KOMMUNEDELPLAN Høringsutgave Multiconsult Sammendrag Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli-Asp Kommune: Steinkjer 28.06.2013
Forside: Dagens E6 og Rungstadvatnet sett fra Asp. (Foto Multiconsult AS v/mette Wormdal) Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Steinkjer kommune Foto: Multiconsult AS 2 Statens vegvesen Region øst
Forord Forord Det planlegges ny veg på E6 like nord for Steinkjer, strekningen Selli-Asp. Forslaget fremmes som del av revidert kommunedelplan for Asphaugen. Vegtiltaket er hovedelementet i planen, og er derfor gitt størst plass i denne rapporten. Ny kommunedelplan bygger på gjeldende plan fra 2009, men planområdet er utvidet ca. 1,0 km nordover på grunn av ny E6. Planmaterialet med konsekvensutredning for E6 er utarbeidet for Statens vegvesen av Multiconsult as. Synøve Aursand har vært oppdragsleder hos Multiconsult. I Statens vegvesen har Marit Arnekleiv Danielsen vært prosjektleder. Planen skal behandles iht. bestemmelsene i plan- og bygningslovens 11, med utlegging til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Plandokumentene vil være tilgjengelig på Statens vegvesens og kommunens hjemmesider. På grunnlag av planforslaget samt innkomne høringsuttalelser vil kommunen i samråd med Statens vegvesen ta stilling til om planforslaget skal legges fram til sluttbehandling, evt. om det vil være behov for supplerende utredninger og ny høring. Kommunestyret er godkjenningsmyndighet iht. lovens 11-15. Alle dokumentene er tilgjengelig på Statens vegvesens og Steinkjer kommunes nettsider. Høringsfristen fremgår av oversendelsesbrevet og annonser i pressen. På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil berørte kommuner avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av kommunedelplan for Asphaugen med ny E6 Selli-Asp. Dette dokumentet er et sammendrag av planbeskrivelse med konsekvensutredning. Høringsuttalelser sendes til: Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 Steinkjer Eller som e-post til postmottak@steinkjer.kommune.no Eventuelle spørsmål til konsekvensutredningen kan rettes til: Marit Arnekleiv Danielsen Statens vegvesen Region midt Telefon: 74 12 26 11 e-post: marit.danielsen@vegvesen.no 3
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse... 5 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Planprosess og medvirkning... 8 1.3 Regionale og lokale mål... 8 2 Forholdet til annen planlegging... 9 2.1 Statlige føringer... 9 2.2 Regionale og kommunale planer... 9 3 Dagens situasjon... 10 4 Beskrivelse av tiltaket... 11 4.1 O-alternativet... 11 4.2 Alternative veglinjer... 11 4.3 Tekniske forhold... 12 4.4 Forslag om variant av A-alternativet... 13 4.5 Område for utbygging på Asphaugen... 13 5 Samfunnsøkonomisk analyse... 14 5.1 Metode... 14 5.2 Prissatte konsekvenser... 14 5.3 Ikke-prissatte konsekvenser... 17 5.4 Sammenstilling... 27 5.5 Andre konsekvenser... 28 5.6 Lokal og regional utvikling... 29 6 Anbefaling av vegtrasé... 30 7 Konsekvensutredning for utbyggingsområde på Asphaugen... 31 8 Planbeskrivelse... 34 8.1 Planforslaget... 34 8.2 Konsekvenser av planforslaget... 36 8.3 Grunnforhold... 37 8.4 Anleggsfasen... 37 8.5 ROS-analyse... 37 8.6 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser... 38 9 Bestemmelser og retningslinjer... 39 9.1 Planforutsetninger... 39 9.2 Planbestemmelser... 39 9.3 Retningslinjer for reguleringsplanfasen... 40 5
Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn På deler av E6, ca. 3 km nord for Steinkjer, har dagens veg svært dårlig standard. I tillegg er grunnforholdene i området dårlige, og det er ikke tilrådelig å bygge ny veg i dagens trasé. Det planlegges ny trasé utenfor dagens veg. Det er utført konsekvensutredning for vegprosjektet i henhold til Statens vegvesens metodikk. Ved fastsettelse av ny trasé er det aktuelt å revidere hele kommunedelplanen for Asphaugen. Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for planen. Planen kommer inn under forskriftens 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften». Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. Figur 1-1: Kartutsnittet viser prosjektområdet som ligger i Steinkjer kommune. Bilder fra vegstrekningen. Kilde:www.vegvesen.no 7
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Figur 1-2: Oversiktskartet viser områdets lokalisering omtrent 3 km nord for Steinkjer sentrum. 1.2 Planprosess og medvirkning Med den hensikt å finne en framtidig løsning for E6 på strekningen Selli-Asp ble det sommeren 2011 igangsatt planarbeid med revidert kommunedelplan for Asphaugen. Vedtak om kunngjøring av igangsetting og utlegging av planprogram ble fattet av formannskapet (som planutvalg) i møte 9.6.2011. Planprogrammet forutsatte at flere alternative traseer skulle utredes, og at hele planområdet for kommunedelplan Asphaugen skulle tas med i ny plan. Etter høringsrunde i hht. lovens bestemmelser ble planprogram fastsatt av formannskapet i møte 29.9.2011. Etter ønske fra Statens vegvesen om å utrede alternativ E6-trasé nord for kryss med fv. 17, la formannskapet i november 2012 ut tillegg til planprogrammet ut til ny høring. Tillegget til planprogrammet ble fastsatt av formannskapet i møte 31.1.2013. Planarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen i samråd med Steinkjer kommune. Vegvesenet og kommunen står begge som forslagsstillere for planforslaget som legges fram. Medvirkning er sikret gjennom plan- og bygningslovens krav. 1.3 Regionale og lokale mål Prosjektet har som målsetting å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet, samt å redusere miljøulempene på nasjonalt og regionalt nivå. Det er et mål å redusere miljøulempene i områdene som ligger tett opp til dagens veg spesielt langs Rungstadvatnet og på Asphaugen. Et mål for lokale forhold er å forbedre trafikksikkerheten ved å skille lokaltrafikk og fjerntrafikk, samt forbedre forholdene for myke trafikanter. 8
Forholdet til annen planlegging 2 Forholdet til annen planlegging 2.1 Statlige føringer Planarbeidet legger til grunn aktuelle stortingsmeldinger om regional arealpolitikk samt Miljøverndepartementets og Landbruksdepartementets varsel om innskjerping av jordvern. Det er tatt hensyn til Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging, RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen samt RPR for universell utforming i utredningen. Prosjektet er foreslått med statlig bevilgning i Nasjonal transportplan 2014-2019. 2.2 Regionale og kommunale planer Kommunedelplan for Asphaugen ble vedtatt 16.12.2009. Korridorene for E6 ligger i all hovedsak innenfor LNF-områder (Områder regulert til landbruks -, natur - og friluftsformål). Det er tre gjeldende reguleringsplaner i området. E6 HP 18 19 Asphaugen, 9.11.2005. E6 Eggelia Selli ny Fv. 286, samt tilstøtende arealer. 28.4.1999. Rv 17 Asp Dyrstad. 8.2.1995. Figur 2-1: Kommunedelplan for Asphaugen, vedtatt 16.12.2009. 9
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse 3 Dagens situasjon E6 går i dag på vestsiden av Rungstadvatnet. Vegens utforming og standard tilfredsstiller ikke dagens krav. Det er randbebyggelse med flere avkjørsler på strekningen. E6 ligger delvis i kanten av vannet hvor grunnforholdene er så dårlige at det ikke er tilrådelig å utvide vegen. Trafikken langs strekningen er høy. Det er beregnet 7800 kjøretøy pr. døgn i 2010 sør for krysset med fv. 17. Dagens situasjon og 0-alternativet er beskrevet under alle temautredninger i kapittel 5. Figur 3-1: Fra Rungstad gård sett mot vannet og Asphaugen. Figur 3-2: Vestsida av Rungstadvatnet sett fra sørøst. Litj-Asp og Asp danner silhuett mot himmelen til høyre i bildet. Figur 3-3: Fra Asphaugen sett mot sør. Gården Asp til høyre bak i bildet 10
Beskrivelse av tiltaket 4 Beskrivelse av tiltaket 4.1 O-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon med økt trafikk og vedtatte reguleringsplaner realisert. Det er nærmere beskrevet for hvert tema i kapittel 5. 4.2 Alternative veglinjer Oversiktskart på neste side viser alle traseer som er utredet i henhold til fastsatt planprogram. Alternativ A1 ligger øst for Rungstadvatnet. Det går tidlig inn i en tunnel med lengde ca. 370 meter, og ligger relativt nær vannet der vegen går i dagen. Ved avkjøring til fv. 17 etableres et planskilt kryss. Alternativ A2 er identisk med alternativ A1 med unntak av kryssløsning mellom E6 og fv. 17. Her etableres rundkjøring. AlternativA3 er identisk med A2 fram til rundkjøring i krysset mellom E6 og fv. 17. Nord for rundkjøringen ligger ny E6 et stykke vest for dagens E6 før den går inn på dagens trasé, etter ca. 900 m. Alternativ B ligger øst for Rungstadvatnet og øst for A-alternativene. Det går i en lang tunnel (1170 meter) til like sør for Asphaugen. Videre går traseen øst for Asphaugen sentrum hvor vegen legges i en miljøtunnel (200 meter) mellom sentrum og boligbebyggelse. Over miljøtunnelen etableres en firearmet rundkjøring med avkjøring til fv. 17, bensinstasjon og boligområde på Asphaugen. Alternativ D1 er identisk med alternativ A1 gjennom den første, korte tunnelen. Videre går D1 inn i en ny kort tunnel (250 meter) og kommer ut i samme trasé som alternativ B. I likhet med alternativ B går D1 i miljøtunnel (220 meter). Krysset E6/fv. 17 etableres som rundkjøring, omtrent på samme sted som dagens kryss. Alternativ D2 er identisk med alternativ D1 med unntak av strekningen der det planlegges miljøtunnel. Her ligger vegen i åpen skjæring. Alternativ F går i tunnel (650 meter) på vestsiden av Rungstadvatnet. Litt før nordenden av vannet kommer vegen ut i dagen, og den følger dagens E6-trasé et stykke før den igjen bøyer av mot vest og ligger mellom Asphaugen sentrum og gården Stor Asp. Alternativ G er identisk med alternativ A1/A2/A3 fram til traseen krysser dagens E6 nord for Rungstadvatnet. Deretter følger alternativet samme trasé som F, og er identisk med dette alternativet fram til rundkjøring E6/fv. 17. Etter dette går alternativet raskt inn på dagens trasé. 11
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Figur 4-1: Oversiktskart som viser de 8 ulike alternativene som er utredet i konsekvensutredningen. 4.3 Tekniske forhold E6 sør for kryss med fv. 17 har to felt og midtrekkverk. Fartsgrense er 90 km/t og vegbredden er 12,5 m. 12
Beskrivelse av tiltaket Figur 4-2: E6 sør for kryss med fv. 17. Tverrprofil S5, 12,5 m vegbredde. E6 nord for kryss med fv. 17 har to felt. Fartsgrense er 80 km/t, og vegbredden er 8,5 m. Alle aktuelle alternativer har tunnel. Tunneler over 500 meter har tunnelprofil T10,5. Tunneler under 500 meter har tunnelprofil T12,5. Det etableres kontrollplass og hvileplass for kjøretøy i begge retninger. Lokalvegnettet kombineres med gang- og sykkelveg, og det sikres et sammenhengende system. Tabellen nedenfor viser anleggskostnader i mill. 2013-kr. Kostnadene er resultat fra Anslagsprosessen, men det er lagt til 15 % økning på tunneler under 500 meter i etterkant av Anslaget. Bakgrunnen er nytt krav om økt tverrsnitt i korte tunneler for å etablere midtdeler. Tabell 4-1: Anleggskostnader (mill. 2013-kr). Alternativ Anleggskostnad Alternativ Anleggskostnad A1 424 D1 471 A2 377 D2 422 A3 357 F 500 B 612 G 405 De mest kostbare alternativene er de med lengst tunnel (B og F) samt D1 som har tre korte tunneler. A2, som går i dagens trasé nord for fv. 17 er dyrere enn A3 som går i nytt terreng. Dette kan være overraskende, men det skyldes at A2 krever masseflytting og etablering av traubunn samt nytt overvannssystem, matjord, tilsåing etc. I tillegg vil midlertidig trafikkavvikling for alternativ A2 være mer krevende. A2 har også høyere kostnader til grunnerverv enn A3. Alternativ A1 og A2 vil medføre flytting av tunet på gården Volden, og ett bolighus må rives. 4.4 Forslag om variant av A-alternativet I løpet av planfasen kom kommunen med et forslag til alternativ med miljøtunnel gjennom Asphaugen sentrum. Alternativet ville bli en variant av A-alternativene. Siden det nye forslaget ikke er prosjektert, men kun på skissenivå, er det knyttet usikkerhet til hvorvidt foreslåtte ramper for av- og påkjøring kan gjennomføres slik det legges opp til. Videre utredning er ikke ønskelig fra Statens vegvesen sin side. Selv om forslaget har svært gode kvaliteter, og vil bidra til mindre inngrep på Asphaugen, vil de økte kostnadene bli høye sammenlignet med A3. Det vurderes at fordelene (positive virkninger for miljøet) ikke oppveier kostnadene. 4.5 Område for utbygging på Asphaugen I gjeldende kommunedelplan for Asphaugen er området nord for Holbergs Auto regulert til LNF-område. I den reviderte planen som nå legges frem foreslås område nord for bilforretningen til utbygging/næringsvirksomhet. 13
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5.1 Metode Metodikken bygger på Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. Den består av en samfunnsøkonomisk analyse og en vurdering av lokal og regional utvikling. Den samfunnsøkonomiske analysen deles i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og er en systematisk avveining av relevante fordeler mot ulemper. 5.2 Prissatte konsekvenser Effektberegningene viser kostnader for: trafikanter (trafikant- og transportbrukernytte) operatører (bompengeselskap og kollektivselskap) det offentlige (budsjettvirkning for det offentlige) samfunnet for øvrig (ulykker, støy, luftforurensning, skatteinntekter, restverdi) Nytte og kostnader er beregnet for hvert år i en periode på 40 år og diskontert til sammenligningsåret 2023 med kalkulasjonsrente 4 %. Alle priser er regnet om til 2012-nivå. Netto nytte er summen av nytten i beregningsperioden 2023-2062, fratrukket anleggskostnader og kostnader til drift og vedlikehold i beregningsperioden. Nyttekostnadsbrøken utrykker forholdet mellom netto nytte og kostnader. 5.2.1 Dagens situasjon og 0-alternativet Trafikken langs E6 er høy. Fram til forventet åpningsår, 2023, er trafikken beregnet til å ligge like under 9000 kjøretøy pr. døgn. Tabell 5-1: Tabellen viser årsdøgntrafikk (ÅDT) beregnet i RTM (Regional transportmodell). Sted ÅDT (fra RTM) Tungtrafikk-andel % E6 sør for kryss med fv. 17 (2010) 7803 14 E6 nord for kryss med fv. 17 (2010) 3561 14 Fv. 17 (2010) 4326 14 E6 sør for kryss med fv. 17 (2023) 8833 16 E6 sør for kryss med fv. 17 (2048) 10682 19 Myke trafikanter henvises til den smale vegskulderen langs E6. Det er registrert 6 trafikkulykker i perioden 2007 2011. Tre utforkjøringsulykker med flere lettere skadde, og tre møteulykker medførte to alvorlige skadde og flere lettere skadde. 14
Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-1: Kartet viser registrerte ulykker fra NVDB siste 5 år fra 2007 til 2011. Det har vært 6 ulykker langs E6, tre utforkjøringsulykker og tre møteulykker. Gul prikk angir ulykke med alvorlig skadde, mens grønn prikk angir ulykke med lettere skadde. Vegen er i dag en miljøbelastning, spesielt langs Rungstadvatnet og gjennom Asphaugen. 5.2.2 Trafikantnytte Beregning av reisetid for de ulike alternativene viser at alle har en forbedring på opp mot ett minutt i forhold til alternativ 0. Alternativ B og F har noe lenger reisetid på grunn av lang tunnel med nedsatt fartsgrense, samt at alternativ F er litt lengre enn de andre alternativene. Tabell 5-2: Beregnet reisetid i minutter langs strekningen i dagens situasjon (0) og for hvert alternativ. Resultatene vises for lette kjøretøy. Reisetid 0 A1 A2 A3 B D1 D2 F G Reisetid langs strekningen (minutt) 3,7 2,7 2,7 2,7 3,0 2,7 2,7 3,1 2,8 5.2.3 Operatører Forholdet mellom kostnader, inntekter og overføringer for de ulike alternativene er lik 0 for alle alternativer i dette prosjektet. Det er ikke beregnet med bompengefinansiering. 5.2.4 Det offentlige B har høyest investeringskostnad med tunnel som er 1100 meter i tillegg til miljøtunnel med lengde 200 meter. F har også en lang tunnel, og D1 har tre korte tunneler. For A1 representerer det planskilte krysset høyere investeringskostnad enn A2 og A3. 5.2.5 Samfunnet forøvrig Alle alternativene bidrar til høyere trafikksikkerhet. Det er beregnet en reduksjon i antall drepte og skadde i analyseperioden. Midtdeler er et svært viktig virkemiddel for å unngå møteulykkene med alvorlig utfall. Alternativene med lange tunneler uten midtdeler (B og F) oppnår ikke den samme nytten i forma av reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde. Støyberegninger viser en reduksjon av antallet boliger i rød sone (over 65 db). Det er beregnet for situasjon uten skjerming. På neste plannivå, reguleringsplanen, vil det legges inn skjermingstiltak. 15
Samfunnet forøvrig Det offentlige Operatører Trafikanter og transp.- brukere Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Reduksjonen av antall hus i rød sone skyldes i stor grad at vegen legges om, og på store deler av strekningen går den utenfor bebyggelsen. Tabell 5-3: Endring i støy. Tabellen viser antall bolighus som har utendørs støy i de ulike intervallene. Gul sone er intervallet mellom 50 og 65 db. Rød sone er over 65 db. Antall bolighus 0 A1 A2 A3 B D1 D2 F G 50-60 db 10 15 13 15 12 15 17 24 28 60-65 db 17 14 16 18 14 9 18 19 8 Gul sone 27 29 29 33 26 24 35 43 36 65-70 db 14 8 6 8 2 0 1 7 10 70-75 db 11 6 6 4 2 0 0 2 0 Rød sone 25 14 12 12 4 0 1 9 10 5.2.6 Samlet vurdering Tabell 5-4: Endringer i prissatte konsekvenser i perioden 2023-2062 (nåverdi i mill. 2012-kr). Aktør Komponenter A1 A2 A3 B D1 D2 F G Kjøretøykostnader 11 14 18 50 7 32-86 30 Direkteutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 Tidskostnader 453 444 449 281 445 445 221 470 SUM 464 458 467 331 453 478 135 501 Kostnader 0 0 0 0 0 0 0 0 Inntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 Overføringer 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 Investeringer -379-337 -319-547 -421-378 -447-362 Drift og vedlikehold -41-30 -30-92 -58-47 -51-29 Overføringer 0 0 0 0 0 0 0 0 Skatte- og avgifter 7 6 5-12 8-4 35 1 SUM -413-361 -345-650 -470-428 -464-390 Ulykker 96 97 97 73 95 95 73 98 Støy og luftforurensning. -4-3 -3 12 2 7-17 2 Restverdi 0 0 0 0 0 0 0 0 Skattekostnad -81-70 -67-122 -89-82 -89-76 SUM 11 24 27-38 9 21-32 24 Netto nytte NN 60 118 148-365 -14 67-365 133 Netto nytte pr. budsjettkrone 0,15 0,33 0,43-0,56-0,03 0,16-0,79 0,34 Netto nytte viser nåverdi av nytten av et tiltak minus nåverdi av alle kostnadene ved tiltaket. Netto nytte viser hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre tiltaket er fratrukket nytten. Beregningene viser at flere av alternativene er lønnsomme. Netto nytte pr. budsjettkrone viser i kroner hvor mye samfunnet netto får igjen pr. krone bevilget over offentlig budsjett. Størrelsen brukes kun når den er større enn null. Når prosjektet ikke er lønnsomt, brukes netto nytte som sammenligningsgrunnlag da det gjelder å begrense samfunnets tap. 16
Samfunnsøkonomisk analyse Alternativ A3, G og A2 har høyest netto nytte (de er mest lønnsomme). Disse alternativene har de laveste investeringskostnadene, og dette er den største grunnen til at de er mest lønnsomme. Alternativene med lange eller flere tunneler (Spesielt B, D1 og F) har de høyeste investeringskostnadene. I tillegg har F ekstra høy investeringskostnad fordi dette alternativet er noe lenger enn de øvrige. I trafikant- og transportbrukernytten er tidskostnadene høyere for B og F, fordi hastigheten i tunneler lenger enn 500 meter settes ned fra 90 km/t til 70 km/t. De lengste tunnelene (>500 meter) har ikke midtdeler, og det slår i tillegg negativt ut for ulykker. 5.3 Ikke-prissatte konsekvenser De ikke-prissatte temaene er: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser 5.3.1 Landskapsbilde Områdebeskrivelse og verdivurdering Planområdet tilhører den vanligste landskapsregionen ved Trondheimsfjorden. Regionen preges av store jordbruksområder under marin grense med forholdvis rolige former og konturer. Det bølgende leirbakketerrenget deles opp av og avgrenses av skogkledte åsdrag. Bergformasjoner rundt Rungstadvatnet og øst for Asphaugen danner de overordnede landformene i området. Ryggen av løsmasser på Asphaugen er en markert terrengform som deler planområdet i to landskapsrom. Fra Asphaugen er det vidt utsyn mot nord. Asphaugen avgrenses mot øst av åsrygger. Figur 5-2: Fra Asp gård sett sørover mot vannet. De markerte formasjonene som avgrenser landskapsrommet mot sør er Andsteinen (bak bjørka til venstre i bildet) og Sneve (til høyre for utløpet av vannet i sør). Nord for Sneve ligger Nerengsåsen med bratte lier ned mot bebyggelsen ved vannet Sammenhengende skogarealer finnes på østsida av Asphaugen/ Rungstadvatnet og på høydedragene på vestsida. Granskog er den dominerende skogtypen i området. 17
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Rungstadvatnet er det eneste store vannet i området. Sør- og vestsida av vannet har en buktende strandlinje med odder og viker, og grunne partier med sumpvegetasjon. Omfang og konsekvens Alternativene med tunnel gir mindre inngrep og er mest positive for landskapsbilde. Dette gjelder spesielt D1 og D2. D1, som går i miljøkulvert forbi Asphaugen, er det mest positive for landskapsbilde. B, med lengst tunnel, har et dominerende kryssområde oppå miljøtunnelen som er negativt for alternativet. A-alternativene gjennom Asphaugen med ny lokalveg på østsida, vil medføre store dominerende trafikkarealer som sprenger skalaen i landskapet og forsterker den visuelle barrieren gjennom tettstedet. Alternativ F og G er de klart mest negative alternativene for landskapsbilde. Begge har store inngrep ved det verdifulle gårdsanlegget på Asp, og store, stive og dominerende veganlegg på store fyllinger uten forankringer i landskapet. De visuelle konsekvensene for omgivelsene i alternativ F og G er sterkt negative. Figur 5-3: Tunnelpåhugg sett fra sør, til venstre ser vi Rungstadvatnet (Alternativ A, D og G). Figur 5-4: Området nord for tunnel/ Sørenget med kontrollstasjon/ rasteplass og fjellskjæring (Alternativ A). 18
Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-5: Sett fra Asphaugen i retning nord (Alternativ A). Figur 5-6: Miljøkulvert og rundkjøring ved Asphaugen (Alternativ B). Figur 5-7: Fylling og skjæring sør for miljøtunnelen (Alternativ D1). 19
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Figur 5-8: Rundkjøring med fv. 17 i retning sør. Vegen kommer ut av miljøtunnelen ved Asphaugen. Lokalveg går parallelt ned mot krysset (Alternativ D1). Figur 5-9: Til venstre: Område på sørsida av tunnelen. Til høyre: Bru og skjæring/ murer ved Asp sett fra sør (Alternativ F). Figur 5-10: Rundkjøring E6/fv.17, og ny veg videre nordover (Alternativ F). 20
Samfunnsøkonomisk analyse 5.3.2 Nærmiljø og friluftsliv Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 5-11: Asphaugen sett mot øst. Det er totalt ca. 60 boliger i planområdet. De områdene med flest bosatte er på vestsiden av Rungstadvatnet med 13 boliger og «sentrumsområdet» på Asphaugen med til sammen 23 boliger. Mange av boligene opplever i dag nærheten til hovedvegen som problematisk på grunn av trafikkstøy og trafikksikkerhet. Ved Rungstadvatnet har flere av boligene vanskelige avkjørsler direkte fra E6. Det er i dag ingen skoler eller barnehager innenfor influensområdet. En rekke arbeidsplasser er knyttet til landbruket ved de største gårdsanleggene i området. Holbergs Auto (bilforhandler/ verksted og bensinstasjon) har per januar 2013 22 fast ansatte, samt flere midlertidig ansatte tilknyttet bensinstasjonen sommerstid. Andre arbeidsplasser i området per januar 2013 er Dekor og Reklameservice og Huldra Dame og Herrefrisør ved Rungstadvatnet. Det er også en importbilforhandler, maskinentreprenørfirma og et steinbrudd (Asp pukkverk) i samme område. Samfunnshuset og bensinstasjonen er de viktigste møteplassene for de som bor i området. Friluftsområdene knyttet til Rungstadvatnet og Byafjellet er også fellesarenaer der beboerne i området møtes. Mellom Asphaugen og Rungstadvatnet ligger Egge Skytterlags anlegg. E6 er ei viktig kommunikasjonsåre også for myke trafikanter i dette området. Vegskulderen er stort sett svært smal. Gående og syklende må ut i vegbanen for å komme seg frem. Det som er av stinett for gående i området er i hovedsak mindre turstier og skogsbilveger som brukes i forbindelse med rekreasjon. Figur 5-12: Til venstre: Gapahuk og fiskebrygge ved Rungstadvatnet med båter som kan lånes. Til høyre: Rasteplassen ved Rungstadvatnet. Ved Rungstadvatnet har grunneierne med støtte fra offentlige myndigheter tilrettelagt for friluftsliv med sti fra E6/rasteplassen langs vannet bort til en gapahuk og fiskebrygge med to båter for fritt utlån. De nærmeste skogsområdene ved boligene langs Rungstadvatnet og på Asphaugen har lokal verdi til lek og opphold. Byafjellet har status som regionalt friluftsområde. 21
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Asphaugens identitet er i stor grad knyttet til at hovedvegen deler seg her (kryss E6/fv. 17). Rasteplassen ved vannet er fast stoppested for mange reisende langs E6. Det er bussholdeplasser for både nord- og sørgående busser lang E6 ved Rungstadvatnet og på Asphaugen. Rutebusser, skolebusser og ekspressbuss (Namsos Trondheim) gir god bussforbindelse mellom Asphaugen og Steinkjer og brukbar forbindelse vestover og nordover. Omfang og konsekvens Den viktigste positive konsekvensen for nærmiljø og friluftsliv er at eksisterende vegtrasé endrer status til lokalveg. «Gammel-E6» vil uavhengig av hvilket alternativ som velges bli en lite trafikkert veg som kan benyttes av gående og syklende. For friluftslivsinteressene er det generelt positivt at hovedvegen legges unna vannet. Det er likevel negativt at det blir dårligere tilgjengelighet til Rungstadvatnet. Alternativene øst for Rungstadvatnet gir utfordringer i forhold til tilgjengeligheten til Byafjellet. De østre alternativene kommer også i konflikt med skytebanen og dens sikkerhetssoner. For tettstedet Asphaugen innebærer de ulike alternativene både store positive og store negative konsekvenser. Det som er positivt for boliger og nærmiljø ved å få E6 unna, vil være negativt for næringslivet og lokale arbeidsplasser som er avhengig av god synlighet og lett tilgjengelighet fra hovedvegen. For en virksomhet som Holbergs Auto vil avkjørselsfri E6 gjennom Asphaugen være uheldig, spesielt for drift av bensinstasjonen. Alternativ D1 vil være best for temaet nærmiljø og friluftsliv. Denne linja reduserer støy- og trafikksikkerhetsplager for boligene ved Rungstadvatnet. D1 fjerner E6 som barriere mellom boligene og Rungstadvatnet, og ved at den legges i miljøtunell vil den også fjerne E6 som barriere gjennom Asphaugen. D2, med åpen løsning etter østre linje gjennom Asphaugen, er nest beste alternativ. A-alternativene er de dårligste for dette temaet da de gir mest støy og støvplager samt størst barrierevirkning på Asphaugen der det bor og ferdes mest folk. 5.3.3 Naturmiljø Områdebeskrivelse og verdivurdering Influensområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Dette er den mest typiske barskogsonen, og det er store skogsområder i øst og nord. Hele skogs-/myrområdet nord for Rungstadvatnet er et viktig beiteområde for elg. Sentralt i området ligger Rungstadvatnet. Det er en av fem innsjøer i Steinkjer som kommer inn under den dårligste tilstandsklassen - meget dårlig - i KLIF sitt klassifiseringssystem mht. oksygenmetning og konsentrasjon av næringssalter. Årsaken til dette er trolig forurensning fra landbruket. Til tross for dårlig vannkvalitet er Rungstadvatnet kartlagt som en naturtype: rik kulturlandskapssjø. Her er det registrert en rekke andefugl, og flere rødlistede fuglearter er også observert. De fleste av disse må nok regnes som forbipasserende, men innsjøen er en viktig hekkebiotop for flere arter. Det er også et stort mangfold av øyenstikkere knyttet til Rungstadvatnet. Både innløps- og utløpsbekkene til Rungstadvatnet har gode forhold for ørret, og er gytebekker. Gjennom egen kartlegging ble det beskrevet en ny naturtype, Skuggedalsenget. Området er definert som gammel barskog, utforming: gammel granskog. Langs dagens E6 er det dyrka jord og spredt bebyggelse. Disse områdene har liten verdi for naturmiljøet. 22
Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-13: Innløpsbekk (Nesja, til venstre) og utløpsbekk (Selesbekken, til høyre). Begge har gytemuligheter for ørret. Det ble også observert småfisk i disse bekkene under befaring. Figur 5-14: Selesbekken under E6 til venstre og Steinsengbekken til høyre. Ørret klarer fint å svømme gjennom begge disse kulvertene. Omfang og konsekvenser De ulike alternativene har moderate negative konsekvenser for naturmiljøet. Alternativ F og B er de minst konfliktfylte for dette temaet. Alle vesentlige negative konsekvenser ligger innenfor området sør for Asphaugen, ved Rungstadvatnet. Ut over dette området er konsekvensen tilnærmet lik, og naturmiljø er ikke et tema som bør brukes for å skille mellom alternativene. For strekningen nord for krysset med fv. 17 er løsningen med å følge dagens E6 den beste. For alle alternativer bør det ses mer detaljert på bekkekryssinger for å begrense bekkelukking. Skrå kryssinger gir lang kulvert. En kan også vurdere å legge om Selesbekken på østsiden av E6 slik at den føres sammen med Steinsengbekken, og disse legges så i samme kulvert under ny E6. Alternativ A, D og G gir en meget lang lukking av Selesbekken i ca. profil 100 siden bekken legges under både E6 og ny lokalveg. Det bør vurderes om det er mulig å lage en lysåpning mellom disse to vegene. Dette vil redusere barriereeffekten noe. 5.3.4 Kulturmiljø Områdebeskrivelse og verdivurdering Det er registrert 4 ulike kulturmiljøer innenfor influensområdet. Kulturmiljø 1: Asp og Litj-Asp Det er funnet et gravfelt nord for gården Asp. 23
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Gårdsbygningene på Asp danner et tradisjonelt tun og vegen går gjennom tunet, noe som er typisk for gamle gårdsbruk i Trøndelag. Figur 5-15: Asp sett mot vest. Kulturmiljø 2: Bygdeborg, Skansåsen På toppen av Skansåsen på utmarka til gården Svenning, ligger en bygdeborg ca. 1 km sørøst for Asphaugen. Bygdeborgen ligger på grensen mellom Egge og Kvam sogn, og det ble gjennomført arkeologiske undersøkelser av borgen i 1998. Kullprøvene som ble tatt, daterer borgen til yngre romertid (270-440 e. Kr.) og middelalder (1285-1400 e. Kr.). Bygdeborgen ble brukt som utkikkspost for å varsle gårdene i omegn for angrep. Kulturmiljø 3: Rungstad gård Nordvest for gården Rungstad er det funnet to gravhauger og gravrøys som er datert til jernalderen. Plasseringen av gravhaugene er slik at de ligger med utsikt over Rungstadvatnet. Det er også gjort en rekke løsfunn på gården, blant annet økser og sverd, alle datert til yngre jernalder. Kulturmiljø 4: Asphaugen Samfunnshus Delområdet ligger i Asphaugen sentrum og består av en gammel skolebygning. Figur 5-16: Asphaugen samfunnshus sett fra sør. 24
Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-17: Registreringer kulturmiljø. Data fra Askeladden og SEFRAK-registeret. Omfang og konsekvenser Vegtraseene i alternativ A, B og D, som går øst for Rungstadvatnet og øst for Asphaugen, berører ikke kulturmiljøet. Alternativ F og G har noe større omfang enn de øvrige alternativene på grunn av store inngrep nært Asp gård, med store skjæringer og ny adkomst til gården via bru over ny veg. Sammenhengen mellom Asp og Asphaugen svekkes ved F og G, og den historiske lesbarheten reduseres. 25
Produktiv skog Fulldyrka jord Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse 5.3.5 Naturressurser Områdebeskrivelse og verdivurdering Området hører til jordbruksregion Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder. Steinkjer er den største landbrukskommunen i Nord-Trøndelag, både med tanke på jordbruksareal, melkemengde og avvirkning fra skogen. På dyrket jord innenfor planområdet drives det gras- og kornproduksjon. En del dårligere arealer er tatt ut av produksjon, og i ferd med å gro igjen. På gården Svenning produseres jordbær. I markslagsdataene som er innhentet ligger det informasjon om dyrkbar jord. I planområdet er skogen rett sør for Rungstadvatnet, området mellom Rungstadvatnet og Asphaugen (øst for E6) og de store flate arealene med høgbonitetsskog ved kryss med fv. 17 og ved parsellslutt markert som lettbrukt dyrkbar jord. Øst for Rungstadvatnet og E6 er det store skogsområder med produktiv granskog. Dette eies av gårdene i området. Ut over dette er det ingen utmarksressurser, men all annen skog er potensiell vedskog. Omfang og konsekvens De største negative konsekvensene er knyttet til alternativ F som beslaglegger mest fulldyrka mark (77,5 dekar) og dyrkbar mark. Alternativ G er vurdert som det beste, siden det tar minst dyrka mark (ca. 13 dekar). Alle de andre alternativene havner i en mellomstilling, og er gitt middels negativ konsekvens. De har beslag fra ca. 32 dekar (alternativ B) til ca. 43 dekar (alternativ A3) dyrka mark. For temaet landbruk, er føringen øst for Rungstadvatnet å foretrekke. Disse tar mye produktiv skog, men beslaget av dyrka jord er meget lite. Det er heller ikke knyttet driftsmessige ulemper for jordbruk til disse, men skogsdriften vil bli mer tungvint. Forbi Asphaugen er det en fordel for landbruket å legge ny E6 vest for bebyggelsen. Dette beslaglegger skog, men en unngår jordbruksarealer. Nord for kryss med fv. 17 er løsningen med å følge dagens E6 den beste, siden dette begrenser inngrep både i dyrka jord og skog. Tabell 5-5: Samlet arealbeslag i dekar. Markslag/alternativ A1 A2 A3 B D1 D2 F G Lettbrukt 26,9 20,9 29,8 23,6 25,6 28,0 59,6 12,1 Mindre lettbrukt 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 2,8 0,6 Restareal 10,3 12,6 12,6 7,8 12,9 9,3 15,1 0,3 Sum dyrka mark 37,5 33,9 42,8 31,7 38,8 37,6 77,5 12,9 Innmarksbeite 0,3 0,1 - - - - 1,7 - Høg bonitet 48,5 45,2 53,1 45,5 49,7 50,7 51,9 67,2 Middels bonitet 15,3 15,3 15,3 3,6 5,5 5,5 3,4 13,9 Lav bonitet 1,8 1,8 1,8 1,3 2,0 2,0 1,2 1,2 Sum skog 65,6 62,3 70,2 50,4 57,1 58,2 56,5 82,3 Uproduktiv skog 6,2 3,7 3,8 4,7 3,7 2,8 8,6 7,1 Myr 1,7 1,7 1,7 5,4 0,9 4,7 7,0 7,5 Annen jorddekt fastmark 27,3 25,5 19,5 20,3 10,7 11,2 16,5 15,9 Annet/ikke gitt 31,2 30,5 24,5 24,2 16,3 16,8 17,0 22,1 Dyrkbar mark 45,3 41,7 49,9 39,4 39,0 44,7 53,2 73,1 Sum arealbeslag 169,8 157,7 162,4 136,6 127,6 131,4 184,7 147,8 26
Samfunnsøkonomisk analyse 5.4 Sammenstilling 5.4.1 Prissatte konsekvenser Alternativ A2, A3 og G har høyest netto nytte. Disse alternativene har lavere investeringskostnader enn de øvrige alternativene. Alternativene med lange eller flere tunneler (Spesielt B, D1 og F) har høyest investeringskostnader. I trafikant- og transportbrukernytten er tidskostnadene høyere for B og F, fordi hastigheten i tunneler lenger enn 500 meter settes ned fra 90 km/t til 70 km/t. De lengste tunnelen (>500 meter) har ikke midtdeler, og det slår negativt ut for ulykker. 5.4.2 Ikke-prissatte konsekvenser Alle alternativene kommer ut med negativ konsekvens, og alternativ 0 blir derfor det som kommer best ut for ikke-prissatte tema. Etter alternativ 0, er D1 og D2 de alternativene som utpeker seg som de beste. Disse gir minst konflikter ved inngrep i landskapet ved Asp gård og i nærmiljøet på Asphaugen. A1, A2, A3 og G har alle middels negativ konsekvens i samlet vurdering. B har liten til middels negativ konsekvens. Dette alternativet har de samme fordelene som D1 og D2, men det dominerende kryssområdet på Asphaugen trekker noe ned for landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv. For naturmiljø er B det beste alternativet på grunn av den lange tunnelen som reduserer inngrepet. Alternativ F og G er rangert lavest i en samlet vurdering. Disse har store inngrep i landskapet ved Asphaugen. F har også store inngrep i fulldyrka og dyrkbar mark. Nord for krysset med fv. 17 vil alternativet som følger dagens vegtrasé komme best ut. Det medfører det minste inngrepet visuelt og i naturmiljøet samt med tanke på skog/landbruk. 5.4.3 Oppsummering Tabell 5-6: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Alt 0 A1 A2 A3 B D1 D2 F G Samlet vurdering av ikkeprissatte Rangering ikkeprissatte Netto nytte prissatte (mill. 2012- kr.) Rangering prissatte 0 - - - - - - -/- - - - - -/- - - - - 1 7 5 6 4 2 3 9 8 0 60 118 148-365 -14 67-365 133 6 5 3 1 8 7 4 8 2 Samfunnsøkonomisk vurdering 0 Usikker avveining => negativ Usikker avveining => positiv Usikker avveining => positiv negativ negativ Usikker avveining => positiv negativ Usikker avveining => positiv Rangering 6 5 3 1 8 7 4 9 2 Det er store forskjeller mellom prissatte og ikke-prissatte tema i denne utredningen. For ikkeprissatte vil det være D1/D2 som vil være de naturlige valgene med minst ulemper. For prissatte konsekvenser er A3, G og A2 de beste. 27
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Av D1 og D2 vil D2 være et naturlig valg i en samlet vurdering. Alternativene er svært like for ikke-prissatte tema. For prissatte er D2 mye mer fordelaktig enn D1. Forskjell i netto nytte er 80 mill. kr. Blant A3, G og A2 er det A3 som kommer best ut for prissatte. Ved å vurdere D2 opp mot A3 må differansen i netto nytte, ca. 80 mill. kr., veies opp mot differansen i ikke-prissatte, fra liten negativ (D2) til middels negativ (A3). Det er for temaene landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv at ulikheten mellom D2 og A3 er størst. Det er inngrepet gjennom Asphaugen sentrum og barrieren A3 representerer sammenlignet med D2 som må vurderes opp mot de 80 mill. kr i netto nytte. For mindre enn 80 mill. kr. kan det utføres en rekke tiltak, evt. innløse hus og gjenskape uteområder som blir forringet. Alternativ A3 rangeres som nummer 1 i den samfunnsøkonomiske analysen. 5.5 Andre konsekvenser 5.5.1 Grunnforhold Alle de utredede traseene strekker seg over områder med både berg og løsmasser. Et stykke nord for Rungstadvatnet, omtrent ved Asphaugen, treffer strekningene på en morenerygg. Utarbeidet rapport presenterer grunnlag for geotekniske beregninger og vurderinger for hver enkelt vegtrasé. Løsmassene langs vegtraseene består hovedsakelig av marine havavsetninger av leire og silt med enkelte innslag av torv og myr. Leira er stedvis sensitiv (sprøbruddmateriale). Den største mektigheten av sensitive masser er registrert rett sør og nord for Rungstadvatnet, samt på Sørenget. Grunnundersøkelsene viser at det er påtruffet kvikkleire/sprøbruddmateriale i området som ikke er registret på skrednett sine sider. På figuren nedenfor er de registrerte massene med sprøbruddegenskaper markert med rød skravur. Figur 5-18: Utsnitt av kvikkleirekart-faregrad med registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale fra skrednett.no. Med egne påføringer av registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale i rødt. Alle de vurderte vegtraseene vurderes som gjennomførbare, basert på eksisterende grunnlagsmateriale. Da grunnen stedvis består av sensitive masser må det påregnes betydelige stabiliserende tiltak på flere delstrekninger. De stabiliserende tiltakene omfatter i hovedsak nedslaking av vegfyllinger og skjæringer samt lokale motfyllinger. Videre er det aktuelt med grunnforsterkning på enkelte partier, samt at deler av vegfyllingene bør bygges opp med lette masser for å redusere differansesetninger inn mot konstruksjoner. 28
Samfunnsøkonomisk analyse 5.5.2 Ingeniørgeologi Ved påhuggene anbefales nærmere undersøkelse av rasfare mht steinsprang og snøskred. Påhuggene må detaljplanlegges i byggeplanfasen. For å få påvist utbredelse og fjellkvalitet i større svakhetssoner i nordøstre del av tunneltraseen til alt. B anbefales bruk av refraksjonsseismikk, alternativt andre geofysiske målemetoder eller kjerneboringer. Det samme gjelder ved søndre påhugg i alt. B og F der det er påvist karstfenomener i overflaten. Undersøkelsene vil kunne fastslå karstfenomenenes evt. utbredelse i dybden. 5.5.3 Vassdrag og flom Det er utført en hydrologisk analyse av alle berørte områder for de forskjellige alternativene til ny E6 mellom Selli og Asp. Man har lagt 200-års flomberegning til grunn for all beregning samt statens vegvesens krav om klimapåslag på 40 prosent ved kryssing av veg. Det er ut fra dette beregnet minste nødvendige dimensjon for kulverter/stikkrenner (betong) for å krysse de forskjellige elver/bekker som må krysses. For alternativ langs Rungstadvatnet og/eller Lundelva må det gjøres mer detaljerte utredninger for å avklare mulige flomnivåer da det her er et potensiale for problemer knyttet til oversvømmelser og nærføring til elva/vannet. Dette innebærer hydraulisk modellering av Lundelva for å bestemme flomnivåer ved aktuelle flomstørrelser, samt vannhastigheter for vurdering av erosjonsfare og behov for erosjonssikring. Disse vurderingene må også ta hensyn til mulig fare for is-oppstuving/isgang. 5.5.4 Deponiområder Det er fra kommunens side ikke satt av egne deponiområder for dette prosjektet, men det finnes mulige lokaliseringer. Kommunen og Statens vegvesen ønsker å utrede dette ved neste plannivå som er reguleringsplan for det valgte alternativet. Behovet for deponiområde er lite for alternativ A3. 5.5.5 Anleggsperioden Avløpsvann fra tunneldriving og sigevann fra steinfyllinger vil sannsynligvis utgjøre den største forurensningsfaren i forbindelse med anleggsdriften. Det er en forutsetning at alle boliger og næringsvirksomhet skal ha tilgjengelighet i hele anleggsperioden. Ved ekstrem nedbør eller spesielle værforhold bør det vurderes om anleggsarbeider ved vannet skal stanses i perioder. 5.6 Lokal og regional utvikling Totalt sett vurderes det at alle alternativer med et bedre hovedvegsystem har positive virkninger for regional utvikling i forhold til transport- og markedsmuligheter. De lokale virkningene, spesielt markedsmulighetene for Holbergs Auto med bensinstasjon vurderes å være negative. Sannsynligheten for at bensinstasjonen vil legge ned er tilstede, og dermed vil det også kunne bli lagt ned arbeidsplasser lokalt. For alle virksomhetene som i dag ligger langs dagens E6 vil ny veg kunne ha negative virkninger på grunn av lengre atkomstveg og dermed dårligere tilgjengelighet. Det er et område G1 som er avsatt til næringsformål i gjeldende kommunedelplan for Asphaugen. Det vurderes at G-alternativet beskjærer området G1, og er derfor det alternativet som kommer dårligst ut for dette temaet. 29
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse 6 Anbefaling av vegtrasé 6.1.1 Vurdering av måloppnåelse Måloppnåelsen er god for de fleste målene med unntak av målet om å redusere klimagassutslipp. D-alternativene komme noe bedre ut enn de øvrige alternativene, fordi de i større grad skjermer boligene på Asphaugen og ikke representerer den samme barrieren gjennom tettstedet. Ut over dette komme alternativene svært likt ut. 0-alterantivet kommer dårligst ut ved vurdering av måloppnåelse. 6.1.2 Anbefaling Med bakgrunn i den samfunnsøkonomiske analysen, vurdering av andre konsekvenser samt vurdering av måloppnåelse, anbefales alternativ A3 som utbyggingsalternativ. Selv om alternativet skårer litt dårligere på måloppnåelse enn D1 og D2, er det klart best i den samfunnsøkonomiske analysen. 30
Konsekvensutredning for utbyggingsområde på Asphaugen 7 Konsekvensutredning for utbyggingsområde på Asphaugen Steinkjer kommune har utredet øvrige områder som kan endres med revidert forslag til kommunedelplan utover vegtiltaket. Avhengig av hvilken E6-løsning som velges vil et område beliggende mellom Aspåsvegen og Holberg auto, helt eller delvis kunne nyttes som utbyggingsareal. Når begrepet "område" brukes nedenfor er det dette arealet det siktes til (se også avgrensning på flyfoto). Området brukes i dag som dyrkaareal, og er også avsatt som LNF-område i gjeldende kommunedelplan. Dette vil også være alternativ framtidig bruk. Aktuelle areal innen dette området vil kunne få ulik størrelse og form avhengig av vegløsning, noe som vil påvirke egnethet, enten arealene skal brukes til utbygging eller landbruk. Størrelse på nevnte område er (ubeskåret av veger) rundt 20 daa. Følgende løsninger synes å være de mest aktuelle: Vegalternativ A Areal nord for Holberg auto avsettes som byggeområde (tilleggsareal til Holbergs Auto). Areal mellom planlagt ny lokalveg og Aspåsvegen avsettes som LNFR-areal. Vegalternativ B Areal øst for Holbergs Auto avsettes som byggeområde (tilleggsareal til Holbergs Auto). Vegalternativ D1 Areal øst for Holbergs Auto avsettes som byggeområde (tilleggsareal til Holbergs Auto). Resterende areal avsettes som LNFR-areal. Dyrkingsmulighet over tunnel forutsettes. Vegalternativ D2 Areal øst for Holbergs Auto avsettes som byggeområde (tilleggsareal til Holbergs Auto). Resterende areal avsettes som LNFR-areal. Vegalternativ F E6-løsning vil ikke berøre arealet. Arealet beholdes som dyrka areal (LNFR-formål). Vegalternativ G E6-løsning vil ikke berøre arealet. Arealet beholdes som dyrka areal (LNFR-formål). 31
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse Figur 7-1: Området som er konsekvensutredet av kommunen med tanke på utbygging. Området brukes i dag som dyrkaareal, og er også avsatt som LNF-område i gjeldende kommunedelplan. Dette vil også være alternativ framtidig bruk. Aktuelle areal innen dette området vil kunne få ulik størrelse og form avhengig av vegløsning, noe som vil påvirke egnethet, enten arealene skal brukes til utbygging eller landbruk. Størrelse på nevnte område er (ubeskåret av veger) ca. 20 dekar. 32
Konsekvensutredning for utbyggingsområde på Asphaugen 7.1.1 Egnethetsvurdering Tabell 7-1: Egnethetsvurdering for aktuelt utbyggingsområde. Utført at Steinkjer kommune. Bygging av lave/lette hus antas uproblematisk. Det er evt. nødvendig med utskifting av torv/myr. Terrengforhold: Arealene er svakt vest/ nordvestskrånende. Flatest lengst vest. Det er gode solforhold fra middagstid og utover ettermiddag/ kveld. Utsikten er begrenset. Området antas lite utsatt for vind. Topografiske forhold tilsier at arealet lokalt ikke er spesielt kuldeutsatt. Unntatt grendehuset er det ikke fotgjengermål innen gangavstand fra Asphaugen. Eksisterende E6 kan nyttes som sykkeltrase til skoler i Eggeområdet og til Sentrum Tilgjengelighet til hovedvegsystemet kan synes god, men vil likevel kunne oppfattes som dårligere enn i dagens situasjon. Lokale kollektivruter vil kunne følge gamle E6, med holdeplasser på sentrale steder langs denne traseen. For regionale/ direkteruter bør det etableres holdeplass ved kryssområdet E6/ fv 17. På tross av fotgjengerundergang vil ny E6 oppleves som en barriere. Området er ikke flom- eller rasutsatt. Grunnen består av løsmasser. Området er ikke angitt som fareområde for kvikkleireskred i NVE/NGI sine skredsonekart. 7.1.2 Konsekvensvurdering Tabell 7-2: Konsekvensvurdering for aktuelt utbyggingsområde. Utført at Steinkjer kommune. Utbygging innen aktuelt område vil i landskapssammenheng oppleves som en utfylling av eksisterende tettstedsområde, med ny E6 og tilhørende vegsystem. Utbygging vil underordne seg hovedtrekk i de store landskapsformasjonene og vil ikke gi silhuettvirkning. Området er i hovedsak dyrka areal, med jord av svært god kvalitet, bra arrondering og lettdrevet. Bør opprettholdes som dyrkaareal for de alternativer der arealene ikke blir berørt av veganlegg. Kommunens innspill til A-alternativ (kulvert gjennom Asphaugen tettsted, se kapittel 4.4) vurderes som best, og de andre A-alternativene som nest best for landbruket. A-alternativene vurderes også som best i forhold til skogbruket. Det er ikke viktige objekter eller arealer innen området som er registrert som viktige i hht. DN sin naturbase. I kommunens viltkart er det ikke registrert areal som er viktig for viltet. Det er ikke registrerte kulturminner innen området i hht. register i Askeladden. Området er ikke angitt som grus-/ pukkressurs i Grus og pukkregisteret. Området er ikke angitt som vannressurs i den nasjonale grunnvannsdatabasen. Det er utbygd ledningsanlegg for både vann og avløp, med vannforsyning fra Steinkjer vassverk, og spillvann som føres til Steinkjer og renseanlegg i Løsberga. Ledningsnett vil ha kapasitet for den utbygginga som er aktuell innen området. Overvann må sees i sammenheng med hvordan dette løses for E6-anlegget. Eventuell utbygging vil bli å betrakte som "innfylling" mellom eksisterende bebyggelse/ veger og nye veger, og vil således bli et supplement som går godt inn i forholdet til eksisterende tettsted. Utbygging innen området vil ikke blokkere evt. framtidig utvikling av bebyggelse eller samferdselsanlegg. Grunnlagsinvesteringer ansees i prinsippet å være gjennomført. Ytterligere kommunaltekniske anlegg som må gjennomføres ved evt. utbygging ansees å bli interne feltkostnader. 33
Kommunedelplan E6 Selli Asp Konsekvensutredning og planbeskrivelse 8 Planbeskrivelse 8.1 Planforslaget 8.1.1 Veglinje A3 Nedenfor viser kartet alternativ A3, som er den foreslåtte veglinje i ny kommunedelplan for Asphaugen. Figur 8-1: Oversiktskart som viser alternativ A3 med lokalveg. Innfelt er kryssområdet med fyllingsutslag. 34
Planbeskrivelse Tekniske forhold Den nye vegen dimensjoneres med midtdeler, fartsgrense 90 km/t, og total vegbredde på 12,5 meter. Vegen går i en tunnel på ca. 370 meter langs sørlig del av Rungstadvatnet. Tunnelen har samme tverrsnitt som veg i dagen, og det etableres midtdeler i tunnelen. Det etableres rasteplass og hvileplass for tunge kjøretøy i retning sør, nord for Rungstadvatnet, og kontrollplass for store kjøretøy i retning nord, lengst sør for Rungstadvatnet. Støyskjerming av boliger og eventuelle støytiltak på bolig vil bli beregnet i reguleringsplanfasen. Flere boliger har støynivå over anbefalte grenseverdier. Kryssløsning Krysset mellom E6 og Fv. 17 utformes som rundkjøring. Gående og syklende Gående og syklende ivaretas gjennom nytt lokalvegsystem på Asphaugen og på dagens E6 langs Rungstadvatnet. Trafikken som blir igjen på dagens vegnett vil bli så lav at det er forsvarlig at gående og syklende deler areal med kjørende. Adkomst til Holbergs Auto Det er foreslått en mulighet for avkjøring til Holbergs Auto med egen rampe i nordgående retning langs E6. Dette ligger ikke inne i forslag til kommunedelplan. Teknisk løsning og eventuelle konsekvenser av en slik avkjøringsrampe må utredes nærmere på reguleringsplannivå. 8.1.2 Utbyggingsområde på Asphaugen Det foreslås endring av området nord for Holbergs Auto. Området ligger inne som «Næringsvirksomhet framtidig» i revidert plan. Ut over dette er det ingen endringer av formålene i kommunedelplanen fra 2009. Navngiving er endret som følge av ny planlov. Figur 8-2: Utsnitt fra forslag til kommunedelplan for Asphaugen. Endringen i planområdet, «AN_F2», vises på utsnittet. 35