Fylkesrådet Møteinnkalling

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 10.06.2014 Tid: 17:00 Sted: Radisson Blu Resort Trysil Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 141/14 14/5757 Regionale planer for vannforvalting for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn 142/14 14/5037 Sykkelbyprosjektet - Hamar kommune Avtale om videreføring av arbeidet med sykkelbyen Hamar 2014-2017 143/14 13/12973 Søknad om fylkeskommunale midler - Eidskog kunstgras - kunstgressbaneprosjekt 144/14 14/5014 Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte 145/14 14/5020 Søknad om støtte "Arrangementsnettverk Elverum" 146/14 14/5407 Transportordningen for forflytningshemmede i Hedmark (TT) - oppnevnelse av nytt medlem

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 14/5757-1 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 141/14 Regionale planer for vannforvalting for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar i medhold av plan- og bygningsloven 8-3 at forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma med tilhørende tiltaksprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. I henhold til Vannforskriften 28 settes høringsfristen 31.12.2014. Fylkesrådet vedtar i medhold av plan- og bygningsloven 8-3 at forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Västerhavet Grensevassdragene med tilhørende tiltaksprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. I henhold til Vannforskriften 28 settes høringsfristen 31.12.2014. Regionale myndigheter oppfordres til å komme med sine høringsuttalelser innen 01.10.2014. Vedlegg: - Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma, 2016-2021 - Vannregion Glomma: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften, 2016-2021 - Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet Grensevassdragene, 2016-2021. - Grensevassdragene: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften, 2016-2021 Hamar, 22.05.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 141/14 Saksutredning Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Regionale planer for vannforvaltning er utarbeidet med bakgrunn i Norges forpliktelse gjennom EØS-avtalen og innføring av EUs vannrammedirektiv gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Målet med de regionale vannforvaltningsplanene er å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av elver, innsjøer, grunnvann og kystvann gjennom fastsettelse av miljømål i hht. vannforskriften, føringer for når disse målene skal nås, foreslåtte tiltak og prioriteringer for gjennomføring av tiltak. Foreliggende forslag til regionale planer for vannregion Glomma og vannregion Grensevassdragene er nå klare for høring i henhold til lov- og regelverk og inngåtte avtaler. Innledning og bakgrunn Utarbeiding av regionale vannforvaltningsplaner er initiert av staten i henhold til plan- og bygningslovens 8-1, annet ledd. Arbeidet med de regionale planene for vannforvaltning er utløst av Norges forpliktelse gjennom EØS-avtalen og innføring av EUs vannrammedirektiv gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan og bygningsloven og vannressursloven. Hedmark fylke berøres av fire ulike vannregioner. Hoveddelen av fylkets areal (92,6 %) fordeler seg på vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene). Det resterende arealet av fylket er innenfor vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet, henholdsvis 4,1 og 3,3 %. Forvaltningsplanene for disse vannregionene er ikke ferdigstilt og må derfor tas opp til politisk behandling i fylkesrådsmøtet den 23. juni. Formålet med regionale vannforvaltningsplaner er å sikre en mest mulig helthetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann (vannforekomstene). Med bakgrunn i dette har vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget utarbeidet forslag til forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram for vannregionene Glomma og Grensevassdragene. Høringsutkastet skal behandles av alle berørte fylkeskommuner, før dokumentene sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn innen 1. juli 2014.

Sak 141/14 Saksopplysninger fakta Generelt Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 og Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av Västerhavet - Grensevassdragene 2016-2021 skal bestå av følgende deler: 1. Regional plan 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkingsprogram 4. Handlingsprogram Det er de to første dokumentene som nå sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn fra 1. juli 2014. Regionalt overvåkingsprogram skal være tilgjengelig fra samme tid. Årlig handlingsprogram vil foreligge som et eget dokument og vedtas politisk når regional plan og tiltaksprogram for vannregion Glomma endelig vedtas i 2015. På bakgrunn av vannforskriften 20 er Østfold fylkeskommune utpekt som vannregionmyndighet for vannregionene Glomma og Grensevassdragene. Vannregionmyndigheten har ansvar for å koordinere arbeidet med gjennomføring av oppgavene i henhold til frister definert i vannforskriften, samt å legge til rette for en god og oversiktlig planprosess. Organisering, fremdrift og aktiviteter har fulgt fastsatt planprogram for forvaltningsplan for vannregion Glomma 2016-2021 av 24. november 2011. Plandokumenter og behandling De regionale vannforvaltningsplanene er oversiktsdokumenter på regionalt nivå som fastsetter miljømål, jf. Vannforskriften, for alle elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann (vannforekomstene). Miljømålene fastsettes i hht. vannforskriftens 4-6 og unntak fastsettes i hht. 8-11. Planen inneholder føringer for når miljømål skal nås og hvilke prioriteringer som vannregionen mener skal ligge til grunn for gjennomføring av tiltak. De regionale tiltaksprogrammene har som målsetting å bidra til at overflate, grunn og kystvann når god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Tiltaksprogrammene er basert på lokale tiltaksanalyser fra vannområdene og gir en overordnet prioritering av tiltak i de vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene innen 2021. Tiltak i vannforekomstene skal være operative innen 3 år etter godkjenning av regional plan. Sektormyndighetene fatter vedtak og iverksetter tiltak der de er ansvarlige. Regionale vannforvaltningsplaner med regionale tiltaksprogram skal vedtas som regionale planer i alle berørte fylkeskommuner, jf. plan- og bygningsloven 8-4, og med de særregler som følger av vannforskriften. Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. Regionalt tiltaksprogram og overvåkingsprogram legges ikke fram for Kongen til godkjenning.

Sak 141/14 Planene skal gjelde for perioden 2016-2021. Dette er den første av i alt tre planperioder fram til og med 2033. Planene skal rulleres hvert 6. år. Vannregion Glomma og Grensevassdragene Glommavassdraget med Gudbrandsdalslågen og Mjøsa er sentral i vannregion Glomma, men vannregionen omfatter også vassdragene øst for Oslofjorden, Hurumlandet, Indre Oslofjord, Haldenvassdraget og Enningdalselva. Regionen berører et område på 56 246 km 2 i fylkene Sør-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold og består av fjellområder, innlandsområder med sterk landbruksvirksomhet, tradisjonelt kystlandskap og byer med sterk befolkningsvekst. Regionen er inndelt i 12 vannområder. Vannregion Västerhavet er en internasjonal vannregion ved at nedbørfeltet strekker seg over både norsk og svensk territorium. På norsk side av riksgrensen utgjøres vannregion Västerhavet av deler av vannområdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven i fylkene Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold. De norske delene benevnes som Grensevassdragene. Området er langstrakt og innehar alt fra høgfjell til intensive jord og skogbruksarealer. Hovedutfordringene for vannregion Glomma er knyttet til tilførsel av næringsstoffer (fra landbruk, spredte avløp og utette renseanlegg) til vassdragene, befolkningsutvikling og utbygging i tett befolkede områder, samt vannkraftutbygging og oppdemmede vannforekomster. Klimaendringene anses også som en hovedutfordring i et langsiktig perspektiv. I Grensevassdragene representerer langtransportert forurensning, vannkraft og oppdemmede vann, og tilførsel av næringsstoffer til vann og vassdrag (fra landbruk og spredt avløp) påvirkningene registrert som de største utfordringene. For at vannforekomstene som står i fare for ikke å nå miljømålene innen 2021, skal nå sine miljømål må det settes inn tiltak som bidrar til forbedring og/eller gjenoppretting av miljøtilstanden i vannforekomstene. Vannområdene har foreslått en rekke tiltak knyttet til blant annet landbruk, spredt avløp, og kommunale avløpsledninger og renseanlegg for å nå miljømålene. En stor utfordring i arbeidet med å foreslå tiltak er mangelfull kunnskap om virkning av de ulike tiltakene, særlig sett i forhold til forventede klimaendringer. Prioriteringer og kostnadsvurderinger Forvaltningsplanene inneholder et eget kapittel om vannregionens prioriteringer av tiltaksgjennomføring innenfor ulike sektorer. Disse prioriteringene baseres i stor grad på de lokale tiltaksanalysene som er utarbeidet i vannområdene. Nasjonale og regionale mål, strategier og føringer samt lokale samfunnsmessige behov er også lagt til grunn for disse betraktningene. I vannregion Glomma presiseres landbruk, spredt avløp, kommunalt avløp, vannkraft, byproblematikk og overvannshåndtering som de viktigste prioriteringsområdene i kommende planperiode. I Grensevassdragene nevnes vannkraft, spredt og kommunalt avløp og landbruk som de viktigste prioriteringsområdene i planperioden. Vannregionen peker også på et stort behov for problemkartlegging. Planprosessen har vist at det ikke er nok tilgjengelig kunnskap om et sort antall vannforekomster. Et godt kunnskapsgrunnlag er

Sak 141/14 nødvendig for å vurdere dagens miljøtilstand i vannforekomstene og for å kunne vedta gjennomføring av kostnadseffektive tiltak. Det har vist seg vanskelig å beregne kostander og å gjennomføre gode kost/nyttevurderinger av de enkelte tiltakene. I arbeidet med tiltaksanalysene og tiltaksprogrammene er det anslått kostnader ved de ulike gruppene av tiltak og deretter gjennomført enkelte kost/nytte vurderinger, men disse tallene og beregningene er svært mangelfulle. Det er i mange tilfeller nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag i tillegg til at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. Det er i de fleste tilfeller ikke rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/nyttevurderinger for de ulike tiltakene. Vurderinger Arbeidet med Regional forvaltningsplan for vannregion Glomma og Regional forvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet Grensevassdragene, samt tiltaksprogrammene for de samme områdene er omfattende og involverer enkeltpersoner, organisasjoner, forvaltningsorganer og politikere på alle nivåer. Grunnlagsdokumenter for de regionale forvaltningsplanene og tiltaksprogram er basert på faglige vurderinger, mens selve forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene også har sterke elementer av politikk i seg ved at nasjonale føringer, regionale mål og strategier, og lokale samfunnsmessige behov er vurdert. De regionale planene fastsetter miljømål, jf. Vannforskriften, som sikrer en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann. Fylkesrådet mener med bakgrunn i dette at de foreliggende planforslagene til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regional plan for de norske delene av vannregion Västerhavet Grensevassdragne kan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene plan- og bygningslovens 8-3 og vannforskriften 28. For å få et best mulig grunnlag for å utarbeide og vedta de endelige forvaltningsplanene for vannregion Glomma og Grensevassdragene er det svært viktig at høringsinstansene kommer med innspill på høringsdokumentene. Vannregionene ønsker spesielt at det skal svares på følgende: Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig på hva som er utfordringer for vannregionen framover? Gir forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og avveiinger for den enkelte aktør/interessent framover? Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig med hensyn på hvordan dokumentene vil bli brukt videre i forvaltningene av vann og vannmiljø? Er det tydelig hvordan den enkelte aktør/interessent kan delta i det videre arbeid og hvor man kan hente informasjon? Høringsfristen er satt til 31.12.2014, men regionale myndigheter oppfordres spesielt til å komme med sine innspill tidligere, da disse ofte er nokså omfattende, samtidig som de kan inneholde momenter som andre aktører gjerne ønsker innblikk i forhold til eget arbeid med saken. Ved å få disse innspillene inn tidligere vil det være større mulighet for å foreta de ønskede og nødvendige tilpasninger og endringer i de endelige planene.

Sak 141/14 Konklusjon Fylkesrådet vedtar at foreliggende forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og forslag til Regional plan for de norske delene av vannregion Västerhavet Grensevassdragene med tilhørende dokumenter sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens 8-3. I henhold til vannforskriftens 28 fastsettes høringsperioden for regionale planer for vannregion Glomma og Grensevassdragene til perioden 1.7.2014-31.12.2014. Regionale myndigheter oppfordres til å komme med sine høringsuttalelser innen 1.10.2014.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 14/5037-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 142/14 Sykkelbyprosjektet - Hamar kommune Avtale om videreføring av arbeidet med sykkelbyen Hamar 2014-2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 142/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at avtale om videreføring av arbeidet med sykkelbyen Hamar 2014-2017 tiltredes og signeres av Hedmark fylkeskommune. Vedlegg: - Følgebrev fra Hamar kommune - Samlet saksframstilling fra Hamar kommune - Avtale Hamar, 23.05.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 142/14 Saksutredning Sykkelbyprosjektet - Hamar kommune Avtale om videreføring av arbeidet med sykkelbyen Hamar 2014-2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hamar kommune har i kommunestyret den 09.04.2014 sak 25/14 vedtatt at Hamar kommune viderefører arbeidet som sykkelby i den ordinære linjeorganisasjonen. I den forbindelse ønsker kommunen å etablere et samarbeidsforum og inngå samarbeidsavtale med fylkeskommunen og Vegvesenet for å koordinere enhetenes arbeid. Avtale er signert av Hamar kommune den 02.05.2014 og av Statens vegvesen den 15.05.2014, og er oversendt fylkeskommunen for signering. Saksopplysninger fakta I 2009 inngikk Hedmark fylkeskommune, Statens Vegvesen og Hamar kommune et samarbeid om prosjektet sykkelbyen Hamar for perioden 2010-2013. Fylkeskommunen hadde utpekt Hamar som fylkets sykkelby og bevilget kr 3 mill. pr. år i 4-årsperioden til prosjektet. I rapport fra prosjektet sykkelbyen Hamar 2010 2013 påpekes det at det tar lang tid å gjennomføre tilstrekkelige tiltak og endre holdninger til bli og sykkelbruk, og det anbefales at arbeidet videreføres. I handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 har fylkeskommunen avsatt kr 1 mill. pr. år til Sykkelbyen Hamar. Bevilgning til konkrete gang- og sykkelvegtiltak kommer i tillegg. Hensikten med den nye avtalen er å videreføre arbeidet fra prosjektperioden 2010-2013 med de målsettingene som ble utarbeidet den gangen. Istedenfor å utføre arbeidet som prosjekt med egen prosjektleder, videreføres arbeidet i den ordinære linjeorganisasjon hos avtalepartene, hvor sykkelsatsing blir et særskilt fokusområde. Den økonomiske rammen for sykkelbysatsingen skal i henhold til avtaleteksten være kr 1 mill. årlig hver fra Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune. I tillegg kommer bevilgning til konkrete gang- og sykkelvegtiltak. Hedmark fylkeskommunes andel dekkes gjennom kr 1 mill. årlig under programområde gang- og sykkelveger i vedtatt Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017. I henhold til avtalen skal partene stille med følgende menneskelige ressurser til samarbeidsforumet: - Hamar kommune: fire personer (inkludert sekretær) - Statens Vegvesen: en person - Hedmark fylkeskommune: en person

Sak 142/14 De menneskelige ressursene skal ikke belastes den årlige bevilgningen. Samarbeidet starter opp med det første møtet i forumet den 5. juni 2014. Vurderinger Det tar lang tid å endre holdninger til bil og sykkelbruk og å få den ønskede transportmiddelfordelingen på korte reiser dreiet mer over til sykkel og gange. Fylkesrådet mener derfor at sykkelsatsingen i Hamar må fortsette, og at denne satsingen bør skje i et koordinert samarbeid mellom Hamar kommune, Statens Vegvesen og Hedmark fylkeskommune. Konklusjon Fylkesrådet vedtar at avtale om videreføring av arbeidet med sykkelbyen Hamar 2014-2017 tiltredes og signeres av Hedmark fylkeskommune.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 13/12973-4 Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 143/14 Søknad om fylkeskommunale midler - Eidskog kunstgras - kunstgressbaneprosjekt Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Eidskog kunstgras v/eidskog fotball sin søknad om fylkeskommunale midler til kunstgressbaneprosjekt avslås. Vedlegg: - Brev fra Hedmark fylkeskommune, datert 30.4.2013 - Brev fra Det Kongelige Kulturdepartement, datert 21.10.2013 - Søknad om støtte fra Eidskog kunstgras v/eidskog Fotball, mottatt 15.4.2014 Hamar, 25.4.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 143/14 Saksutredning Søknad om fylkeskommunale midler - Eidskog Fotball - kunstgrasbaneprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fotballmiljøet i Eidskog kommune bestående av klubbene Tobøl IL, Matrand IL, Skotterud IL, Magnor UL og Eidskog fotball har gått sammen og bygget en ny kunstgressbane. Saksopplysninger fakta Eidskog fotball har stått som byggherre og anlegget sto ferdig i september 2012. Totalkostnaden ble på ca.kr 5,1 millioner og i tillegg er det gitt gaver og utført dugnad til en verdi av ca. kr. 1,4 millioner Eidskog kommune har stilt som kausjonist for et lån på kr. 3,7 millioner. Det ble høsten 2012 søkt om spillemidler til anlegget. Utfordringen er at anlegget ikke hadde idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før banen ble påbegynt. I bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012 står det: «Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Dersom arbeidene er igangsatt før idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger, er det avslagsgrunn». Dette var begrunnelsen for avslaget på Eidskog fotball sin søknad om spillemidler våren 2013. Eidskog fotball har bedt om en ny vurdering av saken fra Kulturdepartementet, men de fant ingen saksbehandlingsfeil fra kommune eller fylkeskommune, eller grunnlag for ytterligere behandling av saken (høst 2013). Eidskog fotball kan heller ikke søke om momskompensasjon for anlegget, da de ikke har en godkjent søknad om spillemidler. Bortfall av disse to kildene til inntekt har skapt store økonomiske utfordringer for klubbene i Eidskog. Det foreligger følgende mulige løsninger: 1. Løse inn hele byggelånet, totalt kr.3,7 millioner pluss renter. Dette vil medføre at fotballklubbene kutte det meste av sine tilbud til sine aktive for å klare å betjene dette. 2. Slå Eidskog fotball konkurs. Da blir Sparebanken Hedmark og Eidskog kommune sittende med ansvaret for lånet. 3. Søke om midler hos eksterne for å kunne løse inn lånet uten å frata kommunens barn og unge dagens tilbud som fotballklubben gir. Eidskog fotball søker derfor Hedmark fylkeskommune om midler til kunstgressprosjektet.

Sak 143/14 Vurderinger Spillemiddelordningen til bygging av idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg er en krevende tilskuddordning med mange bestemmelser. Både kommunene og fylkeskommunen har veiledningsrolle overfor søkere. Hedmark fylkeskommune bruker mye tid på å veilede og informere om ordningen. Allikevel opplever vi dessverre fra tid til annen at søkere ikke har idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før byggestart. Dette setter søker i en vanskelig økonomisk situasjon, da dette er midler man har kalkulert med. Praksis har vært slik, at om man får en godkjent søknad om spillemidler, så har man fått tilskudd inntil 1/3 (ordinære anlegg) eller 50 % (friluftslivs- og nærmiljøanlegg) av totalkostnaden, inntil et maksbeløp. Søker har ingen garanti for tilskudd, og må vente noen år, men praksis har vært at disse midlene har vært forutsigbare. Det er vanskelig å vurdere hvor mye midler dette anlegget har gått glipp av i spillemidler siden vi ikke har blitt forelagt noe regnskap. Om man går ut i fra en totalkostnad på kr. 6,5 mill. og at det er en full 11 er bane med lysanlegg, så ville anlegget kunne fått snaut kr. 2,2 mill. I tillegg kommer tap av moms-kompensasjon. Hedmark fylkeskommune har stor forståelse for den vanskelige økonomiske situasjonen som fotballmiljøet i Eidskog har kommet i. Hedmark fylkeskommune har ikke avsatt egne midler til slike formål. Det vil også være betenkelig å åpne for å gi fylkeskommunalt tilskudd i tilfeller der man ikke har fulgt regelverket i spillemiddelordningen. Konklusjon Eidskog kunstgras v/eidskog fotball sin søknad om fylkeskommunale midler til kunstgrasbaneprosjekt avslås.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 14/5014-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 144/14 Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Norsk Elgfestival 2014 forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017, der et prioritert innsatsområde er å samarbeide om utvikling av attraktive, synlig og helhetlige opplevelsestilbud. Fylkesrådet bevilger Trysil Utmarkstjenester, Storvegen 13, 2420 Trysil, org.nr. 983778380 et tilskudd inntil kr 100 000,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter, til oppstart av prosjektet i 2014. Tilskuddet gjelder for perioden 1.4.2014 31.12.2014. Vedlegg: - Søknad Norsk Elgfestival 2014 - Trysils Reiselivsstrategi 2012-2020 Hamar, 19.05.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 144/14 Saksutredning Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag I Trysil arbeides det for å få på plass en stor årlig festival under navnet Norsk Elgfestival. Trysil Utmarkstjenester søker Hedmark fylkeskommune om støtte i en viktig etableringsfase. Målet med Norsk Elgfestival er å skape ny næringsutvikling, nye produkter og nye tjenester basert på elgen som ressurs. Festivalen skal bidra til å realisere Trysils reiselivsstrategi om 200.000 kommersielle overnattingsdøgn i sommerhalvåret innen 2020. Festivalen skal også bidra til å styrke identiteten og stoltheten blant Tryslingen, styrke lokalt næringsliv, grendesamfunn og merkevaren Trysil. Innledning og bakgrunn Trysil Utmarkstjenester søker om støtte til å etablere og gjennomføre Norsk Elgfestival 28.-31. august 2014. Ambisjonen er å etablere en årlig festival som etter hvert vil trekke besøkende fra inn- og utland. Norsk Elgfestival skal være en samarbeidsfestival for lokalbefolkning, næringsliv, fagmiljøer, privat- og offentlig forvaltning. Saksopplysninger fakta Norsk Elgfestival er forankret i Trysils reiselivsstrategi for perioden 2012-2020, vedtatt av Trysil Kommune og blant medlemsbedriftene til Destinasjon Trysil. Norsk Elgfestival eies og ledes av Trysil Utmarkstjenester, med prosjektledelse tilsvarende i underkant av ett årsverk. Trysil Utmarkstjenester er en medlemsorganisasjon for grunneiere og grunneierorganisasjoner som jobber med å bistå medlemmene i deres forvaltning og drift av utmarksressursene. Høsten 2013 ble det gjennomført et forprosjekt, for å belyse interessen og muligheten til å etablere Norsk Elgfestival. Forprosjektet konkluderte med at det er stort engasjement, vilje og interesse blant både næringsliv, kommune, kulturaktører og innbyggere om å etablere Norsk Elgfestival. Forprosjektet til Norsk Elgfestival ble finansiert av Trysilvassdragets Skogeierlag, Destinasjon Trysil og Trysil Kommune. Destinasjon Trysil har, på vegne av reiselivsnæringen, avsatt en 20 % stilling for å støtte utviklingen og gjennomføringen av årets festival. I tillegg bidrar mange aktører innen reiselivet både med markedsføring og innhold til festivalen. Arbeidet støttes videre av grunneierne tilknyttet Trysil Utmarkstjenester, Hedmark fylkeskommunes enhet for Samferdsel, kulturminner

Sak 144/14 og plan har gitt støtte kr. 30 000,- til et hjorteviltseminar under Norsk Elgfestival i 2014 i samarbeid med Stiftelsen Elgen. Skognæringen i Trysil og Engerdal samarbeider med Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad, om et felles skogdagsarrangement med tema «Elg/Skog» under festivalen. Trysil Kommunes kulturavdeling samarbeider med Norsk Elgfestival om formidling av kunst- og kultur under arrangementet. I tillegg har prosjektet søkt kommunen om tilskudd via Trysil Kommunes Kraftfond og Viltfondet. Flere lag og foreninger er engasjert i festivalen og bidrar med innhold og arrangementer i flere deler av kommunen. Målgrupper Det første året er hovedmålgruppen: - tryslinger - hyttetryslinger - elgjegere I tillegg kommer fagmiljøer og interessegrupper både nasjonalt og skandinavisk. Aktiviteter Innholdet til Norsk Elgfestival er bygget opp rundt 5 hovedområder: - Handel - Kultur & Underholdning - Mat & Drikke - Faglig program & kompetanseheving - Aktiviteter Prosjektet ønsker fokus på kvalitet og vil stille krav til de som selger sine varer og tjenester på festivalen, som håndverksprodukter, norske produkter, elg- og jaktrelevante produkter og tjenester, lokalmat og servering. Norsk Elgfestival vil være avhengig av økonomisk støtte i en etableringsfase. I løpet av det første året, legges det en plan for hvordan festivalen skal skaffe nok inntekter til drift. Festivalen har som ambisjon å være økonomisk selvstendig etter festivalen i 2016. For Trysil Utmarkstjenester utgjør Norsk Elgfestival i 2014 ca. 60 % av totalomsetningen. Total sysselsetting øker i 2014 med ca. 0,4 årsverk. Kostnader 2014 Administrasjon 550 000 Arena, teknisk, billettsalg, div. utgifter 175 000 Innleide tjenester, underholdning 345 000 Markedsføring 180 000 Sum 1 250 000

Sak 144/14 Finansiering 2014 Arrangementsstøtte destinasjon Trysil 175 000 Billettsalg 335 000 Fagseminarer 60 000 Sponsorer 150 000 Hedmark Fylkeskommune 300 000 Trysil kommune næringsfond 100 000 Trysil kommune viltfond 50 000 Utleie festivalstand og provisjonsinntekter 80 000 Sum 1 250 000 Vurderinger Norsk Elgfestival kan være et naturlig sted å markedsføre videreforedlede produkter. De fleste restaurantene og butikkene i Trysil som selger elgkjøtt kjøper det utenfra. Det ligger et stort potensiale i lokal videreforedling og det er positivt at man går sammen om å utnytte det potensielle verdigrunnlaget på en bedre måte. Norsk Elgfestival vil vanskelig kunne etableres og gjennomføres uten økonomisk støtte. Det er således positivt at Trysil kommune og Destinasjon Trysil støtter festivalen med til sammen ca. kr. 350 000,-. I tillegg kommer sponsorinntekter fra handelspartnere. Tiltaket er i tråd med strategiene innen reiselivs- og arrangementsutviklingen i Trysil. Festivalen kan være et av flere tiltak som må til for å øke omsetningen i besøksnæringen i Trysil i august måned som er en periode med mye ledig kapasitet. Festivalen kan ha positiv effekt for det lokale næringslivet og styrke Trysil som attraktivt reisemål sommerstid. Fylkeskommunens virkemidler skal som hovedregel gå til utviklingsoppgaver og ikke til å finansiere drift. Trysil Utmarkstjenester søker om støtte 300 000,- til kostnader som i hovedsak går til drift av festivalen; administrasjon, innleide tjenester, underholdning og markedsføring. I forhold til viktigheten av gjennomføringen av tiltaket bør støtte til drift allikevel avveies i denne aktuelle saken. En alternativ løsning til å avslå søknaden i sin helhet, er å bevilge et redusert beløp 100 000,- i en oppstarts- og utviklingsfase, for første året 2014, for å få festivalen oppe og stå. Det er en forutsetning ved tildeling av midler at det samarbeides med fagmiljøet på Evenstad. Fylkeskommunen støtter tiltak som har regional effekt utover en kommune. Norsk Elgfestival skjer i Trysil og vil primært ha lokal deltakelse. Arrangementet kan allikevel antas å gi ringvirkninger også for andre deler av regionen og fylket. I handlingsprogrammet for 2014 (2015) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017 er satsing på arrangement trukket fram som et tiltak. Fylkesrådet ser på arrangementsutvikling som et positivt bidrag til å gjøre en destinasjon attraktiv. Prosjektet er vurdert i henhold til EØS-reglene for offentlig støtte. Søker er en medlemsorganisasjon for grunneiere og grunneierorganisasjoner og jobber med å bistå

Sak 144/14 medlemmene i deres forvaltning av utmarksressursene og oppfyller ikke vilkårene for statsstøtteforbudet. Det er derfor lovlig med offentlig støtte til prosjektet. Konklusjon Trysil har gjennom sin satsning på reiseliv i mange år opparbeidet en særskilt god kompetanse på marked, fasiliteter, håndtering av gjester, service og vertskap. Trysil har et sterkt markedsapparat og er en kjent merkevare nasjonalt og internasjonalt. Forutsetningene for å lykkes med en elgfestival i Trysil må anses som gode. Festivalen kan bidra til å utnytte elgens verdipotensial i regionen. Tiltaket kan bidra til økt omsetning i næringen i sommersesongen når det er mye ledig kapasitet. Etableringen av et arrangement som Norsk Elgfestival er økonomisk krevende og trenger støtte til drift under oppbyggingen. Fylkeskommunens støtteordninger går normalt til utviklingsoppgaver utenom drift, men i forhold til viktigheten av gjennomføringen av tiltaket er fylkesrådet positive til å støtte prosjektet i en tidlig oppstartsfase. Fylkesrådet går inn for å støtte prosjektet med kr 100 000,-. Det omsøkte beløpet er kr. 300 000,-. Midlene tas over budsjettpost 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet i 2014. Tilskuddet gjelder for perioden 1.4.2014 31.12.2014.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 14/5020-2 Saksbehandler: Turid Lie SAK 145/14 Søknad om støtte "Arrangementsnettverk Elverum" Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet Arrangementsnettverk Elverum er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Elverum kommune v/næringssjefen, Storgata 18, 2418 Elverum, et tilskudd inntil kr 70.000,- fra budsjettpost 11607 tjeneste 6110, Næringsutvikling, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.06.2014 31.12.2014. Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets godkjente kostnader. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Særskilte vilkår: Det forutsettes at Vålerbanen og Birkebeinerarrangementene forespørres om å delta i prosjektet Vedlegg: - 13.50 søknad - støtteordning Nettverk og klyngeutvikling prosjekt: Arrangementsutvikling i Elverum - Justering av søknad om arrangementsnettverk - Vedlegg søknad arrangementsnettverk Hamar, 09.05.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 145/14 Saksutredning Søknad om støtte Arrangementsnettverk Elverum Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Elverum kommune v/næringssjef Anne Vigdis Ellingsen, søker Hedmark fylkeskommune om kr. 70 000 i støtte av et totalbudsjett på kr. 140 000 til forprosjektet Arrangementsutvikling i Elverum. Prosjektet søkes støttet over programkategori Nettverk- og klyngeutvikling. Elverum har mange små og store arrangementer i løpet av ett år fordelt på mange arrangører. Det er et stort potensial i å få til et bedre samarbeid mellom aktørene innenfor besøksnæringene (her definert som handel, reiseliv, idrett og kultur) i Elverum. Besøksnæringen har vokst som en følge av de mange arrangementene, og er en betydelig andel av det totale næringslivet i kommunen. Bedre og smartere samarbeid vil være med å styrke besøksnæringene ytterligere. Saksopplysninger fakta Gjennom forprosjektet ønsker en å klargjøre hvordan aktørene innenfor besøksnæringene kan samarbeide og utnytte hverandre og arrangementene bedre, for slik å få større, bedre og mer lønnsomme arrangementer og økt verdiskaping i lokalsamfunnet. Hovedmål: Gjøre Elverum attraktiv som arrangementsby Skape grobunn for flere arrangementer Øke verdiskapingen i besøksnæringene Samarbeidspartnere En rekke aktører både innen idrett, reiseliv, arrangører og handel fra Elverum har forpliktet seg til å delta i prosjektet (egeninnsats). I forprosjektfasen vil også Vålerbanen og Birkebeinerarrangementet forespørres om deltakelse. Målgruppe Arrangører og deltakere på arrangement Lokalbefolkningen Besøkende utenfra både nasjonale og internasjonale Bedrifter i regionen Aktiviteter Gjennomføre 2 workshops med deltakere i nettverket hvor en vil Vurdere hvordan en kan legge opp et funksjonelt arrangementshjul Se på muligheter for bedre samarbeid Komme opp med forslag til supplerende tilbud i forhold til dagens arrangement Vurdere behovet for en markedsplan for markedsføring av Elverum som arrangementsby Utarbeide forslag til hovedprosjekt

Sak 145/14 Forprosjektet planlegges gjennomført i perioden juni-september 2014. Forprosjektet skal avgjøre om det er grunnlag for å gå videre i et hovedprosjekt. Økonomi Budsjett Beverting 2 workshops (2 à kr 5 500) 11 000 Fasiliteter2 workshops (2 à kr 5 500) 11 000 Innleid konsulent til 2 workshops (2 à kr 20 000) 40 000 Prosjektledelse 50 000 Deltakelse på workshops 28 000 Sum kostnad 140 000,- Finansiering Egeninnsats (deltakelse på workshop: 56 t à kr. 500) 28 000 Elverum kommune næringsfond 42 000 Hedmark fylkeskommune 70 000 Sum finansiering 140 000,- Vurderinger Å se på muligheten for en nærmere samordning mellom de mange ulike arrangement som gjennomføres i Elverum i løpet av ett år synes fornuftig. Det er også positivt at en i dette arbeidet vil trekke inn aktører som ikke er direkte involvert i de enkelte arrangementet, som for eksempel reiselivsnæringa og handelsstanden, for slik å få en bedre koordinering mellom de ulike næringer. Bedre samordning vurderes på sikt å kunne bidra til økt verdiskaping innenfor de ulike næringene. Prosjektet vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2014 (15) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017, hvor satsing på arrangement er trukket fram som et tiltak. Fylkesrådet ser også at arrangementsutvikling kan være et positivt bidrag når det gjelder å øke attraktiviteten til et område, og prosjektet vurderes derfor også å være i tråd med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark og visjonen om befolkningsøkning. I utgangspunktet omfatter forprosjektet én kommune (Elverum). De er ønskelig at prosjekter som tildeles støtte skal ha en regional effekt. I et forprosjekt slik det her er snakk om, ser fylkesrådet at det kan være hensiktsmessig med et mindre geografisk område. Det forventes imidlertid at Vålerbanen og Birkebeinerarrangementene inviteres inn i forprosjektet slik søker har intensjoner om. Det er også ved tildeling av fylkeskommunal støtte, lagt vekt på at støtten skal ha utløsende effekt. Fylkesrådet ser at forprosjektet muligens ikke vil la seg gjennomføre uten støtte fra fylkeskommunen. Fylkesrådet vil anbefale at prosjektet ser på hvordan andre har løst liknede problemstillinger. Hamar har for eksempel gjennomført en større samordning av arrangementer, noe som blant annet har resultert i Juni-Hamar. Videre har Grue kommune har fått fylkeskommunal støtte til et liknende arbeid over kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013 (FRAD--sak 261/13).

Sak 145/14 Prosjektet er vurdert i henhold til EØS-reglene for offentlig støtte. Søker oppfyller ikke vilkårene for statsstøtteforbudet, og det er derfor lovlig med offentlig støtte til prosjektet. Konklusjon Fylkesrådet finner at forprosjektet Arrangementsutvikling Elverum er i tråd med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om økt befolkningsutvikling. Prosjektet er også med å støtte opp under Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017. Fylkesrådet går derfor inn for å støtte forprosjektet med det omsøkte beløp på kr. 70 000,-. Midlene tas over budsjettpost 11607 tjeneste 6110, Næringsutvikling.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 14/5407-1 Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen SAK 146/14 Transportordningen for forflytningshemmede i Hedmark (TT) - oppnevnelse av nytt medlem Saksnr.: Utvalg Møtedato 146/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet oppnevner ny lege som representant i TT-nemnda: Oddbjørn Øien. Oppnevnelsen trer i kraft fra og med fylkesrådets vedtaksdato. Hamar, 16.05.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 146/14 Saksutredning Transportordningen for forflytningshemmede i Hedmark (TT) - oppnevnelse av ny lege i TTnemnda I henhold til Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark (endelig vedtatt av Fylkestinget 23.04.2012 sak 30/12) punkt 4.1, skal fylkesrådet oppnevne TTnemnda. Forskriftens punkt 4.1 lyder slik: Fylkesrådet oppnevner TT-nemnda, som skal bestå av personer som er faglig kvalifisert for oppgaven. Nemnda skal ha fire representanter, to fra brukerne, en fra den organisasjon som skal administrere ordningen og en lege. Representanten fra den organisasjon som skal administrere ordningen er nemndas leder og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Brukerrepresentantene velges etter forslag fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF). TT-nemnda består av følgende representanter: Representant fra Hedmark Trafikk: Lasse Jordbru (leder) Representanter valgt av rådet for likestilling for funksjonshemmede: Hans Tynnerstedt og Anne Wildhagen. Legen som sitter i nemnda er Erik Lium. Erik Lium ønsker nå å fratre nemnda, og fylkesrådet må dermed oppnevne ny lege. Oddbjørn Øien har den 14. mai bekreftet overfor Hedmark Trafikk FKF, at han kan gå inn som ny lege i TT-nemnda.

31888/14 05.06.2014 FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den 10.06.2014. 14/5614-2 21.05.2014 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 21.05.2014. 14/5711-7 26.05.2014 FD/FD/MG 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 26.05.2014. FT-sakene 14/5711-3 26.05.2014 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 26.05.2014.

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 10.06.2014 Tid: 17:00 Sted: Radisson Blu Resort Trysil Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 147/14 14/5400 Mjøskonferansen 2014 - Søknad om støtte

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 14/5400-7 Saksbehandler: Turid Lie SAK 147/14 Mjøskonferansen 2014 - Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 147/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Mjøskonferansen 2014 er forenlig med satsingsområdene i Regional planstrategi for Hedmark og målet om økt befolkningsutvikling. En ser konferansen også i sammenheng med viktigheten av å styrke Mjøsregionen som vekstregion og motor for hele Innlandet. Fylkesrådet bevilger Mjøskonferansen AS, Jernbanetorvet 3, 2821 Gjøvik, et tilskudd inntil kr 150 000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar 1150700 tjeneste 6110, til gjennomføring av arrangementet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.08.2013-31.12.2014. Tilskuddet utgjør 13,9 % av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - RF 13-50 Søknadsnr. 2014-0191 Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Mjøskonferansen 2014 - Program Mjøskonferansen 2014 - Prosjektplan Mjøskonferansen 2014 Hamar, 05.06.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 147/14 Saksutredning Mjøskonferansen 2014 - Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Mjøskonferansen AS søker Hedmark fylkeskommune om kr. 150 000 i støtte av et totalbudsjett på kr. 1 076 000 til gjennomføring av Mjøskonferansen 2014. Konferansen arrangeres i år for 13. gang. Hedmark fylkeskommune har siden 2009 vært inne med støtte på til sammen kr. 500 000 (adm. behandling 06. 09.2009, FR-sak 117/10, 117/11, 150/12, 78/13). Saksopplysninger fakta Mjøskonferansen AS ble stiftet som egen selskap i 2009, og eies av Eidsiva Vekst, Hamarregionen Utvikling, Næringsrådet i Gjøvik-regionen, Oppland Arbeiderblad AS, Toten Sparebank, DnB og Sparebanken Hedmark. Selskapets formål er å arrangere konferanser og seminarer i Innlandet med spesielt fokus på Mjøsområdet, og hvor innovasjon, samhandling og regional utvikling står sentralt. Målet med konferansen er å styrke Mjøsområdets identitet, og skal bidra til å skape økt regional og nasjonal bevissthet om næringslivet i Mjøsdistriktet, og styrke kontakten og samarbeidet mellom næringslivet og offentlige myndigheter i regionen. Konferansen ble arrangert for første gang i 2002, og har siden den gang fått et solid forteste i Innlandet. Den har blitt en viktig nettverksarena både for politikere, næringslivet, kulturaktører og media, som er målgruppe for konferansen. Årets konferanse arrangeres på Gjøvik 19.-20. juni, og har tema Tid for samhandling. Konferansen vil fokusere på hvordan en kan bringe Innlandet opp og fram blant annet gjennom å vise mulighetsrom og legge til rette for innovative nettverk og samhandling. Av foredragsholdere nevnes påtroppende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, ledelsesekspert og forfatter Arne Selvik, Morten A Meyer fra First House, forsker og programleder Jo Røislien, Industry leader Google Norge Siri Børsum, Are Vindfallet fra Making View, og Karianne Eide Longva fra Arena Heidner. (Fullstendig program følger vedlagt). Konferansen trekker hvert år rundt 250 deltakere med bakgrunn fra næringsliv, politikk, offentlig sektor og media. I år vil eierne også gi bort kvotebilletter til studenter i Hedmark og Oppland, kandidater fra Trainee Innlandet og ungdomspolitikere i den hensikt å rekruttere inn ungdom.

Sak 147/14 Økonomi Budsjett Annonsering 80 000 Avskrivinger nettside 16 000 Leie Gjøvikhallen 10 000 Bespisning Gjøvikhallen 130 000 Teknisk utstyr 100 000 Foredragsholdere 250 000 Konferansier/debattleder 20 000 Leie telt 8 000 Underholdning 80 000 Leie Skibladner inkl. bespisning 100 000 Trykksaker 40 000 Filming, live-streaming 20 000 Blomster/gaver 9 000 Leie sekretariat 50 000 Lønnskostnader 80 000 Regnskap/Revisjon 65 000 Drift av web/lisenser 8 000 Diverse 10 000 Sum 1 076 000 Finansiering Hedmark fylkeskommune 150 000 Oppland fylkeskommune 150 000 Næringsfondet Gjøvik 25 000 Gjøvik kommune 32 500 Kvotebilletter* 422 500 Billetter utenom kvote 296 000 Sum 1 076 000 Eierne har påtatt seg en økonomisk forpliktelse på totalt kr. 422 500 gjennom kjøp av kvotebilletter. Arbeidet med utvikling av program gjøres som egeninnsats (ikke inkl. i budsjettet/finansieringsplan) Både Oppland fylkeskommune, Næringsfondet i Gjøvik og Gjøvik kommune har gått inn med sin andel av finanseringen. Vurderinger Mjøskonferansen har gjennom de 12 årene den har vært arrangert, blitt en viktig møteplass og nettverksarena for politikere, næringslivet og det offentlige fra Innlandet. Konferansen holder et høyt faglig nivå, og har hatt god og økende oppslutning fra stadig større områder i de to innlandsfylkene. Fylkesrådet ser det som positivt at eierne av konferansen i år vil utvide

Sak 147/14 målgruppa til også å gjelde ungdom fra våre to innlandsfylker gjennom å tilby gratis billetter til disse. Konferansen vurderes som et viktig bidrag inn i arbeidet med å bygge en felles identitet og legge til rette for samarbeid, innovasjon og regional utvikling i Innlandet. Dette er også sentrale områder for Hedmark fylkeskommune, nedfelt i ulike planer og program for utvikling av fylket/ Innlandet. Fylkesrådet mener Mjøskonferansen, gjennom sin intensjon om å styrke Mjøsregionens identitet og synliggjøre regionen både nasjonalt og internasjonalt, vil kunne føre til økt verdiskaping og på sikt flere arbeidsplasser og økt bosetting. Årets tema med fokus på samhandling vurderes også som svært relevant i denne sammenheng. Søknaden er vurdert i henhold til regler om offentlig støtte etter artikkel 61 (1) (EØS-regelverket). Mjøskonferansen AS er et foretak, men er opprettet for å arrangere konferanser og seminarer under selskapets navn, og ikke for å drive økonomisk aktivitet. Selv om konferansen har spesielt fokus på Mjøsområdet, er konferansen åpen for alle som måtte ønske å delta, og vurderes derfor heller ikke å omfattes av punktet om selektivitet. Formålet er samfunnsnyttig, og ikke kommersiell som sådan. På denne bakgrunn vurderes at offentlig støtte kan tildeles arrangementet. Mjøskonferansen kan trolig gjennomføres uten støtte fra Hedmark fylkeskommune, men det vil kunne gå utover konferansens faglige kvalitet. I og med at det er en konferansen for Innlandet, med stor deltakelse og også flere innledere fra Hedmark, synes det naturlig at Hedmark fylkeskommune, i likhet med Oppland fylkeskommune, går inn og delfinansierer konferansen. På bakgrunn av vurderingene ovenfor, mener fylkesrådet konferansen kan være et viktig bidrag for økt verdiskaping og befolkningsøkning i Innlandet, og er således med å støtte opp under gjeldene planer og program for Hedmark/Innlandet. Fylkesrådet går derfor inn for å støtte konferansen med det omsøkte beløp på kr. 150 000. Konklusjon Fylkesrådet finner at Mjøskonferansen er i tråd med satsingsområdene i Regional planstrategi for Hedmark. En ser konferansen også i sammenheng med viktigheten av å styrke Mjøsregionen som vekstregion og motor for hele Innlandet. Fylkesrådet går dermed inn for å støtte konferansen med det omsøkte beløp på kr. 150 000. Beløpet dekkes over budsjettpost 11607 tjeneste 6110, Næringsutvikling.

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 10.06.2014 Tid: 17:00 Sted: Radisson Blu Resort Trysil Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 148/14 14/5027 Regional samhandling Oslo nord - Søknad om støtte til forprosjekt 2014

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 10.06.2014 Saknr. 14/5027-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall SAK 148/14 Regional samhandling Oslo nord - Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 148/14 Fylkesrådet 10.06.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet til «Regional samhandling Oslo nord» støtteverdig, og bevilger Hamarregionen Utvikling inntil kr 336 000,- til gjennomføring av forprosjektet. Støtten dekkes av fylkeskommunale midler, ansvar 11607, tjeneste 6110. Støtten forutsetter full finansering. Regionale utviklingsmidler til et evt. hovedprosjekt må vurderes etter egen søknad. Vedlegg: - Prosjektbeskrivelse av 25.5.2014 - E-post av 19.5.2014, tilbakemelding fra prosjektsøker - E-post av 15.5.2015, tilbakemelding til prosjektsøker Hamar, 21.5.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 148/14 Saksutredning Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hamarregionen utvikling ønsker med prosjektet «Regional samhandling Oslo nord» å legge til rette for økt samhandling og kompetanseutvikling mellom de regioner nord for Oslo som ligger innenfor dagpendlingsradiusen til hovedstaden. Målet er å dra nytte av den forventede befolkningsveksten i Osloregionen i årene som kommer, slik at en kan øke den generelle veksten hos de deltakende regionene og kommunene. Prosjektet er inndelt i faser med et forprosjekt og et hovedprosjekt. Denne søknaden knytter seg til forprosjektet som vil foregå i 2014. Saksopplysninger fakta Bakgrunn: Ideen til «Regional samhandling Oslo nord» tar utgangspunkt i kommunale- og regionale planer og strategier i Hedmark. Her er økt befolkningsvekst og næringsutvikling satt høyt på dagsorden, og tilrettelegging for økt inn- og utpendling i forhold til hovedstadsregionen søkes løst gjennom, bl.a. infrastrukturforbedring, næringsutvikling og boligområder nær trafikknutepunkt. Nærheten til, og den gjensidige avhengigheten av hovedstadsregionen, er sentrale bærebjelker i de regionale vekststrategiene også for de øvrige regionene som er tenkt involvert. Overordnet mål (visjon): Det overordnete målet med «Regional samhandling Oslo nord» er å skape en arena hvor de involverte regionene kan samarbeide om felles saker, samordne sine innspill for å sikre en tydeligere og omforent stemme inn mot hovedstadsregionen generelt, og sikre at regionene nord for Oslo blir hørt i saker som berører deres mulighet til å ta del i befolkningsveksten som er ventet. Visjonen for prosjektet er at regionene nord for Oslo gjennom å løfte felles mål og ambisjoner får en tydeligere og samordnet stemme overfor sentrale beslutningstakere i Oslo, samt synliggjør overfor andre regioner i hovedstadsregionen Oslo nords posisjon. Regionforstørring og økt befolkningsvekst er mulige resultater på lengre sikt. Aktuelle samarbeidspartnere: Aktuelle samarbeidspartnere er følgende regioner i Hedmark, Oppland og Akershus: - Regionrådet i Glåmdal, kommunene i Glåmdalsregionen - Regionrådet i Sør-Østerdal, kommunene i Sør-Østerdalsregionen - Regionrådet i Hamarregionen, kommunene i Hamarregionen - Regionrådet for Øvre Romerike, kommunen på Øvre Romerike - Regionrådet for Hadeland, kommunene på Hadeland