Til: De som måtte være interessert Fra: Forskningsrådets nordområdesatsing v/jesper W. Simonsen Dato: 29.11.2005 Forskningsrådets nordområdesatsing Dette notatets hensikt er å informere de som måtte være interessert om Forskningsrådets nordområdesatsing. Notatet vil bli løpende oppdatert, etter hvert som nye ting skjer. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Utsiktene til omfattende petroleumsvirksomhet i Barentshavet og normalisering av forholdet til Russland har brakt Nordområdene i fokus. Både den forrige og den nåværende regjering og Stortinget ønsker en forsterket og helhetlig nordområdesatsing, der forskning inngår som en tung komponent. Arbeidet med Forskningsrådets nordområdesatsing startet i sommer (2005). Man tar sikte på 1. å utvikle en nordområdestrategi, anslagsvis vedtatt i juni 2006 etter omfattende utredning og intern og ekstern høring inklusive åpne møter/konferanser 2. å bidra med forslag om satsing på forskning, hovedsakelig innenfor eksisterende programmer, i og for Nordområdene i budsjett 2007 og budsjett 2008 3. å arrangere en større nordområdekonferanse om forskning høsten 2006 4. å etablere en plattform for nordområdesatsingen i Forskningsrådet, slik at policydokumentet blir fulgt opp, aktiviteter sett i sammenheng, innsats og resultater synliggjort og formidlet, eventuelle nye budsjettforslag utviklet og felles rapporter skrevet. Arbeidet framover vil bestå i intern utredning og omfattende kontakt med sentrale og regionale myndigheter, næringsliv, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. I denne prosessen kan ytterligere elementer i satsingen komme i tillegg til de som allerede er nevnt. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nordområdesatsingens arbeidsplan for våren 2006 og kontaktinformasjon finnes sist i dette notatet. Begrunnelse for en nordområdesatsing i Forskningsrådet Norske interesser og muligheter i Nord er svært mangfoldige. Avslutningen av den kalde krigen ga Norge store muligheter gjennom normaliseringen av forholdet til Russland. Men samtidig ble våre interesser i Nord ikke lenger beskyttet av en sikkerhets- og utenrikspolitisk situasjon hvor Norge hadde oppmerksomhet og en sentral rolle i ulike prosesser. Nå er det utsiktene til en omfattende petroleumsvirksomhet i Barentshavet som bringer Nordområdene i fokus. Normaliseringen av forholdet til Russland og petroleumsvirksomheten i Nord vil prege utviklingen framover. Dette vil potensielt ha store virkninger på et sårbart og unikt miljø, utnytting av store marine ressurser, næringsutvikling og utviklingen av det nordnorske samfunnet og av urfolkssamfunnene rundt Arktis. Også Russland, EU, USA og Canada har interesser i området. Dette reiser spørsmål av utenriks- og sikkerhetspolitisk art. Det finnes allerede mye god forskning på en del av disse temaene, men det kreves god innsikt i mange sammenhenger for å utvikle og gjennomføre en vellykket satsing. Det beste forsvar for norske interesser i Nord er at vi gjennomfører en forvaltning av ressursene som vinner verdenssamfunnets respekt. Det krever kunnskap. Men dette dreier seg ikke bare om myndig- 1
hetenes kunnskapsbehov. For at en nordområdesatsing skal lykkes kreves det aktiv deltakelse under utformingen av satsingen og medvirkning i gjennomføringen av den fra næringsliv, kulturliv, interesseorganisasjoner og opinionen. Disse aktørene er igjen avhengig av kunnskaper om natur, teknologi og samfunn. Det dreier seg om alt fra forståelse av grunnleggende sammenhenger, til anvendelse og innovasjon. I tillegg til forskningsresultatenes betydning, har forskningsvirksomhet en sentral rolle i Nordområdene, for tilstedeværelse og hevdelse av norsk suverenitet, for kompetansespredning og innovasjon, som næring og som arena for internasjonalt samarbeid. Nordområdene er også en unik ressurs i forskningssammenheng med høye breddegrader kombinert med forholdsvis gjestmildt klima og god tilgjengelighet. Innenfor miljøforskningen er Nordområdene viktige siden de gir early warning m.h.t. klimaendringer og miljøgifter, og har forholdvis lite komplekse økosystemer. Bondevik-Regjeringen la 15.april 2005 fram St meld nr 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord. I denne tas det til orde for utvikling av en helhetlig politikk med forsterket innsats for sikring av norske interesser og utvikling av muligheter i Nord. I Stortingets behandling av saken (komitéinnstilling 9.juni og plenumsbehandling 15.juni) forsterkes dette ytterligere. Både i Stortingsmeldingen og i Stortingets behandling gis forskning en sentral plass i en helhetlig nordområdepolitikk. I Stoltenberg-Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) utpekes Nordområdene til Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer". Forskningsrådets nordområdesatsing begrunnes med andre ord både ut fra egne faglige vurderinger og ut fra klare politiske signaler. En nordområdesatsing i Forskningsrådet vil ikke være i strid med Forskningsmeldingens prioriteringer. Tvert i mot vil den understøtte de tematiske områdene Energi og miljø, Mat og Hav og de strukturelle prioriteringene Internasjonalisering, Grunnforskning og Forskningsbasert nyskaping og innovasjon. Nærmere om myndighetenes nordområdesatsing I St meld nr 30 la den forrige Regjeringen fram viktige retningslinjer for en helhetlig norsk nordområdepolitikk. Der sies det at den overordnede målsettingen er å videre sikre politisk stabilitet og bærekraftig utvikling i nord. Sikring av norske interesser er selvsagt å få norsk næringsliv aktivt med i samarbeidet med Russland i nord sikre urfolk i nordområdene reell deltakelse i beslutningsprosesser styrking av kultursamarbeidet med Russland Som sentrale muligheter nevnes store olje- og gassreserver rike fiskeressurser immigrasjon av kvalifisert arbeidskraft fra Russland. Som utfordringer nevnes havmiljøets sårbarhet atomsikkerhet 2
bevaring av naturarven på Svalbard uavklarte folkerettslige spørsmål urbefolkningenes situasjon den endrede sikkerhets- og utenrikspolitiske situasjon som ikke sikrer Norge oppmerksomhet og dermed en sentral rolle i ulike prosesser. at utnyttelsen av ressursene skal komme befolkningen i Nord-Norge til gode å utnytte veksten og reformene i russisk økonomi til økt sysselsetting og verdiskaping i de nordlige fylker Andre temaer som vies oppmerksomhet er kunnskapsgrunnlaget forskningsvirksomhet transport folk-til-folk-samarbeid med Russland, herunder kultur, helse og politi og justis utdanning Forskning er utførlig omtalt både som bidragsyter til styrking av kunnskapsgrunnlaget, som en viktig virksomhet i forbindelse med arktisk og bilateralt samarbeid, hevdelse av suverenitet og tilstedeværelse og som næring. Som nevnt krever Stortinget (Innst. S. nr.264 (2004-2005) og debatten 15.juni) ytterligere forsterking av innsatsen. Stortinget utdyper og konkretiserer en del av de ovennevnte tematiske overskriftene. Det er ingen tvil om at Stortinget ønsker at alle politikkområder skal trekkes inn. Viktige hendinger St meld nr. 30 beskriver også noen viktige hendinger i de neste årene: - Det internasjonale polaråret 2007-2008 (1/3-2007 1/3-2009) - Barentssamarbeidet: norsk formannskap i Barentsrådet 2003-2005, Internasjonalt barentssekretariat - Arktisk råd: norsk formannskap 2006-2008 (fast sekretariat, AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme), ACIA (Arctic Climate Impact Assessment), Arktisk universitet, forskningsfond i Tromsø) - Nordisk ministerråd: Norsk formannskap 2006 (har nærområdeprogram (Nordvest- Russland og de baltiske land), skal få eget russlandsprogram og eget program for Arktis) - Forum Nord: fast årlig nordområdeseminar - Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (under utarbeidelse, skal legges fram for Stortinget 2006) - Nordområdedialoger o Tyskland, USA startet o Canada, Frankrike og Storbritannia under forberedelse 3
Avgrensning Når det gjelder beskrivelsen av muligheter, utfordringer eller virkemidler gir meldingen ikke uttrykk for å gi utfyllende beskrivelse. Man kan heller si at den skisserer et politikkområde tidlig i dets utvikling og hvordan dette må utvikles videre. Utover dette er den konkret når det gjelder de nærmest forestående tiltakene. Meldingen er altså ikke veldig tydelig i avgrensningen av nordområdepolitikken, verken geografisk eller tematisk. Hvis vi skal våge å foreslå en foreløpig avgrensning, kan man si at En helhetlig norsk nordområdepolitikk omfatter all innsats for sikring av våre interesser og utvikling av muligheter knyttet til Nordishavet, Svalbard, samarbeidet med Nordvest-Russland og det regionale arktiske samarbeidet, med særlig vekt på suverenitet, utnytting petroleumsressurser og marine ressurser, næringsutvikling i Nord-Norge, sikkerhet, miljøvern og urbefolkningenes situasjon. Denne avgrensningen innebærer at nordområdepolitikken 1. ikke omfatter all politikk overfor Nord-Norge og heller ikke all samepolitikk 2. ikke omfatter alt samarbeid med Russland. Samarbeid med andre deler av Russland enn Nordvest-Russland er likevel med, hvis dette samarbeidet er viktig for utviklingen i Nord-Norge og for urbefolkningsspørsmål. 3. omfatter også samarbeid med USA, Canada og EU dersom dette er viktig for våre interesser og muligheter i Nordishavet, på Svalbard, i samarbeidet med Nordvest- Russland eller det regionale arktiske samarbeidet. 4. omfatter langt mer enn tradisjonell utenriks- og sikkerhetspolitikk. Innhold i Forskningsrådets nordområdesatsing På det nåværende tidspunkt (november 2005) har vi ennå ikke utviklet en detaljert beskrivelse av innholdet i satsingen. Det er svært mange både i og utenfor Forskningsrådet som sitter på kunnskap, har meninger og har ønsker om å gi innspill til Forskningsrådets satsing. En del av arbeidet er å trekke veksler på disse ressursene og slippe synspunkter til. Noen sentrale elementer i en satsing: 1) nordområdestrategi, 2) nye/økte/endrede forskningsaktiviteter, 3) konferanse, 4) nordområdeplattform i Forskningsrådet. Nordområdestrategi Forskning inntar en sentral og meget mangslungen rolle i det norske samfunns samlede nordområdesatsing. Forskningen skal frambringe et kunnskapsgrunnlag for myndigheter og alle andre aktører i Nord, forskningsvirksomhet er viktig for tilstedeværelse, som arena for internasjonalt samarbeid, for innovasjon og som næring, og Nordområdene er unike forskningsressurser. På mange områder finnes det allerede god forskning for Nordområdene og gode forskningsinfrastrukturer i Nord. En viktig del av arbeidet med en forskningsrådssatsing er å gjennomføre en gapanalyse hvor man kartlegger behov, synliggjør hva som skjer i og utenfor Forskningsrådet og identifiserer kunnskapshull. Men Forskningsrådet har ikke bare ansvaret for å sette i gang og finansiere forskning. Forskningsrådet må også forholde seg til om forskningssystemet er godt nok utbygd, og om man har utviklet tilstrekkelig gode møteplasser mellom forskning, forvaltning, nærings- og samfunnsliv i stort, og mellom forskning og den enkelte bedrift. 4
Siden Nordområdesatsingen griper inn i så mye av forskningen og i så mange aspekter av Forskningsrådets virksomhet (rådgiver, finansierer og møteplass), er det behov for å utvikle en egen nordområdestrategi for Forskning i og for Nordområdene. Siktemålet er at nordområdestrategien vedtas i juni 2006, etter omfattende kartleggingsarbeid, innspill og ekstern og intern høring. Nye/økte/endrede forskningsaktiviteter Både Forskningsmeldingen St.meld.nr.20 (2004-05) Vilje til forskning og Nordområdemeldingen St meld nr 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord varsler opptrappet forskningsaktivitet i Nord og knyttet til nordområdepolitikken. I det foregående er det begrunnet hvorfor økt forskningsaktivitet er viktig, som bidragsyter til kunnskapsgrunnlaget, som aktivitet i seg selv og for å utnytte de unike forskningsressursene i Nord. Den viktigste delen av Forskningsrådets nordområdesatsning vil derfor være en substansiell økning i forskningen i og for Nordområdene. En nordområdesatsing innebærer en konkretisering og understøttelse av Forskningsmeldingens prioriteringer, særlig temaområdene Energi og miljø, Mat og Hav og de strukturelle prioriteringene Internasjonalisering, Grunnforskning og Forskningsbasert nyskaping og innovasjon. Ved en slik satsing ligger det til rette for deltakelse fra alle deler av Forskningsrådets virksomhet. Dette kan illustreres med noen eksempler. Anvendt forskning trengs for å bedre petroleums-, miljø-, fiskeri- og transportsektorens kunnskapsgrunnlag. Dette er oppgaver som ligger nær opp til Satsingsdivisjonens programmer. Innovasjon er nødvendig både for å utvikle petroleums- og maritim teknologi og organisering og arbeidsplasser i det norskrussiske næringssamarbeidet. Dette ligger i skjæringsfeltet mellom Innovasjonsdivisjonen og store programmer og arbeidslivs- og regionalforskningen i Satsingsdivisjonen. Målrettet forskning innenfor urbefolkningsproblematikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk og kultur- og helsesektoren forvaltes av Vitenskapsdivisjonen. Men også strategisk grunnforskning er sentralt i forbindelse med disse handlingsrettede forskningsfeltene, og fri, nysgjerrighetsdrevet grunnforskning (for eksempel innen biofag, geofag og romforskning) i forbindelse med forskning som aktivitet i Nordområdene. I en nordområdesatsing ligger det også til rette for omfattende internasjonalt forskningssamarbeid. Det foregår som nevnt allerede mye god forskning som er relevant for nordområdesatsingen. Denne er nå gruppert i programmer og aktiviteter etter fag eller tema. Vår erfaring er at den beste forskningen får vi i samspillet mellom programmer organisert etter faglige problemstillinger (med høyt kompetent faglig ledelse) og en arena utenfor programmene som samler trådene fra alle fagsatsingene i et tematisk/geografisk/politisk perspektiv. Forskningsrådets nordområdesatsing tar mål av seg til å være denne arenaen/plattformen. Dette gjør vi for å oppnå gunstige synergivirkninger og unngå overlapping, samt å trekke veksler på all forskning som ikke er spesielt nordområderelevant. I utgangspunktet vil det derfor stride mot Forskningsrådets generelle programstruktur å opprette egne programmer for Nordområdene. Vi tenker derfor i første omgang på økt innsats eller endrede profiler i allerede bestående programmer og aktiviteter, og synliggjøring av nordområderelevant innsats og resultater på tvers av programmer og aktiviteter. Vi skal imidlertid ikke avskrive muligheten for at det kan finnes kunnskapsbehov som ikke passer godt inn i dagens program/aktivitetsstruktur. Et annet utgangspunkt, som er viktig å ta med seg, er at Forskningsrådet normalt støtter de som er best til å løse en oppgave, uavhengig av hvor de utfører forskningen eller hvilken institusjon de er tilknyttet. Det betyr at forskning om nordområderelevante problemstillinger vil være et nasjonalt løft med nasjonale konkurranser 5
om forskningsmidlene. Det stiller seg noe annerledes med oppbygging av forskningsinfrastruktur. Dette vil være et virkemiddel i utviklingen av forskningsvirksomhet for tilstedeværelse og innovasjon i den nordlige landsdel og på Svalbard. Allerede i 2005 finansierer Forskningsrådet spesielt nordområderelevant forskning for ca. 330 millioner kroner. Dette vil øke i 2006. En del av nordområdesatsingen er å bringe opp tema og forslag som krever ytterligere styrkning. I budsjettforslaget for 2007 løftes Nordområdene fram og vil få en kraftig økning bl.a. gjennom det internasjonale polaråret. Nordområdekonferanse Det vurderes å arrangere en egen forskningskonferanse for Nordområdene høsten 2006. Denne kan tjene mange formål. Den kan markere at Forskningsrådets nordområdesatsing er i gang, med presentasjon av nordområdestrategien og av nye/økte/nyprofilerte forskningsaktiviteter. Den kan bidra til dialog om emnet. Og den kan inngå som en del av de sentrale myndighetenes samlede nordområdesatsing. Det er naturlig å arrangere en slik konferanse i Nord-Norge med deltakelse av så vel forskere, politikere, næringsliv og organisasjonsliv. Man bør også se på muligheten for deltakelse fra Russland, EU, USA, Canada og eventuelt andre land. Plattform Det skal etableres en plattform for nordområdesatsingen i Forskningsrådet, slik at policydokumentet blir fulgt opp, aktiviteter sett i sammenheng, innsats og resultater blir synliggjort og formidlet, eventuelt nye budsjettforslag blir utviklet og felles rapporter skrevet. Arbeidet med Forskningsrådets nordområdesatsing Intern utredningsfase Første del av arbeidet med nordområdesatsingen består i å samle og systematisere relevant materiale i Forskningsrådets administrasjon, i kontakt med sentrale myndigheter og fagpersoner og fra Forskningsrådets styrer og utvalg. Den interne utredningsfasen skal avsluttes med oppsummering, avgrensning og prioritering som gjør materialet egnet for neste fase. Den interne utredningsfasen tenkes gjennomført innen 1.1.2006. Dialog med departementene er et viktig tiltak i denne fasen. Innspillsfase Forskningsrådet har allerede hatt møte med de sentrale departementene, hvor en av konklusjonene var at man skal arbeide nært sammen framover. Første kvartal 2006 skal brukes til møter/konferanser med andre sentrale myndigheter, regionale myndigheter, næringsliv og organisasjoner, og selvfølgelig med forskningsinstitusjoner i hele landet. I denne fasen vil vi også be om skriftlige innspill. Vi er åpen for innspill fra alle. Så det er bare å kontakte oss. Høringsfase Innspill fra disse møtene/konferansene og skriftlige innspill bearbeides og et utkast til strategidokument utarbeides og sendes på høring. Utkastet bearbeides og legges fram for Forskningsrådets hovedstyret. Det tas sikte på hovedstyrebehandling i juni 2006. 6
Kontaktinformasjon De som arbeider spesielt med Forskningsrådets nordområdesatsing er Jesper W. Simonsen, 22037270 / jws@forskningsradet.no Thomas Hansteen, 22037226 / thh@forskningsradet.no Nina Therese Maubach, 22037371 / ntm@forskningsradet.no Satsingens adresse er: Norges forskningsråd Nordområdesatsingen Boks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Stensberggata 26, Oslo 7