Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet
Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige spor Spektakulær og høyaktuell forskning i utilgjengelige områder
Aktuelt: Klima er et hett tema Hvordan vil klimaet endre seg framover? Usikkerhetene inkluderer: Balansen mellom naturlige og menneskeskapte effekter, inkludert variasjoner i solstråling. Tilbakekoblingsmekanismer, inkludert skyer, refleksjonsevne, snø og is, vegetasjon, CO 2 og metan, utveksling mellom hav og atmosfære. Golfstrømmen. Hvilke konsekvenser vil det få for dyr og mennesker?
Golfstrømmen drives til dels av utstrømmingen fra Polhavet. Hvordan blir havstrømmene når drivisen reduseres og det kommer mer ferskvann fra smeltet Grønlandsis og fra de store elvene som drenerer Euraisa?
Dramatisk reduksjon i havisutbredelse i Arktis Source, NSIDC
Variations of the Earth s surface temperature; 1000 to 2100 I 2050 er Norge ca. 2 grader varmere i årsmiddeltemperatur. Det tilsvarer å flytte 300 km sørover. Også nedbørsmengdene vil øke. JTH 17-07-2001 14 COP6bis/SBSTA
Naturlige klimaendringer i 400000 år Iskjerner gir svar om fortidas klima
Visjon Å gjennomføre banebrytende polarforskning som bare kan oppnås når mange nasjoner opptrer med samordnet, ekstra innsats, og dermed gi en kunnskaps- og samarbeidsarv videre til kommende generasjoner.
Første gang den menneskelige dimensjonen er med
Hvorfor internasjonalt program? Eksempel: Arctic Ocean Observing System IAOOS Hovedmål: Etablere overvåkningssystem for Arktis for hav, is og atmosfære,som for første gang observerer hele det koplede systemet samtidig.
Polarår i 2 år Et massivt program for å samle inn store mengder data og bygge ut bedre observasjonssystemer gjennom 2 sesonger ICSU - WMO Joint Committee
Norges bidrag 330 millioner bevilget 288 millioner fordelt til forskning (26 prosjekt), 14 millioner til utdanning og formidling (14) 2/3 går til klimaforskning og meteorologi I tillegg brukes 25 mill. på formidling og utdanning Og ytterligere 4 prosjekt er finansiert over andre program
Svalbard sentralt i Polaråret 52 prosjekter på Svalbard Involverer fra 2-23 nasjoner, i gjennomsnitt over 9 nasjoner 21 prosjekter bruker Ny-Ålesund 15 prosjekter i Longyearbyen De resterende 23 angir til dels andre steder på Svalbard (f.eks. Hornsund, Barentsburg, Kinnvika, forskj. breer), men de inkluderer også 17 prosjekter som ikke gir detaljinfo om sted. 40 av de 52 har angitt samarbeid med norske forskere
Frimerker, minnemynter og lignende er indikasjoner på den samfunnsmessige betydningen Polaråret tillegges. Polaråret er en stor nasjonal og internasjonal event
Åpning 1.Mars 2007 Rådhusplassen i Oslo Polarmiljøsenteret i Tromsø Longyearbyen, Ny-Ålesund og Troll Den mest spektakulære åpningen i verden
Folkets Polarår ikke bare Forskernes Polarår Strategiske kommunikasjonsmål: 1. Profilere (synliggjøre og tydeliggjøre) norsk polarforskning i Norge overfor nøkkelmålgrupper og allmennheten 2. Profilere norsk polarforskning og Norge som polarnasjon internasjonalt 3. Skape økt interesse for polarforskning spesielt, og dermed realfag generelt, blant lærere, elever og studenter 4. Synliggjøre IPY som internasjonal storsatsing i Norge
Milliarder av kroner ekstra til polarforskning. Felles kunnskap gir grunnlag for styrket samarbeid om forvaltning. Polaråret har en klar politisk dimensjon, særlig i forhold til Arktis
WWW.POLARARET.NO
Polaråret og Forskningsdagene Kristen Ulstein, Forskningsrådet
Vi er mange som ser fram til Polaråret med spenning, nysgjerrighet - og forventning
Kjernen i forskningsinnsatsen Naturvitenskapelig forskning i Arktis (og Antarktis) med vekt på klimaendringer Samfunnsfaglig forskning i Nord sirkumpolart med vekt på konsekvenser av klimaerndringer
Norges bidrag Prosj Budsj Havforskning 6 99 Glasiologi/biologi på land 5 54 Meteorologi/øvre atmosfære 3 52 Geologi 4 37 Miljøgifter og dyrehelse 3 23 Samfunnsspørsmål i nord 5 23 TOTALT 26 288
Mål: Økt bruk av norske plattformer Troll i Antarktis Svalbard (Forskningsparken og UNIS, Svalsat, Ny-Ålesund) Norske fartøy Mål: Mer samarbeid særlig med Russland
Polaråret er Bare internasjonale, koordinerte prosjekt organisert som cluster (Over 200 prosjekt) Nasjonene finansierer sin deltakelse i prosjektene Målet er å samle inn store datamengder som i nesten omgang skal kunne være åpent tilgjengelige
Glaciodyn Hovedmål: Beregne framtidige endringer i ferskvannstransporten fra isbreene og dermed få bedre estimat også på globale havnivåendringer. Forstå hvordan breenes dynamikk reagerer på klimaendringer. 1 Internasjonalt prosjekt 6 norske partnere 16 land
Glaciodyn Feltstudier: Austfonna, en stor iskappe på Nordaustlandet, Svalbard Kronebreen, en kalvende bre i Kongsfjorden, Svalbard Langfjordjøkelen, en liten iskappe i Nord-Norge og Engabreen, en utløper fra Svartisen i Nordland. Oppstart april 2007
MEOP: Dyptdykkende pattedyr blir forskningsassistenter
MEOP Sette instrument på dyr som dykker dypt Utforske pattedyrenes levekår Samle inn oseanografiske data Argos antenna Conductivity (salinity) sensor Pressure sensor (not visible) Battery Temperature sensor Wet/dry sensor RS-232 port SMRU SRDL
BIAC
Hvordan virker motoren i golfstrømmen? Mesteparten av det kalde og tunge vatnet som fyller opp 80 % av verdenshavene dannes på høye breddegrader i det bipolare Atlanterhavet. Aller tyngst er det salte vannet som blir dannet på kontinentalsoklene i Arktis og Antarktis. BIAC vil studere prosesser som fører til dannelse av dette salte vannet, kartlegge områder der denne prosessen er mest effektiv, og studere effekten på den bipolare Atlantiske Thermohaline Sirkulasjonen (THC).
Fordeling av 22 EOC-prosjekter 8 prosjekter knyttet til IPY forskerprosjektene 2 prosjekter rettet mot barn, 10 mot ungdom og studenter 3 prosjekter omfatter tiltak i forhold til urbefolkninger 7 prosjekter skal lage film/tv-produkter 3 skal lage internettfasiliteter 2 er støtte til kunstneriske tiltak 2 gjelder i Antarktis, mens 4 er rettet spesielt mot Svalbard 7 gjelder utdanning,12 formidling og 3 begge deler God nasjonal geografisk spredning 45 % kvinnelige prosjektledere
Formidling under Polaråret De 30 forskningsprosjektene har selvstendig ansvar for formidling 22 formidlings- og utdanningsprosjekter har også fått støtte I tillegg har Polaråret en egen kommunikasjonskapasitet. Opplæring av forskere i dokumentasjon og formidling Felles visuell profil Nasjonal webportal Egen seksjon på Forskning.no Egen seksjon på Naturfag.no. Noe felles profilmateriell og informasjonsmateriell Opplæring av journalister og felles mediestrategi. Tilrettelegging. Koordinering av nasjonale begivenheter, felles utgivelser
Et mangfold av koblinger Polar-, fiskeri- og fangsthistorie Næring og innovasjon Tilpasset teknologi Jus, forvaltning og politikk Tradisjonskunnskap, språk Levevilkår, og endringer Jordhistorie, platetektonikk, geologi Rom, solaktivitet, nordlys Biologi, særlig mht miljøgifter, habitat, ny arter
Polaråret er en plattform og et konsept Åpen holdning til bruk av merkelappen Høy ambisjon når det gjelder formidling og utdanning Open source -tankegang Rom for å synliggjøre alt som på en eller annen måte vedrører norsk polarforskning eller Norges spesielle rolle som polarnasjon.
Samarbeid om Forskningsdagene Prosjekt og institusjoner skal bidra med foredragsholdere og aktiviteter Polaråret bidrar til informasjonsmateriell Polaråret bidrar til åpningskonferanse Polaråret vil bidra til medieoppmerksomhet HVORDAN KAN VI LEGGE TIL RETTE FOR DERE?
WWW.POLARARET.NO