NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

Like dokumenter
Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Tariffoppgjøret Carl E. Rønneberg, direktør NHO Mat og Drikke

Utvalg om lønnsdannelsen

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

Tariffoppgjøret Foto: Jo Michael

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018

Vekst og fordeling i norsk økonomi

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan Produktivitetskommisjonen

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Perspektiver på velferdsstaten

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Forskrift om pengepolitikken (1)

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

Utfordringer for norsk økonomi

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

Revidert nasjonalbudsjett 2013

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

Deltakelse i PISA 2003

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Strategikonferansene 2014

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

unge i alderen år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Folketrygden i internasjonalt perspektiv

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Norge på vei ut av finanskrisen

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Statsbudsjettet

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Makroøkonomiske utsikter.

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Noen utfordringer for den økonomiske politikken. Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 2010

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Utvalg om lønnsdannelsen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene

Inntektsoppgjøret Parat tariffkonferanse 3. mars

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Transkript:

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug

Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter Årsverk totalt Årsverk med tariff DM283445

Den norske modellen for lønnsdannelse De grunnleggende sammenhengene som frontfagsmodellen og hovedkursteorien bygger på, gjelder fortsatt Lønnsveksten i den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse, må avspeile pris- og produktivitetsveksten i denne sektoren Lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor må så gjelde som en norm for lønnsveksten ellers i økonomien I tillegg til at koordinerte lønnsforhandlinger bidrar til en lavere strukturell ledighet, bidrar det også til å dempe virkningen på sysselsetting og arbeidsledighet dersom økonomien utsettes for sjokk Modell som historisk har gitt høy reallønnsfleksibilitet 11.11.214 3

Tariffavtalene virkemiddler i inntektspolitikken Tariffavtale kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår NHO er sammen med NHOs ulike landsforeninger part i 244 tariffavtaler, hvorav 119 er med LO/LOs forbund Vanligst i NHO er minstelønnsavtaler; fastsetter minimumsavlønning for ulike kategorier av arbeidstakere. I tillegg forhandles det lokalt i bedriftene om tillegg. Den vanligste måten å utforme lokale tillegg på er etter «de fire kriteriene»; - virksomhetens økonomi - produktivitet - framtidsutsikter og - konkurranseevne Også noen normallønnsavtaler 11.11.214 4

Lønnsdannelse og koordinering Felles mål, særlig målene om høy sysselsetting og lav ledighet Organisasjoner som er villige til, og i stand til, å samordne seg Systemer som er utformet slik at det muliggjør koordinering, for eksempel utløpstidspunkt for avtalene og rekkefølgen oppgjørene skjer Koordinering internt og på tvers, gjennom lovverk og konsensusbygging Partenes ansvar, myndighetene støtter opp Institusjoner støtter opp, bla.: TBU Kontaktutvalg Riksmekler osv. Utvalg om perspektivene bør gjennomgås 11.11.214 5

Det sentrale bidraget til lønnsveksten Gjennomsnitt per år, 23-212 1 8 77 78 6 4 29 32 42 2 2 Kilde: Holden III-utvalget 11.11.214 6

23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Årslønnsvekst industriarbeidere i NHO-bedrifter Dekomponert 6 5 Overheng Lokale tillegg, struktur Tarifftillegg Sentral og lokal lønnsdannelse kan ta hensyn til overordnede mål som sysselsetting og ledighet, samt gi tilstrekkelig fleksibilitet til lokal tilpasning 4 Ramme på 3,3 i årets oppgjør: 3 Overheng 1,2 % Tarifftillegg,6 % 2 Lokale tillegg anslått til 1,5 % 1 Kilde: TBU, NHO 7

Island Sveits Norge Nederland Sverige Tyskland Danmark Østerrike Australia Cananda New Storbritan Finland USA Frankrike Belgia Portugal Irland Italia Spania Erfaring etter innføring av inflasjonsmål og handlingsregel i 21 Holden III A. Sysselsetting. Andel av befolkningen i alderen 15-64 år i 212. Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 B. Arbeidsledighet. Sesongjustert. Prosent av arbeidsstyrken 15 12 9 6 3 Norge Sverige USA Tyskland 15 12 9 6 3 17 16 15 14 13 12 11 1 Sverige Norge Tyskland USA 9 9 1991 1996 21 26 211 17 16 15 14 13 12 11 1 1991 1996 21 26 211 C. Reallønn¹. Indeks 1991=1 D. Lønnskostnadsandel i fastlandsøkonomien 1 95 9 85 8 75 7 65 Industri Markedsrettet virksomhet 6 197 198 199 2 21 1 95 9 85 8 75 7 65 6 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Utvikling i bytteforholdet for Norge Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster Sterk vekst i bytteforholdet etter 23, utflating etter 211 Utfordrende for bedrifter som ikke står overfor slike gevinster Kilde: TBU. Indeks 23=1 9

Utvikling i relative timelønnskostnader i industrien 13 12 11 1 9 I nasjonal valuta I felles valuta Høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne Sterkere valutakurs har svekket konkurranseevnen ytterligere Holden III: "Høyt kostnadsnivå er en utfordring. For å redusere risikoen for en sterk nedbygging av k-sektor, bør ikke den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes ytterligere På lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring, særlig dersom oljeprisen skulle falle markert" Kilde: TBU, NHO 1

2 23 26 29 212 Investeringsutvikling ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, faste 211-mill. kroner 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Utvinning av råolje og naturgass, inklusive tjenester Industri totalt Svak investeringsaktivitet i industrien kan uttrykke forvitring i deler av næringslivet Holden III: "Et tilstrekkelig omfang av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling" Kilde: SSB, nasjonalregnskap, faste 211-priser, sesongjustert 11

Hva om oljeprisen reduseres? Holden III analyserer to situasjoner: Tilbudsdrevet Etterspørselsdrevet Holden III: "En koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen er godt egnet til å bidra til en tilpasning til et lavere kostnadsnivå for å bedre konkurranseevnen" 11.11.214 12

Hva om sammenhenger blir snudd på holdet? Hva dersom lave renter lenge både hjemme og ute? Hva om økonomiske tilbakeslag ikke kan motvirkes med lavere rente? Hva om deflasjon truer? Kilde: DN, 18.1.214 13