Kantinesamling 11.-12.2.2016



Like dokumenter
Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Rapport Helsefremmende skoler

Hvordan organisere skolekantina?

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler Nordland fylkeskommune

Helsefremmende skoler

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Skolemat viktig for elevene og skolen?

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Retningslinjer for skolemåltidet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

Kommunal ernæringspolitikk

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Kantineundersøkelse 2017

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO


Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Mat og måltider i barnehagen

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Velge gode kilder til karbohydrater

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato

Velg sunnere på idrettsarenaen

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Folkehelsekonferansen

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Kosthold ved overvekt

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

Hva er egentlig (god) helse?

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Attføringsmessen Delseminar kl 10-12

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kostholdets betydning

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Nasjonale retningslinjer/råd

Folkehelsekonferansen

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet v/kaja Lund-Iversen Dato: Brødfakta Din Baker v/tor-herman Næss

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Kostvaner hos skolebarn

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat før og etter trening

Bestemor Paulas kakao. Skolemåltidet En ressurs for læringsmiljøet Et praksiseksempel fra Fjordtun skole Bodø 1. mars 2016

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Innst. 24 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

ABONNEMENTSORDNINGEN

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

REFERATSAKER TIL MØTE I KOMMUNESTYRET I GRAN KOMMUNE

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Kosthold Barnas hus barnehage

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Utvalgte resultater fra 2007

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Mattilbud for rusmiddelavhengige

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Presentasjon skolefrukt oktober 2014

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

Transkript:

Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1

Vårt felles mål; 2 Kantina er en ressurs i arbeidet med at flere elever skal bestå, med bedre resultat.

Ansvar; Politikerne; Strategi, føringer, rammer Rektor; Alt på skolen Kantineleder og kantinepersonell; Daglig tilbud, kvalitet, trivsel, hygiene Arbeidsgruppa kantiner; Utviklingsarbeid, kompetanseheving, kantineledernettverket og rapportering (oppover, utover, politisk). 3

Arbeidsgruppa for kantiner vgs; 4 Kantineledere Skoleleder Helsesøster Ernæringsfysiolog Folkehelsekoordinator tannhelse Folkehelserådgiver

Hva er en retningslinje; 5 Anbefalinger for praksis, som er basert på beste tilgengelige kunnskap Vitenskapelig dokumentert Konkret Skal fremme god kvalitet Skal hindre uønsket variasjon

6 Forankret i Opplæringsloven, Folkehelseloven, Matloven, Forskrift om miljørettet helsevern Bør skal må Ønskelig at man strekker seg lenger enn beskrivelsen av god praksis i retningslinjen Gode begrunnelser for å avvike

7 Retningslinjene bygger på grundig dokumentasjon av sammenheng mellom helse, kosthold, fysisk aktivitet og læring. Fra synsing til kunnskapsbasert praksis

Hva vet vi; 8 Læringsmiljø og levevaner; God helse = bedre konsentrasjon og utholdenhet = bedre læring Bedre læring; Måltidsvaner særlig frokost og lunsj Produkter særlig sukkerholdige matvarer Næringsstoffer påvirker fysisk og psykisk helse direkte

Hva vet vi; 9 Ulikhet i kostvaner hos elever; Dårligere kosthold lavere sosioøkonomiske grupper de som er mer utsatt for å droppe ut Hva er hva??? Konklusjon; skolen og kantina kan gjøre en forskjell

Hvordan kan kantina bidra til å bygge opp under målet om flere som fullfører? Ved å ha fokus på; Ernæringsmessig kvalitet på mat og drikke Pris som virkemiddel Åpningstid, måltidsmønster Å være en arena for å lære gode vaner 10

Miniundersøkelse januar 2016 kantiner vgs Askim og Mysen Irene Teigen Paulsen, ernæringsfysiolog i samarbeid med helsesøstrene: Lise Mette Solbrække og Inger Lande Haugen

Hensikt Få et øyeblikksbilde av hva elevene: kjøper savner spesielt fornøyd med

Konklusjoner Mysen vgs og Askim vgs Savner ikke brus, kaker osv Savner varm mat Fornøyd stort sett med utvalg av mat og drikke Salatdisk er populært Varm mat er populært Is 63% vet at det de spiser har noe å si for helsa si Bra mat til gode priser

Oppsummering undersøkelse Videregående skoler Bergen - januar 2016 To elever fra Bergen Katedralskole har testet kantiner ved noen vgs i Bergensområdet. Med bakgrunn i: En god kantine bidrar til opplagte elever, bedre skolemiljø og godt læringsutbytte

Elevene vurderte ut fra følgende kriterier: Selve maten; smak, estetikk, utvalg, sunnhetsgrad og porsjonsstørrelse Effektivitet Pris Atmosfære hovedfokus på lokalet og stemningen i kantinen De bestilte dagens varmrett eller en valgfri kald rett Spurte også en tilfeldig elev om han/hun kunne beskrive kantinen med tre ord

Testens taper - Baggis Lite lokale med begrenset sitteplass Maten ble klargjort raskt og den smakte greit Maten var noe dyr, men resten av varene var hinsides priset Utvalget inneholdt store mengder søtsaker og brus Elevene mente selv at kantinen var urimelig på middagen, nærliggende og billig på det meste annet

Testens vinner Olsvikåsen vgs Kantinen har litt store bord, ellers ikke noe å utsette Store porsjoner og dessert Smak ypperste klasse, maten tilberedt på stedet Svært sunn mat, med seifilet og grønnsaker Enkelte ingredienser selvbetjente, med et smart bestillingssystem bestående av bonger, effektivitet ypperlig Kildesortering All denne herligheten til den nette sum av kr 30 pluss drikke (også billig drikke) Elevene mente selv at kantinen er grei, billig og smakfull

Konklusjoner Bra mat til gode priser! Mysen og Askim vgs Bergen Savner ikke brus, kaker osv Savner varm mat Fornøyd stort sett med utvalg av mat og drikke Salatdisk er populært Varm mat er populært Is 63% vet - det de spiser har noe å si for helsa Smak Utvalg Pris Sunnhet Effektivitet Omgivelser

Hva skjer i USA og England Om skoleprogrammet i USA -video http://www.tumwater.k12.wa.us/page/4651 ett av eksempel fra us bare tekst verktøy http://cspinet.org/nutritionpolicy/back2school.html USA, England, hungry schoolchildren Protest i USA mot nye retningslinjer, klage for lite mat we are hungry School food plan uk -video http://www.schoolfoodplan.com/film/

Norge Nye retningslinjer høst 2015 Skolematprogram Staten presenterer i fylkene Østfold Litt i forkant av resten av landet

22

Retningslinjer for kantiner i videregående skoler i Østfold Kantina - er en sentral plass i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø - er en arena med et trivelig spisemiljø - har betydning for elevenes kosthold og helse på kort og lang sikt - er et sted der elevene kan ha med matpakke, og hvor skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker, sunn og variert mat Kantina skolens hjerte! Kantina bør ha et mattilbud basert på: Varierte, gode og grove brødvarer med minst 50 % sammalt mel Myk margarin eller lettmargarin Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt som pålegg og varme småretter Grønnsaker som salat, oppskåret eller som tilbehør Frukt hel og oppdelt Lett-, skummet eller ekstra lettmelk og andre melkeprodukter Juice Tilgang på kaldt vann Kantina skal ikke tilby elevene: - Brus med sukker eller kunstige søtstoffer - Potetgull, snacks og godteri - Kaker, vafler og boller til daglig

Helsefremmende skoler Felles mål; 24 Flere som fullfører og består videregående skole og med bedre resultat Mange innsatser Kantina - en av flere Neste samling 19.4. Innføring skolestart