SANDEFJORD BYFORUM. Ressurs

SANDEFJORD BYFORUM Ressurs RAPPORT 2012

SANDEFJORD BYFORUM Ressurs SBR NUDA Sandefjord Byforum Ressurs 2012 Rapport: Slutten på Begynnelsen Innhold og prosess levert av: Sandefjord Byforum Ressurs Nordic Urban Design Association Layout and design av FIG AS; AD Håkon Iversen Forfattet av Elin Syrdahl, Gunnar Ridderström og Håkon Iversen Følg SBR på Facebook og på: www.nyesandefjord.org og NUDA: www.nuda.no Rapporten er for salg for kr. 70,-

INNHOLD RAPPORT 2012 Side 6 SANDEFJORD BYFORUM RESSURS Side 10 INNLEDNING Side 12 HVORFOR ENDRING? Side 20 FIRE SAMLINGER Side 22 SMALING 1-7. MARS Side 24 SMALING 2-17. APRIL Side 32 SMALING 3-8. JUNI Side 42 SMALING 4-8. SEPTEMBER Side 44 DE 10 BYBUD 5

SANDEFJORD BYFORUM RESSURS SANDEFJORD BYFORUM RESSURS Hvem vi er og hva vi gjør Sandefjord Byforum Ressurs, SBR, er en frittstående gruppe under Sandefjord Byforum. SBR består av personer med faglig kompetanse relatert til byutvikling, planprosesser og strategivalg. SBR er et nonprofit tiltak, i den forstand at det ikke skal koste den enkelte å ta kontakt med oss, og det ikke beregnes provisjon av de tiltak dette programmet inneholder. Gruppen ønsker å være en ressurs for politikere i Sandefjord og andre interessenter i problemstillinger relatert til våre fagområder. Disse fagområdene er arkitektur, landskapsarkitektur, urban design, planarbeid, lysdesign, historiske bygg, arealbruk, trafikkavvikling i tillegg til prosjekt-, og prosessarbeid relatert til byutvikling. 2009. Tidligere kommuneplanlegger i rådmannens stab i Larvik kommune. Ansvar for kommunedelplanen for Larvik by, og revisjonen av kommuneplanens arealdel. Ansatt i Statens vegvesen, Region sør. Faglig koordinator for konseptvalgsutredning i region Sør. 2010 og en rekke andre konferanser, akademier og seminarer siden 2006. Samarbeidspartner med Philips Lighting, Gehl arkitekter, H+, Arkitekturmuseet i Sverige, Urban Design Skills UK, Urban Design Group UK, Project for Public Spaces m.m. Forslag/skisse paviljong/aktivitetshus i Badeparken 2010 Gunnar Ridderström Håkon Iversen Ane Lauve Wike Sivilarkitekt og planlegger, doktorgradsstudent ved Universtietet for miljø og biovitenskap. Var med å lage analyse av gående i Sandefjord sentrum i forbindelse med Citisense President i Nordic Urban Design Assosiation, Master i Urban Design, Can. Mag Kunsthistorie, BA. Design; seminar/foredragsarrangør - Placemaking, Waterfront Synopsis Stavanger Mastergrad i landskapsarkitektur fra Universitetet for miljø- og biovitenskap og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Masteroppgave: «Fjordparken: Et studium av sammenhengen 6

Hvem vi er og hva vi gjør mellom fjorden og byen i Sandefjord». Hun er ansatt som landskapsarkitekt hos AVJU landskap i Sande-fjord. for byer og tettsteder med Sandefjord Torg for case. Butikkleder Kitchn, Hvaltorget, Sandefjord. Elin Syrdahl Per Joar Østhus Lisbeth Svanes Sivilarkitekt Macintosh School of Art, Glasgow, Bergen Arkitekthøyskole 1993. Forslag til utvikling av Sandefjord sentrum sør med kanal, kultur/ næringsbygg og havneterminal mai 2011. Ansatt i Spir arkitekter AS, Sandefjord. Åse Marie Bøle Konsulent med variert bakgrunn, og de siste 15 år med bred erfaring innen salg, markedsføring og utvikling av eiendom. Siste fem år, på vegne av en grunneier, vært delaktig i byutvikling av strategiske og sjønære områder i Larvik. Har også vært en sentral aktør i utviklingen av det historiske industriområdet i Hammerdalen i Larvik i tett samarbeid med Kommunen, Kompetanseutvikler og veileder, eget firma. Sentral i Sandefjord Byforum siden 1997, som kurs-, og folkemøtearrangør. Høringsuttalelser i utbyggings-, og byutviklingssaker 1997-2011. Fast kronikkforfatter i SB om byutvikling. Sandefjord Sommeruniversitet og Nye Sandefjord. Utdannet bioingeniør (statistikk, ledelse, forskning, automasjon), livassurandør, og kompetanseutvikler. Fylkeskommunen, NIKU, Riksantikvar og Miljøverndepartement. Bachelor i lysdesign: Oppgave Veileder på hvordan tenke og legge helhetlig belysningsplaner Anser åpen kommunikasjon og forutsigbarhet som en forutsetning for et godt samarbeid og utviklingsarbeid. 7

Cities have the capability of providing something for everybody, only because, and only when, they are created by everybody. - JANE JACOBS 8

9

INNLEDNING Fra møte 2. april: SBR sin grunnholdning: Åpenhet og deling, Kontinuitet og fremdrift, Handlingsorientert og Samarbeid presenteres av Elin Syrdahl. INNLEDNING Sandefjord Byforum Ressurs planprosess 2012 Sandefjord Byforum Ressurs har gjennom 2012 gjennomført en prosess inneholdende fem møter og seminarer med mellom 25 og 43 beslutningstakere. Det har gjennomgående vært bra oppmøte med stort engasjement.møtene har blitt avholdt med gode foredragsholdere og inspiratorer til gode diskusjoner og refleksjoner. Møtene har alle stilt hovedspørsmålet: Hva er Sandefjords største utfordringer? Tema for møtene har vært: Perspektiver på god byutvikling Endring gjennom praktisk kunnskap Privat offentlig samarbeid De 10 bybud Gjennom året har det kommet fram noen prioriteringer, valg og strategier vi og deltakerne mener det er verd å satse videre på. Våre deltakere spenner fra politikere, kommunens administrasjon og saksbehandlere, eiendomsutviklere, banker, gårdeiere, næringslivsledere, sentrumsledere og representanter for ulike foreninger i samfunnsliv og næringsliv. fra restene av landet og Europa. De har gitt oss inspirasjon, gode impulser og matnyttige råd som avspeiler seg i de 10 bybud vi presenterer mot slutten av dette dokumentet. Sandefjord Byforum Ressurs Arena har ingen formell myndighet til å bestemme utviklingen videre, da vi ikke har politisk makt. Slik det er vanlige når nye initiativ for endring tas. Derfor ber vi alle lesere innstendig ta disse rådene med videre; De har fremkommet gjennom mange innsiktfulle menneskers harde jobbing gjennom 2012, i den tro at det er mulig å gjøre Sandefjord til et enda bedre sted å bo, leve, handle og drive næring. Møtene er preget av kunnskapsbygging og meningsutveksling, og målet er å danne en arena der åpenhet og endringsvilje skaper grobunn for en konstruktivt samarbeid og utvikling av Sandefjord. Våre deltakeres mening er for oss minst like viktig som våre egne, for det er disse personene som har makt og myndighet til å gjennomføre endringene. Våre foredragsholdere har hatt høyt nivå og besitter oppdatert kunnskap 10

Sandefjord Byforum Ressurs planprosess 2012 11

HVORFOR ENDRING? HVORFOR ENDRING? Er utvikling en nødvendighet eller et valg? Endringer krever mye av oss. Men vil vi få det gode, stille liv i småbyen om vi gjør som vi alltid har gjort, og forsøker å holde status quo? Det er en krevende prosess å tilpasse seg endringer og enda mer utøve endringer som rokker med en stillstand som er trygg og forutsigbarhet - derfor er endring viktig. ALTERNATIVENE ER: - å gjøre ingenting! For å få nye innbyggere, nye bedrifter, nye butikk-er eller nye kulturuttrykk, - må tilpassning til nye trender og ny teknologi gjennomføres. Vil det gjøre at vi får det gode liv? Å hige etter alt det nye - og kaste oss på hver bølge. Rive ned det som er bygget opp. Blir vi lykkeligere av det? Et nyttig tankeksperiment kan være å tenke seg at vi stoppet Sandefjords utvikling idag. Det hadde nok ikke skapt problemer umiddelbart. Men hva når lærerne blir gamle, produktsjefen på Jotun går av med pensjon, Komplettsjefen og helsesjefen i kommunen likedan. Hva om våre unge ikke vil flytte tilbake når det er ferdig utdannet? Hva om vi ikke får erstattet de som gjør viktige samfunnsoppgaver med kompetente folk som kjenner verden og ny kunnskap? Om noen skal ønske å bo her, må de se at de har en fremtid her, - for å etablere seg, få jobb, barn, venner og egen utvikling. Uten at vi følger opp de endringene som skjer i samfunnet rundt oss, får vi ikke solgt produktene våre ute, omsetningen i butikkene våre går ned, og ingen vil starte sitt voksenliv her. Da går kommunens inntekter ned, og vi får dårligere tjenester. Hvordan blir det da å bli gammel i Sandefjord? Man vet altså ikke hva man har, man kan i hvert fall ikke regne med å fortsette å ha det! Vi trenger kontinuerlig endring og utvikling for å være leve-dyktige som by, som bedrift eller som menneske. Oppgaven blir å sørge for at vi er på vei til et godt sted! Til dette trengs en god strategi. Men like viktig: Et visst tempo! Slik at vi kjenner at det går fremover. Vi må tørre å satse, tørre å gjøre det som er riktig, som Bjørn Kjos sier. Vi må samarbeide, vi som kan og vil! For byutvikling, kommuneutvikling og næringsutvikling henger udelelig sammen. 12

Er utvikling en nødvendighet eller et valg? Sandefjord Byforum Ressurs og andre fora i Sandefjord Det er gledelig at mange foreninger og for har byutvikling på planen i 2012. Vi trenger at det gror engasjement i alle sandefjordinger! Næringsforum staket ut veien mot 2025 i Jakten på fremtidens næringsliv som gjennom flere temaer berører byutvikling. Fordi; en attraktiv by er en betingelse for et sunt og attraktivt næringsliv som ønsker å tiltrekke den rette kompetansen. Gjennom Høyres møter har flere temaer om byutvikling i forbindelse med ny kommunedelplan blitt belyst. Kommunen har arrangert folkemøter og interne møter som forberedelse til den store byutviklingsprosessen som finner sted i perioden oktober 2012 til mars 2013. Sandefjord Byen vår, Sandefjord Blad og flere mindre foreninger har hatt byutvikling på dagsorden gjennom aktiviteter der temaer relatert til byutvikling har blitt diskutert. Sandefjord Byforum Ressurs (SBR) skaper en arena for beslutningstakere og ressurspersoner innen byutvikling for å øke kompetanse, etablere konstruktive samarbeid mellom politikere, administrasjon, eiendomsbesittere, næringslivsliv og folk med byutvikling som fagfelt. HVA ER VI OPPTATT AV? Betydningen av et løft for sentrum: De kompetente og endringsvillige søker stimulans, kulturelle utfordringer og urbane miljøer i byer med puls. Gode hoder tiltrekkes altså av gode byer og andre gode hoder, som de kan treffe der. Selv om strukturen på handel og vårt handlemønster endres, er fortsatt sentrum sentral for en godt fungerende kommune, og et lokalsamfunn der folk møter folk og blir venner, får tilhørighet og opplevelser sammen. Handel i sentrum gir oss slike opplevelser i tillegg til varer. Kafeene er viktige møtesteder. Kultur gir forståelse, adspredelse og påfyll. Restauranter er samlingspunkter, nytelse og kultur. Plassene og gatene binder det hele sammen, og binder oss sammen. Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet er sentralt i valg av hjemstedskommune. Er det attraktivt for de gode hodene å bo og arbeide i Sandefjord? Vet de hvor fint det er her? Er det gode muligheter for å pendle til nabobyene og Oslo slik at begge får den jobben de ønsker? Sandefjord kan tilby fjord, friluftsliv, et sentrum på ett plan, kultur og foreninger. Vi vet at kvinnen ofte har størst påvirkning på valg av bosted. Og at de unge ingeniørene som er så ettertraktet, har levt sitt studieliv og tidlig voksenliv i byer med et bredt tilbud. Etter en periode med små barn og preferanser som kafeliv, friluftsliv og hygge hjemme, vil de når de får litt større barn, igjen bli flittige bybrukere på kveldstid. Har man først vendt seg til et urbant liv i ungdommen, kommer dette tilbake i denne livsfasen, men med et litt annet innhold. Da de har god betalingsevne, vil de kunne etterspørre restauranter av høy kvalitet og diversitet, og større og dyrere kulturarrangementer. De vil trolig også bruke fjorden flittig, i sin egen båt, og kan etterspørre båtplass og lagringsplass for båt. Jakten på de kloke hodene Ett attraktivt sentrum og gode boliger sentralt er viktig i kampen om den beste kompetansen som gir de beste produktene, løsningene, mest lønnsomme bedriftene og sikre arbeidsplasser. Næringsklynger i de ulike bransjene, kompetanseutvikling for den enkelte, og god kommunikasjon/pendlervilkår er likeledes viktig. For de ettertraktede unge menneskene vil trolig 13

HVORFOR ENDRING? ikke bli i én jobb resten av livet, de vil fortsette å utvikle seg gjennom kompetanseutvikling og jobbytte. Sandefjord kan oppnå mye gjennom å satse på kompetansebygging og videreutdanning for denne gruppen. Kommunen trenger gode skattebetalere, for å kunne realisere mange behov og ønsker vi har i dag, og disse er attraktive på grunn av høy inntekt. Med høy utdanning, høy mobilitet, stort kontaktnett i arbeidet innenlands og utenlands, vil de bringe mye kompetanse, nye ideer, stor endringsvilje og endringskapasitet, nye tanker og påvirkninger til kommunen. Men på den annen side vil de kreve gode barnehager og skoler, og kvalitet i kultur og uteliv. Totalt sett vil de være en styrke for byen. Fremtidstro, endringsvilje og nytenkning? Alle vil vi være på the vinning team enten det er byen alle snakker om, bedriften som har gjort et kvantesprang eller oppsetningen som har fulle hus. Vi mener det er rom og kompetanse til å bygge opp både et offshore cluster og en næringsklynge innen helseteknologi med hovedsete i Sandefjord. OM vi har troen, samarbeider og satser. Er vi på vei opp, bort eller ned? Infrastruktur Hvorfor er Vestfoldbanen, E18, gode bussruter og ny innfartsvei viktig? Fordi kommunikasjon øker bruk av alle de tilbudene vi har og letter dagliglivet. Kommunikasjon gjør det mulig å bo i Sandefjord og jobbe i nabobyene eller Oslo. Om vi får en jernbanesløyfe mellom Vestfoldbyene, Grenland, Kongsberg og Drammen, ville vi stå betraktelig sterkere i utviklingen av et offshore cluster og annen næringsutvikling i regionen. Torp er i dag ett av våre sterkeste kort når lokalisering diskuteres, og gjør at Sandefjord vil lede an i mange andre næringsdiskusjoner. Et bedret kollektivtilbud til sentrum og mellom Vestfoldbyene kunne gjort det mulig å videreutvikle kultur og utelivet. Samtidig som samarbeidet mellom byene får et større og mer sentralt fokus. Vi trenger en Vestfoldbane, sykkelstier til Kullerød og E18 uten for mange bomstasjoner. Men alt dette koster store summer. Og ulike grupper vil prioritere ulik valg. Markedsføring Er Norges befolkning klar over hvor fint det er her? Har de opplevd fjorden vår en sommerkveld? Livet på brygga? Tenk å slippe å sitte i kø, men bo i sommerpara diset hver dag. Hva er det egentlig du får av kultur i Oslo som du ikke får i Sandefjord? Er det et miljø for å lykkes i Sandefjord? Det er likevel viktig å løfte Torp opp på et regionalt nivå som synliggjør Sandefjord som en viktig bidragsyter i den regionale sammenhengen. Omdømmebygging har ingen verdi uten innhold og troverdighet: Per i dag er vi omtalt som en stille sommerby, en rikmannsby med lite visjoner, 14

Er utvikling en nødvendighet eller et valg? en døsig by med, å ungdommer, og identitet knyttet til hvalfangsten, en næring som ble nedlagt for femti år siden. Det vi altså fortsatt kan smykke oss med, er at vi er Sommerbyen men det er et navn vi deler med et tyvetalls andre byer, om vi skal være ærlige. Så hva har Sandefjord? Hva kan vi med hånden på hjerte si at vi utmerker oss på? Hva står så sterkt her at vi med stolthet kan si: Ja, det er Sandefjord! «Norway in the Creative Age Oppsummeringen av rapporten Norway in The Creative Age som er skrevet av Irene Tinagli kan gi oss et bilde av hvordan vår attraktivitet ligger an i forhold til andre norske byer. Hun er Richard Floridas (Den Kreative Klasse) høyre hånd og analytiker. I 2009 holdt hun foredrag på Citisense i Sandefjord der hun presenterte en rapport om hvordan det står til med attraktiviteten i Sandefjord og Vestfold. Hun har jobbet videre med dette materialet og presenterer nå nye oppsiktsvekkende tall og opplysninger om oss. Rapporten er et resultat av samarbeid mellom Irene Tinagli, Statens vegvesen og Abelia og tar for seg de tre fakt-orene Richard Florida har identifisert som viktige i forhold til kreative yrker og regionale næringsutvikling: Talent Teknologi Toleranse I analysen grupperes strategisk norske kommuner i 5 grupper fordelt på størrelse. Sandefjord er i gruppen store kommuner som omfatter 25 kommuner/byer med innbyggertall over 30 000. Gjennomsnittlig antall innbyggere er 85 000 og kommunene har i gjennomsnitt 24% av arbeidsplassene innenfor kreative yrker og i gjennomsnitt 1,1% kunstnere/bohemer som er en indikator på toleransen i byene. De to regionene som er identifisert med høyest vekst er Stavanger- Haugesund-Bergen og Oslo-området. Det er ikke gitt en presis avgrensning av Oslo-området i rapporten, men Sandefjord ligger i dag utenfor pendleravstand til Oslo. Nedenfor gjengis Sandefjords rangering blant de 25 kommunene sammen med plasseringen for Drammen, Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien som er de andre kommunene på vestsiden av Oslofjorden som også er blant de 25 utvalgte byene. Trendene i humankapital vurderes i forhold til utdannelsesnivå på arbeidstakerne og vekst eller tilbakegang i antall personer i på utdannelsesnivåer bachelornivå og master/phd (doktorgrad). Prosentvis endring i kreative arbeidsplasser og absolutt antall arbeidsplasser mellom 2003 og 2007: 12 Tønsberg 16 Sandefjord 17 Drammen 18 Larvik 19 Skien 22 Porsgrunn Sandefjord scorer dårlig (16. plass og sist av byene på vestsiden av Oslo fjorden) på humankapital med bachelor eller tilsvarende utdannelse, og midt på treet (nr 19 av de 25 byene, bak Drammen og Tønsberg) for høy humankapital. Samlet rangering av byene i forhold 15

HVORFOR ENDRING? til talent (begge de foregående gruppene sammen): 14 Tønsberg 15 Skien 19 Skien 24 Larvik 3 Tønsberg 13 Drammen 18 Sandefjord 19 Porsgrunn 20 Skien 23 Larvik Byer som skårer høyt på indikatoren for kreative yrker skårer også høyt på høy humankapital (master og PhD-utdannelse), men ikke på human kapital (dvs. utdannelse på bachelornivå). En positiv utvikling i antall mennesker med utdannelse på bachelornivå gir ingen positive effekter på høy humankapital og kreative yrker. Derimot er den en sterk sammenheng mellom antall mennesker med master og PhD-utdannelse og kreative yrker. Trendene for teknologi måles i antall ansatte i «hightech-bedrifter» over en 7-årsperiode og antall patenter over tre 4-årsperioder (1996-2000, 2000-2004 og 2004-2007). Ansatte i high-tech-industrien 2 Larvik 3 Sandefjord 4 Porsgrunn 11 Drammen Antall patenter 2 Porsgrunn 15 Drammen 18 Skien 19 Tønsberg 20 Sandefjord 24 Larvik Samlet rangering for teknologi 2 Porsgrunn 12 Drammen 15 Sandefjord 18 Skien 20 Tønsberg 21 Larvik Trendene for toleranse måles i tre indikatorer: Andelen arbeidstakere fra vestlige land, andelen arbeidstakere fra ikke-vestlige land og andelen «bohemer» og kunstnere. De to første indikatorene ble samlet til en «diversitets-index». Samlet rangering for toleranse 5 Drammen 9 Sandefjord 14 Porsgrunn 16 Tønsberg De tre dimensjonene er samlet til en rangering av byene: 5 Porsgrunn 7 Drammen 11 Tønsberg 16 Sandefjord 23 Skien 24 Larvik Konklusjoner Det samlede bildet viser en utvikling med økende diversitet i befolkningen og kommunene/ byene i bakgrunn, ideer, kultur og kompetanse. Det gir muligheter for byene, men også utfordringer. Veksten i den kreative klassen ser ut til å skje i regioner, og ikke i isolerte kommuner/byer. «Kritisk masse» er viktig for å trekke til seg flere talenter. «Talent want to be close to talent». Trenden ser ut til å gå mot at de store byene mister andeler av den kreative klassen, og at veksten skjer i middels store og mindre kommuner/byer. Dette kan føre til en lavere kapasitet for kreative næringer og Tinagli mener en bør følge utviklingen slik at ikke den totale kapasiteten for innovasjon forringes over tid. Hun 16

Er utvikling en nødvendighet eller et valg? mener Norge gjennomgår en endring i sosiale, økonomiske og geografiske relasjoner knyttet til innovasjon og kreative næringer. For de små og mellomstore kommunene/byene som har hatt vekst i kreative næringer mener Tinagli det viktigste er god kommunikasjon til større urbane regioner. Hun mener derfor norske byer må planlegge mer for regional utvikling og vekst, kommunikasjon og attraktivitet, heller enn å fokusere bare på kommunen/byen. Kommunene må jobbe sammen for å takle de sosiale endringene knyttet til større økt diversitet, økte krav om kreative og innovative aktiviteter, og utvikling av infrastruktur for å håndtere økte krav om mobilitet og kommunikasjon. TELEMARKSFORSKNING Også andre har vurdert vår posisjon og angir hvor vi har muligheter til å bli bedre. Her er noen grafer og konklusjoner fra Telemarksforskning analyser av Næringsutvikling og attraktivitet. Prosjektleder Knut Vareide, sier: Det beste målet på en kom munes vekst og attraktivitet, er nettoflytning. Det vil si hvor mange som flytter inn, fratrukket MIMREROMMET + FORTID NOSTALGI MIMREROMMET + SKYLDFØLELSE Illustrasjon: Telemarkforskning hvor mange som flytter ut. Fødsel og død er ikke tatt med. Her er tallene dramatisk for Sandefjord, spesielt på innenlands flytting ( se referaseliste for fullstendig rapport og tall). Telemarksforskning sier at jobb og byens attraktiviteter er viktigst når folk velger bosted. Hvis jobben av ulike grunner blir borte, betyr bostedets attraktivitet mer enn 50 %, helt opp til 84 % (avhengig av region). Det vil si at 84 % blir boende og finne - DRØMMEROMMET INSPIRASJON FOREBYGGINGSROMMET STILLSTAND FREMTID seg en annen jobb i regionen om stedet er attraktivt som bosted. I Vestfold er tallet under 50%. Hvorfor er det slik? Vi ser at kafétetthet korrelerer med attraktivitet og vekst. Dette betyr ikke at det hjelper å åpne flere kafeer, men at der det er marked for kafeer, er det også attraktivt å bo ifølge en hel del andre parametere, som at 17

HVORFOR ENDRING? unge attraktive mennesker finner jobb, bolig, kulturtilbud, at det er et bra sted å få barn og drive egne interesser. Så hvordan utnytter vi vårt potensiale i Sandefjord? Følger vi med, slik at vi er attraktive nok? Lars Kobro i Telemarksforskning illustrere mentaliteten, og derved endringsmuligheten i byene på denne måten (illustrasjon over). Modellen med Mimrerommet, Sutrerommet, Drømmerommet og Forebyggingsrommet (Diagram s. 17) viser at for mye sutring og mimring kan skape skyldfølelse og nostalgi, hvilket ikke er gode forutsetninger for fremtidstro og vekst. Suksessfaktorene for næringslivet Det er ikke SBRs oppgave å ha sterke meninger om næringslivet i Sandefjord. Punktene under videreformidles fra næringslivet selv og foredragsholdere som har kompetanse på området, og omhandler faktorer der det er sammenfallende interesser for byutviklere og næringsliv. De faktorene som referer til ren sentrumsutvikling er nevnt annet sted. Verdensledende infrastruktur vil trekke til oss de beste fra hele verden. Torp er her særdeles viktig. Ny industri må bygge på forskningsbasert kunnskap der det blir viktig å få opp gode tjenester og forretningsmodeller - tenke nytt (globalisering/open sourse/ Wicinomics). Det arbeidet SBR har lagt ned i 2011 og 2012 er innspill og råd fra fagfolk og sentrale personer i Sandefjord til denne revisjonen. Kommunale dokumenter i forbindelse med ny Kommuneplan kan hentes ned i pdf-format på siden: http://www.sandefjord.kommune. no/politikk/saker De delene som er relevante for byutviklingen er: Byggeområder Næringsområder med ny detaljhandel Forslag til havneområde Paul Chaffey sier om arbeidsmarkedet fram mot 2025 : Trendanalyser viser at det vil bli viktige å spesialisere seg innen nisjer i oljeindustrien, maritim virksomhet og forskning, helse, sjømat og telekommunikasjon. Dette er bransjer der Sandefjord gjør det godt, men flere bedrifter mangler kompetente folk, og sliter med nyansettelser. Evne til å finne gode partnere og få verdier ut av samarbeidet er viktig blant annet gjennom nettverksarenaer der erfaringer utveksles. Kommuneplanen Ikke minst Kommuneplanen er et viktig redskap i byutviklingen. Planen skal revideres i 2013, og det vil bli en grundig prosess i forkant av vedtakene. Civitas skal lede prosessen rundt ny byutviklingsstrategi i forbindelse med kommuneplanen. (www. civitas.no). Arealbruk Arealsamspill og konsekvensutredning Trafikkmessig konsekvenser i fem næringsområder Analyse av økt detaljhandel utenfor sentrum Arealbruk i næringsområder Sandefjord Byforum Ressurs (SBR) 18

Er utvikling en nødvendighet eller et valg? vil følge dette arbeidet tett, og være en konstruktiv bidragsyter på mange plan. og gode handlemuligheter med rikt vareutvalg, er et aktivum for hele kommuene og alle dets innbyggere. Hvordan har andre fått det til? Men hva gjøres allerede i Sandefjord? En plan for oppgradering av Torvet skal nå realiseres. Det brukes store summer på å styrke sentrum vest rundt Aagaards plass. Man oppgraderer veier og gater med tanke på fremtiden, slik at kryssningspunkter for fotgjengere og syklister blir sikrere og får bedre materialer og lys. Fortetting av sentrum blir brukt som virkemiddel for å styrke sentrum og hinder sentrumsspredning, med økte etasjehøyder og økt bruk av loftsetasjer. Lavere parkeringsdekning for nye bygg vurderes. Hva mer må skje? Hva kan Sandefjord bli bedre på? Hvorfor velger folk å bo i Drammen, Tønsberg og Stavanger? Attraksjon og netto tilflytning innenlands må opp. Dette sier vi en del om i denne rapporten. Prosjekter må få tydelig eierskap, bedre samhandling og rettferdige levemuligheter. Vikingenes Verden, Operafestivalen, samlingsbygget på Tivolitomta, havneutvikling med Carlsenkvartalet og Sommeruniversitetet er prosjekter som vi trodde var levedyktige, men som har vist seg vanskelige å utløse den endelige satsning og finansiering til i Sandefjord. Om vi skal greie dette, må det langt mer enn tradisjonell bybygging til. Det givet og den samarbeidsånden dette året har avdekket, gir håp og muligheter! Det er rom for nytenkning i byutviklingen i Sandefjord! Vi må dessuten bli langt flinkere til å søke midler og spille på lag med statlige satsninger, slik at vi får drahjelp og kompetanseinnspill i byutviklingen. Mindre sentrumsleiligheter skal trekke unge mennesker med høy kompetanse til Sandefjord. En overordnet havneplan som skal trekke havna nærmere sentrum, lar ennå vente på seg. En levende by med et trivelig sentrum, attraktive møteplasser, god kontakt med sjøen Hvorfor er det slik? Hvordan skal vi få ny aktivitet i sentrum? Hvordan får vi opp levekårsindeksen? Hvordan kan vi bli ledende i utviklingen av en regional offshore-cluster? 19

FIRE SAMLINGER FIRE SAMLINGER En forsmak på begynnelsen SBR har kjørt en dynamisk prosess, der SBR først og fremst har vært lydhøre for deltakernes prioriteringer og meninger. Fra SBRs side hadde vi et program for året, slik at prosessen hadde en fremdrift. Hver samling oppsummeres med en prioritering av fokusområder framover. Derved er det deltakerne som har bestemt innholdet i samlingen, mens vi har holdt strukturen, sørget for faglig nivå, skaffet foredragsholdere og sørget for videreføring. 20

Er utvikling en nødvendighet eller et valg? 21

SAMLING 1: 7. MARS 2012 7. MARS Byutviklingsperspektiver Samling 1 - SWOT- analyse 43 samfunnsledere deltok i denne SWOT-analysen. SBR har foretatt en respektfull sammenfatning av de rundt 130 momenter som kom frem. Dette er altså ikke en liste argumenter eller sannheter for alle, men en ren sammenfatning for å se mønstre. Momentene kan derfor til dels være motstridende. SWOT-analysen ble i første rekke gjennomført for å vær et arbeidsdokument for SBRs arbeid. STYRKER ØKONOMI OG NÆRINGSMULIGHETER Gunstig geografisk lokasjon / Internasjonal flyplass = 9 Internasjonalt cluster innenfor engeneering = 2 BYKVALITETER Definert sentrum/kvadriatur = 7 DET GODE LIV I SANDEFJORD Stabilitet: Godt foreningsliv, kulturliv, identitet, stolte tradisjoner = 5 SVAKHETER ØKONOMI OG NÆRINGSGRUNNLAG Lavtutdanningsnivå/mangler høyskole/universitet = 6 BEFOLKNING OG POLITIKK Mangel på visjoner og samarbeid, planer følges ikke opp, få personer mange hatter= 6 For liten befolkning = 4 By og kommunikasjon Manglende utvikling mellom sentrum og sjøen 22

Byutviklingsperspektiver MULIGHETER Økonomi og Næringsliv Bedre infrastruktur gir større arbeidsmarked, Torp, høyhastighetstog = 3 Penger på bok Næringsområder Befolkning og politikk Bredere samarbeid (vi kan endre oss) = 4 Muligheter for boligbygging sentralt og nær sentrum, ledige arealer/lokaler = 6 BY OG KOMMUNIKASJON Havneområdet og Badeparken har et stort potensiale som kan utnyttes = 4 TRUSLER ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Mangel på kloke hoder =2 POLITIKK OG BEFOLKNING Manglendeinvesteringsvilje, manglende vilje til å satse = 2 Ungdommen flytter (Oslo) = 3 VISJON BRAINSTORMING Levende by for aktive folk = 5 Mest foretrukne bokommune i vår region = 3 Attraktive arbeidsplasser gode skatteytere = 3 Livlig by etter kl 18 = 3 Byen for trygghet og trivsel = 2 Byen for inkludering, muligheter og særpreg Sentrum om 50 år Oljebyen Sandefjord MÅL OG TILTAK - brainstorming Utvikling av havneområdet/ bystrand/trasé sentrum og sjøen = 3 Partnerskapsavtaler kommune/ næringsliv 20-årsperspektiv = 3 De positive sidene ved Sandefjord bør markedsføres bedre Fokus på offentlige midler (fond, tilskudd, lån) Høyskole sentralt i Sandefjord = 2 Gå på utflyttere fra 30-40 Levende sjøfront, tilgang til sjøarealer for alle=2 Redusere bilbruk, bedre kollektivtilbud=2 Stolthet/Identitet Bedre informasjon og kommunikasjon gir de rette beslutningene Åpen holdning til nye impulser, nye næringer og nye ideer ØNSKER FOR SBR S PROSESS Etablere partnerskapsavtale Sørge for koordinering og gjennomføring! En pådriver, bidragsyter og skaper av engasjement Vi sørger for at alle holder møtet åpent SBR - fagsekreteriat som binder de andre foraene sammen = 6 BY OG KOMMUNIKASJON Netthandel Nye bomstasjoner HVA VIL ET BEDRE SANDEFJORD SI? Byen er god for egne innbyggere 23

SAMLING 2: 17. APRIL 2012 17. APRIL Perspektiver på god byutvikling Samling 2 Hensikten med samlingen var å få en oversikt over ulike perspektiver på byutviklingen og mulige valg av retning fremover. 1. Sjøfrontutvikling Gjennom symposiet WATERFRONT samles fagpersoner og studenter fra flere kommuner og land. De jobber med Sandefjords sjøfront som case i tre dager. Stavanger har brukt konseptet med hell. Men også se videre på de utfordringene møtet 7. mars avdekket, og ha en kritiske tilnærminger til egne prosesser rundt byutvikling i et så attraktivt fylke som vårt. De ti mulige satsningsområder ble presentert basert på innspillene fra 7.mars. Slik det er i dag er Sandefjord en waterfront city, historisk og geografisk, men sjøfronten er uferdig og uryddig, frakoblet sentrum og tildels utilgjengelig. 24