Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Transkript

1 Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke drive partipolitikk men påvise mulighetsrommet for norsk politikk i våre interesseområder Bidra til den offentlige debatt om spørsmål av strategisk betydning for Norge

2 Nordområdenes betydning Nordområdene definert som det strategisk viktigste satsingsområde for Norge Nordområdenes strategiske betydning en funksjon av Marine ressurser (historisk) Militærstrategiske forhold (historisk) Energikilder (nytt) Mineralforekomster (nytt) Transportruter (nytt) Industriutvikling (nytt) En strategi for nordområdene må Være langsiktig Være sektorovergripende Være dynamisk dvs ta i betraktning andre aktørers interesser Aktører statene rundt polhavsbassenget (RU, CAN, USA, DK, NO) Andre (EU m fl) Økende økonomisk betydning knyttet til bl a utvinning og transport av strategiske råvarer vil alltid øke en regions sikkerhetspolitiske betydning

3 Aktøranalyse Russland Permanent militærstrategisk kjerneområde som base for strategiske undervannsbåter, for fremskutt luftforsvar og for transitt til vestlige farvann og luftrom Mulig økonomisk kjerneområde ved omfattende petroleumsaktivitet USA Begrenset økonomisk interesse for det østlige polhavsbassenget Regionen ikke lenger av samme militære betydning som under den kalde krigen Statsfinansene tilsier sterk amerikansk militær nedtrapping i områder av mindre betydning Canada, Danmark Prinsipiell interesse for nordområdespørsmål knyttet til folkerettslige spørsmål etc Begrenset økonomisk engasjement i det østlige polhavsbassenget Liten eller ingen evne til projeksjon av militærmakt i norske farvann EU Meget viktig energiprovins for førende EU-land (TY, FR) Sannsynlig med betydelig finansielt og teknisk engasjement i utbygging på russisk side Vil påvirke respektive regjeringers holdning ved konflikter mellom RU og andre land

4 Konsekvenser Den kalde krigens strategiske bilde med ensidig vekt på militære forhold endres ( de-securitization ) Viktige alliertes politisk vilje til å agere til fordel for Norge svekkes som følge av reduserte (USA) eller endrede (EU) interesser Militær styrkebalanse forrykkes i vestlig disfavør Utviklingen innebærer i seg selv ikke økt spenning eller fare for konflikt men kan over tid likevel endre persepsjonen av hva som er legitime interessesfærer i nordområdene Innebærer en svekkelse av den strategiske likevekt i regionen i norsk disfavør Fortsatt avfolking, manglende verdiskaping etc i nord vil forsterke asymmetrien og svekke legitimiteten i norske politiske krav og posisjoner

5 Konklusjon Strategisk asymmetri i forhold til Russland bør begrenses gjennom økonomisk aktivitet som sikrer bosetting, nærvær av statsmaktene etc i Nord-Norge Eierskap i tidligere omstridte områder forplikter i forhold til utnyttelse Styrker de politiske muligheter for å opptre med fasthet i forhold til krav om jurisdiksjon, suverene rettigheter etc i nordområdene Ønskelig å sikre økonomisk og industriell deltagelse fra viktige allierte også på norsk side Forutsetter utnyttelse av landsdelens naturgitte forutsetninger - som også vil generere viktige nasjonale inntekter Krever statlig medvirkning i forhold til å legge forholdene til rette incentiver, infrastruktur mv Krever harmonisering av energipolitikk, klimapolitikk og næringspolitikk Viktig med norsk-russisk samarbeid som skaper økonomisk interessefellesskap og demper inntrykket av strategisk null-sum spill

6 Takk for oppmerksomheten