjonsmessige mål Topografi Magnityde 27 29 Topography recording 29 30

Registrering #3 Tidsutvelgelse Registrering av hele intervaller Registrering basert på partial intervaller Registrering basert på tidsutvelgelse Planlagte aktivitetssjekker 30 31 Whole-interval recording 31 32

Partial-interval recording 32 33 Sammenligning av måter å registrere 33 34

34 35 Registrering #4: Sluttprodukter Fordeler Kan gjøre andre ting samtidig Kan gjøre målinger av atferd som forekommer på ugunstige tidspunkter og steder Inter observer agreement og behandlingsintegritet Muliggjør målinger av kompleks atferd og multiple responsklasser Når skal dette brukes Er det nødvendig med sanntidsmålinger? Kan atferden bli registrert ved permanente produkter Ved å registrere atferdens sluttprodukt via et kunstig registreringsmåte. Hva er kostnadene ved å foreta og registrere et sluttprodukt? 35 36

Definisjoner Målatferd er den atferd som gjøres til gjenstand for tiltak eller registrering Målbetingelse er den betingelse det er et mål at atferden skal forekomme under kontroll av. 36 37 Målinger/registreringer vi kan stole på Valide Relevant til fenomenet som studeres Grunnlaget for måle akkurat dette a) Sosialt viktig atferd (sosial validitet) b) Registrering av en dimensjon av atferd som er viktig i forhold til den atferden c) Data som samles inn er representative for den atferden Nøyaktige Dreier seg om hvorvidt den observerte verdien matcher den virkelige verdien Reliable Konsistente målinger 37 38

Målinger som er valide, nøyaktige og reliable Fra Cooper et al. (2007) 38 39 Forhold som kan true den interne validiteten: Historie Modning Reaktivitet Svikt i måleinstrumentet ( Instrumentation decay ) Statistisk regresjon 39 40

Statistisk regresjon " a) b) c) Eksempel med baseball: En spiller har kastet flere hundre kast og han kaster i gjennomsnitt 90 meter. Så kaster han 115 meter. Hvor mange meter vil det neste kastet hans bli på: 115 meter 128 meter 100 meter 40 41 Trusler mot validiteten av målingene/ registreringene Indirekte målinger/registreringer Måling av feil dimensjon av målatferden Målingsartifakt Ikke-kontinuerlig målinger Svakt planlagte måle eller registreringsperioder 41 42

Reliabilitet Test-retest reliabilitet Interitem reliabilitet Split-half procedure Interrater reliabilitet Frequency ratio Point-by-point agreement ratio Pearson product-moment correlation 42 43 Interobserver agreement Interobserver agreement dreier seg om hvorvidt to eller flere uavhengige observatører rapporterer det samme antall forekomster og ikke-forekomster av en atferdsform. Kan brukes for å vurdere nye observatører for å oppdage observer drift til å vurdere kvaliteten på definisjonen av målatferd til å vurdere hvorvidt forandringer skyldes variasjon i atferd eller mellom observatører 43 44

Tre forutsetninger for valide interobserver agreement målinger Bruk av samme observasjonskode og målingssystem Observere og registrere den målpersonen(e) og den samme hendelsen(e) Observere og registrere atferden uavhengig av hverandre 44 45 Metoder for å beregne IOA A. I forhold til hendelsesregistrering 1) 2) 3) 4) Totalsummen Gjennomsnittelig oppsummering per intervall Nøyaktig oppsummering per intervall Trial by trial IOA B. I forhold til tid 1) Total varighets IOA 2) Gjennomsnittelig varighet per forekomst IOA C. I forhold til intervallregistrering/tidsutvelgelse 1) Interval-by-interval 2) Skåret intervall IOA 3) Ikke-skåret intervall IOA Gå til 45 46

Minste antall X 100 = total IOA % Høyeste antall Gå tilbake 46 47 Int 1 IOA + Int 2 IOA + Int N IOA X 100 = gjennomsnittelig n intervaller Gå tilbake 47 48

Antall intervaller på 100% IOA X 100 = nøyaktig n intervaller Gå tilbake 48 49 Interobserver agreement Antall trials (punkter) med enighet X 100 = trial by trial IOA % Totalt antall trials (punkter) Gå tilbake 49 50

Korteste varighet Lengste varighet X 100 = total varighets IOA % Gå tilbake 50 51 Varighet IOA R1 + Varighet IOA R2 + Varighet IOA Rn X 100 = n responser med varighet IOA Gå tilbake 51 52

Antall intervall med enighet Antall intervaller med enighet + antall intervaller med uenighet X 100 = point-by-point agreement IOA % Gå tilbake 52 53 Gå tilbake 53 54

Gå tilbake 54 55 Betraktninger rundt hvordan IOA skal registreres og rapporteres Hvor ofte? For hvilke variabler? Hvilke metoder skal benyttes for å beregne IOA? Hvilke nivåer er akseptable? Hvordan skal IOA oppgis? Beskrivelse i teksten Tabell Figur 55 56

56 57