LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS



Like dokumenter
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Omsorg i livets siste fase.

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo


Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Tverrfaglig. Sunniva Senter

Den viktige hjemmetiden

HELSENETTVERK LISTER

INDIVIDUELL PLAN FOR

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

«Den gode død i sykehjem»

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Kurs i Lindrende Behandling

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Observasjoner hos palliative pasienter

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

INDIVIDUELL PLAN FOR

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Palliativ plan Praktisk bruk

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Heving av vurderingskompetanse

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Velkommen til Ungdomsklinikken

Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst med et høyspesialisert klinisk tilbud for barn og voksen.

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.


PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Risør Frisklivssentral

Prioriteringsveileder smertetilstander

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Dyspne hos palliative pasienter

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Transkript:

NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS

Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk Røykedebut ca. 18 års alder, 10 til 15 sigaretter

Kasuistikk fortsettelse Mai 2008 økende dyspnoe yp i motbakker, økt tretthet, tidvis feberfølelse, gjennomgått flere antibiotikabehandlinger CT- thorax viser stor tumor i hø.lunge Multiple levermetastaser Ønsker kontakt med psykolog for bearbeidelseb

Kasuistikk fortsettelse Diagnose: Småcellet lungecancer med spredning til lever. Får tilbud om palliativ cytostatikabehandling. Får kontakt med kontaktsykepleier Familiesamtale

Kasuistikk forsetter Mai: Første cytostatikabehandling Juni: Andre cytostatikabehandling Juli: Tredje cytostatikabehandling Lave blodverdier og økende smerter Leverkapselsmerter August: Fjerde cytostatikabehandling Aktiv sykemeldt

27 august Pasienten innlegges med økende magesmerter. De er takvise, intensitet: NRS 8-9 Sprenger over leveren, utstråling til korsrygg Smerter ved ryggleie, nedsatt søvnmengde og kvalitet Økt bukomfang på tross av vekttap Kvalm

28 august Svært redusert aktivitetsnivå Økende smerter under høyre costalbue Ct svar viser sykdomsprogresjon SPT kobles inn, først lege og sykepleier Oppstart av en kontinuerlig subkutan infusjon Full behandling for leverkapselssmertene

Mål for pasienten: Ønske om videre cytostatikabehandlig viss mulig, en rask lindring av plagsomme symptomer og HJEM så raskt som mulig. Pasienten ønsker kontakt med fysioterapeut, med fokus å bevare funksjon psykolog, for ivaretakelse av barn

30 august Familiesamtale l med informasjon om progresjon av sykdom Pasienten Pasientens ektefelle Pasientens to barn Mor og far To søstre Pasienten opptrer våken, skjerpet og tar naturlig ledelsen flere ganger sitat journal Drar på perm etter samtalen

31 august Sitat Journal: Pasienten ser strålende ut Er på permisjon ij fra sengepost men kommer daglig g for skifte av den kontinuerlige subkutane infusjonen med smertestillende

1-2-3 september Ulike plager Obstipasjon Fallende behov for analgetika, overdosering Fallende blodbilde Er på permisjoner noen timer en ettermiddag Sover alltid på sykehuset

8 september Svelgvansker TPK 5 Samtale med prest: Jeg vil fortelle deg Samtale med prest: Jeg vil fortelle deg om livet mitt. Ny avtale om en uke

15.09 Fallende AT Er våken, klar og orientert. Samtale med prest: Tema: Relasjoner i familien. Vi har så ulikt fokus: Kan du ikke bare å komme deg opp og bli frisk igjen. Ny avtale om tre dager: Da vil jeg at vi skal snakke om troen min.

18.09 Pasienten sovner stille inn med familien tilstede sitat journal P t Si t t l bl l d Prest: Siste samtale ble en annerledes dialog

Noen uker senere Prest: Samtale med søster og mor Sykepleier: Individuell samtale med søstrene

Smerteklinikkens palliative team ved HUS

Teamet, sammensetting 2 leger en i 100% en fordelt på 3 leger 6 sykepleiere 5,2 stillinger 2 psykologer 50 + 50% 100% fysioterapeut Prest tilknyttet ca. 50% Sosionom tilknyttet ca. 50% Sekretær 100%

Palliativ behandling En tilnærming som fremmer livskvaliteten for pasienter og deres familier som står ovenfor problemer relatert til livstruende sykdom, gjennom forebygging og behandling av lidelse. l WHO 2002

Palliativ behandling Dette tilstrebes ved hjelp av tidlig identifikasjon, diagnose og behandling av smerte og andre problemer av fysisk, psykososial og eksistensiell art. WHO 2002

Smerte i ro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Smerte ved bevegelse Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Slapphet Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Kvalme Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Tungpust Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Munntørrhet Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Matlyst Normal 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Angst /uro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Trist/deprimert Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Symptomer 70-90 % av pas. med ikke kurabel kreft opplever smerter i sykdomsforløpet. 70 80 % d l tk t 70-80 % av pas. med langtkommet kreftsykdom har smerter.

Symptomer Kvalme 60-70% Oppkast 30% Kakeksi 70% (pancreas ca.100%) Dyspnoe 30-40% (lunge ca. 70-80%) Obstipasjon Bekymring, angst Sorg, depresjon

Oppgaver Hovedoppgave: gi konsulentbistand internt i avdelingene på HUS Direkte pasientrettet arbeid Regelmessig tilsynsfunksjon ved palliative senger ved HUS Veiledning og konsulenttjenester til helsepersonell i og utenfor sykehus

Oppgaver Vurdering og henvisning til andre palliative tilbud Videreutvikling av samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Ambulant virksomhet Undervisning

Driftsdata for 2009 Totalt 3846 tilsyn Fordelt på 10 avdelinger BKB - Kirurgisk klinikk Lungeavdelingen - Kreftavdelingen Barnekirurgen KSK postoperativ seksjon Ortopedisk avdeling - Plastikkirurgisk avdeling Hode/ Hals klinikken - Medisinsk avdeling

Kurativ intensjon Innlagt Erfaring: mye lidelse, Truet overlevelse Palliativ pasient innlagt ISF Z51.5050 Palliativ pasient Inn/ut Poliklinisk oppfølging Kurativ intensjon poliklinisk