Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Transkript

1 Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2. Diabetes type 2 er klassifisert som en livsstilsykdom. I følge Verdens Helseorganisasjon, WHO, kan 90 % av diabetes type 2 forebygges ved å spise sunt, være fysisk aktiv og ikke røyke. Personer som står i fare for å utvikle diabetes type 2 kan gjennom kost og mosjon forebygge eller utsette utviklingen av sykdommen. Blodsukkernivå avhenger av det vi spiser og kroppens produksjon av insulin. Når blodsukkeret stiger produserer kroppen insulin, som fungerer som en nøkkel til cellene. Uten insulin kan blodsukkeret ikke komme inn i cellene, de vil mangle drivstoff, fungere dårlig og kan dø. Hvis man over tid spiser mye sukker og i tillegg er fysisk inaktiv vil man få et ustabilt blodsukkernivå som igjen kan føre til insulinresistens. Insulinet virker dårligere og dårligere. Ofte ser man at et høgt blodsukkernivå følges av høye lipidverdier i blodet, høgt blodtrykk og økt midjemål. Tilstanden kalles metabolsk syndrom og er ofte et forstadie til diabetes type 2. En vektreduksjon, et balansert kosthold og fysisk aktivitet vil i mange tilfeller kunne reversere utviklingen av sykdommer og i hvert fall utsette den. Litt om karbohydrater Det er karbohydratene som først og fremst påvirker blodglukose/blodsukkernivå. Man bruker ulike betegnelser på de ulike grupper utfra deres kjemiske sammensetning og deres virkning på blodsukker. Glukose er det samme som blodsukker. Glukose er et monosakkarid og inngår i alle doble og sammensatte karbohydrater. Det er det som skjer i fordøyelsen som avgjør blodsukkerstigningen 1

2 Monosakkarider = enkle karbohydrater = raske karbohydrater = glukose, fruktose og galaktose o Finns i sukker og sukkerholdige matvarer som kaker, desserter, honning, sylt, saft, brus, godteri, sjokolade etc., i søt frukt og honning Disakkarider = doble karbohydrater = raske karbohydrater = laktose, sukrose og maltose o Finns i sukker, sukkerholdige matvarer (se ovenfor), melk og melkeprodukter (søte). Polysakkarider = sammensatte karbohydrater = langsomme karbohydrater = stivelse og fiber o Stivelse: lettfordøyelige i korn og kornprodukter, poteter, grønnsaker, belgfrukter o Fiber: ufordøyelige: grove korn og kornprodukter, poteter, grønnsaker, belgfrukter 2

3 Behandlingsmål god blodglukosekontroll En diabetes kost er ikke en vanlig kost uten sukker. Diabeteskost er imidlertid en kost som kan anbefales til alle. Det viktigste i forhold til kosten er å oppnå en så god blodglukosekontroll som mulig. Og det kan gjøres gjennom kosten og evt. bruk av medisin. Fysisk aktivitet har også en positiv virkning på blodsukkernivået, aktivitet kan erstatte insulin i en vis grad. Regelmessighet er et annet stikkord. Det er viktig å merke seg at en god blodglukosekontroll virker gunstig i perioder med dårlig blodsukkerkontroll. Dessverre har perioder med dårlig blodsukkerkontroll en vedvarende effekt også i de perioder der man har en god blodglukosekontroll. De dårlige perioder bør derfor være så korte og få som mulig. God blodsukkerkontroll vil gi en bedre hverdag, bedre livskvalitet og forebygge senkomplikasjoner. De psykologiske sider av å ha sykdommen må tas med i betraktning når man legger opp kost for brukere/pasienter med diabetes type 2. For mange er det viktig å kunne holde på sine preferanser, maten er knyttet tett opp mot den vi er, vår identitet og personlighet. Kosthold har betydning i forhold til både fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige behov. Veiledning betyr å lytte til brukeren/pasienten, være empatisk og ha respekt for hans/hennes verdier og behov. Samtidig skal vi som helsepersonell gi opplysninger om sykdommen og de følger det kan få, dersom brukeren/pasienten ønsker å ta uhensiktsmessige valg. Vi kan hjelpe med å finne alternativer og legge til rette. Det kan være en prosess som tar tid. Det er alltid en balanse mellom å være paternalistisk på den ene siden og utøve omsorgssvikt på den andre siden. Anbefaling: drøft med kollegaer: sykepleiere, kostkontakter, kjøkken, lege. Og ta med brukeren/pasienten og de pårørende. 3

4 Kostanbefalinger: lavglykemisk, hjertevennlig og regelmessig Regelmessig livsstil og måltidsmønster En av de viktigste anbefalinger er å ha regelmessige måltider og gjerne mange måltider til dagen Mange små måltider vil gi et mer stabilt blodsukker og forebygge føling. Det er opp til den enkelte å velge et måltidsmønster som passer i de daglige rutiner, men det er vår oppgave å legge til rette. Det er viktig å unngå lang nattefaste, og diabetikere bør få tilbudt mat tidlig om morgenen og sent på kvelden. For underernærte og småspiste brukere/pasienter er det spesielt viktig å gi mange små måltider, og hvert måltid bør være energi og evt. protein beriket. Energiinntaket økes best med tilsetting av fett, men det bør være umettet fett av hensyn til faren for hjerte- og karsykdommer. For overvektige er det viktig å stabilisere vekten og evt. få til en vektreduksjon. Da er mange små måltider også gunstig, men da velges det magre matvarer. Mange måltider kan være en potensiell risiko for overspising, men det kan reguleres i institusjon. Anbefaling: Minst 5-6 måltider til dagen. Unngå lang nattefaste: tilby mat tidlig om morgenen og sent på kvelden. I noen tilfeller kan det være nødvendig å vekke brukeren/pasienten for å få til nok mat/måltider Underernærte og småspiste: Mange små måltider, Berik maten med energi (umettet fett) og protein. Ikke øk energi inntaket med sukkerrike matvarer Overvektige: Begrens inntak av energi: bruk magrer matvarer. Mange små måltider. 4

5 Karbohydrater og glykemisk indeks Glykemisk indeks, GI, er en måte å klassifisere de karbohydratholdige matvarer inn etter deres blodsukkerstigende effekt. Man gir forsøkspersoner 50 gram karbohydrater fra en matvare og måler blodsukkeret etterpå. Det er viktig å vurdere hva 50 gram karbohydrater fra ulike matvarer svarer til i mengde. For eksempel har kokt gulrot en GI på 101, men for å få i seg 50 gram karbohydrat må man spise 9 mellomstore gulrøtter. Det er også viktig å vurdere hele måltidet under ett, for eksempel mengden av kjøtt/fisk og grønsaker. 5

6 Blodsukkerregulerende kost og måltidsrytme Karbohydrater virker på blodsukkernivået. Men de ulike karbohydrater har veldig ulik effekt. Det er de raske karbohydrater vi må være forsiktig med mens de langsomme er med å stabilisere blodsukkernivået. Det er ikke bare mengde men også type karbohydrater vi spiser, og det betyr også mye om vi spiser karbohydrater sammen med protein og fett. Tilberedning og matens struktur betyr også noe. I nedenstående slides vises virkningen på insulinproduksjon og svingninger i blodsukker etter måltid: Ulike faktorer ved så vel personen selv og maten som spises påvirker blodsukkernivå: 6

7 Faktorer knyttet til personen: Fysisk aktivitet betyr mye, en aktiv person vil trenge mindre insulin og vil ha en bedre blodsukkerregulering enn en ikke aktiv person. Den fysiske aktivitet kan virke på samme måte som insulinet ved åpne døren inn til cellene. Bruk av medisiner generelt og medisin i tilknytning til diabetes (for eksempel insulin, metformin, SU-derivat eller andre) påvirker blodsukkernivået og må justeres i samarbeid med lege. Fysiske tilstander som feber og sykdom kan påvirke blodsukkernivået og det samme kan den psykiske tilstand, for eksempel stress. Magesekken tømmes fortere når vi spiser flytende og lettfordøyelig kost enn når vi spiser mer kompakt og tungsfordøyelig kost. Det er også individuelle forskjeller. Faktorer knyttet til maten Karbohydrater deles i raske og langsomme nettopp på grunnlag av den tid de er i fordøyelseskanalen. De raske blir tømt hurtig ut fra magesekken og tas hurtigt opp gjennom tarmtottene. De langsomme karbohydrater, fett og proteiner tømmes langsommere ut fra magesekken og ligger lengre i tarmen før de tas opp. Mengden av de raske og langsomme karbohydrater vi spiser avgjør effekten på blodsukker. Jo mer vi spiser av de raske (melk, frukt, sukker, sukkerholdige matvarer) jo høgere og fortere vil blodsukkeret stige. De langsomme karbohydrater med mye fiber har en motsatt virkning og dersom vi spiser de raske karbohydrater sammen med fiberrike/langsomme karbohydrater vil det redusere blodsukkerstigningen fra de raske. Den samme effekt fås ved å spise de raske karbohydrater sammen med proteinrike og fettrike matvarer: kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter etc. Matens partikkelstørrelse og tilberedning har også betydning. Jo grovere jo bedre, jo mindre utkokt jo bedre, jo mer rått jo bedre. Alt som kan sinke en fort uttømming fra magesekken og et fort opptak gjennom tarmtottene er bra. Det betyr at vi skal velge rå grønnsaker fremfor kokte, grovere kornprodukter fremfor finere (grov sammalt fremfor fin sammalt), aldente pasta (grov selvfølgelig) fremfor utkokt etc. Det kan virke som kald pasta og ris virker mindre blodsukkerstigende enn varm. Jo mer vi finfordeler og moser jo verre, og de flytende karbohyrater er de som øker blodsukkeret mest og fortest. Måltidsrytmen og antall måltider påvirker som nevnt ovenfor blodsukkernivået. Mange små er bedre enn få og store! Anbefaling: Bruk rene matvarer, protein i hvert måltid og velg smarte karbohydrater: de langsomme fiberrike Melk og frukt (raske karbohydrater) spises sammen med protein, fett og langsomme/fiberrike karbohydrater. Kaker, desserter, godteri etc. reguleres og inntas i små mengder sammen med et måltid. Tilbered maten så kort tid som mulig og bruk gjerne rene, rå og ubehandlete matvarer. Unngå raske karbohydrater i flytende form, for eksempel juice, nektar, brus etc. Regelmessig måltidsmønster med minst 5-6 måltider pr. dag, unngå lang nattefaste. 7

8 Hjertevennlig kost: Personer med diabetes type 2 (og diabetes type 1) er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer, herunder slag, enn befolkningen generelt. Risikoen er 3-5 ganger så høy for dødelighet. En hjertevennlig kost er først og fremst knyttet opp mot fettstoffer i kosten. 8

9 Spesielt er Omega 3 fettsyrer fra fisk og tran nyttige for diabetikere. Bruk fett til pålegg og middag, gjerne fet fisk. Tilskudd av tran anbefales i samarbeid med lege. Kjøtt og kjøttpålegg er en kilde til mettet fett, som vi bør redusere. Nedenfor illustreres det hvordan valg av type kjøttpålegg på en enkel måte kan redusere inntaket av mettet fett og redusere inntak av energi. 9

10 Hva velger vi? De gode valg betyr mye i forhold til både næringstoffinnhold og energiinnhold. Ikke bare gir de 18 sunne brødskiver den samme mengde mettet fett de 18 sunne gir masse protein, gode fettsyrer, smarte karbohydrater, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Melkeprodukter er også en kilde til mettet fett. For diabetikere som skal redusere eller stabilisere vekten og som vil forebygge hjerte- og karsykdommer er det ofte lettest gjennom å velge magre melkeprodukter 10

11 Anbefalinger: Velg rene matvarer: kjøtt, fisk, egg. Unngå for mye opplagt farsemat og pølser Reduser inntak av mettet fett: velg magre melkeprodukter og kjøttvarer. Øk inntak av umettet fett, spesielt Omega 3 fettsyrer: velg fet fisk, rapsolje, olivenolje, avocado, nøtter, mandler. Tilskud av tran i samarbeid med lege. Vær forsiktig med salt Salt: Inntaket av salt i norsk kosthold er alt for stort. Mesteparten av det salt vi får kommer fra ferdigprodukter, hel- og halvfabrikata. Det er ikke bare i private husholdninger at dette er et problem, også i institusjonskjøkken brukes det mange saltholdige hel- og halvfabrikata. Salt øker risikoen for høgt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer Anbefaling: Redusere inntak av salt. Bruk rene matvarer, unngå hel- og halvfabrikata Bruk gjerne andre typer krydder og friske urter Alkohol: Det anbefales et moderat inntak av alkohol, spesielt hos diabetikere med overvekt, høgt blodtrykk og høge triglyseridinnhold i blodet Anbefaling Maks 1 glass vin/dag for kvinner og maks 2 glass vin/dag for menn. Øl og sprit innholder raske karbohydrater og bør unngås. 11

12 Kostplanlegging og praktiske kostråd. Nedenstående tabell gir praktiske råd i forhold til å velge:: Valg av tilbehør til middag: GI for potet er ikke verre enn for ris og pasta, men fra poteten får vi vitaminer og mineraler: 12

13 Sammensetning av måltider Tallerkenmodellen er fin til å porsjonere: Spesielt ved overvekt er det lurt å la grønnsakene fylle halve tallerkenen. 13

14 Lørdagsgodt Det er viktig at hverdagen er preget av god blodglukosekontroll, men av og til er det lov å kose seg med maten. Det viktigste er at man koser seg med måte, det vil si med moderat mengde og at man henter seg inn igjen etterpå. Det går an å tilpasse både kaker og andre søtsaker til en diabetiker. Oppskrifter kan fint lages med mindre av både sukker og fett som regel. Man kan av og til bytte ut de verste ingredienser og bruke sunnere, for eksempel erstatte fint mel med malte mandler, veldig sukkrerike frukter med mindre sukkerrike, bruke lettprodukter etc. En enkel måte å redusere mengden er å bruke små tallerkener, skåler. Kanskje ha isen i et høgt glass. Ikke minst server kakestykket sammen med et måltid, for eksempel i stedet for desserten. Eller server isen med en grov havrekjeks til. Søtningsmidler I normale mengder er de ikke farlige. Anbefales ikke til barn under 3 år Søtningsmidler påvirker blodsukkernivået i ulik grad. De kunstige, som aspartam, gir ikke energi og har ingen innvirkning. Sukkeralkoholer, som for eksempel sorbitol, xylitol, maltitol og manitol, har en mindre innvirkning på blodsukker men kan gi diare og magesmerter. Fruktose ble tidligere brukt, men blir nå anbefalt i mindre grad selv om den påvirker blodsukkeret i liten grad. Den har en uheldig innvirkning på triglyseridinnholdet i blodet og kan gi mageproblemer. De ulike typer søtningstoffer selges i ulike forpakninger og med ulike salgsnavn. For ytterlige informasjon, se hjemmesiden til Diabetesforbundet. Stevia er et mye omtalt søtningsstoff som antakelig vil bli godkjent for salg i Norge i løpet av

15 Litteratur og kilder Helsedirektoratet, Oslo (2009). Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. Nasjonale kliniske retningslinjer. IS Helsedirektoratet, Oslo: Kosthåndboka, høringsutkast. Åse Karine Ruud, klinisk ernæringsfysiolog SSHF Kristiansand Merete Langeland, diabeteskoordinator, Helsenettverk Lister, Lister mestringsteam. 15