Spesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, Sykehuset Innlandet HF
Disposisjon : Samhandlingsreformen i psykiatrien Kulturforskjeller 1.og 2.linje-tjeneste Kort presentasjon av Sanderud-modellen Godfot-teorien 4 favoritter (suksesskvartetten) Gevinst for pasient,pårørende og samfunn
Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 47 (2008-2009) presentert av Bjarne Håkon Hansen og Jens Stoltenberg 19.06.09 Rett behandling på rett sted til rett tid Trådte i kraft 1.januar 2012,skal fases inn i løpet av 2015. 560 millioner kroner overført kommunen for å ta ansvar for utskrivningsklare pas fra dag 1.
Samhandlingsreformen II Økonomisk virkemiddel: Kommunene betaler en døgnpris ( bot ) for antall dager fra utskrivningsklar til reell utskrivelse. Skal sikre behandling og omsorg på rett sted (LEONprinsippet) I rus-og psykiatri skal reformen fases inn i løpet av 2015 (gradvis innfasing) Ingen økonomiske muskler i psykiatri i dag
Kulturforskjeller Diagnose versus pasientforløp! Spesialisthelsetjenesten fokus på diagnose 1.linjetjeneste fokus på pas-forløp, funksjon, komorbiditet, sosiale situasjon og helhet. Samhandlingsreformen krever økt forståelse for hverandres kultur.
Prosjekt Helse Midt-Norge 6 kommuner og 3 sykehus skulle lage standariserte pasientforløp for pas med utvalgte kroniske sykdommer. Felles pasientforløp som strukturerte overgangen mellom sykehus og kommunene og samordnet oppfølging av fastlege og HBO/demensteam.
Målsetning med struktuert pasientforløp Rett behandling,rett tid,rett sted Unngå for tidlig innleggelse i sykehjem; forutsatt livskvalitet hjemme Ivareta pårørende, de neste pasientene Samfunnsøkonomi: Drifting av en sykehjemsplass i ett år ca 1 mill kroner. 10 000 pårørende med pas hjemme ett ekstra år sparer samfunnet for 10 milliarder årlig!
Mellom diagnose og institusjon Ergo: Mye å vinne på å forlenge pre-sykehjemsfasen etter diagnose når dette er praktisk mulig.og når dette er forsvarlig i forhold til pasient og pårørendes verdighet og helsetilstand. Individuelle løp.
Erkjennelse: No man is an island,entire of itself. Every man is a piece of a continent John Dunne
Sykehuset Innlandet-modellen Presentasjon av en inkluderende modell, hvor samarbeid med både pasient, pårørende og førstelinjetjenesten implementeres i spesialisthelsetjenestens hverdag,og hvor dette samarbeidet er nøkkelen til hvor godt vi lykkes.
Noen fakta som bakteppe: HUKLI Sanderud server en populasjon på 370 000 mennesker (Oppland + Hedmark) 140 ny-utredninger pr år med spørsmål om kognitiv svikt Gjennomsnittsalder : 64,8 år. Basiskonsultasjon : 2,5 timer pluss journal Pårørende er alltid med til konsultasjoner og intervjues/samtaler med ergoterapeut/spl.
Historisk konsensus om ansvar Konsensus i 2005 i Sykehuset Innlandet: HUKLI har et særskilt ansvar for å koordinere utredning,diagnostikk og oppfølging av pas og pårørende ved kognitiv svikt <65 år. Ansvarliggjøring!
Diagnosen er stillet, hva så. Begrepet behandling brukes for snevert Tenker ofte en pille for det som er ille Men oppfølging er også behandling,trolig den viktigste av dem alle. Vi må enes om hvor vi skal gå og hvordan vi i fellesskap (pas,pårørende,1.linje og 2.linje) skal komme i mål.
Usynlig novemberlandskap Midt i det landskap som heter jeg står det et gammelt skilt uten vei. Midt i det skoddeland som heter jeg står det et veiløst skilt og skremmer meg. Inger Hagerup
Oppfølging av hjemmeboende når diagnosen er stillet Gjelder både pas og pårørende (selvfølge) Ledetråd: Invitere, men ikke innvadere! Ikke forsere den enkeltes naturlige tempo, men legge til rette for modning,aksept og forsoning
Yngre personer med demens (en modell for oppfølging) HUKLI Sanderud har utarbeidet en skriftlig prosedyre på 18 punkter for oppfølging fra diagnose er poliklinisk fastsatt fram til institusjonsplass. Kvalitetssikring. En veiviser som dog må justeres og korrigeres i hvert enkelt tilfelle.
Elementer i oppfølgingsprosedyren Tett telefonkontakt første dager/uker med konkret kontaktperson. Navn/telefon-.nr. Varsle 1.linje så tidlig som naturlig. Avhenger av diagnose/alvorlighetsgrad, men god erfaring med tidlig vurderingsbesøk 1.linje. Epikrise til fastlege, pasient,hbo/demensteam (jfr samtykke) Tydeliggjøre koordinator/kontaktperson 1.linje
Elementer i oppfølgingsprosedyren II Hjelpemidler (via ergoterapeut, tidlig i sykd.) Initiere (pådriver) ansvarsgruppe /IP Delta i ansvarsgruppemøte i særskilte saker NAV (økonomi/trygdeytelser) Markedsføre støttekontakt, dagsenter,ledsagerbevis, korttidsopphold. Verge? Fortsatt bilkjøring?
Elementer i oppfølgingsprosedyren III Tilbud om samtaleterapi (enesamtale pasient eller pårørende, familiesamtale (NB:husk barna). Sikre at kommunen har overtatt stafettpinnen. Lengre overlappingstid er viktig for pasient,pårørende og 1. linje hos de yngre. Liberal tilgjengelighet for fastlegen,hbo og demensteam hele tiden.
Godfot-teorien Du er god eller dårlig sammen med noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode Nils Arne Eggen
Omsorgslønn? Norge bør ha råd og verdighet til å innføre statlig garantert omsorgslønn til pårørende når behovet er der, jfr praksis i Tyskland. Økonomi: 350 000 kroner i årlig omsorgslønn til 10 000 pårørende vil spare samfunnet for 6-7 milliarder kroner ved at sykehjem utsettes 1 år! Drifting av sykehjem i 1 år = ca 1 million kr pr pasient.
4 favoritter (suksesskvartetten) Tidlig vurderingsbesøk (HBO/demensteam) Tidlig opplæring/innføring av hjelpemidler Dagsenter (støttekontakt/korttidsopphold) Fortløpende gjensidig oppdatering mellom 1. og 2 linje
Når er rett tid for institusjonsplass? Erfaring: Stort behov for å diskutere rett tidspunkt for permanent institusjonsplass Ofte en prosess over tid preget av pårørende-slitasje, dårlig samvittighet, redd for å slippe taket, forståsegpåere og sprikende sekundanter. Timing er individuell, men tør å ta opp temaet! Fastleger, hele 1.linje og også 2.linje er viktige diskusjonspartnere.
Basal filosofi: Vi tenker komplementært og relasjonelt. Vi tenker lag og skaper lagspillere. Vi håper å redusere kulturforskjeller og tenke både diagnose og pasientforløp.
Gevinster? Samfunnsøkonomi. Studie ferdig i 2015 (Geir Selbæk) : Samfunns-kostnader v/demens, og pårørendes innsats i verdi i kroner og øre. Pårørende: Stå lenger i jobben. Sikre eget rom. Ikke bli de neste pasientene. Pasientene: En planlagt og ønsket hverdag, hvor tiden fra diagnose til institusjonsplass kan forlenges på en verdig måte.