Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold!

Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold! 1. Bakgrunn Prosjektet Slagene på Re ble etablert i 2007 som en 3-årig utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. Hovedmålet for prosjektet var å gjøre Slagene på Re til en identitetsbærer og verdiskapende ressurs for innbyggerne i Re kommune og i regionen for øvrig. Det ble opprettet en styringsgruppe med representanter fra Re kommune og Vestfold fylkeskommune. Følgende satsningsområder ble definert: 1. Finne slagstedene fra 1163 og 1177. 2. Lage Norges første faste utstilling på et kjøpesenter. 3. Utvikle Re middelalderdager til en årlig begivenhet i månedsskiftet januar/februar. 4. Gjøre Re til et attraktivt kultursentrum både regionalt og nasjonalt. Re middelalderdager ble gjennomført i februar 2008 med middelalderaktiviteter for de eldste i barnehagene og alle skoleklasser i Re kommune. I tillegg var middelalderaktivitetene åpent for publikum. Profesjonelle skuespillere ble leid inn for å visualisere slaget i 1163, og det ble arrangert en middelalderkonsert. Arrangementet ble gjentatt i 2009, og begge gangene var publikumsantallet ca 4000. Prosjektet har arbeidet med å tilegne seg kunnskap om kildene som kan belyse slagene på Re i 1163 og i 1177. En forfatter er leid inn for å skrive en bok/hefte om løse og faste kulturminner i Re kommune. I 2008 inngikk Re kommune og Kulturhistorisk museum en utlånskontrakt, hvor formålet var å bruke utradisjonelle arenaer for arkeologisk formidling. Utstillingen Slagene på Re ble åpnet på Retorvet kjøpesenter i februar 2009. Den inneholder 10 våpen fra middelalderen, med funn fra blant annet Gullbrår, Thon og Ramnes i Re kommune. I 2007 var prosjektets totalbudsjett 430 000 kroner, finansiert av Vestfold fylkeskommune med 280 000 kroner, og Re kommune 150 000 kr. I 2008 og 2009 bevilget Vestfold fylkeskommune og Re kommune 150 000 hver. Det ble i 2008 søkt om midler fra private aktører. Meny Revetal, Expert Revetal, Inventum og DnB NOR bidro med til sammen ca 200 000 kroner. Gjelsten Holding AS bidro med 300 000 kr fordelt over 3 år, og midlene er øremerket arkeologiske slagstedsundersøkelser og formidling av prosjektet. Re middelalderdager er nå etablert som en årlig tradisjon, og en permanent utstilling er etablert. Utstillingen driftes av Re kommune og inngår som en del av den kulturelle skolesekken. Middelalderdagene og utstillingen er vedtatt videreført i Re kommunes kommunedelplan for kultur, og som et tiltak i Re kommunes økonomiplan 2010 2016 med 350 000 kroner i budsjett for 2010. 2. Videreføring og videreutvikling av prosjektet To av satsningsområdene (2 og 3) i prosjektet er innfridd. Arbeidet med satsningsområdene 3) Finne slagstedene fra 1163 og 1177, og 4), gjøre Re til et attraktivt kultursentrum både regionalt og nasjonalt, foreslås videreført med en nytt prosjektmandat, se vedlegg. I mandatet er det foreslått en reorganisering av prosjektet for å tilpasse prosjektstrukturen bedre til oppgaver og rammer. Prosjektets hensikt er å bidra til: - ny kunnskap om Slagene på Re og om middelalderen i Vestfold og Norge - identitetsbygging og verdiskaping lokalt, regionalt og nasjonalt - å videreutvikle slagstedarkeologi Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -1

3. Arkeologisk forundersøkelse En arkeologisk forundersøkelse ble gjennomført i september 2009 og ga meget interessante funn, se vedlagt kart over funnsteder. Det ble ved hjelp av avanserte metalldetektorer innsamlet 89 gjenstander. 15 av dem er røntgenundersøkt, hvorav 14 ble tolket som arkeologiske funn. Funnene består av våpendeler: sverdhjalt, sverdblad, sporer, kniver, fal (spydspiss) og beslag. I tillegg er det gjort funn av vektlodd, hesteutstyr og jernbarrer. Vestfold fylkeskommune skal nå utarbeide registreringsrapport og deretter blir gjenstandene katalogisert av Kulturhistorisk museum. Funnene er ikke datert, men røntgenanalysene viste at sverddelene er fra yngre jernalder eller middelalder. Flertallet av våpenfunnene ble gjort på Ramnes prestegård og på Solberg, der tradisjonen sier at slaget i 1177 fant sted. Det kan ikke konkluderes med at man har funnet slagstedet, og videre undersøkelser er nødvendige i forhold til tolkning av konteksten. Gjennom et forskningsprosjekt og flere registreringer vil man få svar på om gjenstandene er fra boplasser, gravkontekster eller om man virkelig er på sporet etter slagstedene fra middelalderen. Den arkeologisk forundersøkelsen viser at bevaringsforholdene er gode, og at det bør gjennomføres større arkeologiske undersøkelser i Re for å finne slagstedene. 4. Nye arkeologimetoder Dersom det skal arbeides videre med å lokalisere slagstedene, er det ønskelig å bruke de nyeste metodene innen arkeologi. Aktuelle metoder er georadar, magnetometer, satellitt-teknologi, avanserte metallsøk og røntgenanalyser. Georadar måler massens evne som lydbærer - et slags ekkolodd og kan måle strukturer opptil 8 meter i dybden, og kan ved hjelp av dataprogrammer skille ut ulike arkeologiske strukturer. Magnetometer: Måler jordmagnetisme, og skiller ut anomalier, dvs. strukturer som har andre magnetiske verdier enn bakgrunnsstrålingen i området som blir undersøkt. For eksempel har graver, ildsteder og jernvinner annen magnetisme enn jorda omkring. Dataene fra georadar og magnetometer må tolkes av geofysikere og arkeologer. 5. Mulig revitalisering av forskningen som følge av Slagene på Re Prosjektet Slagene på Re er et pionerprosjekt ved å være det første i Norge som forsøker å lokalisere slag fra middelalderen på vitenskapelig grunnlag. Arbeidet vil være verdifullt uansett om en lykkes med å lokalisere slagstedene eller ikke. De arkeologiske resultatene vil kunne vekke interesse i fagmiljø utenfor Norden. Prosjektet tar for seg høymiddelalderen (1130-1350). Denne perioden ble til langt ut på 1900-tallet ofte karakterisert som storhetstida i norsk historie, og som den gjenreiste norske staten i 1814 ble koplet til. I dag er det ikke like nærliggende å sette merkelapper som storhetstid på historiske perioder. Likevel er høymiddelalderen utvilsomt en periode i norsk historie med markante politiske, kulturelle og økonomiske framganger. Byggingen av Tunsberghus er én blant flere materielle vitnesbyrd om dette. Høymiddelalderen er en periode der Vestfold var del av et større samfunn i sterk vekst og ikke minst med økende kontakt utover Norges grenser. De to slagene på Re skjedde i den viktige innledende fasen av høymiddelalderen, kalt borgerkrigstida, som la grunnlaget for det relativt sterke kongedømmet fra 1200-tallet av. En av Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -2

årsakene til striden var tronfølgerordningen, som ga alle kongssønner, født i eller utenfor ekteskap, hadde rett til tronen dersom de ble hyllet av bøndene på tinget. Det første slaget, i 1163, betydde en konsolidering for det herskende regimet, lendmannspartiet med jarlen Erling Skakke i spissen, i samarbeid med kirken. Han hadde nettopp inngått en allianse med kirken og hadde fått sønnen sin, Magnus, hyllet som konge selv om han bare var en guttunge. Erling Skakkes regime møtte imidlertid motstand både på det indre Østlandet og i Trøndelag Magnus Erlingsson ble som den første konge i Norden kronet, i Bergen trolig seinsommeren 1163, muligens året etter. Samtidig ble det for første gang utstedt en tronfølgelov, der et enekongedømme ble knesatt, i tråd med kirkens program. Ved det andre slaget, i 1177 hadde Magnus 5. Erlingsson rukket å bli 21 år, og han leder hæren sin sammen med lendmannen Orm Kongsbror. Sammen klarte de å vinne over de såkalte birkebeinerne under deres kongsemne Øystein Møyla, som etter slaget ble drept av en bonde. Sverre Sigurdson fra Færøyene, som påstod at han var kongesønn, tok over ledelsen av birkebeinerne og greide deretter på nærmest eventyrlig vis å vinne makta i Norge og bli den berømte kong Sverre. Han la grunnlaget for Sverre-dynastiet som kom til å regjere Norge i mannslinje fram til 1319 og via kvinneledd til 1387. Mye forskning er gjort om den såkalte borgerkrigstida, men mye gjenstår. Og i de seinere åra har nye spørsmål og innfallsvinkler kommet til. Prosjektet Slagene på Re vil kunne være et viktig bidrag i denne forskningstrenden. Samarbeidet mellom arkeologer og historikere har dessuten en egen faglig verdi i seg selv. 6. Forholdet til nasjonale, regionale og lokale planer: Prosjektet Slagene på Re har mange direkte berøringspunkter i gjeldende planer og strategier både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. De regionale museenes rolle og oppgaver ble nylig beskrevet i St.meld. nr. 49 (2008 2009). Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Slagene på Re er et utviklingsprosjekt som langt på vei oppfyller forventningene i denne Stortingsmeldingen i forhold til samarbeide mellom faginstitusjoner, satsning på regionale forskningsprosjekter og evne til fornying av formidlingstiltak. Et forskningsprosjekt vil generere kunnskap, gjenstander og formidlingstiltak som kan bli viktig for utviklingen av Vestfoldmuseene og for etableringen av det nye Slottsfjellsmuseet. Også andre kulturhistoriske museer i Vestfold vil være naturlige samarbeidspartnere på formidling, særlig etablerte institusjoner og prosjekter som Re middelalderdager, Borre vikinglag, Kaupangprosjektet og Middelalderfestivalen i Tønsberg. Både gjeldende fylkesplan og Strategisk kulturplan for Vestfold har klare føringer som kan relateres til prosjektet. Videreutvikling av prosjektet vil bidra til å styrke historisk og kulturell identitet til hele fylket. Videre vil prosjektet bidra til å styrke regionens næringsutvikling gjennom utvikling av kulturell kompetanse. Prosjektet vil som et samspill mellom ulike forvaltningsnivåer, og mellom ulike formidlingsaktører gjøre det mulig å bygge en sterk regional identitet basert på vår felles kulturarv. Lokalt er prosjektet forankret både i kommuneplan og kommunedelplan for kultur. 7. Samarbeidspartnere Prosjektet har knyttet kontakt med flere forsknings- og utviklingsmiljøer, bl.a. Riksantikvarembetet i Sverige, Universitetet i Oslo (arkeologisk seksjon), Kulturhistorisk museum, Høgskolen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune og Vestfoldmuseene. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -3

Det er også etablert samarbeid med privat næringsliv, både i forhold til driftstiltakene i regi av Re kommune, men også i forhold til arkeologi, forsknings og formidlingsdelen av prosjektet. For at prosjektet skal utvikle seg videre vil det være en styrke å få en tettere og direkte kobling til historiske Tønsberg og Middelalderfestivalen som arrangeres der. Det har allerede vært kontakt med Tønsberg for å dele erfaringer og drøfte samarbeid rundt de konkrete arrangementene i de to kommunene. Det er nå ønskelig å koble Tønsberg tettere på prosjektet Slagene på Re. Tønsberg kommune vil bli invitert til å delta dersom Vestfold fylkeskommune og Re kommune vedtar å videreføre prosjektet. En videreutvikling av prosjektet med deltakere i styringsgruppen slik det framgår av vedlagte mandat vil bidra vesentlig til å markere Vestfold som historisk fylke og gi muligheter for en sammenhengende vandring gjennom århundrer i Vestfold og Norges historie. 8. Avslutning Slagene på Re i 1163 og 1177 er viktige hendelser i vår nasjonale historie. Prosjektet ønsker å gjenfinne rester etter slagene.: Kan moderne slagstedsarkeologi og nye leteinstrumenter hjelpe oss med å finne slagstedene og skrive nye kapitler der Snorre sluttet? Hvorfor utspant dramaet seg, i to akter, i det samme området, og hvorfor akkurat i Re? Letingen etter slagstedene vil bli en spennende reise, og kunnskapen som vinnes gjennom prosjektet kan få nasjonal og internasjonal betydning. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -4

MANDAT FOR SLAGENE PÅ RE Hensikt Prosjektet skal bidra til: - ny kunnskap om Slagene på Re og om middelalderen i Vestfold og Norge - identitetsbygging og verdiskaping lokalt, regionalt og nasjonalt - å videreutvikle slagstedarkeologi Mål 1) Finne slagstedene fra 1163 og 1177 2) Utvikle Slagene på Re som et fundament for et attraktivt kultursenter basert på middelalderhistorie Prosjektet skal samarbeide med andre kulturinstitusjoner både regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å samarbeide om gode utviklingsprosjekter innenfor samme tematikk. Prosjektet skal formidle arkeologi og kunnskapsproduksjon om middelalderen på en spennende måte - der folk er. Prosjektet Slagene på Re skal brukes aktivt som en merkevare for kommunen og regionen. Oppgaver / tiltak 1. Gjennomføre arkeologiske undersøkelser 2. Videreutvikle metoder for slagfeltsarkeologi 3. Etablere / delta i faglige nettverk både nasjonalt og internasjonalt 4. Utvikle og konkretisere innhold i kultursenterkonseptet Prosjekteiere: Prosjektet skal være et reelt partnerskap, med delt eierskap mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. Re kommune er administrativt ansvarlig for prosjektet. Prosjektperiode: 01.01.10 31.12.2012 Organisering Slagene på Re organiseres som et prosjekt med en egen styringsgruppe bestående av: Re kommune, v/ ordfører Thorvald Hillestad (leder) Re kommune, v/ rådmann Trond Wifstad Vestfold fylkeskommune, v/ fylkesordfører Per-Eivind Johansen, Vestfold fylkeskommune, v/ leder for Kulturarv Terje Gansum Vestfoldmuseene, v/ daglig leder v/midgard historiske senter Lena Fahre Høgskolen i Vestfold, v/ rådgiver Torill Lønningdal Høgskolen i Vestfold, v/ førsteamanuensis Erik Opsahl Universitetet i Oslo, v/ leder av arkeologisk seksjon Frode Iversen Gjelsten Holding AS, v/ direktør Sten Arthur Sælør, Tønsberg kommune, (forespørres dersom prosjektet godkjennes av fylkeskommunen og Re kommune) Det engasjeres en egen dedikert prosjektleder for Slagene på Re, i 100 % stilling i hele prosjektperioden. Styringsgruppen har det overordnede ansvar for fremdrift, kvalitet og ressursbruk i prosjektet. Prosjektgruppen organiseres som en trekkspillorganisasjon ved at man trekker inn forskjellige typer ressurser på de ulike stadiene i prosjektet. Det er fordelaktig med en viss fleksibilitet i prosjektgruppen ved at gruppen kan vokse eller krympe og trekke på ulike ressurser ved behov. Det opprettes et lite kjerneteam som sammen med prosjektleder vil utgjøre prosjektets røde tråd. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -5

Prosjektleder har det daglige ansvar for planlegging, gjennomføring, framdrift, ressursbruk, kvalitet, samt kommunikasjon internt og eksternt i prosjektet. Tentativ framdriftplan Det skal utarbeides en detaljert fremdriftsplan for prosjektet. Nedenfor angis en fremdriftsplan med noen av hovedelementene i prosjektet. Fremdrifts- og aktivitetsplanen vil måtte videreutvikles og tilpasses på grunnlag av resultater og læring i prosjektet. 2009 Forarbeid, finansiering og prosjektorganisering Godkjenne mandat for prosjektet (Re kommune, Vestfold fylkeskommune og Vestfoldmuseene) Etablere prosjektet, tilsette prosjektleder Gjennomføring av arkeologisk forundersøkelse (1 ukes prosjekt) Etablere samarbeid med andre kommuner / aktører med middelalderhistorie som kan knyttes til Re (spesielt Tønsberg) 2010 Prosjektgjennomføring Utarbeide detaljert prosjektplan Utarbeide søknader om økonomisk støtte Etablere funnamnesti Analyse av resultater fra forundersøkelsen Presentere rapport fra den første arkeologiske undersøkelsen Etablering av faglig nettverk Planlegging av større feltundersøkelser Utviking / konkretisering av innhold i middelaldersenter / kultursenter Gjennomføring av arkeologiske forundersøkelser (2 ukers prosjekt høst) Deltakelse på internasjonale konferanser Informasjon til presse, fagtidsskrifter mv Rapportering til prosjekteiere / finansieringskilder 2011 Prosjektgjennomføring Gjennomføring av arkeologiske forundersøkelser (2 ukers prosjekt vår) Analyse av resultater og rapportering Definere et forskningsprosjekt om slagfeltsarkeologi Gjennomføring av en større arkeologisk undersøkelse (høst) Deltakelse på internasjonale konferanser Utviking / konkretisering av innhold i middelaldersenter / kultursenter Informasjon til presse, fagtidsskrifter mv Rapportering til prosjekteiere / finansieringskilder 2012 Prosjektgjennomføring og avslutning Pressemelding: Slagstedene er funnet må norgeshistorien skrives om? Informasjon til presse, fagtidsskrifter mv Publikasjon i forbindelse med Re kommunes 10-årsjubileum Rapportering til prosjekteiere / finansieringskilder Rapportering Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen ihht fastsatt plan. Prosjektet utarbeider årsrapporter som oversendes Re kommune og Vestfold fylkeskommune og andre finansieringskilder. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -6

Økonomi Prosjektet har grunnfinansiering for 2009. Dette inkluderer prosjektleder i 40 % stilling og en ukes feltarbeid (forundersøkelse). Kostnader 2009 2010 2011 2012 Sum % Prosjektleder (40% i 2009, 100% fra 01.01.2010) inkl sos utg 170 750 750 750 2 420 41 % Arkeologisk forundersøkelse 100 250 250 600 10 % Kontorhold / adm kostnader 30 50 50 50 180 3 % Fagnettverk og reiser 30 150 170 190 540 9 % Større feltundersøkelser 0 0 400 200 600 10 % Kjøp av fagkompetanse / analyse 120 250 300 600 10 % Utvikling av kultursenter 60 150 150 200 560 9 % Media/info/materiell 20 100 100 150 370 6 % Sluttpublikasjon 30 30 1 % Sum 410 1 570 2 120 1 870 5 970 100 % Finansiering Re kommune 150 320 320 320 1 110 19 % Vestfold fylkeskommune 150 750 750 750 2 400 40 % Vestfoldmuseene 200 200 200 600 10 % Gjelsten Holding 110 100 150 100 460 8 % Andre eksterne kilder 200 700 500 1 400 23 % Sum 410 1 570 2 120 1 870 5 970 Budsjett: 100 % Budsjettets kostnadsside er satt opp ut fra erfaringstall og oppgavene som er spesifisert i mandatet. Re kommune og Vestfold fylkeskommune er begge eiere av prosjektet, og finansierer til sammen 60 % av kostnadene i prosjektet. Fylkeskommunens andel utgjør 42 %. Kun en del av kostnadene Re kommune har til Slagene på Re -aktiviteter er synliggjort i budsjettet over. Fra 2009 finansierer Re kommune i sin helhet middelalderdagene og utstilling i Retorvet med totalt ca 1,3 mill i 4års perioden. I tillegg kommer en betydelig egeninnsats av kommunes ansatte i forbindelse med middelalderdagene, anslått til 600 timeverk. Re kommune sin andel av de totale kostnadene til ulike deler av Slagene på Re -aktiviteter utgjør totalt ca 2,5 2,6 mill kr. I realiteten finansierer således Vestfold fylkeskommune og Re kommune om lag like stor andel av totalkostnadene til aktivitetene rundt Slagene på Re. Vestfold Fylkeskommune v/avdeling Kulturarv, Vestfoldmuseene og Re kommune bidrar også med betydelig egeninnsats i forhold til arbeid med å finne slagstedene. For å kunne finansiere prosjektleder, arkeologiske undersøkelser og øvrige kostnader i prosjektet, er det nødvendig skaffe eksterne midler. Mulige kilder kan være private stiftelser, private bedrifter, regionalt utviklingsfond, Forskningsregionen, kulturdepartementet, EU (KASK ol.) Det vil bli arbeidet aktivt med ekstern finansiering av prosjektet. Dersom denne andelen av prosjektets finansiering ikke lykkes må budsjett og finansiering gjennomgås på nytt. Re, den 26. oktober 2009. Vedlegg: 1. Hvem, hva, hvorfor Slagene på Re en kortversjon! 2. Kart over funnsteder arkeologisk forundersøkelse sept 2009 3. Forholdet til nasjonale og regionale planer Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -7

Vedlegg 1: Hvem, hva, hvorfor Slagene på Re en kortversjon! Slagene på Re må sees i lys av statsdannelsen i Norge, og at slagene fant sted i Re var en direkte konsekvens av Tønsbergs rolle som økonomisk, religiøst og politisk maktsenter i middelalderen. De to slagene på Re skjedde i den viktige innledende fasen av høymiddelalderen, kalt borgerkrigstida, som la grunnlaget for det relativt sterke kongedømmet fra 1200-tallet av. En viktig årsak til kamp mellom rivaliserende grupper i var tronfølgerordningen og hvordan den ble praktisert. Ordningen at alle kongssønner, født i eller utenfor ekteskap, hadde rett til tronen dersom de ble valgt av bøndene på de såkalte hyllingstingene, var en av grunnene til strid. Det er i dette lyset vi må se de to slagene 1163: Erling Skakke hadde greid å samle landets fremste stormenn om sin egen sønn, Magnus, som norsk konge, og dét trass i at Magnus ikke var kongssønn, bare dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Erlings lendmannsparti hadde imidlertid ikke kontroll over hele landet, men hadde sin base på Vestlandet og i de sentrale delene av Viken (landet rundt Oslofjorden). Motstanderne kom fra det indre av Østlandet (Opplandene), Marker (de sørøstnorske skogtraktene mot Sverige), etter hvert også fra Trøndelag og Elvetraktene (sør i Båhuslen). Dette partiet hadde samlet seg rundt kong Håkon Herdebrei, en sønn av kong Sigurd Munn, og da denne falt sommeren 1162, valgte de samme høst Sigurd Markusfostre til konge, en annen sønn til Sigurd Munn. Lederen for flokken var jarlen Sigurd Hallvardsson fra Rør på Ringsaker, og det var han i spissen for sine menn, som møtte Erling Skakke og hans hær på Re vinteren 1163. Sigurd jarl falt, og om høsten samme år ble også kongsemnet Sigurd Markusfostre fanget og halshogd av Erlings menn. Erling Skakke benyttet situasjonen til å styrke maktgrunnlaget sitt ved å inngå en allianse med kirken under ledelse av erkebiskop Øystein Erlendsson. Magnus Erlingsson ble som den første konge i Norden kronet, trolig seinsommeren 1163, muligens året etter. Samtidig ble det for første gang utstedt en tronfølgelov, der et enekongedømme ble knesatt, i tråd med kirkens program (tidligere hadde alle kongssønner hatt lik formell rett til tronen). 1177: Erling Skakke framstilles i sagaen som en hard og beregnende mann uten vilje til forsoning, og motstanden mot hans regime forsvant ikke. I 1174 gjorde en flokk opprør med Øystein Møyla ( småjente ), en påstått sønn av kong Øystein Haraldsson, som kongsemne. Opprørerne kom fra Marker- og Elve-området og holdt til på det indre Østlandet den første tida. Derfra angrep de Viken og fór hardt fram for å sikre seg underhold. Motstanden de møtte tvang opprørerne likevel til for det meste å holde seg i ødemarker og skoger. Klærne deres ble over tid slitt i stykker, og de spente bjørkenever om leggene. Folk kalte dem derfor hånlig birkebeinere. Birkebeinerne fikk likevel etter hvert tilsig av menn fra Telemark (i dag Øvre Telemark), og i 1176 ble Øystein Møyla hyllet som konge av trønderne. Dermed var alliansen mellom trøndere og sørøstnorske opprørere mot Erling Skakkes regime gjenoppvekket. Med en stor hær kunne derfor Øystein Møyla dra sørover over land. Den nå voksne kong Magnus Erlingsson sammen med sin fremste lendmann i Viken, Orm kongsbror, møtte birkebeinerhæren på Re vinteren 1177. Slaget endte riktignok med nederlag for birkebeinerne, men det markerte likevel starten på slutten for regimet til Erling Skakke og Magnus Erlingsson. Restene av birkebeinerflokken flyktet nemlig til Värmland der de traff en viss Sverre fra Færøyene, som påstod å være sønn av kong Sigurd Munn. Sverre og birkebeinerne greide deretter på nærmest eventyrlig vis å vinne makta i Norge og legge grunnlaget for Sverredynastiet som kom til å regjere Norge i mannslinje fram til 1319 og via kvinneledd til 1387. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -8

Vedlegg 2: Kart over steder og funn arkeologisk forundersøkelse september 2009. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -9

Vedlegg 3: Forholdet til nasjonale, regionale planer og føringer: De regionale museenes rolle og oppgaver ble nylig beskrevet i St.meld. nr. 49 (2008 2009). Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Her beskrives mål for de konsoliderte museene: Museenes hovedoppgave er å samle inn, forvalte, forske i og formidle kunnskap om gjenstander og andre materielle vitnesbyrd, enten de kommer fra naturen eller er menneskeskapte. For å kunne ta frem kunnskapspotensialet i materielle kulturuttrykk må museene legge vekt på å forstå gjenstandene i sin sammenheng. De må «leses» og tolkes for å kunne forstås som uttrykk for menneskelig kreativitet og aktivitet. Følgende hovedmål foreslås for museumssektoren: Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling. Det understrekes at institusjonene selv må bære hovedansvaret for å styrke den interne faglige aktiviteten. I Stortingsmeldingen beskrives Slottsfjellmuseet slik: Slottsfjellsmuseet er Vestfolds eldste kulturhistoriske folkemuseum. Museets beliggenhet ved foten av Slottsfjellet med ruinene etter middelalderborgen Tunsberghus tilsier at museet har et spesielt ansvar for formidling av den lokale middelalderhistorien. Dessuten er det ansvarsmuseum for middelalder, landbruk og folkekunst. På Tallak ligger Vestfold-gården med tilflyttede hus som danner et tun. Stortingsmeldingen tegner også et bilde av at museene bør fornye sin formidlingstiltak: Museenes tilbakemeldinger gir grunn til å tegne et bilde av en sektor som i løpet av en 10 15-års periode har beveget seg fra en noe innadvendt samlingsfokus til en tydeligere utadvendtrolle. Vi ser også at museene mer bevisst begynner å kople forvaltning av samlingene til formidling. Prioritering av samlinger vil dermed være en viktig diskusjon framover. Samtidig er det grunn til å understreke at ikke alle i stor nok grad viser refleksjon om formidling og samfunnsrolle. Museer som har vært med i nyere utviklingsprosjekter viser større grad av refleksjon om rollen. Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Slagene på Re er et utviklingsprosjekt som langt på vei oppfyller forventningene i Stortingsmeldingen i forhold til samarbeid mellom faginstitusjoner, satsning på regionale forskningsprosjekter og evne til fornying av formidlingstiltak. Et forskningsprosjekt vil generere kunnskap, gjenstander og formidlingstiltak som kan bli viktig for utviklingen av Vestfoldmuseene og etableringen av det nye Slottsfjellmuseet. Også andre kulturhistoriske museer i Vestfold vil være naturlige samarbeidspartnere på formidling, særlig etablerte institusjoner og prosjekter som Re middelalderdager, Borre vikinglag, Kaupangprosjektet og Middelalderfestivalen i Tønsberg. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -10

Prosjektet Slagene på Re har på mange områder direkte berøringspunkter i gjeldende planer og strategier på fylkesnivå. I gjeldende fylkeplan er en av strategiene å Skape kultur for næring. Det skal satses på å stimulere etterspørselen etter kulturtilbud i tråd med tenkningen som ligger til grunn for den kulturelle skolesekken. Denne må utvides til å omfatte hele livsløpet. Kultur-, idretts- og fritidstilbud gjennom hele året må utvikles for å skape liv og puls i byer og tettsteder. Videreutvikling av partnerskap for å stå sterkt i en framtidig region er annen strategi i fylkesplanen. Uansett hvilken geografisk region Vestfold vil bli en del av, vil evnen til å stå sammen og samhandle i eget område være en styrke. Alle parter må lete etter initiativ som kan styrke samhandlingen mellom kommunene og mellom kommune og regionalt nivå. Det historiske Vestfold er felleseie for alle innbyggerne i fylket. Bevissthet om vår kulturarv og historiske bakgrunn gir retning til våre liv gjennom følelsen av tilhørighet og kontinuitet.. Det er i denne sammenheng viktig å formidle kulturelle sammenhenger, også globalt, legge vekt på opplevelse og bruke moderne kommunikasjonsverktøy. (sitat fra Strategisk Kulturplan Vestfold) Videreutvikling av prosjektet vil bidra til å styrke historisk og kulturell identitet til hele fylket. Videre vil prosjektet bidra til å styrke regionens næringsutvikling gjennom utvikling av kulturell kompetanse. På disse områdene er prosjektet helt i tråd med de overordnede målene i Strategisk kulturplan for Vestfold. Prosjektet vil også være et godt eksempel på hvordan utviklingskontrakter kan brukes for innovative kulturprosjekter. Et samspill mellom ulike forvaltningsnivåer, og mellom ulike formidlingsaktører vil gjøre det mulig å bygge en sterk regional identitet basert på vår felles kulturarv. Det brede partnerskapet Verdiskaping Vestfold har utpekt 9 satsingsområder for 2009. Prosjektet Slagene på Re vil kunne kobles til flere av disse. Bruk av ny teknologi, analyse av funn fra feltundersøkelser og etablering av en forskningsgruppe i slagstedsarkeologi relateres til satsingsområdet Kunnskap, forskning og innovasjon i regionen. Utviklingen av et kultursenter og samarbeid med Tønsberg kommune, Midgardsenteret, Høgskolen mfl. vil kunne være et viktig konkret tiltak innenfor satsningsområdene Reiseliv og kultur samt Synliggjøring, identitet og profilering. Et tiltak som nettopp kan bidra til at markedsføringen av Vestfold kan orienteres mot følelser og historier. Ny prosjektskisse; Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold -11