Jubileumsmagasin fra Norsk Designråd. design. 04 designet bort helsekøen 12 metodikk som skaper lønnsomhet 24 ulsteins visjonære skipsbro

Jubileumsmagasin fra Norsk Designråd design 04 designet bort helsekøen 12 metodikk som skaper lønnsomhet 24 ulsteins visjonære skipsbro 50 År med SUkSeSSHiStorier Design handler om smarte løsninger, gode tjenester, lønnsomhet og konkurransekraft.

02 03 innhold 1963 2013 i 2013 ble europas mest effektive og miljøvennlige postbil tildelt hedersprisen for god design av norsk Designråd. loyds paxster er utviklet av loyds industri, eker Design og posten norge. innhold 04 et «magisk» verktøy På Oslo universitetssykehus designet de bort helsekøen. 08 transportsuksess Flytoget optimaliserer kundeopplev elsen ved hjelp av tjenestedesign. 10 verdens beste trakter Wilfa var i ferd med å miste grepet. I dag gjør selskapet suksess i nye markeder. 12 tallenes tale Derfor er designbrukerne mer suksessrike enn andre selskaper. 14 innovasjon med design i bunn Ti eksempler på vellykket nyskaping. 22 erobrer barnas verden Stokke er klippefast i troen på design. Det gir resultater i utlandet. 24 designdrevet innovasjon Ulstein Group vil utvikle verdens smarteste skipsbro. 28 vi merker god design Gjennom fem tiår har Norsk Designråd delt ut høythengende designutmerkelser. 50 år med Design og innovasjon Design er en kraftfull innovasjonsdriver. Det har de norsk Designråd het opprinnelig norsk Designcentrum. her er kong olav i samtale med den legendariske båtdesigneren jan herman linge ved åpningen av norsk Designcentrums utstilling i industriens og eksportens hus. modige lederne du møter i dette magasinet forstått. Resultatene de kan vise til er både oppsiktsvekkende og inspirerende og viser virkelig at design øker kon kurransekraften. Ta Ulstein, for eksempel: Med sin spektakulære skipsbro, Ustein Bridge Vision, kan rederiet revolusjonere verdens skipsindustri. Eller ta Wilfa: For bare to år siden stod den tradisjonsrike norske bedriften på kanten av stupet. Etter en omfat tende designprosess er deres banebrytende traktere i ferd med å ta det nordiske kaffemarkedet med storm. Men det er ikke bare visjonære bedriftsledere som har forstått innovasjonskraften som ligger i design. Noen av de aller mest spennende nyskapin gene vi ser i dag, skjer i det offentlige. At Oslo uni versitetssykehus valgte å bruke designmetodikk da de skulle korte ned køen for brystkreftpasienter, vil 32 For næringslivet i 50 år Norsk Designråd er en pådriver for økt lønnsomhet og innovasjon. 34 dette er oss Norsk Designråds tjenester. kanskje overraske noen. At resultatet av samarbei det med designerne er at ventetiden er redusert med utrolige 90 prosent, overrasker nok enda flere. Norsk Designråd har i 50 år jobbet for å inspirere private og offentlige virksomheter til å ta i bruk de sign som et strategisk innovasjonsverktøy. Etter alle disse årene som designambassadør, er det gle delig å se at stadig flere får øynene opp for hva de sign bidrar med. Ulstein, Wilfa, Oslo universitets sykehus og alle de andre modige bedriftene du kan lese om på de kommende sidene, er bevis på at det virker. Design gir nye og innovative løsninger uansett hvilken bransje du opererer i. ansvarlig utgiver Norsk DesigNråD norsk designråds redaksjon: grete kobro, Lena Niemi, Jørgen Lie Furuholt foto: Norsk Designråd, produsentene, Hans Fredrik Asbjørnsen, Marius Beck Dahle, erik Thallaug tekst: Lena Niemi, ingunn solli, Henning Poulsen design og produksjon redink As ingunn solli, redaktør Christen Pedersen, Art Director Monica Økern, prosjektleder opplag: 33 000 trykk: rk grafisk Utgitt november 2013 Jan R. Stavik, adm. dir. i Norsk Designråd

04 effekten av design 05 designet bort helsekøen I en stadig mer kompleks verden er designernes unike kompetanse viktigere enn noen gang. På Oslo universitetssykehus hyret de inn designere for å kutte køen til brystdiagnostikk. Ventetiden er redusert med over 90 prosent, fastslår prosjektdirektør Andreas Moan ved sykehuset. tekst ingunn solli foto hansfredrik asbjørnsen og erik thallaug InntIl nylig kunne det ta mellom tre og tolv uker fra du fikk påvist kul i brystet hos fastlegen din, til du var ferdig utredet og eventuelt i gang med behandling ved Oslo universitetssykehus, OUS. Denne ventetiden var for svært mange av kvinnene en enorm belastning. Engstelige pasienter som ikke visste hvor lenge de måtte vente, hvor alvorlig kulen var og om noen faktisk tok vare på dem, var realiteten. Stressede helsearbeidere her ved sykehuset opplevde på sin side å bli stadig avbrutt av frustrerte pasienter som ønsket svar, forteller prosjektdirektør Andreas Moan ved OUS. snudde fokus. Og her kommer designerne inn. Moan sendte inn en søknad til Norsk Designråd og fikk tildelt midler til en idéprosess fra deres Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Prosjektet fikk det beskrivende navnet «Hvis pasienten fikk bestemme». Etter en anbudsrunde fikk designbyrået Designit oppgaven. Designerne gikk straks i gang med å kartlegge pasientforløpet, fra det øyeblikk pasienten kom til fastlegen med mistanke om kul i brystet. De så på henvisningsrutiner, ansvarsfordeling og kommunikasjonen mellom de forskjellige fagfolkene som behandler brystkreftpasienter. De snakket med helsepersonell og pasientene selv. De snudde rett og slett fokuset og satte pasientens opplevelse i sentrum. 50 års-jubileum

06 effekten av design 07 // mange tror jo designere bare jobber med form og farge, de vet ikke hva slags resultater vi kan oppnå. marie hartmann, designit Det medisinske fagteamet ved ous bestod blant mange andre av (f. v.) tone snare Berg, ellen schlichting, vibeke schou jensen, mette Berg, andreas moan, turid langli, irena sahpazidis, marit muri holmen og anne kristina myrvold. Vi skal ikke legge skjul på at vi ble møtt med skepsis av de medisinske fagfolkene. Mange tror jo designere bare jobber med form og farge, de vet ikke hva slags resultater vi kan oppnå, sier Marie Hartmann, som var ansvarlig for prosjektet fra Designits side. Dessuten var fagfolkene ved sykehuset fullstendig klar over problemstillingen med kø og avbrytelser, og de hadde diskutert det mange ganger. Det hadde til og med vært nedsatt en arbeidsgruppe som hadde laget en rapport om optimalt pasientforløp ved mistanke om brystkreft. Men ingenting skjedde. Nei, den rapporten forsvant i det særskilte hullet vi har for slike rapporter, sier Andreas Moan med et skjevt smil. Likevel ville han forsøke igjen nå med tjenestedesignere i førersetet. særskilt metodikk. Metodene designerne bruker, låner mye fra fagretninger som etnografi og antropologi. De benytter blant annet dybdeintervjuer, observasjoner og visuelle hjelpemidler for å avdekke menneskers reelle behov. Man kan lage tjenester og produkter som bedre møter brukerens behov dersom man involverer dem i utviklingen. Det er dette som er designerens særskilte kompetanse: Vi setter brukeren i sentrum, og har metodikk for å finne ut hva som er deres reelle behov og ønsker. Det holder ofte ikke bare å spørre folk hva de trenger eller mangler, sier Marte Hartmann. Designerne dybdeintervjuet dermed noen pasienter, og tok blant annet i bruk bildekort som lettere lot dem beskrive det følelsesmessige aspektet rundt behandlingsforløpet. Så tegnet de ut hele forløpet sammen med pasientene. Man kan alltids skrive en rapport, men når selve tjenesten tegnes ut visuelt, blir det mye mer forståelig enn en diffus beskrivelse. Da kan vi plukke opp mye bedre og mer presis tilbakemelding. Når vi ser hele tjenesten, kan vi begynne dissekere de enkelte delene; Hvorfor er denne loopen her? Kan vi standardisere denne delen av tjenesten? Da har vi noe konkret å diskutere rundt, og det blir mye mindre fluff. skremt av skrekkhistorier. Gjennom intervjuene gjorde designerne en rekke viktige oppdagelser. Blant annet hadde ikke sykehuset tatt inn over seg hvor mye det å leve i uvisshet forverret pasientenes underliggende angst. Alarmen gikk idet fastlegen oppdaget en kul i brystet deres, men så måtte de vente i inntil flere uker før de fikk vite noe mer. Flere overrasket oss med å si at «det ble bra da jeg fikk kreftdiagnosen». Da visste de at noen passet på dem, at de ikke risikerte å bli glemt av sykehuset. Det var det nemlig mange som fryktet, fordi de hadde lest medieoppslag eller hørt skrekkhistorier. Derfor var det mange som prøvde å gå bakveier for å få svar og informasjon, og det skapte disse stadige avbrytelsene, sier Andreas Moan. Det måtte altså lages nye systemer for kommunikasjon og informasjon. Antall avbrytelser måtte ned, pasienten måtte få bedre informasjon og vi måtte gjøre henne trygg på at OUS tar vare på henne fra det øyeblikk hun er henvist hit. I helsevesenet har vi så lett for å bli ansiktsløse vi gjemmer oss for pasientene for å få tid til å gjøre jobben vår. Dette skaper ikke god kommunikasjon. Det er ikke pasienten som skal bli nødt til å ta kontakt med oss, nå tar vi kontakt med henne i løpet av en til to virkedager etter at hun er henvist til oss. Hun får også god informasjon gjennom hele forløpet, og ingen blir sendt hjem uten å vite hva som skal skje videre, forteller Moan. hvispasienten fikk bestemme et prosjekt ved oslo universitetssykehus (ous). 90 prosent målet var å redusere ventetiden til utredning og behandling for brystkreft ved ous med 75 prosent. resultatet ble en reduksjon på over 90 prosent. kr 800 000 prosjektet fikk 800 000 kroner i støtte gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (Dip), et program som setter i gang og finansierer pilotprosjekter. les mer om Dip side 24 OUS har fagfolk på mange avdelinger og steder. Henvisningen mellom ulike enheter førte til tidstap. Nå har man bygget tverrfaglige team som møtes daglig via videokonferanse. Det er jo mange ulike fagfolk som jobber med kreftpasienter blant annet onkologer, patologer, radiologer og kirurger, og de jobber på ulike avdelinger på huset. Nå har vi samlet hele behandlingsteamet rundt pasienten, vi har organisert oss på en ny måte samt laget nye rutiner for informasjonsflyt, sier Moan. Til sammen gjorde disse viktige tiltakene at ventetiden i dag er redusert med 90 prosent. Pasientene er trygge på at OUS passer på dem fra dag én, og usikkerhet og angst er redusert. Helsepersonellet blir ikke avbrutt hele tiden, men har bedre kontroll og kan disponere tiden mer effektivt. helsevesenet må jobbe smartere. Moan er enig i at alt dette kanskje ikke høres ut som rakettforskning. Likevel mener han bestemt at sykehuset ikke ville klart å gjøre dette uten metodene som brukes idesigndrevet innovasjon. For det første stilte designerne alle de dumme spørsmålene som vi har sluttet å stille fordi vi tror vi vet svarene. For det andre ga de oss konkrete, visuelle bilder slik at vi fikk beskrevet tjenesten vi leverte på en presis måte og slik at alle fikk det samme målbildet. Sist, men ikke minst: De snudde prosessen på hodet og spurte pasientene selv om hvordan de ville ha det. Nå håper Moan å ta erfaringene fra prosjektet videre til andre deler av sykehuset. Det er ikke mer penger som trengs i helsevesenet, vi trenger smartere måter å gjøre ting på. Vi må sette pasienten i sentrum og levere mest mulig optimale behandlingsforløp. Det vil gi minst like stor helsegevinst som å finne på nye behandlingsprinsipper!

08 effekten av design Bruk av design øker vår lønnsomhet, sier sverre høven, kommersiell direktør i flytoget. judith gloppen (t.v.) er rådgiver i norsk Designråd og har hatt ansvaret for utvikling av flytogets designstrategi. 09 // Vi bruker tjenestedesign for å gjøre kundeopplevelsen best mulig. Det er en viktig årsak til at vi har lykkes. SVerre HøVen, kommersiell Direktør i Flytoget design som Forbedrer barns hverdag Tjenesten som går på skinner Vil du at tjenesten du leverer skal være brukervennlig, effektiv og attraktiv? Da bør du sette deg inn i hva tjenestedesign er. Flytoget vet hvordan. tekst ingunn solli foto hansfredrik asbjørnsen SukSeSSen er udiskuterbar: 67 millioner passasjerer. 96 prosent fornøyde kunder. En tilbakelagt reisevei som tilsvarer månen tur retur 80 ganger. Flytoget er et av Norges beste eksempler på vellykket tjenestedesign. Vi bruker tjenestedesign for å gjøre kundeopplevelsen best mulig. Det er en viktig årsak til at vi har lykkes, sier Sverre Høven, kommersiell direktør i Flytoget. I takt med at samfunnet blir mer komplekst blir bruk av tjenestedesign stadig viktigere. Kravet til effektivitet og gode tjenesteopplevelser øker, både i privat og offentlig sektor, sier rådgiver Judith Gloppen i Norsk Designråd. Hun har spisskompetanse innen strategisk bruk av design i utvikling av tjenester, og har hatt ansvar for utvikling av Flytogets designstrategi. Flytoget har helt siden oppstarten hatt en klar strategi om å skape verdi for brukerne. Dette gjenspeiler seg i alt fra internkulturen til de kontinuerlige forbedringene som gjøres, sier Gloppen. At de i år som i fjor skårer høyest på kundetilfredshetsmålingen Norsk Kundebarometer, sier noe om at Flytoget har lykkes med sin tjenestedesignstrategi. passasjeren i sentrum. Tjenestedesign er en tverrfaglig disiplin som handler om å sette brukeren i sentrum. Ofte består det i å se på tjenesten som en reise, hvor man kartlegger alle kontaktpunkter. Det er jo ikke slik at når du setter deg på Flytoget så er det den første kontakten du som passasjer har med oss. Du har kanskje allerede sjekket reiseappen vår, trukket kortet for å reise billettløst og sett på avgangstavlen. Alt dette er kontaktpunkter, sier Høven. På toget blar du i Flytogets magasin, hører beskjed over høyttaleren, leser på informasjonsskjermen og ser Flytogets personale som går gjennom toget. Vel framme trekker du igjen kortet, og får kvittering på e post. Flere kontaktpunkter. designer merverdi. Sverre Høven forklarer at kundens emosjonelle opplevelse av tjenesten, utgjøres av summen av kontaktpunktene. Selve basisverdien må alltid fungere du skal komme deg fra Oslo S til Oslo Lufthavn på 19 minutter. Det nytter ikke at det er pent rundt deg dersom vi bommer på dette. Men i tillegg får du en emosjonell opplevelse, og det er her man kan skape merverdi for kundene. Og merverdi kan man selvfølgelig ta betalt for. Det finnes billigere måter å komme seg til Gardermoen på, men Flytoget er likevel en suksess, sier Høven. alltid foran. I Flytoget hviler man ikke på laurbærene tjenesten utvikles kontinuerlig. Kundenes forventninger øker hele tiden, man blir fort et hverdagsprodukt hvis man ikke hele tiden er i forkant, sier Høven. Flytoget var for eksempel det første toget i verden med billettløse reiser. Hjelpsomme verter, en oversiktlig nettside og en nyttig mobilapplikasjon er også verktøy for å skape gode kundeopplevelser. Vi legger også veldig stor vekt på service. I 2006 lanserte vi for første gang et servicekonsept, der vi kartla kundenes forventninger ved hvert eneste kontaktpunkt. Her involverte vi hele organisasjonen. Det er viktig at alle vet at vi jobber i en serviceorganisasjon. Det gjelder også den som sender fakturaer og den som fører toget, sier Høven. Derfor har for eksempel alle Flytogets 350 ansatte alltid refleksvest og taxirekvisisjoner liggende klart i vesken i tilfelle det skulle oppstå en forsinkelse. DetinkludererSverre Høven. Samt administrerende direktør. Ja, og dette er viktig: Strategisk bruk av design må være en ledelsestanke dersom man skal lykkes. Dette starter på toppen, ikke i markedsavdelingen. I Flytoget er det forankret helt til eiere og styre, og vi er sikre på at design er et virkemiddel som gir kundene merverdi og øker vår lønnsomhet. Da sønnen Linus ble syk i 2003 og måtte få ernæring gjennom en sonde i magen, fikk Nina Berntsson en idé: For at Linus skulle slippe å slepe med seg en stor og tung sekk, sydde hun en vest som ga ham en ny og friere hverdag. Nå er nyskapingen kommersialisert og selges gjennom LinusCare As. Hjelpemiddelet er designet som et vanlig klesplagg som både skjuler og beskytter sonden og posen med ernæring. samtidig sørger vesten for at ernæringen holdes varm inntil kroppen i kaldt vær. Vesten er et fremragende eksempel på hvordan nytenking og design kan bidra til å forbedre en vanskelig hverdag. Design: Cloud nine Bedrift: Linus Care As

010 011 effekten av design smarte løsninger design eller dø For bare to-tre år siden var tradisjonsrike Wilfa i ferd med å forsvinne ut av forbrukernes bevissthet. Etter en omfattende snuoperasjon har selskapet fått en eventyrlig vekst både i Norge og Norden. tekst ingunn solli foto hans fredrik asbjørnsen Det norske SelSkapet WIlfa har røtter tilbake til 1948 og var i mange år et sterk varemerke innen småelektriske varer. Med agenturet for kaffetrakteren Moccamaster fikk de et superbrand, men samtidig ble Wilfas egenproduserte merkevarer glemt. Wilfa fikk etter hvert et stempel som traust og kjedelig av så vel forbrukere som forhandlere. Storhetsti den var bare et fjernt minne, og selskapet hadde til slutt tre valg, forteller adminis trerende direktør Anders Liland: Vi kunne si opp medarbeidere og kun være forhandler, vi kunne intensivere markedsføringen av enkeltprodukter eller vi kunne utvikle egne produkter med eget design, sier han. Valget falt på det siste alternativet, og Wilfa trengte profesjonell hjelp. Anders Liland ringte Norsk Designråd. Vi hadde en klar mening om at design var viktig. God design appellerer til hjertet og kommuniserer produktets egenskaper. Så jeg ba Norsk Designråd hjelpe meg å finne en dyktig designer som kunne elektriske produkter. grundig prosess. Men rådgiverne i Norsk Designråd var tydelige: Dere begyn ner i feil ende, var beskjeden. «Dere må først definere merkevaren deres på nytt og bli enig med dere selv om hvilke mål dere har». I dag er jeg veldig glad for at vi hørte på dem. Gjennom denne prosessen fikk vi definert at vi ønsket å bli ledende i Norden, og at vi ville skille oss ut i markedet som et firma med en klar nordisk profil. Det ga en retning for designerne som skulle begynne å jobbe med produktene våre. spurte kundene. Wilfa foretok en total ansiktsløftning av logo og profil, og redesignet all sin emballasje. Så var det produktenes tur. Designerne begynte med å spørre kundene hva de egentlig ønsket seg av en blender eller kaffetrakter. Design er jo mye mer enn estetikk. Vi lager ikke produkter som skal stå til pynt i hylla, de skal brukes! Forbrukerne var for eksempel lei av at en vanlig blender knuser lett, at den er vanskelig å rengjøre og at den ofte ikke klarer å knuse is. Det fikset vi. Så ble vi best i test fire år på rad, og vår blender ble den ledende på markedet. Så gikk Wilfa løs på kaffetrakteren. Kundene ønsket seg en trakter som holdt perfekt temperatur, som var lett å bruke og der det ikke var vann igjen i rørene når man var ferdig med å trakte. Teknisk personell og designere satte seg ned sammen og løste problemene. I tillegg fikk trakteren et nordisk utseende som skiller seg fra alle andre på markedet. For denne trakteren har vi fått både den prestisjetunge Red Dot Award og If Award, i tillegg til Merket for god design. Den er en kjempesuksess både her hjemme og i Norden. Selv amerikanerne ønsker nå å kjøpe vår trakter, selv om den er markedets dyreste. Men vi tør også si at den er verdens beste, sier Liland fornøyd. nordisk suksess. I dag er Wilfa på full fart inn i nye markeder. I Danmark har de gått fra null til å omsette for flerfoldige millioner på bare tre år. Produktene har gjort strandhugg på Island, og i Sverige har det norske selskapet vokst med 30 prosent. Wilfa er blitt en helt annen bedrift. Omdømmet vårt har snudd, vi er blitt en interessant samarbeidspartner for forhandlerne og vi får enormt mange kvalifiserte søkere til alle ledige stillinger. Designprosessen vi har vært igjennom har en stor del av æren for resultatene vi har oppnådd i Norge og resten av Norden. Men vi skal ikke lene oss tilbake av den grunn, vi jobber i en krevende bransje med små marginer. Strategisk bruk av design er en forutsetning for vår videre eksistens og lønnsomhet, sier Liland. hvorfor har ingen tenk t på dette før? stikkontakten Flow er et av mange bevis på at man ved å ta hensyn til mennesker med nedsatt finmo torikk eller dårlig syn, ender opp med et produkt som er bedre å bruke for absolutt alle. Denne banebrytende stikkontakten har en form som gjør at støpselet finner veien inn, uansett hvordan man i ut gangspunktet treffer. støpselet ledes i en spiralform til riktig posisjon og føres ned mot de to hullene man skal treffe. Hvorfor ingen har tenkt på dette før, er oss en gåte. Men en ting er sikkert: Med Flow er en ny standard for stikkontakter satt. Flow er foreløpig ikke satt i produksjon, men flere produsenter har al lerede vist interesse for denne geniale løsningen som i 2013 vant Unge talenter i klassen Design for alle. Design: Nima shahinian emball a sjedesign med en liten t vist // i dag er vi veldig glade for at vi hørte på råd giverne i norsk Designråd. nå hører salami som tørker ut i kjøleskapet fortiden til. grilstad og strømme Throndsen har samarbeidet om en innovativ pakning med skrulokk. Den nye salamipakningen er lett å åpne og lukke. Det tette lokket gjør at pålegget holder seg bedre. At lokket også kan brukes som serveringsfat er en morsom og hverdagsforenklende bonus. ganske enkelt genialt. Design: strømme Throndsen Design Bedrift: grilstad As adm. Direk tør anders lil and

012 effekten av design 013 det lønner seg! investering i design lønner seg det viser både norske og internasjonale undersøkelser. aktive brukere av design eksporterer mer, utvikler flere produkter og tjenester, og er generelt mer konkurransedyktige enn bedrifter som ikke bruker design strategisk. illustrasjon byhands / jon arneberg design bidrar positivt i bedriften Bedrifter som har design som en sentral del av arbeidsprosessen svarer at design har bidratt til: ØkT konkurransekraft 64% Designprosess for dummies en designprosess er sjelden lik fra gang til gang. men ofte innebærer det grundig research, brukerundersøkelser og testing. 1 2 3 designbrukere er mest innovative jo mer sentral rolle design spiller i bedriftens arbeidsprosesser, desto større andeler er det som sier at de har utviklet eller drevet forbedring av produkter/tjenester de siste tre årene. bedriften har utviklet nye produkter eller tjenester siste tre år: designbrukere vokser mest Bedrifter som er i vekst bruker design i større deler av utviklingsprosessen enn bedrifter som har stagnert eller opplever nedgang. design har bidratt til økt lønnsomhet: Brief/identifisere problemstilling research/brukerundersøkelse skissing og konseptutvikling 4 5 28% ikke BrUkere DesigNBrUkere BeDriFTer i VeksT 21% 17% ØkTe MArkeDsANDeLer 48% 69% 6% ØkT LØNNsoMHeT 44% presentere for kunden 6 7 tilbake til tegnebordet BeDriFTer i stagnasjon eller NeDgANg ToTALT forbedret konsept presentere for kunden designbrukere eksporterer mest Bedrifter som er aktive brukere av design eksporterer mer enn andre. det er flere eksportbedrifter blant designbrukere enn blant ikke-brukere. andel med eksport: ØkT omsetning 43% 8 9 10 40% Utvikle prototyp testing justere 21% UTVikLiNg AV Nye MArkeDer 32% 11 12 ikke BrUkere DesigNBrUkere kilde: synovate gjennomført på oppdrag av Norsk Designråd i 2009. produsere lansere

014 inspirerende innovasjon 015 innovative suksesshistorier Ti ulike produkter. Ti ulike løsninger. Men én ting har de til felles: Modige bedriftsledere som tør å satse på design som forretningsverktøy. Det gir resultater. tekst lena niemi og ingunn solli foto produsentene Livbåt i fritt fall Livbåt Frittfallbåten FF1200S representerer en milepæl i utvikling av slike livbåter. Den er den største frittfallbåten laget noensinne og har verdensrekord for livbåter, med 55 meter fritt fall. Denne Merket for god design mottakeren viser tydelig at design dreier seg om mye mer enn det ytre. I tillegg til rask evakuering, er brukernes komfort ivaretatt svært godt. Formen sørger for lavere påkjenninger for både passasjerer og båt når den treffer vannflaten. Bedrift: Umoe schat Harding As Design: Birger kullmann Design Naval Architects, DDC Marine safety & Design

016 inspirerende innovasjon 017 Superfresh pakningsdesign Emballasje for fisk Vartdal Plastindustriers Superfresh er emballasje som gjør akkurat dét: Den holder fisken fresh. Takket være en helt ny forseglingsmetode forblir fisken fersk i opptil 20 dager. Den innovative pakningen er utviklet i samarbeid med matforskningsinstituttet Nofima. Den er spesialdesignet for torskog laksefilet, men metoden viletter hvert kunne brukes på andre typer fisk, og også for kjøtt. Sjømatinnovasjonen som kan revolusjonere verdikjeden til både produsenter, grossister, detaljister og eksportører er nylig satt i produksjon og klar for det internasjonale markedet. Se opp for disse superfreshe pakningene i en butikk nær deg. Bedrift: Vartdal Plastindustrier Design: inventas Vossaspråk for viderekomne Profilprogram Destinasjon Voss består av 150 medlemsbedrifter fra mange ulike bransjer. De trengte en tydelig visuell profil i et langsiktig arbeid for å gjøre Voss til Norges ledende helårs reisemål. Det ble raskt tydelig at vossingene selv var den viktigste målgruppen for prosjektet, og designbyrået fant frem til et Vossa konsept med en rekke begreper som er unike for bygda. «VossaSpa» er for eksempel rafting. «VossaTagging» er skispor i fjellet. Og «VossaBling» er selvfølgelig bunadssølv. I dag går vossingene stolte rundt med T skjorter der det står VOSSAgut og VOSSAtaus, og er blitt ambassadører for prosjektet. Bedrift: Destinasjon Voss Design: Creuna Demokratisk designsuksess Valgsystem Blanke Ark er et universelt utformet valgsystem som gjør det mulig for alle å stemme. Systemet er svært gjennomtenkt og gjør det enkelt for alle å komme seg inn og ut av avlukkene. Stemmesedler og skriveunderlag er i en høyde som passer like godt for sittende som for stående, og urnen er skråstilt slik at det blir enklere å levere stemmeseddelen sin. De grafiske elementene er en visuell guide i valglokalet. Lesbarhet er kompromissløst gjennomført. Løsningen er brukervennlig for alle uansett alder, kulturell bakgrunn og funksjonsevne, og er belønnet med både Merket for god design og Innovasjonsprisen for universell utforming. Bedrift: kommunal og regionaldepartementet Design: Blueroom Designstudio, kadabra Produktdesign og innovativoli industridesign En oljeinnovasjon av dimensjoner Boreriggrobot Robotic Drilling Systems utvikler en serie elektriske selvstendige boreriggroboter for leting og utvinning av olje og gass. Disse banebrytende robotene kan kommanderes fra et interaktivt 3D brukergrensesnitt til å utføre en rekke oppgaver på plattformen. Robotene er i stand til å lære av egne erfaringer, fra brukeren og av hverandre. Nyskapningen øker ikke bare sikkerheten på plattformen, den senker også kostnadene. Enav robotene, «The Drill Floor Robot», kommer til å erstatte mennesker og manuelle operasjoner på dagens boredekk og løfter 1,5 tonn. I 2014 lanserer Robotic Drilling Systems det aller første kommersielle helrobotiserte boredekket. Kolossalt imponerende rett og slett. Bedrift: robotic drilling systems Design: slip og robotic drilling systems

018 inspirerende innovasjon 019 Design mot dødelighet Fødselssimulator Ifølge Verdens helseorganisasjon dør fremdeles 350 000 kvinner hvert år i forbindelse med fødsel, de aller fleste i fattige land. Laerdal Globl Health har utviklet fødselssimulatoren MamaNatalie som gir fødselshjelpere i utviklingsland realistisk trening med livstruende komplikasjoner. MamaNatalie er en svært rimelig simulator, og består av en kunstig gravid mage med livmor som kan festes på magen, halvannen liter kunstig blod og en babysimulator. Denne helseinnovasjonen har i 2013 blitt hedret med både Merket for god design i 2013 og INDEX Award. Bedrift: Laerdal Global Health AS Design: Laerdal Global Health AS Setter en ny miljøstandard Kontorstol Med møbelserien HÅG er Scandinavian Business Seating i en miljøklasse for seg. Klimafotavtrykket til en HÅG-stol er 50 prosent lavere enn hos nærmeste konkurrent. Den innovative møbelprodusenten tenker livssyklus hele veien. De har utviklet en kalkulator for CO 2 -fotavtrykk som hvert eneste produkt avstemmes mot gjennom hele designprosessen helt fra skissestadiet. Resultatet er blant annet en halvering av miljøbelastninger og fremstilling av mer miljøvennlige lakktyper. Scandinavian Business Seating er de eneste i Norge som har mottatt Norsk Designråds Miljøpris to ganger. Bedrift: Scandinavian Business Seating Design: Powerdesign og Frost Produkt Se flere eksempler norskdesign.no Bergen møter Tokyo Regntøy Regntøy er en egen nisje, og Norwegian Rain har klart å bygge bro over til nyskapende fashion. Bedriften jobber miljøbevisst med teknologi fra offshore-, sports- og regntøybransjen, tradisjonelt skredderhåndverk og japansk enkelhet. Ny teknologi, med overflatebehandling av materialer, har gjort det mulig å velge tradisjonelle ullkvaliteter som tweed og fiskebensmønstringer. Norwegian Rain var nominert til Hedersprisen for god design i 2012. Bedrift: Norwegian Rain Designer: Norwegian Rain 50-ÅRSJUBILEUM

020 inspirerende innovasjon 021 Inkluderende overnatting Hotell Scandic Gardermoen Airport Hotel er i en helt egen liga når det kommer til universell utforming. Hotellkjeden har bevist at det lønner seg å designe en helhetlig opplevelse som inkluderer alle kundegrupper. Ved å tenke på alle typer hotellgjester i beslutninger om alt fra fremkommelighet til allergivennlig maling på veggene, har hotellkjeden lykkes i å skape et miljø hvor både gjester og ansatte trives. Dette skoleeksempelet på design for alle ble i 2011 belønnet med Innovasjonsprisen for universell utforming. Bedrift: scandic oslo Airport, Utstillingsplassen eiendom Design: Arkitektarna krook & Tjäder (interiørarkitekter), Narud stokke Wiig sivilarkitekter As i samarbeid med TUPeLo arkitektur (arkitekter) se film norskdesign.no/ scandic Fra undervannslek til redningsarbeid Vannsport På en seiltur for noen år siden fikk en ung gründer en idé om en helt ny undervannsaktivitet. Ideen ble Subwing, en vannleke som gir brukerne en helt ny måte å oppleve havet på. Subwing mottok Merket for god design i 2012. Derfra har det bare gått oppover for gründerbedriften. Etter at Brannvesenet så nye muligheter for vannleken, begynte arbeidet med å utvikle en versjon spesielt designet for søk etter savnede personer under vann. Nå er Subwing SAR lansert, og interessenter fra både USA, Frankrike og Dubai har latt seg imponere av verktøyet som lar deg søke et område tilsvarende 20 fotballbaner på under en time. Bedrift: subwing Design: subwing se film norskdesign.no/ subwing

022 023 norsk eksportsuksess Fra Møre til manhattan Du ser dem på gaten i New York, Seoul og Barcelona; Stokkes barnevogner er blitt urbane favoritter for foreldre verden over. Eksportsuksessen handler mye om design. tekst ingunn solli foto stokke og alloverpress stokkes barnevogn er utviklet spesielt for bruk i by. // norge er et lite marked. Vi ville se ut over egne grenser, og utviklet en vogn spesielt beregnet på trans port av barn i storby. hilde angelfoss i stokke Stokke med produktutviklingsavdeling i Ålesund har i dag en eksportandel på hele 97 prosent og er blitt en viktig aktør innenfor barneseg mentet både i Europa og deler av Asia og USA. Mye av suksessen på verdensmarkedet kan tilskrives en vilje og evne til å ta barns behov på alvor samt et kompromissløst fokus på funksjonell og unik design. Dermed er Stokkes produkter blitt ikoner innenfor sine segmenter i en rekke markeder. barna i sentrum. Eventyret startet allerede med Tripp Trapp en gang på 70 tallet den nyskapende stolen som vokser med barnet. Etter mer enn 40 år er Tripp Trapp stolen fortsatt populær og oppfattes fremdeles som et nyskapende og innovativt produkt. Stokke så at det markedet trengte, var produkter utviklet spesielt for barn, der barnas behov ble satt i sentrum. Norden er på mange måter i front når det gjelder å la barn få utfolde seg og delta i familielivet. Denne tankegangen har gitt mye av grunnlaget for Stokkes visjon; til barnets beste, forteller direktør for innovasjon og design i Stokke, Hilde Angelfoss. I 1998 organiserte Stokke en egen divisjon for barneprodukter, med en klar strategi om å utvikle produkter i barnets beste interesse. Vi så at det ikke hadde skjedd så mye i katego rien basisprodukter for barn produkter som dekker behovet for søvn, transport, stelling og så videre. Deretter så vi på distribusjonskanalene våre hva kunne vi tilby av unike produkter til barn i de markedene der vi allerede hadde et fotfeste? internasjonal suksess. I 1999 kom barne sengen Stokke Sleepi som ble en suksess. Designer ne hadde blant annet tenkt på foreldre og barns behov for å være sammen, og gjort det enkelt å trille sengen med seg. Den vokser selvsagt med barnet, er solid og holdbar og møter foreldrenes andre ek sportsuk sesser skuespiller rachel Weisz er en av mange kjendiser som har falt for stokkes ikon av en barnevogn. behov for å hegne om og beskytte barnet. Etter hvert kom også flere banebrytende barneprodukter. I 2003 lanserte Stokke sin første barnevogn som så radikalt annerledes ut enn alle barnevogner man hadde sett til da. Norge er et lite marked. Vi ville se ut over egne grenser, og utviklet en vogn spesielt beregnet for transport av barn i storby. Det betyr blant annet at den måtte være enkel å manøvrere, lett å få med seg opp og ned trapper, ha god lastekapasitet, mange smarte funksjoner og ta liten plass. Men aller viktigst var det at den skulle ivareta barnas behov for nærhet med foreldrene, i tråd med Stokkes filosofi, sier Angelfoss. Det ga resonans blant foreldre verden over. Stokke designerne fant nemlig ut at mange av de eksiste rende vognene gjorde at barnet ble lite stimulert fordi det satt lavt og bortvendt fra foreldrene. Stokke lanserte i 2012 to nye egenutviklete barnevogner for å ta et større grep om dette marke det. Samme året gikk Stokke inn i bæreselesegmen tet med Stokke MyCarrier. bereiste designere. Er du designer i Stokke, har du sannsynligvis også mange stempler i passet. Det å leve med barn i Tokyo eller Seoul er noe helt annet enn i Ålesund eller Oslo. Også kulturen er annerledes. Da må designerne ut og observere og lære. Stokke har kanskje Norges beste inhouse designkontor med mange fast ansatte designere som samarbeider tett med andre avdelinger. Designerne er med helt fra konseptfasen der vi bestemmer oss for hva vi skal utvikle og hvorfor. Vi tar utgangspunkt i hva brukerne har behov for i stedet for å bare se på hva alle andre gjør. Det gir oss en helt unik posisjon, sier Angelfoss. Og oppskriften ser definitivt ut til å fungere. Stokke er fortsatt i god vekst, og tar stadig nye markedsandeler. Strategisk bruk av design virker, slår Hilde Angelfoss fast. tripp trapp Barnestolen Tripp Trapp ble skapt i 1972 av designeren Peter Opsvik. Den var en revolusjon; den eneste barnestolen som følger deg fra spedbarn til voksen, og som er like trygg og komfortabel hele veien. sleepi Barnesengen som vokser med barnet. Sengen har også justerbar madrasshøyde og hjul, og går lett gjennom døråpninger. Den er dessuten svært solid og kan selges på Finn. no når du ikke trenger den mer. mycarrier Bæreselen som tar ergonomi på alvor og som kan tilpasses at barnet vokser. Den nyfødte babyen bærer du med ansiktet vendt mot din egen kropp. Etter hvert kan du bære barnet med ansiktet ut, og når barnet kan sitte selv, kan du ta selen på ryggen.

024 designdrevet innovasjon nho-president og visekonsersjef tore Ulstein har en visjon: Ulstein skal utvikle verdens beste skipsbro. 025 BroByggerne Ulstein Group, med Tore Ulstein ved roret, mener at den ultimate skipsbroen ikke er laget ennå. Den vil de skape. Og de vil gjøre det med design som innovasjonsmetode. tekst ingunn solli foto marius beck dahle

026 designdrevet innovasjon // konseptbroen har blant annet 360 graders vinduer, dynamiske skjermer, bedre ergonomi og bedre beslutningssystemer. vi tar også i bruk ny teknologi, eller eksisterende teknologi på en ny måte. målet er økt sikkerhet, sier tore Ulstein. 027 vi trengte designernes kompetanse til å oversette den innsikten vi fikk til nye muligheter. tore ulstein offshorefartøyer utfører svært avanserte operasjoner, gjerne i hardt vær og tett inntil en installasjon. Det er svært krevende å ligge i riktig posisjon, dagens brosystemer er veldig komplekse og mange av de uønskede hendelsene skyldes feil som kan føres tilbake til broen. Det vil vi gjøre noe med, sier NHO president og visekonsernsjef i Ulstein Group ASA, Tore Ulstein. Bedriften designer blant annet skip og utvikler skipssystemer. I 2009 søkte og fikk Ulstein, i samarbeid med Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO), 400 000 kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Dette var et av de første prosjektene i programmet, som ble lansert samme år. DIP er et initiativ som støttes av Nærings og handelsdepartementet, der målet er få flere bedrifter til å prøve metodikken designdrevet innovasjon. ny visjon. Gjennom nitide brukerstudier kom designerne fra AHO og Ulstein i fellesskap frem til at dagens skipsbroer ikke er gode nok. Ny informasjon kom på bordet, og man så tydeligere hvilke situasjoner kapteinene må takle daglig. Potensialet for forbedringer, var stort. Designerne forutsatte at de skulle utvikle en bro helt fra bunnen av hvordan ville den sett ut da? De hentet inspirasjon fra bilbransjens konseptbiler, der alle fagdisiplinene jobber sammen for å skape eksempler på løsninger og vise hvordan bilen kan bli. Det ble klart at de ikke skulle lage et produkt, men en konseptbro, en visjon som skulle inspirere til videre utvikling: Ulstein Bridge Vision. Visjonen ble visualisert igjennom en serie animerte filmer og fremtidsscenarier. Vi har en dyktig stab av skipsdesignere og ingeniører, og vi har tradisjon for innovasjon. Likevel var det nytt for oss å bruke denne formen for metodikk. Det vanlige er å utvikle fartøyskonsepter basert på hva kundene vil ha funksjonelle konsepter som løser problemer. Nå utvikler vi helt

028 designdrevet innovasjon 029 andre dip-prosjekter // denne måten å drive innovasjon på kan gi as norge et konkurransefortrinn. den som vet mest om brukerne sine, vinner konkurransen. skule storheill egne og nyskapende ideer. En av de kanskje viktigste lærdommene vi fikk gjennom DIP, var at ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn skaper dynamikk og spenning. Når det håndteres konstruktivt, da skapes muligheten for innovasjon, sier Tore Ulstein. Han tror ikke prosessen hadde blitt igangsatt uten støtte fra DIP. Ulstein ville ikke klart dette alene. Vi trengte den risikoavlastningen DIP midlene ga oss, og vi trengte designernes kompetanse til å oversette den innsikten vi fikk til nye muligheter. Med den nye visjonen tar Ulstein et langt steg for å øke sikkerheten i operasjonene og redusere antall uønskede hendelser, sier Ulstein, som opplyser at prosjektet har skapt begeistring og engasjement. De 400 000 DIP kronene har så langt utløst flere titalls millioner kroner i oppfølgingsaktiviteter, forskning og utvikling. treffer ikke brukerne. Bakgrunnen for at DIP ble opprettet, var en undersøkelse blant 515 norske bedrifter utført av Synovate for Norsk Designråd i 2009. Den viste at kun 17 prosent av bedriftene gjennomførte systematiske brukerundersøkelser eller på andre måter involverte brukerne i utviklingen av nye produkter. Og så lurer man på hvorfor man ikke treffer godt nok med produktene sine, sier Skule Storheill, som er direktør for FoU og innovasjon i Norsk Designråd. Han mener designdrevet innovasjon som metode er fremtiden, og kaller DIP et verktøy som skal bidra til å styrke næringslivets innovasjonsevne og konkurransekraft. Norsk Designråd legger hvert år cirka 7 millioner kroner på bordet gjennom DIP, for å finansiere idéfasen i ulike designdrevne innovasjonsprosjekter i private og offentlige foretak. Designerne har tradisjonelt blitt trukket inn i sluttfasen for å legge på siste finish. Vi flytter Designerne fra aho utviklet en rekke illustrasjoner, filmer og animasjoner for å vise hvordan fremtidens bro kan bli. Det gjorde visjonen klarere og enklere å debattere enn all verdens skriftlige rapporter. designkompetansen helt til starten av prosjektet. Gjennom systematiske brukerstudier, skisserer designerne helt nye retninger å gå i innovasjonsprosjekter, retninger som ofte utfordrer etablerte sannheter. Gjennom DIP senker vi barrieren for at bedriftene forsøker ut denne, for mange, nye måten å drive innovasjon på, sier Storheill. Storheill peker på at designernes brukerorientering og evne til å oversette ny kunnskap om brukerne til nye løsninger, er nøkkelen til suksess. Gjennom denne spesielle metodikken, skapes en dialog på tvers av fagdisipliner som samler alle involverte om et felles mål. Vi hører nesten daglig at norske bedrifter må satse mer på innovasjon. Men man glemmer å si at man må øke treffsikkerheten også. Det får man ikke til hvis man ikke tar utgangspunkt i hva brukeren ønsker og trenger, og da må du gjøre noe annet og mer enn bare å spørre, sier han. bygger samfunnet. Storheill opplyser at Norge er det eneste landet i Europa med et program som DIP. Denne måten å drive innovasjon på kan gi AS Norge et konkurransefortrinn. Den som vet mest om brukerne sine, vinner konkurransen. Så enkelt er det, sier Storheill, som håper det offentlige også vil ta til seg den nye måten å drive innovasjon på. Ikke minst helsevesenet har store gevinster å hente. Det viser for eksempel DIP prosjektet «Hvis pasienten fikk bestemme» ved Oslo universitetssykehus. Der har tjenestedesignere og medisinsk personell i fellesskap klart å redusere ventetiden til brystkreftavdelingen med over 90 prosent. Bruk av designmetodikk kan altså gi bedre og mer effektive tjenester og dermed store samfunnsgevinster, sier Storheill. Store ord, kanskje. Men sant. Designdrevet innovasjonsprogram kan gi norge et konkurranseftortrinn, sier direktør for fou og innovasjon i norsk Designråd, skule storheill. designdrevet innovasjonsprogram (dip) 10 000 000 nærings- og handelsdepartementet har hvert år siden 2009 øremerket 10 millioner kroner til et designdrevet innovasjonsprogram, for å stimulere til kompetanseoppbygging og investeringer i idéfasen. Dip finansierer og igangsetterpilotprosjekter hos etablerte bedrifter og offentlige foretak. Hensikten er å teste ut helt nye innovasjonsverktøy som bygger på systematiske brukerstudier og designmetodikk. Målet er økt konkurransekraft og større brukertilfredshet. norsk Designråd leder programmet i samarbeid med Norges forskningsråd og innovasjon Norge. programmet har som formål å øke treffsikkerheten og innovasjonsgraden i norske bedrifter og offentlige foretak. Det kan søkes om programmidler en gang i året. konkurransen er åpen og tildelingen er basert på en rekke konkrete kriterier. se film norskdesign.no/ ulstein siden første utdeling i 2009 har hele 624 virksomheter fra 90 bransjer søkt om til sammen 291 millioner kroner i innovasjonsstøtte. i løpet av fem år er det delt ut 32 millioner kroner til i alt 84 prosjekter. 40 prosent kr rundt 40 prosent av prosjektene har fokus på innovasjon av tjenester, mens de øvrige omfatter produkt, forretningsmodell og organisasjonsutvikling. powerlading for elbiler salto fikk i 2011 460 000 kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram til å utvikle en ladestasjon for elbiler. resultatet av pilotprosjektet er salto Power, en intelligent hurtiglader som har satt brukervennlighet i førersetet. Nyskapningen salto Power er designet med tanke på brukeren. Her er det lagt opp til så få operasjoner og elementer som mulig. Alle skal enkelt kunne forstå hvordan laderen fungerer og ta den i bruk. en annen nyvinning er den fleksible ganske mye faktisk. Det beviste sogn Aqua da de i 2011 mottok 330 000 kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram for å utvikle en slakteprosess som bedre samsvarte med kveiteoppdretterens bærekraftige konsept. sogn Aqua har verdens største landbaserte oppdrettsanlegg for kveite. Anlegget er miljøvennlig og det legges vekt på human behandling av fisken i alle ledd. Men hvordan avliver man egentlig kveite humant? Det var spørsmålet designerne skulle hjelpe sogn Aqua å finne svar på. Til nå hadde fisken blitt fraktet til oppbyggingen. Dagens ladere er utformet på en måte som gjør at de må erstattes etter hvert som ny teknologi foreligger, i verste fall går det ikke mer enn to år før en ladestasjon skrotes. salto Power er annerledes. Den innovative hurtigladeren er bygget opp med enkeltstående elementer som kan skiftes ut og oppgraderes. en nyvinning som er miljøvennlig på flere plan med andre ord. Designbyrå: Accendo hva har Design med kveiteslakting å gjøre? anlegg for foredling av laks og aure. Men transporten gjorde fisken stresset, noe som går ut over kjøttkvaliteten. i tillegg er ikke anleggene tilpasset kveitens anatomi. Løsningen designerne kom opp med var et mobilt slakteri, samt en håv som sikret bedre fiksering av fisken. Nå avlives sogn Aquas kveite på stedet, legges direkte til kjøling og fraktes til slakteriet for foredling. resultatet er fiskekjøtt av ypperste kvalitet som kjøpes inn av de beste restaurantene. Designbyrå: Maritim Colours

030 031 Merket for god design god design blir lagt merke til Merket for god design er en utmerkelse som anerkjenner vellykket bruk av design for å skape innovative produkter, tjenester og løsninger. Den deles ut til bedrift og designer i fellesskap, og er et kvalitetsstempel som kan brukes i markedsføringen. Her er noen av de siste års mottakere: møbeldesign Bedrift: Vestre Design: Julien de smedt produkt: stoop Vestre ønsket å utfordre hva en benk er. Resultatet er et lekent utendørsmøbel som passer godt inn i offentlige miljøer. Materi alene er svært holdbare, robuste og krever minimalt med vedlike hold. Stoop er med sine inviter ende trappetrinn et annerledes og allsidig møtested. Design for alle-prisen visuell kommunikasjon interaktiv design Bedrift: DeFA Design: Work produkt: DeFA smartcharge Bedrift: norwegian property Design: bleed produkt: aker brygge Bedrift: trafikanten as Design: shortcut as produkt: ruter reiser Med denne batteriladeren har DEFA klart å ufarliggjøre et produkt som mange forbrukere ikke tør ta i. SmartCharge er kort slutningssikker og har kun et min imum av knapper og innstillinger. Mon tro om DEFA ikke har lykkes med målsetningen om å skape verdens enkleste batterilader? Aker Brygges nye visuelle profil er en del av reposisjoneringen av området. Ved å kombinere moderne fargevalg og typografi med tradisjonsrike elementer bygger den visuelle identiteten oppunder områdets profil som en mangfoldig og konkur ransedyktig bydel. Ruter Reiser gir deg rutetider i sanntid og holder deg oppdatert på avvik i trafikken. Applikasjonen inneholder mye informasjon, men er intuitiv og enkel å bruke. At både fargekontraster og visuelle sym boler er tydelige og godt egnet for svaksynte gjør denne geniale hver dagsforenkleren enda bedre. miljøprisen Bedrift: Maaemo As Design: Uniform strategisk Design As produkt: Maaemo restaurant tjenester emballasjedesign Bedrift: Fargerike Norge Design: Tangram Design produkt: Baronesseserien Dette er en malingsserie som spiller på et annet emosjonelt register enn konkurrentene. Den er mer feminin, i tråd med markedsanalyser som viser at kvinner har størst innfly telse på interiørvalg. Den gir stor oppmerksomhet i butikkhyllen på en ny, leken og inspirerende måte. Bedrift: stay As Design: Unfold produkt: stay.com Stay.com er en sosial reiseplanlegger for storby turister over hele verden. Tjenesten tilbyr reiseguid er, kart og lar brukerne skreddersy, tilpasse og dele guidene. Tjenesten er tilgjengelig både på mobil og web, og en offline vers jon som også inkluderer kart gjør at dyr mobilbruk i utlandet unngås. industridesign Bedrift: DB equipment Design: Per Finne industridesign, Anti og kacper skup Prochownik produkt: Douchebags Mange små detaljer med stor effekt hever Douchebags langt over van lige sportsbager. Blant annet sørger ribbeavstivning for beskyttelse av innholdet. Bagene kan brukes hver for seg, eller festes sammen. De signen er grundig og har attityd på en kul måte. Rett og slett genialt. Denne restauranten hever økolo gisk mat til gourmetnivå. Miljø fokuset er gjennomgående helt ned til den minste detalj. De løfter frem bærekraftige småskalapro dusenter og jobber for en positiv forbruksendring. Maaemo viser rett og slett god miljøkompetanse. tekstil- og konfeksjonsdesign Bedrift: Helly Hansen Design: Helly Hansen produkt: H2 Flow Tradisjonelle mellomlagsjakker varmer, men mangler egenskapen å kjøle ned når brukeren blir svett. Det har Helly Hansen gjort noe med. H2 Flow er en innovativ jakke i tre lag som lar brukeren regulere kropp stemperaturen etter ønske og behov. 1300 35 Over 1300 prosjekter har mottatt Merket for god design i løpet av de siste 50 årene. 35 fageksperter innenfor de sign og næringsliv vurderer hver søknad grundig etter designfaglige kriterier 7 Syv kategorier: Emballasjedesign, industridesign, interaktiv design, mø beldesign, visuell kommunikasjon, tek stil og konfeksjonsdesign og tjenester 3 Tre spesialpriser: Hedersprisen for god design, Miljøprisen og Design for alle prisen

032 jubileum 1993 033 50 år i næringslivets tjeneste Et økende antall bedrifter bruker design som et innovasjonsverktøy for å skape konkurransedyktige produkter og tjenester. Norsk Designråd har vært en pådriver i dette arbeidet i 50 år. 2011 2012 2013 tekst henningpoulsen foto norsk designråd forløperen til Norsk Designråd, Norsk Designcentrum, ble stiftet 29. oktober 1963, to år før letevirksomheten etter olje på kontinentalsokkelen kom i gang og hele seks år før Neil Armstrong tok sitt første steg på månen. Norsk Designcentrum flyttet inn i Industriens og Eksportens Hus og arrangerte utstillinger over 2 250 kvadratmeter for å gi et dekkende bilde av norske ferdigvarer for publikum og kjøpere fra inn og utland. Produkter som møtte de designfaglige kriteriene, mottok et merke for god design. I begynnelsen var design knyttet sammen med estetikk og det utseendemessige aspektet ved produkter. Norge var en del av den såkalte Scandinavian Design bølgen på 50 tallet, sier dagens administrerende direktør, Jan R. Stavik. næringslivet overbevist. De neste tiårene ble designeryrket videreutviklet, spesialisert og profesjonalisert. Det ble stadig vanligere å trekke inn designeren helt fra starten når nye produkter, tjenester og løsninger skulle utvikles. I dag er det brukeren som står i sentrum, og designeren skal ved hjelp av sine kreative evner tolke og oversette brukerbehov til nye og banebrytende konsepter. Norsk næringsliv har i langt større grad forstått hvilken kraftfull innovasjonsdriver design er, og hvor lønnsomt det kan være å satse på design. design i innovasjonsmeldingen. Design fikk behørig plass i den første stortingsmeldingen om innovasjon i 2008 og har blitt et viktig innovasjonsredskap for regjeringen. Siden 2009 har regjeringen hvert år gitt Norsk Designråd midler til et Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) for å stimulere bedrifter til å investere mer i idéfasen i prosjekter. Interessen har vært enorm både i privat og offentlig sektor. I 2005 etablerte Norsk Designråd Innovasjon for alle, et nyskapingsprogram som finansieres av Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet. Innova 1965 1968 1965 sjon for alle er en del av regjeringens handlingsplan for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle. Foruten å være et konkurransefortrinn, er design også helt vesentlig for å fremme gode norske verdier som åpenhet, tilgjengelighet og like muligheter for alle. De siste årene har design bidratt til å forbedre og tilgjengeliggjøre alt fra togkupeer til parkanlegg, og her har vi, i samarbeid med regjeringen, spilt en viktig rolle, fortellerstavik. nye bransjer ser lyset. Norsk Designråd jobber målbevisst for å åpne dører for norske designere inn i bransjer som tradisjonelt ikke bruker design, blant annet i maritim sektor og i offshorenæringen. Reiselivet har også fått øynene opp for hva design kan tilføre og nye spennende reiselivskonsepter er under utvikling, blant annet i Nord Norge. I fremtiden vil mye handle om tjenestedesign, fremholder Stavik. Med 80 prosent av arbeidsplassene i tjenesteytende yrker og en offentlig sektor under stadig større press fra eldrebølgen øker behovet for å se på gamle problemstillinger med nye øyne. Det ligger enorme samfunnsgevinster i å effektivisere og forbedre offentlige tjenester, for eksempel i helsevesenet, sier Stavik. Han trekker frem Oslo universitetssykehus som eksempel. Ved å involvere designere da ventetiden for brystkreftpasienter skulle reduseres, oppnådd de å kutte helsekøen med hele 90 prosent. ny design- og arkitekturorganisasjon. 1.1.2014 forener Norsk Designråd krefter med Norsk Form. Bak den nye stiftelsen står Næringsog handelsdepartetmentet, Kulturdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi blir en enda mer vital og slagkraftig organisasjon, sier Stavik. Sammen vil vi kunne arbeide mer målrettet for å stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor. jan r. stavik, administrerende direktør i norsk Designråd 1962 1967 2007 2012 1961

034 dette er norsk designråd 035 Workshop om inkluderende Design: vi holder mange workshops om inkluderende design både i inn- og utland. her er vi i hong kong. norsk designråd: vi hjelper deg videre! 100% norway: Dronningen besøkte 100% norway da designutstillingen gikk av stabelen for tiende gang tidligere i år. Foto: Andy Dunn / Norsk Designråd med design som forretningsverktøy kan du øke bedriftens lønnsomhet og konkurransedyktighet. kompetansen og ressursene du trenger for å få det til, finner du hos oss. DesignDagen: på Designdagen 2013 holdt styreleder og visekonsernsjef tore Ulstein foredraget turning visions into reality. rådgivning Norsk Designråds rådgivere har lang og bred erfaring med å tilrettelegge for designprosesser, som gjør at bedrifter lykkes enda bedre. Design og designkompetanse kan spille en betydelig rolle både i innovasjonsarbeid og i utvikling av produkter og tjenester. Vi hjelper deg å se nye muligheter for bruk av design, å velge rett designkompetanse og loser deg gjennom designprosessen fra A til å. Vi har et stort nettverk og samarbeider blant annet tett med Forskningsrådet, Patentstyret, innovasjon Norge samt NHo. Norsk Designråd er også en av partnerne i senter for tjenesteinnovasjon. faglige arrangementer For å inspirere og dele kunnskap om bruk av design som innovasjonsverktøy arrangerer vi jevnlig faglige arrangementer. Designdagen er Norges største markering av design og innovasjon, og en møteplass for designere og næringsliv. Vi inviterer dessuten jevnlig til Faglig frokost og temaseminarer. Våre grow Design Management kurs er for deg som ønsker å jobbe mer profesjonelt med design og designledelse. et personlig opplæringsprogram hjelper deg å bruke kunnskapen direkte i prosjektledelse internt og med kunder. kursene arrangeres i samarbeid med nederlandske grow. strategiske samarbeidspartnere: innovasjonsprogrammer Bedrifter som satser på design er dobbelt så innovative som de som ikke gjør det. Vi har to programmer som hjelper deg i gang med nyskapingen: Designdrevet innovasjonsprogram (DiP) og Nyskapningsprogrammet innovasjon for alle. 1. gjennom suksessen Designdrevet innovasjonsprogram finansierer og igangsetter vi pilotprosjekter hos etablerte bedrifter og offentlige foretak. Målet er å utvikle nye produkter, forretningsprosesser eller organisasjonsformer. Det nasjonale formålet er kompetansebygging, samt videreformidling av erfaringer med innovasjonsprosjekter som bygger på systematisk kartlegging av brukerbehov. Norsk Designråd samarbeider med Forskningsrådet og innovasjon Norge om årlige utlysninger av DiP midler. priser og utmerkelser Norsk Designråds priser og utmerkelser hedrer bedrifter og designere for vellykket bruk av design til å skape innovative produkter og tjenester. Vi deler ut Merket for god design, Unge talenter samt innovasjonsprisen for universell utforming. utstillinger De siste ti årene har vi brakt det beste av norsk møbel og interiørdesign til London. 100% Norway er en del av London Design Festival, og er en viktig arena for å introdusere norsk design internasjonalt. designbasen.no Her kan du søke deg frem til designkompetansen du trenger. over 2 000 designere/byråer fra hele landet er registret. La deg inspirere av basens over 9 000 caser/prosjekter. merket for god Design: nho-leder kristin skogen lund delte ut hedersprisen for god design til loyd paxster. 2. gjennom nyskapingsprogrammet innovasjon for alle arbeider vi med kunnskapsspredning og synliggjøring av verdien av universell utforming som et strategisk verktøy for nyskaping med brukeren i fokus. Vi arrangerer konferanser, seminarer og workshops i inkluderende design, har utviklet webguiden inclusivedesign.no og boken innovating with People The business of inclusive Design. ring oss på 23 29 25 50 Les mer på www.norskdesign.no

www.norskdesign.no