Byrådssak 187/16 Høringsuttalelse: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endinger i barnevernloven MARO ESARK-03-201600085-53 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Høringsfrist er satt til 10. juni 2016. Departementet har senere bekreftet i mail sendt 11. april at Bergen kommunen får utsatt frist for å sende endelig høringsuttalelse til i etterkant av bystyrets behandling i møte 15. juni. Foreløpig uttalelse må imidlertid sendes innen fristen 10. juni. Utgangspunktet for Bergen kommunens høringssvar bygger på et prinsipielt standpunkt om at ansvar for drift og styring av tiltak etter barnevernloven bør ligge på samme forvaltningsnivå som etter loven er gitt ansvar for utredning og vedtakskompetanse, herunder ansvar som saksforberedende organ til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Bergen kommune vil derfor i utgangspunktet se positivt på forslag som innebærer overføringer av ansvar og oppgaver fra stat til kommune på barnevernområdet. Bergen kommune er enig i departementets overordnet mål, og støtter forslagene som vil bidra til økt satsing på forebygging og tidlig innstas i kommunene, helhetlig og tilpasset hjelp til barn og familier og en effektiv oppgaveløsning på kommunalt og statlig nivå. Bergen kommunen sine hovedinnsigelser til forslagene i høringsnotatet er knyttet til fosterhjemstilbudet, akuttilbudet og utredning av sped- og småbarn. Departementet foreslår å overføre ansvaret for rekruttering og generell opplæring av fosterhjem samt finansiering av fosterhjemstjenestene til kommunene, herunder avvikling av statlig refusjonsordning for forsterkning av kommunale fosterhjem. Departementet legger samtidig til grunn at det fortsatt vil være behov for et spesialistnivå på fosterhjemsområdet for å ivareta tilbudet til barn med særskilte behov, herunder statlig familiehjem og beredskapshjem. Bergen er enig i departementets vurderinger og forslag om overføring av økt faglig og økonomisk ansvar for fosterhjem fra stat til kommune. Bergen kommune mener imidlertid at overføringen av ansvar må omfatte alle familiebaserte tiltak som faller innunder lovens definisjon av fosterhjem. Departementet foreslår at akuttilbudet fortsatt skal være et statlig ansvar og at bistandsplikten overfor kommunene skal gjelde uavhengig av om barnet akuttplasseres i institusjon eller fosterhjem. Bergen kommune er både faglig og prinsipielt uenig i departementets forslag på dette området. En av de største fordelene og gevinstene både faglig og kostnadsmessig med å overta statlige oppgaver er slik Bergen kommune ser det, er muligheten til å bygge opp lokale og tverrfaglig tiltakskjeder for barn og unge som befinner seg i akutte situasjoner. Hvis departementets forslag blir fulgt kan kommunen få redusert et viktig insitament til å drive lokalt utviklingsarbeid i samarbeid med sentrale aktører. Departementet foreslår en endring i barnevernloven som gir Bufetat en betinget utredningsplikt for utsatte sped- og småbarn i alderen 0-6 år, avgrenset til saker der det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Det følger av forslaget at det er Bufetat som avgjør om 1
vilkårene for statlig utredning er oppfylt. Bergen kommune er prinsipielt uenig i departementets vurderinger og forslag på dette området. Ansvar for utredninger i barnevernsaker er et klart kommunalt ansvar. Bergen kommune mener at forslaget om å legge utredningsansvar for enkelte saker til Bufetat vil gi uklare grenseflater for kommunens myndighet og faglig kompetanse. Bergen kommune forventer at oppgaveoverføringer fra stat til kommune følges opp med statlig finansiering og tilstrekkelige økonomiske overgangsordninger. Departementets høringsbrev samt høringsnotat følger vedlagt. Forslagene til endringer i barnevernloven fremgår i høringsnotatets kapittel 16. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til byrådets fullmakter 7 vedtatt av bystyret i sak 294-13 i møte 18. desember 2013 med endring av 23. april 2014 (sak 84-14) skal høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger avgis av bystyret. Denne saken vurderes å inneholde prinsipielle politiske avveininger. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune gir høringsuttalelse til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag til kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven slik det fremgår i saken. Dato: 10. mai 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: Høringsbrev datert 17.3.2016. Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høringsnotat datert 17.3.2016. Forslag til endringer i barnevernloven. Kvalitets- og strukturreform. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2
Saksutredning: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. I departements høringsbrev heter det blant annet at: Det overordnete målet med forslagene er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarligfordeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Videre heter det at; hovedretningen for strukturendringer i barnevernet er økt kommunalt ansvar. I høringsnotatets kapittel 2 gis en kort oversikt over fakta om barnevern. Kapittel 3 omtaler blant annet dagens regler for ansvarsfordelingen og finansieringsordningen mellom stat og kommune. I kapittel 4 gis en generell omtale av høringsforslagene. I tillegg gjennomgås viktige utfordringer i barnevernet med vekt på Vista Analyses rapport nr. 5015/51: Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Kapittel 5 beskriver hovedlinjene i en ny ansvarsmodell for barnevernet. Kapitlene 6, 7, 8, 9 og 10 gjelder forslag til endringer på henholdsvis fosterhjemsområdet, institusjonstilbudet, akuttilbudet, hjelpetiltak i hjemmet og utredning av sped- og småbarn. I kapittel 11 fremgår det at departementet vil utrede mulige endringer i organisering av de statlige barneverninstitusjonene. Kapittel 12 omhandler behov for kvalitetsog kompetanseutvikling i barnevernet. I kapitlene 13 og 15 behandles spørsmål om ikrafttredelse av endringer samt en overordnet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Kapitlene 15 og 16 gir en sammenfattet gjennomgang av forslagene til lovendringer, med kommentarer til endringsforslagene. Høringsnotatet omhandler ikke reguleringen av omsorgssentre for enslige mindreårige, jf. barnevernloven kapittel 5A. Forslagene omfatter heller ikke refusjonsordningen for barneverntiltak til enslige mindreårige. Departementet viser for øvrig til at gjennomføring av forslagene må ses i sammenheng med planlagte tidsløp for kommunereformen. Departementet tar derfor utgangspunkt i at ikrafttredelse av eventuelle endringer først vil skje i 2020. Utgangspunktet for Bergen kommunens høringssvar bygger på et prinsipielt standpunkt om at ansvar for drift og styring av tiltak etter barnevernloven bør ligge på samme forvaltningsnivå som etter loven er gitt ansvar for utredning og vedtakskompetanse, herunder ansvar som saksforberedende organ til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Bergen kommune vil derfor i utgangspunktet se positivt på forslag som innebærer overføringer av ansvar og oppgaver fra stat til kommune på barnevernområdet. Det vises i den forbindelse til Bergen bystyre sitt vedtak om å fremme søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet (bystyresak 195/15). Det vises også til sittende byråds politiske plattform 2015-2019 der det blant annet heter at: Byrådet vil vurdere organiseringen av barnevernstjenesten, og ønsker å ta over den statlige delen av barnevernet gitt statlig fullfinansiering.. Bergen kommune kjenner seg igjen i de analysene av barnevernet som beskrives i høringsnotatets kapittel 4. Ett av unntakene er bruken av institusjonsplasser der statistikken viser at Bergen inntil nå har hatt flere og lengre plasseringer sammenlignet med resten av landet. I det følgende redegjøres det fortløpende for departementets forslag knyttet til høringsnotatets kapittel 6, 7, 8, 9, 10, 12 og 14 med påfølgende kommentarer fra Bergen kommune. Kapittel 6 Fosterhjemsområdet Departementets forslag: Forslagene innebærer økt faglig og økonomisk ansvar for kommunene på fosterhjemsområdet ved at ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem foreslås overført fra stat til kommune. Barne-, ungdoms- og familieetaten (heretter: Bufetat) vil etter dette ikke ha plikt til å bistå 3
kommuner med å finne fosterhjem. Departementet foreslår imidlertid at Bufetat bør ha ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem til barn med særskilte behov. Alternativet for disse barna vil i følge departementet ikke være vanlige fosterhjem, men institusjon. Departementet viser til at det er utfordrende å beskrive en helt klar målgruppe for spesialiserte fosterhjem, men at slike fosterhjem bør omfatte plasseringsalternativ ved vedtak om særlige tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Departementet foreslår ikke å innføre en statlig bistandsplikt i den forstand at kommunen kan kreve plassering i et spesialisert fosterhjem. Men kommunen kan anmode Bufetat om et slikt hjem og avgjøre om de ønsker å ta imot hjemmet eller ikke. Dersom kommunen ønsker en institusjonsplass, har Bufetat imidlertid plikt til å finne dette. Det foreslås også at rekruttering, opplæring og oppfølging av beredskapshjem skal være et statlig ansvar. Dette vil bli omtalte nærme under gjennomgang av forslagene knyttet til akuttilbudet. Departementet foreslår å innføre en plikt i barnevernloven som innebærer at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan velges som fosterhjem. Departementet foreslår at staten fortsatt kan utføre enkelte oppgaver på fosterhjemsområdet, herunder ansvar for større rekrutteringskampanjer. Departementet viser til at det i dag er en utfordring at fosterhjem står ledig slik at den samlede tilgangen på fosterhjem nasjonal ikke blir utnyttet. Departementet foreslår at staten kan imøtekomme dette ved å gis ansvar for å opprette en nasjonal portal med oversikt over rekrutterte fosterhjem (fosterhjemsbank). Det foreslås å endre dagens ansvarsfordeling slik at omsorgskommunen får ansvar for både valg og godkjenning av fosterhjem. Forslaget innebærer ingen endringer i ansvar for å føre tilsyn i fosterhjem. Dette ansvaret skal fortsatt ligge hos fosterhjemskommunen. I tillegg foreslås en avvikling av dagens ordning med refusjon av kommunenes forsterkningskostnader til fosterhjem. Bergen kommune er enig i departementets vurderinger og forslåtte endringer når det gjelder overføring av det helhetlige ansvaret for fosterhjemsområdet fra stat til kommune, herunder også det økonomiske ansvaret ved at refusjonsordningen for kommunale forsterkningskostnader avvikles. Bergen kommune er også enig i forslaget til endring i barnevernloven som gir omsorgskommunen et helhetlig ansvar for godkjenning av fosterhjem for det enkelte barn. Forslaget vurderes som en positiv forenkling av arbeidet med godkjenning og kvalitetssikring ved at det helhetlige ansvaret legges til en part. Bergen kommune er prinsipielt uenig i departementets vurderinger knyttet til et fortsatt behov for en statlig andrelinjetjeneste på fosterhjemsområdet, herunder spesialistfosterhjem. Departementet viser selv til at det er utfordrende å beskrive en helt klar målgruppe for spesialistfosterhjemmene. Fosterbarns behov fluktuerer over tid og Bergen kommune vil hevde at behovene hos barn i kommunale fosterhjem kan være, eller utvikle seg til å bli like omfattende, som hos barn i eventuelle spesialistfosterhjem. Bergen kommune mener forslaget vil medføre uklarheter vedrørende det kommunale ansvaret for å bygge en robust fosterhjemstjeneste som er faglig kompetent til å møte og ivareta det enkeltes fosterhjemsbarns behov. Bergen kommune mener en slik todelt løsning som departementet foreslår vil medføre økt byråkrati, uklare ansvarsforhold og «kasteballsproblematikk». Departementet viser selv i høringsnotatet om krevende samhandlingsproblemer med dagens organisering. Ansvaret for fosterhjemsarbeidet bør derfor i sin helhet ligge på kommunalt nivå. Skal Bufetat likevel i fortsettelsen ha ansvar for spesialistfosterhjem og beredskapshjem bør dette gis en annen samlebetegnelse enn fosterhjem i barnevernloven. Bergen kommune ber derfor departementet om å vurdere å innføre en egen hjemmel for familiebaserte tiltak i statlig regi. En ber også departementet 4
samtidig om å vurdere overføring av tilsynsoppgavene fra kommune til statlig tilsynsmyndighet tilsvarende for barn i institusjon. Bergen kommune ser dette som en logisk følge av departementets egen beskrivelse av denne type hjem som et alternativ til institusjon. Bergen kommune mener det er svært uheldig at det i dag er ulike betingelser for fosterhjem med kommunal eller statlig avtale. Kommune og stat rekrutterer fosterhjem fra samme «marked». Forskjellene i vilkår som stat og kommune i dag kan tilby kan påvirke kommunens rekrutteringsmuligheter negativt. Bergen kommune har merket seg at Vista Analyse forutsetter at det samtidig med avviklingen av refusjonsordningen for forsterkningstiltak i fosterhjem gjøres noe med systemet for fosterhjemmenes rammevilkår. Bergen kommune vil her understreke betydningen av et tydeligere nasjonalt rammeverk og faglige retningslinjer på dette området. Bergen kommune er enig i forslaget om å innføre en plikt i barnevernloven for å sikre at barnevernet alltid vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan velges som fosterhjem. Barnevernet i Bergen arbeider allerede i tråd med fosterhjemsforskriften på dette området. Etter barnevernets samarbeid med slekt og nettverk i 2015 fikk tre av fire barn i Bergen flytte til fosterhjem som kjente barnet. Bergen kommune støtter departementets forslag om at staten fortsatt kan ha et ansvar knyttet til større rekrutteringskampanjer. Bergen kommune ser positivt på et kommunalt og statlig samarbeid rundt slike kampanjer. Når det gjelder forslaget om en statlig fosterhjemsbank mener Bergen kommune det vil være mer hensiktsmessig bruk av ressurser å inngå et samarbeid med geografisk nærliggende kommuner. Det vises i den forbindelse til Vista Analyse som mener at et utstrakt kommunesamarbeid er en forutsetning for at kommunene skal kunne overta rekrutteringsansvaret. Bergen kommune vil stille seg positivt til å delta i et slikt kommunesamarbeid. Under punkt 6.6 om økonomiske og administrative konsekvenser vises det til at forslagene innebærer omstilling av Bufetats regionale fosterhjemstjeneste og om oppgaveoverføringen vil kunne få arbeidsrettslige konsekvenser, blant annet om hvorvidt overføringen av oppgaver må forstås som en virksomhetsoverdragelse. For Bergen kommune er det viktig at arbeidsrettslige forhold ikke legger begrensninger på den organisatoriske modellen som velges. Bergen kommune ønsker å stå fritt til å organisere sin kommende fosterhjemstjeneste mest mulig hensiktsmessig ut i fra lokale mål og forutsetninger. Oppsummert støtter Bergen kommune i sin helhet foreslåtte endringer i barnevernloven 4-22 tredje, fjerde og sjette ledd. Bergen kommune støtter imidlertid ikke forslaget til endring i 4-22 femte ledd andre punktum Barne-, ungdoms- og familieetaten har dette ansvaret for fosterhjem som etaten tilbyr jf. 2-3 annet ledd bokstav b og c., se tredje avsnitt i kommunens høringssvar for kommunens begrunnelse. Kapittel 7 Institusjonstilbudet Departementets forslag: Departementet forslag under dette kapitlet bygger på at staten fortsatt skal ha et helhetlig ansvar for institusjonstilbudet. Det foreslås at kommunene gis adgang til å velge mellom tilgjengelige, faglige forsvarlige statlige og private institusjonsplasser. Det foreslås at prinsippet om at statens betalingsansvar bare gjelder for institusjonstilbudet som tilbys av Bufetat blir presisert i loven. Dette innebærer at kommunen må betale full pris dersom den, som alternativ til tiltak formidlet via Bufetat, kjøper plasser fra en privat leverandør. Departementet ber særlig om kommunenes syn på de to alternative forslagene til differensiering av kommunenes egenandeler. Full prisdifferensiering, kommunene dekker en viss andel av Bufetats faktiske kostnader knyttet til den enkelte plassering og delvis prisdifferensiering, egenandelen differensieres etter plasseringstype (omsorgs- atferds- og akuttinstitusjoner). 5
I kommunens søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet ønsket Bergen å bygge opp blant annet lokale akutt- og omsorgsinstitusjoner. Bergen kommune opprettholder sitt standpunkt til at driftsansvar for denne type institusjoner må forankres i et helhetlig tiltaksapparat på kommunalt nivå. Dette vil blant annet samle beslutninger og kontroll med enkeltsaker på en myndighet (kommunen) istedenfor som i dag delt opp mellom statlig og kommunal barnevernmyndighet. Bergen kommune støtter at staten også i fortsettelsen skal tilby kommunene høyt spesialiserte institusjoner for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Dette begrunnes ut i fra lav frekvens i antall saker og graden av spesialisert kompetanse som må være tilstede for å ivareta behovene til denne målgruppen. Bergen kommunen ser fordeler og ulemper ved begge de alternative forslagene til differensiering av kommunale egenandeler. Bergen kommune mener likevel at full prisdifferensiering er det alternativet som vil gi kommunen best påvirkningsmulighet i forhold til innhold og kostnadsnivå på det fremtidige institusjonstilbudet til barn og unge. Bergen kommune ønsker at institusjonstilbudet skal driftes av offentlige og ideelle organisasjoner. Bergen kommune ser at full prisdifferensiering vil føre til en sterkere priskonkurranse og ser med bekymring på mulige uheldige konsekvenser dette vil kunne få for kvaliteten på institusjonstilbudet. Bergen kommune ber departementet ta særlig hensyn til de faktorene som kan føre til kvalitetsreduksjon i forbindelse med utredningen av det statlige institusjonstilbudet, jf. kapittel 11. Kapittel 8 Akuttilbudet Departementets forslag: Forslaget innebærer at Bufetat fortsatt skal være ansvarlig for å bistå kommunene i akuttsaker. Den statlige bistandsplikten skal gjelde uavhengig av om barnet akuttplasseres i institusjon eller fosterhjem. Etter departementets vurdering er et nasjonalt ansvar for akuttilbudet en forutsetning for at det til enhver tid skal finnes tilgjengelige tiltak av høy kvalitet (forsvarlig tilbud) og at akuttilbudet er en oppgave som krever nasjonale helhetsgrep for god oppgaveløsning. Bergen kommune er både faglig og prinsipielt uenig i departementets forslag på dette området. En av de største fordelene og gevinstene både faglig og kostnadsmessig med å overta statlige oppgaver er slik Bergen kommune ser det, muligheten til å bygge opp lokale og tverrfaglig tiltakskjeder for barn og unge som befinner seg i akutte situasjoner. Det optimale i slike situasjoner vil være at det samlede offentlige tilbudet fremstår som en tiltakskjede/pasientforløp slik at barnet og dens familie får riktig hjelp til rett tid. Bergen kommune mener det tverrsektorielle utviklingsarbeidet må foregå lokalt og ta utgangspunkt i både lokale muligheter og rammebetingelser. Målet til kommunen er å unngå akutte plasseringer der det er mulig, og/eller bidra til at opphold i akutt tilbudet blir kortest mulig for barnet. Barn og unge som befinner seg i akutte situasjoner er en særlig sårbar gruppe. I en akuttsituasjon vil det være best for de fleste barn å bli ivaretatt av kjente og trygge voksne i egen slekt eller nettverk samt få mulighet til å opprettholde flest mulig av sine normalaktiviteter og pågående hjelpetilbud. Så lenge omsorgssituasjonen er uavklart må barnevernet være tett på for å følge opp den midlertidige plasseringen. Den geografiske avstanden mellom akuttilbudet og det ansvarlige kommunale barnevernet må derfor være kortest mulig. Hvis departementets forslag blir vedtatt mister kommunen et kraftig insitament for å drive med lokalt utviklingsarbeid i samarbeid med sentrale aktører. En mister også styring over hvor i landet barnet havner som vil gå utover barns behov som beskrevet over, kvalitet med tanke på tett oppfølging og medføre større kostnader for det lokale barnevernet både i tidsbruk og reiseutgifter. 6
Forslaget innebærer for øvrig en modifisering av forslaget i kapittel 6 om overføring av et helhetlig ansvar for fosterhjemsområdet til kommunene, se Bergen kommunes høringssvar til kapittel 6. Kapittel 9 Hjelpetiltak i hjemmet Departementets forslag: Forslaget innebærer et fullt kommunalt ansvar for alle typer hjelpetiltak som settes inn i barnets hjem. Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på hvorvidt spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak fortsatt bør tilbys av statlig barnevern, eller om det bør satses på kompetanseutvikling og overføring av det operative leddet til kommunene. Bergen kommune støtter departementets forslag om fullt kommunalt ansvar hjelpetiltak. På samme måte som for fosterhjemsområdet mener Bergen kommune det er et viktig prinsipp at kommunene gis et helhetlig ansvar som inkluderer de spesialiserte kunnskapsbaserte hjelpetiltakene som i dag tilbys av Bufetat. Departementet bør derfor velge å satse på kompetanseutvikling og overføring av det operative leddet for disse tiltakene til kommunene. Bergen kommune vil også på dette området stille seg positivt til et interkommunalt samarbeid. Kapittel 10 Utredning av sped- og småbarn Departementets forslag: Departementet foreslår her en endring i barnevernloven som gir Bufetat en betinget utredningsplikt for utsatte sped- og småbarn i alderen 0-6 år, avgrenset til saker der det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Det følger av forslaget at det er Bufetat som avgjør om vilkårene for statlig utredning er oppfylt. Bufetats vurdering av om vilkårene er oppfylt regnes ikke som et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. Ansvaret kan omfatte døgnbaserte utredninger i sentre for foreldre og barn, men bør i følge departementet også omfatte polikliniske utredninger og andre faglige tilnærminger til sped- og småbarnsutredninger. Forslaget om statlig ansvar omfatter ikke plasseringer i sentre for foreldre og barn som primært er begrunnet som foreldrestøttende hjelpetiltak. Departementet viser til at det i dag er mangel på fagspesialister på utredning av sped- og småbarn, og at mange kommuner etterspør bistand til utredning av denne gruppen barn. Formålet med forslaget er å støtte kommunens oppgaveutførelse gjennom et statlig tilbud om utredningsbistand i enkeltsaker. Det slås samtidig fast at det kommunale barnevernet har ansvar for å gjennomføre undersøkelser og for å avdekke om barn og familier kan ha behov for hjelp og tiltak etter barnevernloven. Bergen kommune er prinsipielt uenig i departementets vurderinger og forslag på dette området. Slik som departementet selv viser til er ansvaret for utredninger i barnevernsaker et klart kommunalt ansvar- og myndighetsområde. Bergen kommune mener forslaget om å legge utredningsansvar for enkelte saker til Bufetat gir uklare signaler knyttet til kommunens myndighet og faglig kompetanse. Bergen kommune ser også en fare ved at innføring av en slik plikt kan bidrar til å svekke det kommunale barnevernets faglige legitimitet. Ansvar for å fylle eventuelle kompetansehull som departementet her påpeker må adresseres til rette instans og nivå, i dette tilfelle kommunene. Bergen kommune mener også det er uklart hvilke kartleggings- og utredningskompetanse departementet finner mangelfulle. Når det gjelder vurdering av symptomer som mistrivsel, atferd, samspillsproblemtikk, temperament, helsetilstand, kognitiv og følelsesmessig utvikling, har kommunen allerede kompetent personell som i en fremtidig helthetlig og tverrfaglig tjenestestruktur må benyttes i enda større grad. Det vil være fullt mulig og i tråd med departementets egne mål om et tettere tverrfaglig samarbeid for tidligere hjelp til barn og familier at andre kommunale tjenester kan trekkes inn i utredning av barn, herunder personell i helsestasjon og skolehelsetjeneste og PPT. Det vises for øvrig til helsedepartementets pågående arbeid med å lovfeste psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester. 7
På bakgrunn av ovennevnte kan Bergen kommune ikke støtte foreslåtte endringer i barnevernlovens 2-3 annet ledd, 4-3 tredje ledd og 4-3 femte ledd. Kapittel 12 Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet Departementets forslag: Departementet vil skissere en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet, med konkrete forslag til tiltak i lovproposisjonen som legges fram våren 2017. Det vises til at Bufdir i 2016 har fått i oppgave å utrede og kartlegge kompetansebehovet i det kommunale barnevernet. Økt kommunalt oppgaveansvar skal understøttes av kompetansetiltak. Sammenlignet med andre sektorer, vises det til at IKT løsningene på barnevernområdet lite utviklet og at dagens fagsystem gir ikke tilstrekkelig tilgang på faglige verktøy og veiledning om beste praksis. Kommende kvalitets- og kompetanseplanen bør omtale hvilke forventninger som bør stilles til digitale løsninger og mulige kvalitetssystemer. Bergen kommune stiller seg positivt til at kommunenes kompetansebehov kartlegges og at det lages en nasjonal helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Bergen kommune ønsker et tett samarbeid med nasjonale myndigheter om nye og forbedrete IKT-løsninger, og undervisnings- og forskningsmiljøer om fremtidig kvalitets- og kompetanseutvikling av kommunens barnevern. Kapittel 14 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementets forslag: Kommunene skal kompenseres over kommunerammen for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver på barnevernsområdet. Det legges til grunn at kommunenes kompensasjon fordeles ved hjelp av kostnadsnøkkelen. Dette vil innebære at den enkelte kommune ikke blir kompensert for deres reelle bruk av barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. Det vil også bli tatt høyde for at kommunene allerede er finansiert for å betale egenandeler til staten for ulike barneverntiltak. Departementet vil ha dialog med kommunesektoren om en hensiktsmessig overføring av oppgaver, og endelig forslag til kompensasjon vil vurderes nærmere og fremmes i den ordinære budsjettprosessen. Bergen kommune stiller spørsmål om dagens kostnadsnøkkel for barnevern fanger godt nok opp kommunenes utgiftsbehov på barnevernområdet. Bergen kommune har høyere utgifter til barnevern enn beregnet behov skulle tilsi. Disse utgiftene er for en stor del knyttet til plasseringsvedtak som i mange saker medfører langvarige kostnadsforpliktelser. Departementet viser til at kommunene gjennom gode tilbud og hjelpetiltak til utsatte barn og familier kan forebygge fremtidige behov for kostbare tiltak utenfor hjemmet. Bergen kommune tror også at det vil være mulige gevinster her,, men en ikke kan forvente a disse vil gi effekt innen foreslåtte lovendringer trer i kraft. Bergen kommune mener derfor at departementet må legge til rette for overgangsordninger som gjør det mulig for kommunene å finansiere sine langsiktige forpliktelser for barn under omsorg. I tillegg må kommunene få de økonomiske rammene som er nødvendig for å bygge opp kompetanse og støttesystemer knyttet til kvalitets- og utviklingsarbeid tilsvarende den som Bufetat her i dag på de områdene som skal overføres til kommunene i følge forslaget. Bergen kommune forventer at oppgaveoverføringer fra stat til kommune følges opp med statlig finansiering og tilstrekkelige økonomiske overgangsordninger. 8