2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011



Like dokumenter
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret 2014/15

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Elverum videregående skole september 2011

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Elverum videregående skole Versjon 4

Vedtatt i skoleutvalget 18. september Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1

Utviklingsplan for Jønsberg videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole. skoleåret

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole

Strategisk plan for Ellingsrud skole

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

Utviklingsplan for Storhamar videregående skole. Skoleåret

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Sentrum videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret

for Kragerø videregående skole med tiltak for

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret

Endres i topp-/bunntekst 1

Utviklingsplan for Storhamar videregående skole. Skoleåret

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Årsplan Hjelteryggen sfo

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet

Oppdatert utgave 14. januar S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen

Årsmelding Storsteigen vg skole. Foto: DMT Alvdal v. Ole Sylte Heggset

Velkommen til Nøtterøy videregående skole!

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Velkommen til informasjonsmøte

Utviklingsplan for Sentrum videregående skole. Skoleåret

Olav Duun videregående skole

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Kvalitetsplan Rauma videregående skole

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Realkompetansevurdering som vurderingsordning og metode

ID UTS.AVS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter EI / GMK Verifisert Godkjent <ikke styrt> Side 1 av7

Fylkestinget. Møteinnkalling

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

Vår dato: Vår referanse: SRY-møte Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Overgangsprosjektet. Skoleringssamling, Trondheim Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør prosjektleder

Tilstandsrapport for grunnskolen

Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Plan for tilpasset opplæring

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2015/16

Handlingsplan mot mobbing

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

TILTAKSPLAN

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

Strategisk plan Bjørnholt skole 2010

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

Halden videregående skole 9. september 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HP Oppvekst

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Greveskogen videregående skole. Utviklingsplan 2013/2014

SAUPSTADMODELLEN. TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Transkript:

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1

Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt fire overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Arbeidet med å utvikle gode indikatorer og godt data- og statistikkgrunnlag for disse, er en kontinuerlig prosess som er i startfasen. I sitt vedtak av Opplæringspolitisk plattform 8.desember 2008 kom Fylkestinget med følgende punkter som er viktige for skolenes utviklingsplaner. Hedmark fylkesting vil: at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner fra skoleåret 2011/12. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark redusere frafallet til under landsgjennomsnittet redusere omvalg at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: a. Kontakt med hjemmet b. Nye profesjoner inn i skolene c. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) d. Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv resultatindikatorer og en analyse av disse skal inngå i skolenes årsmeldinger for skoleåret 2009/2010 og 20010/11. Fylkessjefen har utarbeidet en egen mal for nye utviklingsplaner for de videregående skolene med noen fastsatte delmål og kjennetegn for måloppnåelse. Skolene skal utvikle tiltak knyttet til disse målene, samt utvikle egne delmål, kjennetegn for måloppnåelse og tiltak. 2

Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak Res. 10/11 1.1 Flere elever fullfører og består et planlagt opplæringsløp 1.2 Lærere og instruktører legger til rette for medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av undervisningen - Økt andel elever i prosent (beregnet av elever registrert på skolene pr. 1.10. eks. elever med IOP) som har fullført og bestått til medbestemmelse i skala fra 1-5 (indeksen medbestemmelse i 1.3 Redusere elevenes fravær - Redusert prosentvis fravær (beregnet av elever registrert på skolene pr. 1.10.) 1.1.1 Tidlig i skoleåret kontaktes foreldre for informasjonsmøter og konferansetimer (jfr.forskr. 20-4) 1.1.2 U&Y-rådgiving starter opp tidlig i skoleåret. 1.1.3 Bruk av opplæringsavtaler for alternative utdanningsløp, (Praksisbrev eller OLA) og tilpasset IOP. 1.2.1 Kursing for tillitselevene, elevrådet og elevtillitsvalgte i SMU og ERS for å dyktiggjøre elever i medbestemmelse og planlegging. 1.2.2 Undervisningsevaluering gjøres forpliktende, gjennomføres hvert halvår, og tas opp i medarbeidersamtaler. 1.2.3 Legge til rette for klassens time for å utvikle elevenes medbestemmelse og godt klassemiljø. 1.2.4 Forum for kontaktlærere avdelingsvis. 1.3.1 Fokusere på fraværsproblematikken i gruppene. Følge opp de elevene man ser ligger an til å pådra seg et høyt fravær. 1.3.2 På foreldremøter inviteres foresatte til samarbeid for å redusere fravær. 1.3.3. Samtale elev/kontaktlærer, og kontakt med foresatte for de under 18 år, når fraværet er over 5 dager uten åpenbar grunn. 1.3.4 Første midtterminmøte skal ha sterkt fokus på forebygging av fravær. 1.3.5 Samarbeide med hybelkontakt for å hjelpe hybelboere til å få godt frammøte på skolen. 11/12 12/13 84,7 % 86% 86% 2,84 3,0 3,0 7,2 % 7,0% 7,0% 3

1.4 Elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger 1.5 Flere ungdom står i videregående opplæring til de har fullført - Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til inntakskarakterer fordelt på studieforberedende og yrkesfag per trinn - Økt andel elever som fra Vg1 går Vg2 året etter fordelt på studieforberedende og yrkesfag - Økt andel elever fra Vg2 som går i Vg3/lære året etter fordelt på studieforberedende og yrkesfag - Økt andel elever fra Vg3/lære fullfører med og består. 1.4.1 Utvikle undervisningstilbudet for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, både de som går i egen innføringsklasse og de som går i ordinære klasser. 1.4.2 Elever som etter kartleggingsprøver har behov for styrket opplæring, får tilbud gjennom skoleåret. 1.4.3 Vg1 klassene gjennomfører opplegg om høsten for et godt klassemiljø med samhold og motivasjon for skolearbeid 1.4.4 Fremme motivasjon og mestring av fellesfagene ved å yrkesrette opplæringa i større grad (Ny GIV søknad) 1.4.5 Legge til rette med tid og rom for gode fagsamtaler for å gi elevene læringsfremmende veiledning 1.5.1 Vg1 klassene gjennomfører opplegg om høsten for et godt klassemiljø med samhold og motivasjon for skolearbeid. 1.5.2 Samarbeide med lokalt næringsliv gjennom bransjemøter på skolen og samarbeid med TOIF og andre opplæringskontor og lærebedrifter 1.5.3 Intensjonsavtaler og søknad om læreplass tas opp i alle Vg2-klasser YF. Vg1 SF -0,46-0,40-0,40 Vg2 SF +0,06 0 0 Vg3 SF +0,02 0 0 Vg1 YF +0,16 +0,25 +0,25 Vg2 YF +0,28 +0,1 +0,1 Vg1-Vg2 ST Vg1-Vg2 YF Vg2-Vg3 ST Vg2-Vg3 YF 95 % 97 % 92 % 95 % 95 % 97 % 90,7 % 90 % 92 % 4

Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak Res. 10/11 2.1 Alle elever opplever sosial trygghet og trivsel 4,26 til sosial trivsel i en skala fra 1-5 (indeksen sosial trivsel i til trivsel med lærerne i en skala fra 1-5 (indeksen faglig trivsel i 2.1.1 Legge til rette for trivsel ved gode møteplasser på alle avdelinger i kantiner, bibliotek og andre steder der elevene treffes mer uformelt 2.1.2 Legge til rette for klassens time for å utvikle elevenes medbestemmelse og godt klassemiljø der elever og lærer samarbeider på en positiv måte. 2.1.3 Bli-kjent aktiviteter ved starten av skoleåret, spesielt vektlagt i Vg1 3,72 11/12 4,3 3,9 12/13 4,3 4,0 2.2 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.3 Alle elever opplever et læringsmiljø preget av ro og orden 2.4 Alle elever opplever et læringsmiljø preget av orden og oppførsel - Færre elever opplever å bli mobbet på skolen NB:i en skala fra 5 1 (indeksen mobbing i skolen i til arbeidsro i en skala fra 1-5 (indeksen arbeidsro i til orden og oppførsel i en skala fra 1 5 (indeksen orden og oppførsel i. 2.2.1 Ved skolestart hvert år går vi gjennom vår handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen skal oppdateres etter fylkesmannens tilsyn, slik at den tydeligere presiserer målsettingene om nulltoleranse overfor mobbing, og at alle våre ansatte har ansvar for å reagere hvis de får kjennskap til at mobbing skjer. 2.3.1 Kjøreregler for PC-bruk i timene for å forebygge at PC-en skal bringe forstyrrelser med seg inn i arbeidsøktene. 2.3.2 God klasseledelse og samkjørte lærerteam skal jobbe for å skape kultur for arbeidsro og unngå forstyrrelser i arbeidsøktene. 2.4.1 Ansatte reagerer raskt og tydelig på uønsket atferd. 2.4.2 Vurderingskriterier i orden og adferd drøftes i avdelingsmøter og midtterminmøter for mer felles praksis. 1,3 SP 4,73 Eu 1,0 SP 5,0 Eu 1,0 SP 5,0 Eu 3,3 3,6 3,7 2,8 3,0 3,1 5

2.6 Lærere og instruktører klargjør hva elever skal gjøre for å bli bedre i fagene til hvordan læreren klargjør hva elever skal gjøre for å bli bedre i fagene i en skala fra 1-5 (indeksen faglig veiledning i til faglig utfordring i en skala fra 1-5 (indeksen faglig veiledning i 2.6.1 Rutinene for faglige tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig følges opp slik at vi sikrer at alle elever får god veiledning i alle fag. Elever som står i fare for ikke å få bestått, får spesiell oppfølgning. 2.6.1 Arbeid i fagseksjonene for å styrke arbeid med faglig veiledning og vurderingskriteriene i ulike fag. 2,8 3,26 Ny 3,0 3,6 3,0 3,6 2.7 Alle elever opplever mestring 2.8Alle elever opplever motivasjon Økt elevtilfredshet i forhold til mestring i en skala fra 1-5 (indeksen mestring i Økt elevtilfredshet i forhold til motivasjon i en skala fra 1-5 (indeksen motivasjon i 2.7.1 Yrkesretting av fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram slik at elevene ser god sammenheng mellom læringsmålene. 2.8.1 Følge opp Vg1-elever og ikke minst gutter, når de begynner i videregående skole, slik at de opplever mestring og blir motivert for å jobbe med fagene og fullføre videregående opplæring. 2.8.2 Elev- og foreldresamtaler tar opp tema om utdanning og yrkesvalg og motivasjon og muligheter ved å fullføre gå det aktuelle utdanningsprogrammet. 3,88 Ny 3,79 Ny 4,0 4,0 4,0 4,0 6

Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak Res. 10/11 3.1 Entreprenørskap Øke elevenes kunnskap om det 3.1.1 Arrangere grundercamp som tilbud for alle å skape egen virksomhet. Få utdanningsprogram forståelse for arbeidslivets 3.1.2 Gi lærere forståelse av hva som ligger i Ungdomsbedrift utfordringer som undervisningsmetode. 3.13 Stimulere arbeidsmåter i flere fag som gir elever erfaring i entreprenørskap gjennom oppdragsundervisning og 3.2. Samarbeide med lokale aktører Gode relasjoner mellom skolen og organisasjoner i regionen tverrfaglighet. 3.2.1 Faste møter med Tynset kommune som vertskommune for skolen, med Opplæringskontoret TOIF, og Næringsforum i fjellregionen. 3.2.2. Fortsette et forpliktende samarbeid med kulturliv, skoler, idrettslag, musikkliv, teaterinstitusjoner, museer, næringsliv og andre 3.2.3 Samarbeid med lokalt næringsliv gjennom bransjemøter som skolen og våre fagseksjoner inviterer til. 11/12 12/13 7

Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak Res. 10/11 4.1 Voksne som har ønske om å - Andel voksne som ønsker å 4.1.1 Senter for voksnes læring ved skolen har et apparat som fullføre videregående bli realkompetansevurdert blir raskt kan forta veiledningssamtaler. opplæring, blir dette. 4.1.2 Senter for voksnes læring ved skolen sørger for realkompetansevurdert ved realkompetansevurdering til de som har behov for det. behov 4.2 Voksne som fullfører opplæring øker. - Andel voksne som fullfører opplæring øker. 4.2.1 Voksne som ønsker generell studiekompetanse får tilbud innen ordinære klasser/grupper og noen i kombinasjon med Hfk sine nettbaserte tilbud. Når flere søker samme fag, kan det igangsettes undervisning organisert for voksne. 4.2.2 Samarbeide med kommunene for å tilby voksne som jobber ufaglært i helse og omsorgssektoren, nettstøttet opplæring i yrkesteori slik at de kan få grunnlag til å ta fagbrev parallelt med at de er i jobb. 4.2.3 Gjennom samarbeid med Tyrilistiftelsen stimuleres voksne som er i behandling til også få utviklet og dokumentert oppnådd kompetanse. 11/12 1 uke 3 uker 12/13 1 uke 3 uker 8