Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1

Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge -2011 - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne - 2011 Nasjonale kliniske retningslinjer - Diabetes, Forebygging, diagnostikk og behandling 2009 Veileder for frisklivssentraler s. 2

Nye norske kostråd 2011 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge s. 3

Basert på matvarer Det har vært stor utvikling innen matvarebasert forskning. Alle råd tar utgangspunkt i: - kunnskapsstatus i vitenskapelig litteratur - kostholdet og helsetilstanden i Norge. Rune Blomhoff s. 4

Hva er et sunt kosthold? s. 5

Noen overskrifter fra aviser: Steinalderdietten: Myndighetenes ernæringsråd bør revideres Steinalderdietten virker ikke Melkefett dreper Melkefett er sunt likevel Tran og fiskefett er uten effekt Krillolje er den beste kilden til omega 3 Svensk lege anbefaler overvektige og diabetespasienter et fettrikt kosthold Fettfattig kosthold gir lavest vekt Større appetitt av fet mat Fet frokost er det beste Rune Blomhoff s. 6

Dokumentert helseeffekt Nyheter i aviser er hovedsakelig gjengivelse av enkeltstudier Offisielle kostråd: Omfattende krav til vitenskapelig dokumentasjon Mange typer studier er nødvendig - mekanismer: celler og forsøksdyr - Befolkningsstudier- observasjonsstudier - Eksprimentelle studier kliniske studier Rune Blomhoff s. 7

Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. Velg hovedsakelig matvarer som inneholder begrensede mengder fett, sukker og salt. Begrens mengden rødt kjøtt og energirike matvarer. s. 8

Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk Drikke med tilsatt sukker som brus og saft bør begrenses Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede matvarer (lavere fett, sukker og salt og mer fiber enn sammelignbare matvarer) Vekten bør være i normalområdet. s. 9

Råd 3 Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 100 gram per porsjon 1 glass juice kan være en porsjon Variert Tomater, kål og grønnsaker i løkfamlien Potet er ikke en del av 5 om dagen, men en næringsrik matvare som med fordel kan inngå i kostholdet s. 10

Råd 4: Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. Anbefalingene tilsvarer et daglig inntak på ca. 70 gram fullkorn og ca. 90 gram for menn. 3 skiver bakt på 100% sammalt mel gir 75 g fullkorn. Mist halvparten av det samlede inntaket av kornprodukter bør være i form av fullkorn. s. 11

Råd 5: Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. Det anbefales at man spiser 300 400 gram fisk i uken. Omkring halvparten av den norske befolkning spiser mindre enn anbefalt. Både mager og fet fisk kan inngå, men det anbefales at minst 200 gram er fet fisk. s. 12

Råd 6: Velg magre meieriprodukter Regelmessig inntak av magre meieriprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsoffer, særlig kalsium og jod. Magre meieriprodukter kan derfor med fordel inngå i et helhetlig kosthold. Inntak av meieriprodukter med høyt energiinnhold bør begrenses. s. 13

Råd 7: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Magre kjøttprodukter kan være viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Et moderat inntak kan med fordel inngå i et helhetlig kosthold. Dersom man spiser rødt kjøtt (storfe, sau og gris) bør man begrense inntaket til mindre enn 500 gram per uke. Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses. s. 14

Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Klar sammenheng mellom sukkerholdig drikke og kroppsvekt hos barn og unge.. Forebygge: strukturelle tiltak i skole og barnehage. Behandling: regelmessige måltider, økt inntak av frukt og grønt, reduksjon av porsjonsstørrelse og redusert inntak av sukker og fett er viktig for å oppnå redusert energiinntak. Sunne matvaner ikke; restriktive dietter. Tverrfaglig, familiefokus, langsiktig oppfølging. Lavkaloridietter, medikamentell behandling og kirurgi, gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. s. 15

Spiseadferd Viktig å snakke om spiseadferd på en sensitiv måte. Kartlegging av forstyrret spisemønster og tap av kontroll er vanskelig med barn. ved behov bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten. - fedme hos barn øker risikoen for forstyrret spiseadferd og forstyrret spiseadferd øker risikoen for ytterligere vektøkning. s. 16

Kartlegg: Matvarevalg og innkjøpsplanlegging i familien Antall porsjoner og porsjonsstørrelser Kos (godteri, kaker, sjokolade, kjeks, chips) Drikke; type og mengde (Obs alkohol for ungdom) Måltider (samlet, individuelt, foran TV, spisebord, kjøkken) Måltidsrytme Brukes mat som belønning eller trøst? Kresenhet? Kostråd s.48-49 i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. s. 17

Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne Forebygging: samfunnet må legge til rette for de sunne valgene. Individrettet forebygging må ta utgangspunkt i en samlet risikovurdering overvekt sammen med vektrelaterte risikotilstander eller tilleggslidelser. Redusert energiinntak er nødvendig for vektnedgang. Endring av levevaner er vanskelig og mange trenger faglig hjelp for å mestre dette. Mange med fedme sliter med psykologiske traumer i sin sykehistorie, traumer som kan ha bidratt til utvikling av overvekten. Dette må bearbeides for at pasienten skal klare å gå ned i vekt. s. 18

Grunnprinsipper Den beste dietten for energireduksjon er den pasienten greier å gjennomføre og etabler som varig vane. Fokus må flyttes fra skam til mestring Maten må dekke kroppens behov for nødvendige næringsstoffer, ta vare på kulturelle verdier og smake godt. s. 19

Gode rytmer, faste måltider Fem om dagen av frukt og grønnsaker Søtt og snacks en gang i uken Reint kjøtt, kylling og fisk Lettere meieriprodukter og grove kornvarer En begrenset mengde umettet fett i hvert måltid Vann som drikke Matdagbok, bevisstgjøring og kartlegging Kortvarige proteinpulverdietter og erstatningsmåltider kan benyttes ved behov for rask vektreduksjon eller som en del av et behandlingsopplegg med lang oppfølging for å innarbeide nødvendige endringer av mat og aktivitetsvaner. s. 20

Diabetes 3-4 hovedmåltider og 0-3 mellommåltider Hjertevennlig kosthold (type 1 og type 2) Sukralose, aspartam og acesulfam K gir ikke blodsukkerstigning. Erythriol (Sukrin) er en sukkeralkohol som ikke øker bs. Fruktose gir noe bs. stigning og like mange kcal som vanlig sukker (max 30 g per dag). Oppfordres til å bruke rikelig med bønner, erter og linser for å øke kostfiberinntaket. s. 21

10-20 % energi fra protein, langtidseffekten av høyere inntak hos diabetikere er ikke kjent. 5 om dagen, fordel frukten ut over dagen.- banan, druer og noen eksotiske frukter har høyt sukkerinnhold vær obs på disse. Bruk fullkornsprodukter i hverdagskosten. Inntak av sukkerrik drikk er ikke anbefalt (brus, saft, juice) Fin tabell på s.61 i Kliniske retningslinjer for forebygging og behandling av diabetes. s. 22

Ved behov for vektreduksjon er det viktigst at det blir en endring som tar hensyn til blodsukker og som kan gjennomføres over lang tid. OBS! det er stor forskjell på lavkarbodietter (5-40%), fettkvalitet og glykemisk balastning. Hvis det følges en veldig lav karbohydrat diett over 1 år, bør kosten vurderes med hensyn til innhold av næringsstoffer. s. 23

Veileder for kommunale frisklivssentraler Ernæringsrådgivningen skal være basert norske myndigheters anbefalinger for kosthold og endringsfokusertveiledning som teknikk. Kurs Bra mat for bedre helse Andre tiltak? s. 24