Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no
Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling? 2
Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på helhetlig undervisningsplanlegging 3
Ressurslærerrollen Støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse og gjøre opplæringen i regning, lesing og skriving mer praktisk, variert og relevant. Faglige ressurslærere med god didaktisk kunnskap og kunnskap om satsingsområdene. God læreplanforståelse, kunne identifisere grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene, og bruke disse for å lage pedagogiske opplegg som fremmer elevenes ferdigheter i regning, skriving, lesing. Kunne anvende sin kompetanse på tvers av fag og bruke prinsipper om underveisvurdering for å fremme læring. (Plan for skolebasert kompetanseutvikling 2013, s. 9) 4
Læringsmål Utvikle kunnskap om hvordan en kan planlegge helhetlig undervisning der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter. Kunne omforme kunnskapen til didaktisk arbeid i klasserommet. Utvikle forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer. 5
Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kan lese på ulike måter. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid. Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012 2017.Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter
Lesing + skriving + muntlighet = sant Elevene må ikke bare lære fakta i et emne, men også fruktbare måter å presentere emnet på i klasserommet Oppgavene vi gir, synliggjør hva som er viktig kunnskap og synliggjør (indirekte) lesestrategier. Pinsettlesing Tomgangs-skriving IRE-samtale 8
9 Hva ser ut til å være utfordrende for elevene når de skal lese for å lære?
Hvorfor finnes disse utfordringene? Elevene Tekstene Undervisningsdesignet 10
Stillas for praksisendring Hva ser ut til å være utfordrende når elevene skal lese for å lære fag? (problem) Hvorfor finnes denne utfordringen? Nevn ulike muligheter. Velg den årsaken du tror er viktigst og som du kan gjøre noe med. Tenk over ulike handlingsalternativ og velg et alternativ du vil prøve ut. Skriv ditt utviklingsspørsmål: Hvis jeg. (fyll inn aksjon), hva vil da skje med.(fyll inn utfordringen)?... 11...
Bare noen få elever er aktive og deltar i litterære samtaler. Hvis jeg bygger stillas og organiserer klasseromsamtalen rundt en litterær tekst som et sokratisk seminar, hva vil da skje med elevenes litterære kompetanse? 12
Munnleg kompetanse Forskning viser: Læringsutbyttet til elevane er høgare i klassar som diskuterer faglege emne Strukturerte debattar/lengre diskusjonar er sjeldne i norske klasserom Spørsmål til eksisterende praksis I kva grad stiller vi autentiske spørsmål i klasserommet? I kva grad legg vi til rette for at elevane kan diskutere det dei har lese om? Mulige handlingsalternativer Paneldebatt Debattkafé Sokratisk seminar 13
Muntlig kommunikasjon i norskfaget Finn verbene: Lytte til, oppsummere, trekke ut, forstå, gjengi, samtale om, framføre, delta i diskusjoner, presentere og vurdere. Norskfaglig relevant lesing av skjønnlitterær tekst: nærlesing og å lese med fordobling. Stillas før under - etter 14
Sokratisk seminar ein litterær samtale - Kva stillas byggjer læraren før under etter? - Kan praksiseksempelet relaterast til andre fag? 15
Kan metoden fish bowl (akvarium) brukast i andre fag? Kva er det då viktig å tenka på i planlegginga? 16
Eksempel på rubrikk for muntlig diskusjon Nivå Kyndig Kompetent Under utvikling Kriterier Kunnskap og refleksjon Viser svært god forståelse for hva spørsmålet handler om. Inkluderer korrekte fakta og data i argumentene og argumenterer på en overbevisende måte. Viser en god forståelse for hva spørsmålet handler om. Har noen argumenter og inkluderer noen fakta og data i argumentene. Viser lite utviklet forståelse for hva spørsmålet handler om. Presenterer få/ingen argumenter og/eller inkluderer feilaktige fakta og data. Bruk av faglige begreper Bruker i stor grad fagterminologi. Bruker noen relevante faguttrykk. Bruker et hverdagslig ordforråd uten faglige begreper. Engasjement Deltar med mange innspill, følger opp andres innspill og stiller oppklarende spørsmål. Deltar med noen innspill og oppklarende spørsmål. Deltar med få /ingen innspill og oppklarende spørsmål. 17
Sammenheng Det bør være god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering Spørsmål til eksisterende praksis I hvilken grad finner vi sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i våre planer? Mulige handlingsalternativer Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgaver Kriterier for kvalitet 18
Tenke som en aktivitetsdesigner (Wiggins og Mac Tighe 2000) Lage halvårsplaner (Fordeler emner i lærebøkene på måneder + kobler dem til kompetansemål) Planlegge aktiviteter som er spennende i emnet (Hva elevene skal gjøre for å lære fagstoffet) Planlegge vurderingssituasjoner (Prøver, presentasjoner, rapporter, arbeid i timen, lekser, muntlig aktivitet i timene, skriftlig arbeid osv.) 19
Ulemper med et slikt design: Læreboka alene definerer pensum Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009:51ff). 20
Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 1. Hva skal elevene lære? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? Kompetanse er evnen til a løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer 21
Hva gjør kompetente elever? FERDIG- HETER! FORSTÅ- ELSE KUNN- SKAP Elever som har kunnskap kan: reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne, beskrive Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke, springe, være motiverte.. Elever som har forståelse kan Forklare Fortolke Anvende Skifte perspektiv Vise empati Vise selvinnsikt 22
Hvordan operasjonalisere kompetansemål? 1. Målnedbryting Fra abstrakt til konkret Overordnet helhetsmål via delmål til konkrete arbeidsmål delmål Mål delmål konkretisering konkretisering konkretisering 2. Sentral idé og hovedspørsmål Grupperer flere mål rundt en samlende idé og hovedspørsmål Integrerer grunnleggende ferdigheter Autentiske oppgaver Hovedspørsmål 23
10 forslag til autentiske oppgaver 1. Arranger en debattkafé og diskuter en faglig problemstilling. 2. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. 3. Les høyt for et publikum. 4. Delta i en litterær samtale med utgangspunkt i lesing av en novelle. 5. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse som går et annet sted enn til seters. 6. Lag et brettspill med spilleregler om Europas geografi. 7. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om pinnekjøtt. 8. Planlegg en ukes drømmeferie. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise. 9. Lag et instruksjonshefte for de som vil lære å spille volleyball 10.Lag en plakat over utforsking av verdensrommet 24
25
Starte med å sette sammen klynger av kompetansemål gjerne tverrfaglig Naturfag: Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk (Forskerspiren) Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (Mangfold i naturen) 26 Samfunnsfag: Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt (Geografi) Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning (Utforskeren) Reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene (Utforskeren). bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar (...)og byggje vidare på bidrag frå andre 26
Tips 1: For å finne hovedspørsmål, legg til for å forstå etter kompetansemålet og fullfør setningen. Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt for å forstå hvorfor det er ulike syn på rovdyrpolitikk i Norge for å forstå hvorfor kamp om ressurser kan føre til krig Bør vi ha ulv i Norge? 27
Tips 2: utforske den faglige substansen med utgangspunkt i SUBSTANTIV og ADJEKTIV 28 Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar (...)og byggje vidare på bidrag frå andre Bør vi ha ulv i Norge? Multiple tekster kan gi en dypere forståelse av en konflikt Det å lære et fag er å lære språket i faget, lese og ytre seg på fagrelevante 28 måter.
29 Tips 3: Vær på utkikk etter faglige begreper
Tips 4: Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE Hva skal elevene bruke lesingen sin til? Undersøke ulike interessegruppers syn Diskutere bruk og misbruk av ressurser. Reflektere over spørsmål ved hjelp av mange kilder. Diskutere formål og relevans ved kildene. Drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet... 30 30
Vurderingsoppgave Delta i en debattkafé der du diskuterer ut fra en gitt rolle (bonde, naturverner, miljøvernminister, landbruksminister) hvorvidt vi bør ha ulv i Norge. 31 31
Hva skal elevene lese og hvordan skal de lese? FAG TEKSTTYPE LESEAKTIVITET Samfunnsfag Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Naturfag Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Læreboka kan ikke være eneste tekstkilde. 32 Elevene må få tilgang på multiple tekster (tekster med utdypende, overlappende eller motstridende informasjon) i ulike sjangre (som har ulike perspektiver og affordanser)
Utbytterikt, men krevende å lese multiple tekster om et tema (Anmarkrud, Bråten og Strømsø, 2014). + Dypere, bedre integrert forståelse som er mer fleksibel - Får ikke hjelp av tekstbinding som veileder i meningskonstruksjonen. - Krevende å vurdere kilders troverdighet. Eksplisitt undervisning i strategisk kildevurdering har effekt. 33
Multiple tekster 34
Under lesing Læreren må bygge ulike former for stillas og gi ulike lesebestillinger for at elevene skal kunne identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk og reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. 35
Bygge stillas for elevene (lesebestillinger) Hjelp til å huske Oppsummere, gjenfortelle Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Hjelp til å organisere Skille ut viktig informasjon, visualisere teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typer illustrasjoner Hjelp til å utdype Oppklare, finne sammenhenger, knytte tekster til tidligere kunnskap Eksempelvis: ulike typer strukturerte samtaler, tekst til tekst strategier, stille spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Hjelp til å overvåke Finne ut hva en kan og hva en ikke kan Tenke høyt, stille spørsmål, sette strek under ord en ikke forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdyping Overvåking 36
Hvordan skal en starte for å hekte elevene på? når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 37
Forslag til førlesing: Problematisk situasjon Er ulv farlig eller ikke? Hva er din oppfatning? Hvem mener du skal bestemme om vi skal ha ulv i Norge? 38
Forskerspiren: Sett sammen klynger av kompetansemål skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Fenomener og stoffer undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 39 39
Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Finne tekster, lage stillas for å sortere informasjon, tenke kjennetegn for kvalitet... Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder Steg 1. Hva skal elevene lære? Lage en plakat som skal presenteres muntlig Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? 40
41 StarWars i klasserommet
Refleksjon før, under, etter, for eksempel: Kva vil kjenneteikne kvalitet i ein plakat? Korleis øve elevane på å gi respons? 42
Kriteriebaserte verktøy for å vurdere rike vurderingsoppgaver Sjekklister Enkelt vurderingsverktøy som hjelper elevene til å reflektere over mange aspekter ved oppgaven samtidig Fungerer som læringsverktøy mens elevene arbeider Kan anvendes som egenvurdering Rubrikker Gjør vurderingen av store arbeidsoppgaver enklere Beskrivelser av handlinger som eleven må utføre Støtter opp under arbeidet med å identifisere graden av måloppnåelse i forhold til vurderingskriteriene De gir tilbakemeldinger til elevene om hvordan de kan forbedre presentasjonene sine NB! Elevene bør være med å utarbeide kriteriene som må lages på forhånd før de går i gang med arbeidet. 43
44 Elevundersøkelsen 2013-2015
Adapt, not adopt 45
46 Adapt, not adopt
Vi la merke til (beskrivelse) Hjertet til Boj begynner å løpe. Pappa trekker gardinene for øynene. Vi tror det betyr (tolkning) Boj er fryktelig redd Det går ikke an å snakke med pappa når han er sint. Bak stemmen til pappa er det en lukket dør. Og bak døren bak stemmen er det en mørk kjeller. Vi la merke til klokka som snart vil slå 11 slag. Vi la merke til de røde hendene til pappa. I hjørnet er det en kakeserviett. Det står en låst eske på gulvet Boj vet om den andre personligheten til pappa Pappa vil snart begynne å slå. Han slår hardt. Det som ser så fint ut, blir lett ødelagt. Vi tror det betyr at de ikke snakker om det etterpå.
Formulere spørsmål om forhold i samfunnet... Identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på internett... Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid... Gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar uike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn 48
49 Hva kan du gjøre med et pass?
Hvordan oppleves det å være en flyktning? Hva gjør forfatteren for å få deg til å forestille deg hvordan det er å være flyktning? Du må flykte, og du kan ta med deg tre ting. Hvordan skal du flykte og hva skal du ta med deg? 50
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/flyktningkrisen-i-europa/fireflyktningeungdommer-forteller-dette-er-alt-jeg-eier/a/23522918/ 51
Multiple tekstar Djup læring Samanheng Autentiske tekstar Kompetanse Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgåver Aktivitetsdesignar Vurderar