Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Utkast pr. 22.02.06 Undervisningsteknologi i seg selv er et begrep en kan gi stor plass for å diskutere ulike aspekter av. Det er allikevel nødvendig og hensiktsmessig å avgrense dette. Særlig ift. å kunne anvende begrepet innenfor de rammer som gis for dette delemnet ved studiet, Emne 3 Pedagogisk bruk av IKT. Derfor er dette knyttet til bruk av IKT i pedagogisk sammenheng innenfor undervisningen for et studium eller emne. bla.bla. Da kan en selvsagt også åpne for drøfting for hva begrepet undervisning skal tillegges av mening og betydning. Jeg vil her legge til grunn et relativt bredt perspektiv på begrepet, jf. bla. Pettersens (2005) anvendelse av begrepet. Her framhever han at å tematisere undervisning betyr å engasjere seg i det som kan kalles for immortal conversations, og er knyttet til at det er relativt faste stabile og strukturerte samtaler i den forstand at. (Pettersen 2005:37) Valg av temaer: Jeg vil ta for meg to, muligens tre temaer: 1. Bruk av Fronter ifb. med gjennomføring av prosjekt for studentene i OLA1004 Prosjektledelse tilknyttet bachelor i organisasjon og ledelse 2. Bruk av Fronter som evalueringsverktøy for sluttevaluering av emner 3. En PowerPoint-presentasjon brukt for emnet LOP2 Personal og Kompetanseledelse med tema nedbemanning. Tema 1. Fronter som prosjektverktøy for studenter med praksisprosjekter Pedagogisk og innholdsmessig kontekst Studenter ved Bachelor i organisasjon og ledelse (BOL) tar i dette semesteret emnet Prosjektledelse (OLA1004). Der har vi lagt opp til at studentene skal erfare gjennom praksis hvordan prosjektledelse og arbeid i og med prosjekter fungerer. I studiet har det hele tiden vært et fokus på at organisasjon og ledelse opererer innenfor en tredeling av hvilke sektorer som dette er aktuelt for, forretning (privat sektor), forvaltning (offentlig sektor) og forening (frivillige organisasjoner). I år har vi valgt å å fokusere spesielt på forening. Derfor har vi inngått avtale med noen frivillige organisasjoner som har utformet reelle prosjekttemaer/oppgaver som studentene skal jobbe med. De har etter søknad blitt plassert i ulike prosjekter. Alle prosjektene er organisert som en reell prosjektorganisering, med styringsgruppe, prosjektteier, prosjektgruppe, prosjektleder osv. For at studentene også skal bli fortrolig med bruk av prosjektverkøy har vi ogås lagt dette til grunn. I valg mellom en rekke ulike prosjektverktøy valgte vi å bruke Fronters prosjektmodul til dette. Hovedsakelig pga. av tilfredsstillende funksjonalitet og fordi studentene er relativt fortrolige med bruk av Fronters verktøyer og systemer som LMS. Dette reduserer behovet for opplæring og fokus på teknisk verktøybruk. Det er også et poeng å nevne at en slik bruk ikke har vært anvendt ved institusjonen tidligere, således heller ikke av studiet/faglærere. Det betyr at vi er i en tidlig fase og mulighetene for å trekke ut erfaringsrefleksjoner og anbefalinger til endringer er nærmest lik null. Allikevel er det spennende å presentere og reflektere omkring det også i denne settingen (høgskolepedagogikk). Anvendelse Hvert prosjekt får opprettet sitt eget rom i Fronter hvor hele prosjektet styres i fra. Alle prosjektene har blitt utstyrt med den samme verktøykasse (og derved oppsett) i Fronter. Se Figur 1. Side 1 av 5
I tillegg til de verktøyene som også brukes i mer ordinære prosjekter, har den også noen andre mer spesielle elementer i seg knyttet til mer pedagogisk/undervisningsmessig formål. Problog Problog står for prosjektblogg og er et individuelt dokument (mappe). og er ment til å ha to sentrale funksjoner. Den ene er at den skal være det redskapet som anvendes for å sikre at den enkelte i prosjektet jevnlig (i prosjektperioden mer eller mindre daglig) noterer ned en logg hvor både begivenheter og refleksjoner knyttet til prosjektarbeidet nedfelles. Den andre funksjoner følger av den første ved at probloggen skal danne grunnlag for refleksjonsnotatet som alle studentene(prosjektdeltakerne) skal skrive som en del av eksamensoppgaven. Eksamensformen er: Innlevering av et prosjektarbeid, gruppevis, med individuell muntlig presentasjon av prosjektet. Som en viktig del av den individuelle vurderingen vil da et eget nærmere definert refleksjonsnotat være sentralt. Selve begrepet problog er en spesialvri på begrepet blog, som igjen er en variant av web-logg. En web-logg er ilf. Wikipedia (som ikke er noen 100% sikker kilde): En weblog (fra eng. web (vev) og log (logg), i kortform en blog eller blogg, på norsk også vevlogg er en betegnelse på en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Det ligger også en tanke om at dette vil gjøre det mer attraktivt for studentene å anvende dette verktøyet ved å bruke et slik begrep.. Aktivieteter Gantt-diagram Det er bare et eksempel på et type verktøy som ligger i rommet. Det kan se slik ut(fig.2): Side 2 av 5
Hvordan kan dette anvendes utover dette gitte tilfelle? Hva er det undervisningsteknologiske knyttet til temaet? Kjente og mulige utfordringer Tema 2. Fronter som tilfredshetsevauerling for studenter. Didaktiske kategorier ( mål, studentforutsetninger, rammer, evaluering, arbeidsmåter, innhold ) Pedagogisk og innholdsmessig kontekst Som nevnt innledningsvis er det muligens grunnlag for å diskutere i hvilken grad tilfredshetsevalueringer er en del av et undervisningsopplegg. Tenker ikke å gå inn i en omfattende vurdering av det her, men ta utgangspunkt i at det faller innenfor temaet Det gjøres en rekke studentevalueringer i tilknytning til studentrollen ved HiL. Det er løpende og mer eller mindre ustrukturerte evalueringer mens selve undervisningen foregår, dialoger mellom student og lærer, dialog og strukturerte møtepunkter mellom studenttillitsvalgte og fagmiljø/studieleder/lærer, det er tilfredshetsvurderinger på institusjonsnivå (årlig studiekvalitetsundersøkelse SKU), midtveisevalueringer og sluttevalueringer. Utgangspunktet for akkurat denne delen av collagen er et elektronisk spørreskjema til bruk i sluttevaluering av emnet. Den kunne med noen endringer også blitt brukt ift. en midtveisevaluering. I likhet med Tema1 er heller ikke denne ferdig gjennomført. Det er laget et utkast til skjema som som er diskutert og forankret hos studielederne ved HiL gjennom behandling i Studielederforum. Framstilt på skjermen vil studentene få den presentert slik: Side 3 av 5
En oppsummering av besvarelse kan se slik ut: skjemaer fordeler og ulemper elektroniske skjemaer fordeler og ulemper studentenes motivasjon studentenes svar, respons oppfølgning, analyse, tiltak.. Side 4 av 5
Mål: Studentforutsetninger Rammer Evaluering Arbeidsmåter Innhold Mulige forbedringer.. Tema 3. En PowerPoint-presentasjon brukt for emnet LOP2 Personal og Kompetanseledelse med tema Nedbemanning Mål: Studentforutsetninger Rammer Evaluering Arbeidsmåter Innhold ------ For å være ekstra IKT-pedagogisk bevisst er denne delen av besvarelsen lagret som et pdfdokument. Begrunnelsen for det er knyttet til at et slikt format sikrer at framstillingen ikke endres gjennom for eksempel ulike versjoner av MS Word eller andre tekstprogrammer, samt at alle har gratis tilgang på Acrobat Reader som er det programmet som er best egnet til å lese pdf-filer. Side 5 av 5