Rapport-nr.: 4/2014 20.05.2014 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2014 Foto: colourbox.com
Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2014 SIR Dato: 20.05.2014 Ansvarlig: Sigurd Siem Bidragsytere: Thor Henning Roaas, Øyvind Bråthen, Arbresha Shamolli, Helene Isaksen Rapport-nr.: 04/2014 1
Innledning Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utligne for råvareprisforskjeller for produksjon foretatt i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Tilskudd kan gis dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som benyttes som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter og kvanta som benyttes som råvarer i RÅK-industrien. Statens landbruksforvaltning (SLF) følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien, og vurderer behovet for kompensasjon gjennom prisnedskrivningstilskudd og eksportstøtte. Internasjonale priser hentes fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for første kvartal 2014 fra Seksjon markeds- og prisutvikling i juni. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har SLF oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2013 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar 2014. Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november 2013 - januar 2014. For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene 17.04.9010-9099, mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon 17.04 pluss enkelte varenumre under posisjon 21.06. Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten beskrives markedssituasjonen til RÅK-industrien gjennom å se på utviklingen for følgende parametere. tilskudd til råvareprisutjevning internasjonal prisutvikling import- og eksportstatistikk Oslo 20. mai 2014. 2
Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer... 5 2 Internasjonal prisutvikling... 7 2.1 Kronekursen har styrket seg noe mot eurokursen... 7 2.2 Svak prisoppgang på korn... 8 2.3 Internasjonale meieriråvarepriser ser ut til å ha nådd toppen... 8 2.4 Økt pris på heleggpulver... 9 2.5 Stabilt høye storfepriser, nedgang for svinekjøttsortering... 9 3 Import og eksport av RÅK-varer... 11 3.1 Mindre import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier... 11 3.2 Økende eksport... 14 3
Sammendrag Nedgang i utbetalt tilskudd I perioden første kvartal var det en nedgang i mengden RÅK-varer det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til på 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen fordeler seg på flertallet av varegrupper, men det er størst nedgang i utbetalingene til pizza. Totalt ble det utbetalt tilskudd til 21 153 tonn ferdigvarer. Utvikling i valutakurs påvirker råvareprisene I første kvartal 2014 har euroen blitt noe svakere målt mot den norske kronen. Kursen ligger likevel høyere enn ved samme periode i fjor, og er høyere enn kursen som ble lagt til grunn for fastsettelsen av nye satser i høst. Endringer i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, og påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Prisutviklingen for sentrale råvarer De internasjonale prisene på meieriråvarer har steget noe fra fjerde kvartal 2013 til første kvartal 2014. Prisen viser likevel en nedgang mot slutten av kvartalet, og situasjonen på verdensmarkedet peker i retning av at prisen på meieriråvarer har nådd toppen for denne gang. For kjøttråvarer er prisene stabile på storfekjøttsortering, fjørfe og MUK. Svinekjøttsortering har hatt en nedgang siden forrige kvartal, mens prisen på fårekjøttsortering har økt kraftig. Svak importøkning I SLFs utvalg ble det i første kvartal importert 89 170 tonn RÅK-varer til en verdi av 1,9 mrd kroner. Dette er en nedgang på 14 prosent i mengde og 7 prosent i verdi. Nedgangen skyldes i hovedsak at en norsk mineralvannprodusent bygget om produksjonsanlegget i 2013 og i dette tidsrommet importerte store deler av produksjonen. Importen av mineralvann og øl er på nivå med første kvartal 2012. Om vi ser bort handelen med slike drikkevarer har importen økt med 1 prosent i mengde. Av viktige varegrupper i utvalget er det økning i importen av sjokolademasse, yoghurt og mineralvann og øl. Yoghurtimporten fortsetter å øke inn i 2014, og verdien øker vesentlig mer enn mengden. Dette tyder på at veksten skjer innenfor dyrere varianter i yoghurtkategorien. Mineralvann og øl, samt sjokolade er varegrupper der det importeres mindre i første kvartal 2014 sammenlignet med samme periode i fjor. Økt eksport av RÅK-varer Totalt ble det eksportert 7 627 tonn RÅK-varer i første kvartal 2014. Verdien av eksporten var 274 mill kroner. Dette er en økning på 11 prosent i mengde og 13 prosent i verdi sammenlignet med første kvartal i fjor. Eksporten av mineralvann og øl og sjokolade er blant varegruppene som bidrar til veksten. For førstnevnte kategori er det eksporten av mineralvann som i størst grad bidrar til veksten. I motsatt ende finner vi pizza, der eksporten fortsetter å falle. Sammenlignet med samme periode i fjor, var nedgangen 16 prosent både i mengde og verdi. 4
1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-mars 2014 ble utbetalt tilskudd for totalt 21 153 tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 34 404 mill. kroner. Dette var en nedgang på 7 prosent både i mengde og beløp sammenlignet med samme periode i 2013. Nedgangen i mengde fordeler seg på flertallet av varegruppene. Mengden sukkervarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 27 prosent sammenlignet med samme periode i 2013 Mengden sjokoladevarer det ble utbetalt tilskudd til viser en økning på 3 prosent sammenlignet med samme periode i 2013. Det er en blandet utvikling under denne varegruppen. Mengden sjokolademasse viser en økning på 33 prosent som følge av økning i eksporten på 44 prosent. En økning på 155 tonn. Mengden pizza det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 19 prosent sammenlignet med samme periode i 2013. Nedgangen fra 2011 fortsetter dermed inn i 2014. Mengden bakerivarer (posisjon 19.01 og 19.05) unntatt pizza viser en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i 2013. Det har vært nedgang i mengden varer det utbetales tilskudd til for denne varegruppen siden 2010. Mengden supper og buljonger det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2013. Supper med kjøtt viser en nedgang på 15 prosent. Mengden iskrem det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 5 prosent sammenlignet med samme periode i 2013. Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5
Tabell 1 Varer som får utbetalt PNS. Antall kilo innenfor ulike varenumre Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg) per tollvare i 2012/13 og jan-mar 2013/14 Mengde 2012 Mengde 2013 Endring Mengde jan-mar Mengde jan-mar Endring Endring Tollnr Varebetegnelse (kg) (kg) 12/13 (%) 2013 (kg) 2014 (kg) 13/14 (%) 13/14 (kg) 17.04.9010 Marsipanmasse 4 763 15-100 15 0-100 -15 17.04.9091 Karameller 263 372 289 257 10 82 225 78 749-4 -3 476 17.04.9092 Pastiller, sukkertøy og drops 2 412 508 540 433-78 160 250 127 400-20 -32 851 17.04.9099 Sukkervarer, ellers 2 406 977 2 165 230-10 796 291 548 938-31 -247 353 S um 17.04 S ukkervarer 5 087 620 2 994 934-41 1 038 781 755 087-27 -283 694 18.06.2090 Sjokolademasse i pakninger over 2 kg 1 245 614 2 437 494 96 429 465 569 967 33 140 502 18.06.3100 Sjokolade i blokk m. fyll 2 934 407 2 685 184-8 633 616 505 177-20 -128 439 18.06.3200 Sjokolade i blokk u. fyll 10 017 349 9 453 705-6 2 917 571 2 863 225-2 -54 347 18.06.9010 Annen sjokolade 10 894 448 10 139 767-7 2 293 625 2 374 481 4 80 857 18.06.9090 Andre næringsmidler m. kakao 4 859 142 4 667 493-4 1 155 698 1 327 897 15 172 200 S um 18.06 S jokolade 29 950 960 29 383 642-2 7 429 974 7 640 747 3 210 773 19.01.2010 Kakemiks, beholdere inntil 2 kg 769 187 565 721-26 141 669 127 178-10 -14 492 19.01.2091 Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer 439 854 512 498 17 101 935 119 538 17 17 603 19.01.2098 Andre blandinger til bakverk 2 671 839 2 360 984-12 585 325 491 251-16 -94 075 19.01.9098 Blandinger ellers 0 0 0 0 144 977-144 977 19.01.9099 Andre blandinger 3 877 605 3 735 436-4 528 703 355 870-33 -172 833 Sum 19.01 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. 7 758 486 7 174 639-8 1 357 632 1 238 812-9 -118 820 19.02.2091 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt 1 666 241 1 504 917-10 391 997 346 642-12 -45 355 19.02.3001 Annen pasta, kokt 238 740 210 182-12 70 384 47 532-32 -22 852 19.02.3009 Annen pasta, ellers 1 169 617 1 102 928-6 373 496 329 457-12 -44 039 S um 19.02 Pasta 3 074 597 2 818 026-8 835 877 723 631-13 -112 246 19.05.3100 Søte kjeks og småkaker 11 113 140 901 1 168 8 760 7 275-17 -1 485 19.05.3200 Vafler og vafelkjeks 1 943 337 2 111 986 9 577 537 632 270 9 54 733 19.05.9010 Pizza med kjøtt 22 391 839 21 616 595-3 6 253 905 5 074 168-19 -1 179 737 19.05.9021 Pizza uten kjøtt 775 385 732 911-5 210 143 157 608-25 -52 535 19.05.9031 Andre kaker 3 395 987 3 312 819-2 789 489 662 155-16 -127 334 19.05.9098 Ellers 1 795 881 1 309 041-27 335 969 427 305 27 91 336 Sum 19.05 Brød, kaker og annet bakverk 30 313 542 29 224 252-4 8 175 803 6 960 781-15 -1 215 022 21.03.9010 Majones og remulade 0 0 0 0 60 445 0 60 445 21.03.9099 Sauser 2 035 895 1 516 675-26 426 119 393 843-8 -32 276 Sum 21.03 S auser og preparater for tillaging av sauser 2 035 895 1 516 675-26 426 119 454 288 7 28 169 21.04.1020 Grønnsakssuppe 18 098 18 739 4 5 546 0-100 -5 546 21.04.1040 Supper annet 310 984 404 638 30 98 363 107 038 9 8 675 21.04.1050 Supper m. kjøtt 3 122 769 2 849 650-9 788 368 672 871-15 -115 496 21.04.1090 Supper annet 1 526 349 1 461 310-4 417 982 428 872 3 10 890 S um 21.04 S upper og buljonger 4 978 200 4 734 336-5 1 310 259 1 208 781-8 -101 478 21.05.0010 Spise-is m. kakao 7 640 530 7 706 041 1 1 139 087 1 009 646-11 -129 441 21.05.0020 Spise-is m. fett 4 568 536 4 559 459-0 830 374 869 708 5 39 334 S um 21.05 S pise- is 12 209 066 12 265 500 0 1 969 461 1 879 354-5 -90 106 21.06.9090 Tilberedte næringsmidler, andre 1 000 147 202 727-80 189 463 0-100 -189 463 21.06.9098 Tilberedte næringsmidler, andre 1 119 863 0 2 971 291 241 9 702 288 269 Sum 21.06 Tilberedte næringsmidler for øvrig 1 000 147 1 322 589 32 192 434 291 241 51 98 806 S um totalt 96 408 513 91 434 594-5 22 736 341 21 152 722-7 -1 583 618 6
2 Internasjonal prisutvikling SLF følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 1 Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte en vektet valutakurs for den aktuelle perioden. Kursene som er benyttet i første kvartal 2014 er 8,32 EURNOK og 6,06 USDNOK. 2.1 Kronekursen har styrket seg noe mot eurokursen Ved fastsettelsen av nye satser høsten 20132 la SLF til grunn en eurokurs på 7,82 EURNOK og en dollarkurs på 5,96 USDNOK. Grunnlaget for valgt valutakurs var et snitt av gjennomsnittlig kurs for de ti første månedene i 2013, og forventet kursutvikling fra DNB- og Nordea Markets. I figuren under sammenlignes observert valutakurs i 2014 med kursene som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser. 8,5000 8,0000 7,5000 NOK 7,0000 6,5000 6,0000 5,5000 5,0000 EURNOK USDNOK Prognosert EUR Prgonosert USD Dato Kronekursen svekket seg markant gjennom 2013, og tegn til svakere vekst i norsk økonomi var trolig en av årsakene 3. Kronen fortsatte å svekke seg fram til begynnelsen av februar 2014, men har siden styrket seg igjen. Snittkursen for første kvartal 2014 var 8,35 EURNOK, og 6,10 USDNOK. I morgenrapporten fra 8. mai prognoserer Nordea Markets at kronekursen vil holde seg på snittnivået til 1 https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling 2 Satser som gjelder for 2014 3 http://www.norges-bank.no/upload/publikasjoner/ppr/ppr_1_14/ppr_1_14.pdf 7
første kvartal 2014 mot euroen ut 2014, med en kurs på 8,35. Mens DNBs morgenrapport ser mer optimistisk på utviklingen med en kurs på 8,15 EURNOK frem mot november 2014. Utviklingen i kronen fremover er usikker og temaene i valutamarkedet skifter fort. Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. For å få et mer helhetlig bilde av dagens situasjon er det viktig å se på den generelle prisutviklingen på råvarer. Prisene i de følgende avsnittene er regnet om til norske kroner ved å bruke gjennomsnittskursen for første kvartal. Omregningen til norske kroner fører til at svingninger i valutakurser speiler seg noe i råvareprisene. 2.2 Svak prisoppgang på korn Mel får ikke tilskudd gjennom RÅK-ordningen per i dag, men er en vesentlig råvare i norsk RÅKindustri. NILF anslår at 71 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Totalt sett har det vært oppgang i internasjonale hvetepriser i første kvartal 2014. Prisen gikk noe ned i første del av kvartalet, men uroen i Ukraina har, sammen med noe tørke, dratt prisene oppover i siste del. Samlet sett gir dette en økning siden fjerde kvartal 2013. 2.3 Internasjonale meieriråvarepriser ser ut til å ha nådd toppen Snittprisene på internasjonale meieriråvarer viser en økning fra fjerde kvartal 2013 til første kvartal 2014 for alle produkter unntatt smør. Bildet er likevel litt mer sammensatt, prisene har gått tilbake den siste delen av perioden. EU er på vei inn i en ny sesong, og melder om godt vær og god produksjon. I tillegg bidrar lavere etterspørsel fra Kina og handelsusikkerhet med Russland til å senke prisene på internasjonale meieriråvarepriser. Kr/kg 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1401 1402 1403 År og mnd Smør Ost Helmelkspulver Skummetmelkpulver Figur 1: Internasjonal prisutvikling meieriråvarer 8
Både prisen på helmelkspulver og skummetmelkpulver har økt noe siden fjerde kvartal 2013. Men som nevnt viser trenden at internasjonale priser er på vei nedover mot slutten av første kvartal. Størst er nedgangen for skummetmelkpulver. Prisen på ost følger samme kurve som prisene på pulver. Internasjonal smørpris var lavere i første kvartal 2014 enn i fjerde kvartal 2013. Også for denne råvaren skyldes dette en nedgang i pris mot slutten av perioden, denne nedgangen har vært sterkere for smør enn for andre meieriråvarer. Det er fremdeles rekordhøye priser på internasjonale meieriråvarer, selv om toppunktet kan se ut til å være nådd. Mot slutten av kvartalet ligger prisene på meieriråvarer omtrent på nivå med samme tidsrom i fjor. 2.4 Økt pris på heleggpulver Prisen på skallegg i EU har ligget stabilt på et høyt nivå i starten av 2014, men begynte å synke rundt mars. Det er vanlig at prisene synker mot sommeren. Etter fall i de internasjonale prisene på eggråvarer i 2013, ser vi nå at prisen på noen eggprodukter stiger igjen. Produksjonen har vært stabil gjennom hele året, med en liten nedgang i slutten av 2013. Dette vil kunne medføre økte priser på egg og eggprodukter fremover. Figur 2 viser utviklingen i internasjonale priser på utvalgte råvarer fra egg. Prisene er øyeblikksbilder for internasjonale priser kvartalsvis. Kr/kg 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1401 1402 1403 År og mnd Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse Figur 2: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg Som vi kan se av figuren varierer prisutviklingen i de ulike eggproduktene. Økningen er størst på heleggpulver. 2.5 Stabilt høye storfepriser, nedgang for svinekjøttsortering De største endringene i de internasjonale prisene er en økning i prisen på fårekjøttsortering og en nedgang for svinekjøttsortering. Figur 3viser utviklingen i internasjonale priser på utvalgte kjøttråvarer. Prisene er et øyeblikksbilde for internasjonale priser kvartalsvis. 9
40,0 35,0 30,0 Kr/kg 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1401 1402 1403 År og mnd Storfekjøttsortering 14 % Fårekjøttsortering 25 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe Figur 3: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe Prisen på storfekjøttsortering i Europa har vært noe lavere det siste halve året, med en svak økning i slutten av 2013. Prisene har holdt seg stabile første kvartal i år. Sammenlignet med snittprisen de siste fem årene på 22,20 kr per kg er dagens priser fortsatt på et historisk høyt nivå. Internasjonale priser på svinekjøttsortering har falt betydelig i løpet av første kvartal, og prisen er på et enda lavere nivå enn på samme tid i fjor. Noe av årsaken til prisfallet er at Russland har sluttet å importere fra EU. Dette har skapt et overskudd i resten av det europeiske markedet og dermed lavere pris. Nedgangen i prisen har nå stoppet opp, og prisene er stabile på det lave nivået. Internasjonale priser på lammekjøtt har vært stabile første kvartal i år, etter at de økte noe gjennom 2013 på grunn av tørke og dermed begrenset tilbud. Vanligvis øker prisen på lammekjøtt noe opp mot påske. Prisene på sorteringskjøtt har hatt en større økning siden årsskiftet. Tidligere har SLF fått rapportert inn irske priser, mens denne rapportens priser er fra Spania. Noe av prisøkningen kan skyldes dette. Internasjonale priser på fjørfeprodukter har ligget på et historisk lavt nivå, men de ser ut til å øke svakt fremover. Sammenlignet med første kvartal i 2013 er prisene på både fjørfe og MUK-fjørfe nå noe høyere. 10
3 Import og eksport av RÅK-varer SLF forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer. Totalt har importen av RÅK-varer som importeres med tollnedsettelse innkrevd ca. 105 mill. kroner i toll i første kvartal 2014. Skulle det vært betalt full toll for disse varene ville tollbelastningen vært 926,7 mill. kroner 4. 3.1 Mindre import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier I SLF sitt utvalg av RÅK-varer ble det i første kvartal 2014 importert 89 170 tonn til en verdi av ca. 1,9 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 14 prosent i mengde, og en økning på 7 prosent i verdi, sammenlignet med første kvartal 2013. Reduksjonen i mengden skyldes i hovedsak mindre import av mineralvann. En norsk mineralvannprodusent har bygget om produksjonsanlegget i Norge, derfor ble mye av produksjonen importert fra Sverige i starten av 2013. For første kvartal 2014 er importen av mineralvann og øl omtrent på samme nivå som for tilsvarende periode i 2012. Dersom vi ser bort ifra reduksjonen i import av mineralvann har importert mengde av utvalget økt med 1 prosent, mens verdien er økt med 9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er spesielt sjokolademasse og iskrem som har hatt størst økning i importert verdi og mengde. Tabell 2 og 3 viser importert mengde og verdi for et utvalg av RÅK-varer for første kvartal 2014, sammenlignet med første kvartal 2013. Tabellene viser også import fra 2012 og 2013, og den prosentvise endringen mellom disse to årene. Videre i kapittelet oppsummeres importen for enkelte varegrupper. 4 Utrekket er varer der importører må søke SLF for å få tollnedsettelse. Totalt dreier det seg om 44 varenummer. Disse finner du i vedlegg en til RÅK-importforskriften, der varenumrene som er aktuelle vil ha et landbrukselement i tollberegningen (merket med MX eller D). 11
Tabell 2: Import av RÅK-varer første kvartal 2014, i tonn Mengde Mengde 2012 (1000 kg) Mengde 2013 (1000 kg) Endring 12/13 (%) Mengde jan-mars 2013 (1000 kg) Mengde jan-mars 2014 (1000 kg) Endring 13/14 (%) Yoghurt 04.03.1030/1091) 3 853 4 371 13 % 1 007 1 174 17 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 04.03.9001/9002, 22.02.9030 3 874 3 098-20 % 803 809 1 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 22 707 23 293 3 % 6 002 5 915-1 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 19 963 22 030 10 % 5 674 4 881-14 % Sjokolademasse (18.06.2090) 3 847 3 581-7 % 845 1 235 46 % Deiger (19.01.2092) 6 201 7 139 15 % 1 575 1 880 19 % Pasta og lignende (19.02) 23 823 23 516-1 % 6 071 6 527 8 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010 6 939 7 885 14 % 1 995 2 260 13 % Knekkebrød (19.05.1000) 9 864 10 868 10 % 2 844 2 800-2 % Kjeks (19.05.3100) 13 052 13 093 0 % 2 668 2 664 0 % Kake (19.05.9031) 9 128 8 742-4 % 2 168 2 063-5 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 7 583 7 989 5 % 2 041 2 047 0 % Brødvarer (19.05.9091) 49 291 49 152 0 % 12 220 11 781-4 % Øvrig bakverk (19.05) 27 101 26 991 0 % 7 039 7 507 7 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 2 275 2 250-1 % 534 636 19 % Sauser (21.03) 28 539 28 871 1 % 7 550 7 373-2 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 2 061 1 892-8 % 547 566 4 % Iskrem (21.05) 2 809 2 599-7 % 517 678 31 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 103 138 122 954 19 % 40 714 25 370-38 % Modifisert stivelse (35.05) 5 959 4 844-19 % 1 370 1 005-27 % Totalt utvalg 352 008 375 157 7 % 104 183 89 170-14 % 12
Tabell 3: Import av RÅK-varer første kvartal 2014, i 1000 kroner Verdi Verdi 2012 (1000 kr) Verdi 2013 (1000 kr) Endring 12/13 (%) Verdi jan-mars 2013 (1000 kr) Verdi jan-mars 2014 (1000 kr) Endring 13/14 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 36 744 57 593 57 % 11 207 18 704 67 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 04.03.9001/9002, 22.02.9030 82 443 84 455 2 % 19 917 20 305 2 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 841 849 936 335 11 % 219 462 230 039 5 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 887 228 1 007 779 14 % 240 689 232 476-3 % Sjokolademasse (18.06.2090) 78 936 78 350-1 % 17 072 31 316 83 % Deiger (19.01.2092) 117 806 138 789 18 % 28 884 38 233 32 % Pasta og lignende (19.02) 282 541 288 551 2 % 73 415 87 343 19 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010 213 609 220 300 3 % 58 908 63 878 8 % Knekkebrød (19.05.1000) 190 863 225 760 18 % 56 222 61 651 10 % Kjeks (19.05.3100) 307 445 336 903 10 % 65 588 74 870 14 % Kake (19.05.9031) 292 480 287 035-2 % 68 578 70 549 3 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 181 884 199 042 9 % 48 212 54 183 12 % Brødvarer (19.05.9091) 655 873 697 686 6 % 165 557 180 557 9 % Øvrig bakverk (19.05) 666 937 669 886 0 % 165 058 186 698 13 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 57 380 59 812 4 % 13 035 17 121 31 % Sauser (21.03) 613 728 694 788 13 % 177 655 188 828 6 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 60 417 58 910-2 % 17 084 18 604 9 % Iskrem (21.05) 80 731 83 574 4 % 16 455 24 742 50 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 996 511 1 158 469 16 % 306 592 297 363-3 % Modifisert stivelse (35.05) 55 975 45 695-18 % 13 536 8 476-37 % Totalt utvalg 6 701 379 7 329 712 9 % 1 783 126 1 905 936 7 % Størst importøkning for sjokolademasse Importen av sjokolademasse har økt med ca. 390 tonn og 14,2 millioner kroner sammenlignet med første kvartal 2013. De tre største aktørene som står for ca. 86 prosent av importen er Mondelez Europe, Brynhild Gruppen AS og Hval Sjokoladefabrikk ASA, disse står også for den største delen av økningen i importen første kvartal 2014. Mindre import av sjokolade Importen av sjokolade er redusert med 793 tonn i mengde og 8,2 millioner kroner i verdi i første kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i 2013. Dette tilsvarer en nedgang på 14 prosent i mengde og 3 prosent i verdi. Det er totalt 586 forskjellige aktører som importerer sjokolade til Norge fra 34 ulike land. Det er nedgang i importert mengde på alle varenumrene, men det er varenummer 18.06.9010 som har størst nedgang i både importert mengde og verdi. Varenummer 18.06.3100 fylt sjokolade - har en nedgang i importert mengde, men verdien av importen er økt i første kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i fjor. Størst nedgang av import for mineralvann og øl Mineralvann og øl har hatt en reduksjon i importert mengde på ca 15 345 tonn og en reduksjon på ca 9,2 millioner kr i verdi i første kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak mindre import på varenummer 22.02.1000. Importen av mineralvann og brus økte 13
kraftig i første halvår av 2013 siden en norsk mineralvannprodusent bygget om produksjonsanelgget i første kvartal 2013, og flyttet produksjonen til Sverige. Importen av mineralvann og øl i første kvartal 2014 er stortsett på samme nivå som første kvartal i 2012. Fremdeles økning i import av yoghurt men salget av norsk yoghurt øker også Det har vært en økning i importen av yoghurt i første kvartal 2014. Økningen fra 2013 fortsetter altså inn i dette året. Økningen er på 13 prosent i mengde og 67 prosent i verdi. Den relativt sett større verdiøkningen viser at det er dyrere yoghurtvarianter som står for importøkningen. Økningen skyldes alene mer import av yoghurt på 04.03.1091. Hvorvidt norsk næringsmiddelindustri taper i konkurransen mot utenlandske aktører kan imidlertid ikke leses ut av handelsstatistikken alene, det må også tas hensyn til utviklingen i totalmarkedet. Kvartalstall fra Opplysningskontoret for melk viser at salget av norsk yoghurt også øker. Totalmarkedet har altså økt, men import kan ha bidratt til å utvikle kategorien. Importen har dermed ikke nødvendigvis ført til redusert produksjon for norsk næringsmiddelindustri. Økning i import av iskrem Importen av iskrem har steget med 31 prosent i mengde og 50 prosent i verdi i første kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i fjor. Importert mengde i første kvartal 2014 er 678 tonn til en verdi på 24,7 millioner kroner. De tre største aktørene i første kvartal 2014 er Diplom IS AS, Unilever Norge AS, og Isdalen AS. Importen har økt på alle varenummrene i kapittel 21.05, men det er varenummer 21.05.0090 som står for den største økningen i både importert mengde og verdi. 30 prosent av den importerte isen kommer fra Spania, mens Nederland kommer på andre plass med 19 prosent. Selv om det er en økning i importen, er første kvartal en periode der det tradisjonelt sett omsettes lite iskrem. De to kommende kvartalene blir slik sett viktigere for å få et bilde på konkurransesituasjonen. 3.2 Økende eksport Total eksport av RÅK-varer i SLFs utvalg økte med 11 prosent i mengde og 13 prosent i verdi. Det er mineralvann og øl som har bidratt mest til den økte mengden av eksport. Den eksporterte mengden av denne varegruppen økte med 636 tonn, 27 prosent, sammenlignet med første kvartal 2013. Eksporten har også økt for noen andre varegrupper, særlig økning er det for øvrig bakverk og sjokolade. I verdi er det sjokolade, øvrig bakverk og sukkervarer som har økt mest i kroner, sammenlignet med samme periode i 2013. Videre presenteres tabeller som viser eksportert mengde og verdi for SLF sitt utvalg av RÅK-varer, og oppsummering av eksport ut første kvartal 2014. 14
Tabell 4: Eksport av RÅK-varer første kvartal 2014, i tonn Mengde Mengde 2012 (1000 kg) Mengde 2013 (1000 kg) Endring 12/13 (%) Mengde jan-mars 2013 (1000 kg) Mengde jan-mars 2014 (1000 kg) Endring 13/14 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 6 0 0 0 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 04.03.9001/9002, 22.02.9030 94 58-39 % 26 1-97 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 1 571 1 031-34 % 222 288 30 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 3 999 3 827-4 % 963 1 132 18 % Sjokolademasse (18.06.2090) 1 233 2 410 95 % 665 478-28 % Deiger (19.01.2092) 27 12-57 % 6 0 Pasta og lignende (19.02) 66 186 181 % 43 15-66 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010 265 246-7 % 38 26-30 % Knekkebrød (19.05.1000) 390 419 7 % 80 72-10 % Kjeks (19.05.3100) 87 204 136 % 11 71 551 % Kake (19.05.9031) 342 424 24 % 124 103-17 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 2 951 2 468-16 % 739 623-16 % Brødvarer (19.05.9091) 1 318 1 398 6 % 265 237-10 % Øvrig bakverk (19.05) 2 791 3 111 11 % 823 1 041 26 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 64 81 27 % 19 24 29 % Sauser (21.03) 1 064 959-10 % 250 199-20 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 1 080 1 040-4 % 264 265 0 % Iskrem (21.05) 293 172-41 % 35 41 18 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 14 008 12 370-12 % 2 328 2 965 27 % Modifisert stivelse (35.05) 69 6 0 46 Totalt utvalg 31 717 30 422-4 % 6 902 7 627 11 % 15
Tabell 5: Eksport av RÅK-varer første kvartal 2014, i 1000 kroner Verdi verdi 2012 (1000 kr) verdi 2013 (1000 kr) Endring 12/13 (%) Verdi jan-mars 2013 (1000 kr) Verdi jan-mars 2014 (1000 kr) Endring 13/14 (%-) Yoghurt (04.03.1030/1091) 147 0 0 0 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 04.03.9001/9002, 22.02.9030 1 706 1 061-38 % 548 22-96 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 75 819 60 392-20 % 12 008 16 109 34 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 173 483 164 728-5 % 42 897 50 540 18 % Sjokolademasse (18.06.2090) 30 946 55 614 80 % 14 968 12 708-15 % Deiger (19.01.2092) 598 229-62 % 129 2-99 % Pasta og lignende (19.02) 4 853 8 764 81 % 1 641 983-40 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010 10 147 8 450-17 % 734 470-36 % Knekkebrød (19.05.1000) 14 337 15 338 7 % 3 361 3 918 17 % Kjeks (19.05.3100) 3 258 8 164 151 % 575 1 719 199 % Kake (19.05.9031) 10 705 13 691 28 % 3 895 3 568-8 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 56 457 47 686-16 % 15 161 12 673-16 % Brød (19.05.9091) 23 276 25 354 9 % 4 670 4 272-9 % Øvrig bakverk (19.05) 66 214 78 892 19 % 21 057 28 464 35 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 1 841 2 031 10 % 416 622 49 % Sauser (21.03) 25 448 24 274-5 % 5 757 6 440 12 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 55 830 53 183-5 % 13 047 14 243 9 % Iskrem (21.05) 7 242 3 456-52 % 722 805 12 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 75 093 67 394-10 % 12 458 16 357 31 % Modifisert stivelse (35.05) 405 163-60 % 4 232 6317 % Totalt utvalg 637 805 638 865 0 % 154 048 174 145 13 % Økt eksport av mineralvann og øl Eksporten av mineralvann og øl har økt ut første kvartal 2014 med 27 prosent i mengde og 31 prosent i verdi sammenlignet med samme periode i 2013. Økningen i volum er størst for posisjon 22.02, der varenummer 22.02.1000, vann/mineralvann tilsatt sukker, har størst økning i eksport. I posisjon 22.03 er det størst økning i eksport for varenummer 22.03.0090 som er en «ellers» post. Varenummer 22.02.9030 som er melkebaserte drikkevarer, har redusert eksport ut første kvartal 2014 sammenlignet med samme periode i 2013. Økning i eksportert mengde og verdi for sjokolade Eksporten av sjokolade er økt med 169 tonn i mengde og 7,6 mill. kroner i verdi. Det er varenummer 18.06.9010 som har økt i både mengde og verdi. Varenummer 18.06.3100/3200 har derimot hatt en reduksjon i både eksportert mengde og verdi. Det er i hovedsak én aktør som har stått for økningen i eksport av sjokolade. Nedgang i eksport for pizza Eksporten av pizza er gått tilbake med 116 tonn i mengde og 2,5 mill. kroner i verdi ut første kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i 2013. Det er nedgang i alle varenumrene for pizza, utenom varenummer 19.05.9022, pizzabunner, som har en økning i både eksportert mengde og verdi. Det er varenummer 19.05.9010, med innhold av pølse, kjøtt eller slakteavfall, som har størst nedgang i eksportert mengde. 16
POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 24 13 10 00 TELEFAKS: 24 13 10 05 E-POST: postmottak@slf.dep.no www.slf.dep.no