Hadsel kommune RÅDMANNEN Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: Ola Morten Teigen, 76 16 41 20 08.04.2016 Tilleggsnotat, kostnader i sektor helse- og omsorg Det vises til komite for helse sin sak PS 12/2016 Budsjettkutt sektor helse og omsorg. Dette notatet er ment som en bakgrunnsinformasjon om ressurser og kostnader i sektoren, samt beregninger av økonomisk sett mulige besparelser ved ulike tiltak. Det presiseres at dette ikke er anbefalte eller tilrådelige forslag, det er kun en opplisting av de områder sektoren består av og hva tiltak innenfor kan medføre av besparelser. De driftsmessige konsekvenser eller konsekvenser for andre brukere belyses ikke ut over det som er skissert i saksfremlegget. Tabellene i notatet er tatt fra rådmannens forslag til styringsdokument. Det vil si at det kan være noen mindre endringer jamfør situasjonen pr 08.04.2016. Forutsetninger: Stillingskutt: Ved å foreta stillingskutt regner man normalt med ca seks måneders tid til effektuering. Dette fordi det vil kreve noe tid ut over ren oppsigelsestid for den enkelte. I større enheter vil det være en gjennomtrekk av folk, og stillingskutt vil normalt kunne effektueres raskere ved naturlig avgang eller jobbskifte. Signaler/vedtak om stillingskutt vil også kunne være en drivkraft for å søke seg bort. Da vil effektueringstiden være noe kortere enn 6 måneder. I motsatt fall, med rene oppsigelser, vil prosesser med de ansatte selv og deres tillitsvalgte kunne ta lengre tid. Hadsel kommune har tidligere hatt rettssaker imot seg pga oppsigelser, noe som har ført til betydelig tid før kutt har vært realisert. Oppsummert vil derfor rådmannen hevde at 6 måneder er reelt beregningsgrunnlag generelt, men at det på enkelte enheter vil kunne være ned mot tre-fire måneder. Vakanser: En vakanse er en stillingshjemmel som for tiden ikke er besatt. Det har imidlertid ulik betydning for de forskjellige tjenestesteder. I turnusbaserte tjenester vil en vakanse fylles gjennom vikarbruk, både ved innleie av arbeidskraft uten fast ansettelse i kommunen og midlertidig økte stillinger for faste ansatte. Dette kan være vanskelig å realisere innen ordinære lønnsrammer fordi man fra før har utfordringer med å skaffe vikarer til sykefravær. I praksis betyr det at man i mange tilfeller må betale faste ansatte tillegg for overtid fordi det ikke er personell nok innenfor normal arbeidstid til å utføre alle nødvendige timeverk. Ved andre tjenestesteder kan vakanser bety at man ikke utfører oppgaver, eller at de andre ved enheten får en større arbeidsbelastning i perioder med vakanser. Eksisterende vakanser i turnustjenester er derfor ikke E-postadresse: postmottak@hadsel.kommune.no Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669
besparende i seg selv, man må fjerne oppgaver eller senke tilbudet til tjenestemottakere fra enheten for at kostnadsnivået skal senkes. Årslønn, Hadsel kommune: Mens lønnskostnader er den store posten i kommunen, gir dette likevel et skjevt bilde av de totale kostnader ved å lønne noen. Påslag på lønn (for arbeidsgiver) er arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon. Pensjonskostnaden beregnes etterskuddsvis årlig og varierer på bakgrunn av en rekke variabler. I tillegg utgjør feriepenger 12,1%, mens arbeidsgiveravgiften i Hadsel er på 5,1%. Som minimum bør det imidlertid beregnes at disse tre påslagene utgjør 30% tillegg på lønnskostnad, selv om dette reelt sett vil være for lavt for de fleste enkeltpersoner som er ansatt i et normalår. En ansatt som har 500.000 i ordinær lønn, vil det dermed koste kommunen minimum 650.000 å ha ansatt i 100% stilling. Dette er uten noen form for tillegg som kveld, natt, helg, funksjoner, osv. Som eksempel fra sykepleierforbundet utgjør grunnlønn sykepleier 431.472, mens såkalt «månedsfortjeneste» (reelt oppnådd årslønn/årsverk) er 495.948. Det vil derfor kunne være relevant å beregne et påslag på 15% på lønnen om man fjerner sykepleierårsverk i turnus, om man nytter årslønn som beregningsgrunnlag. Beregne besparelser årseffekt. Som nevnt over vil iverksettelsestidspunkt variere mye fra tjenestested til tjenestested. Med en behandling 12. april vil eventuelle oppsigelser kunne skje fra 01.mai. Med stor gjennomtrekk og høy bruk av vikarer uten fast tilknytning til kommunen vil man kunne realisere enkelte mindre reduksjoner med virkning fra 01. juni. Det betyr at man vil redusere driftsnivået i 7 av årets 12 måneder, eller med 7/12-dels effekt. Et fjernet årsverk med kostnad på 650.000 pr år, fjernet fra 01.juni, vil ha en effekt i 2017 på 379.000. For å spare 1 mill i 2016 må man altså fjerne 2,64 årsverk til en kostnad av 650.000 pr stk fra og med 1. juni. Tilsvarende mer årsverk med lavere lønnskostnad. Videreføring av en reduksjon på 2,64 årsverk i 2017 vil da ha full årseffekt, noe som i dette konkrete regneeksempelet betyr 650.000 x 2,64 = 1.716.000,- fordi man da har effekt i 12 av 12 måneder i 2017, imot 7 av 12 måneder i 2016. Generelt vil rådmannen anbefale at man er forsiktig med å bruke 1. juni som en dato for å beregne effekt av reduksjoner da det mange steder vil være umulig å effektuere så raskt av hensyn til arbeidsavtaler, ferieavvikling samt lover, regler og prosedyrer for forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. De konkrete tiltak som er innstilt i saken er gjort med sektorens egen kjennskap til de konkrete tjenestesteder og en nærmere gjennomgang av bemanningssituasjon der. På dette grunnlag er det derfor vurdert som mulig på de konkrete stedene. Andre tjenestesteder, som for eksempel tjenestekontor, ledelse og merkantil har ikke vakanser eller innleie som gjør like rask implementering av vedtatte kutt mulig. Med bakgrunn i disse hensyn vil det anbefales at man nytter 1. september som beregningsdato for besparelser på generelt grunnlag. Det gir 1/3-dels årseffekt i 2016. Et siste regneeksempel. For å spare 1.000.000 på reduserte stillinger som helsefagarbeider, med en beregningslønn på 328.600 og dermed lønnskostnad på 427.180 pr årsverk, vil man måtte redusere som følger: 1.000.000/(427.180/3) = 7 årsverk helsefagarbeider. 328.600 tilsvarer lønn for helsefagarbeider med over 4 års ansenitet, men uten øvrige tillegg for natt, kveld, helg osv. Helt nyutdannede uten erfaring vil kunne ha noe lavere lønn, de fleste høyere. Helsefagarbeider med full ansenitet har pr 08.04.2016 en årslønn på 381.900, eller en årskostnad på 496.470 inkluder sosiale kostnader. Det vil i praksis si at effektuering av kostnadsbesparelser gjennom naturlig avgang ved pensjonering av ansatte med lang ansenitet vil kunne gi lavere antall årsverk nødvendig for å oppnå samme sum. Da dette er en økonomisk gjennomgang og ikke en helsefaglig unnlates det å drøfte fordeler ved lang erfaring som kvalitet, kompetanse og effektivitet.
Sektor Omsorg: Sektoren har i 2016 et netto budsjett på 194 millioner. Netto budsjett er totale utgifter fratrukket alle inntekter til sektoren. Forbruket er altså totalt sett høyere, men dekkes da over brukerbetaling, prosjektmidler og lignende. Tilsvarende viser regnskap 2014 et netto forbruk på 211 millioner. I 2015 var forbruket på 200,3 mill. Sektoren forutsettes altså å redusere forbruket betydelig jamfør tidligere år. Sektoren består av administrasjon/fellestjenester, helsetjenesten, miljøarbeidertjenesten, hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, Vesterålen legevakt og Barnevern. Totalt er det 6,5 årsverk i administrasjon, hvorav 1 er sektorsjef og 4 er ansatt i tjenestekontoret. Her fattes alle vedtak om bistand til enkeltbrukere som senere utløser ressursbehovet ved de enkelte tjenesteproduserende enheter. Kvaliteten på dette arbeidet er derfor avgjørende for den totale ressursbruken i sektoren. I tillegg består administrasjonen av 0,5 årsverk kommuneoverlege, en funksjon som er lovpålagt. Dimensjonering av stillingen er imidlertid ikke lovpålagt. Ressursen har blant annet faglig oppfølging av kommunens leger og legevakt som oppgave, smittevern og kontroll med barnehager en annen. Konsulent er sektorens samlede ressurs til utredning, rapportering, oppfølging av prosjekter og saksbehandling. Herunder rapportering av kostnader innen tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. Konsulentens arbeidsoppgaver inkluderer også det meste av saksbehandling til politisk nivå. Lønnsnivået varierer fra drøyt 400.000 til 1.293.000. Sektorsjef har pr april 2016 690.000. Som nevnt over kommer påslag på dette i tillegg (feriepenger, pensjon, arb.giveravgift). Som regneeksempel på denne delen av sektoren, basert på høyeste lønn(ikke turnus): 1.293.000 + 30% sosiale kostnader redusert med 30% stillingsprosent = 205.270 pr år. Med årseffekt fra 1. september gir dette en besparelse i 2016 på 168.000,-
Enheten er underlagt enhetsleder Geir skog fra 2014, og har derfor ikke egen administrasjon, men har en faglederplassert avdelingsleder som leder arbeidet i tjenesten. Enheten er dermed ikke uten administrativ ressurs, men pga stillingsbenevnelser er dette ikke ansett som en rent administrativ ressurs. Avdelingslederressursene inngår i de respektive tjenestenes totale ressurs. For nærmere gjennomgang av brukeromfang vises det til saksfremlegget. Tjenestene gis med bakgrunn i konkrete enkeltvedtak fattet til hver enkelt bruker av tjenestekontoret. Dette vedtaket gir så en automatisk rett til å motta det omfanget av tjenester som er angitt i vedtaket, og manglende oppfylling av slike vedtak påtales av fylkesmannen etter eventuelle klager fra brukere/pårørende. Også tilsyn kan medføre slike pålegg om mottatte tjenester ikke tilsvarer vedtatte tjenesteomfang. Det er dermed vanskelig å planlegge enhetens budsjett. Dette med bakgrunn i at enhver tids gjeldende sum av fattede vedtak skal leveres, og kommunebudsjett/avdelingsbudsjett ikke er tilstrekkelig grunn til å begrense tjenesteomfang. Det er kun endringer i brukers behov for tjenester som kan hjemle slike endringer. Det er derfor en vanskelig enhet å styre økonomisk. Dette forvanskes ytterligere av at enkeltbrukere kan ha et tjenestenivå som har en brutto kostnad opptil 7 millioner kroner. Dette er imidlertid brukere med en statlig del-finansiering gjennom ordningen som benevnes «Tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene». Dette er en ordning der kommunen rapporterer lønnsutgifter til enkeltbrukere etter at året er omme. Rent konkret rapporterte helseadministrasjonen de totale lønnskostnader for 2015 i februar 2016, mens rådmannen måtte budsjettere med et estimat av disse kostnadene allerede i september/oktober 2014. Ordningen fungerer som følger. Kommunen har en egenandel for 2016 på 1.081.000. Alle enkeltbrukere som har et vedtatt tjenesteomfang med en lønnskostnad under dette beløpet omfattes ikke av ordningen. Enkeltbrukere som kommer over dette innslagspunktet gir en rett til refusjon tilsvarende 80% av lønnskostnader over 1.081.000. For å gjøre et regneeksempel: En bruker har et vedtatt tjenesteomfang som medfører lønnskostnader på 6.081.000. Av dette trekkes kommunens egenandel på 1.081.000, slik at beregningsgrunnlaget blir 5.000.000. Av dette refunderer ordningen 80 %, dvs 5.000.000 * 80% = 4.000.000. Kommunen har altså en egenandel på 2.081.000 på å levere tjenester som gir en lønnskostnad på 6.081.000 på 2.081.000, eller ca 1/3 av total lønnskostnad. Det understrekes at brukere over 67 år ikke omfattes av ordningen, og er kommunens
ansvar å bære. Utgifter ut over lønn, som administrasjon, dekkes ikke av ordningen. Dette gjelder også ved kjøp av slike tjenester til enkeltbrukere ved institusjoner, BPA osv. Tross denne sikringsordningen er det altså en betydelig kommunal egenandel for slike enkeltvedtak, noe som understreker at denne enheten er spesielt vanskelig å budsjettere samt å gjøre besparelser i. Den mest tydelige forskjellen mellom kommuner med et høyt eller lavt kostnadsnivå ved ellers sammenlignbare brukere, selv om dette er usikre variabler, vil være organisering av tilbudet til gruppen. Noen kommuner har lyktes godt med å samlokalisere et større antall brukere slik Hadsel kommune har gjort i noen grad i Parkveien. Utfordringen er imidlertid at dette må gjøres i tett dialog med pårørende, og med henblikk på tanken om avinstitusjonalisering som følger av HVPU-reformen i 1990. Da ble institusjonene som mange i denne gruppen bodde i avviklet, og de skulle bo i egne leiligheter på linje med alle andre innbyggere. Dette var fundert gjennom en normaliseringstilnærming, altså at brukerne skulle integreres i samfunnet som alle andre og ikke bo i institusjoner. Dette medførte for mange et dårligere sosialt tilbud, samtidig som de med familier og pårørende trolig hadde gevinst sett i forhold til målet. For kommunen, fortsatt i et rent økonomisk perspektiv, er det imidlertid større grad av mulighet for å organisere slike tilbud effektivt i noe mer samlokaliserte «enheter». Dette gir også bedre mulighet for sosial omgang for mange i brukergruppen. Slik organisering er imidlertid omstridt. Tjenesten består av 1 årsverk administrasjon, enhetsleder Mariann Glad. For nærmere gjennomgang av tilgjengelig ressurs og antall brukere til de enkelte soner vises det til opprinnelig saksfremlegg. Dette viser kun forholdet mellom antall årsverk og antall brukere, mens den individuelle pleietyngde/pleiebehov til den enkelte bruker ikke fremgår av materialet. Dette varierer imidlertid over tid, men kan generelt sies å ha økt om man sammenligner periodene før og etter samhandlingsreformen. Dette pga raskere utskrivning av pasienter som nå i større grad må ivaretas av den kommunale helsetjenesten. Tidligere har den mest intensive bistanden vært gitt i sykehus i langt større grad enn nå. Dette stiller økte krav til bemanning og kompetanse i hjemmetjenesten, kanskje spesielt på tilgangen til sykepleieressurs. Tjenesten er fordelt geografisk på sonene Melbu/Strandlandet, Stokmarknes/Langøya og Innlandet, mens den er faglig fordelt på rus- og psykiatri, hjemmesykepleie og hjemmehjelp.
Også denne tjenesten baserer sine kostnader på vedtak fattet av tjenestekontoret. Det vil si at man ikke har adgang til å levere tjenester av mindre omfang enn det til enhver tids gjeldende sum av vedtak fattet. Som for miljøarbeidertjenesten er det ikke lov å gi mindre tjenesteomfang enn de tildelte rettigheter, og feilleveranse kan medføre klager til fylkesmannen med overprøving av praksis. Hjemmesykepleie og tilbud innenfor rus og psykiatri har i minimal grad inntekter, mens hjemmetjenestene har et gebyrregulativ vedtatt av kommunestyret. Hovedtyngden av brukerne her har imidlertid en inntekt som tilsier minstesats, en sats basert på maksimal inntekt på 2G, som gir en månedlig gebyr på kr. 186,- uavhengig av hjelpebehov/tjenesteomfang. Med en anslått kostnad pr leverte time hjemmehjelp på 4-500,- betyr det at tjenesten i all vesentlig grad ikke er brukerfinansiert men belastes kommunens totalramme. Det er også i tråd med intensjonen bak denne delen av helse- og omsorgstjenestene. I disse avdelingene varierer lønnsnivået noe, men det er i hovedsak fordelt etter utdanningsnivå og ansenitet. En sykepleier har en grunnlønn på ca 426.000, mens reelt utbetalt lønn etter tillegg for helg, kveld og natt er ca 495.000 pr år. Hvis man fjerner de oppgaver som i dag tilligger et årsverk sykepleier i turnus vil det altså bety en økonomisk besparelse på 495.000 + 30% sosiale kostnader = 643.500. I den andre enden av skalaen finner vi assistenter som har en startlønn på 274.700, med en årskostnad for 100% stilling inkludert sosiale kostnader som da utgjør 357.110. De fleste av årsverkene er assistenter og helsefagarbeidere. Administrasjon er enhetsleder Geir Skog samt merkantilt årsverk. Dette brukes til oppfølging av alle 86 årsverk i tjenesten, samt også miljøarbeidertjenesten som også er underlagt samme enhetsleder. Merkantil ressurs bistår også utover dette i sektoren, og er en samlende støttefunksjon. Fellesutgift på de ulike tjenestesteder er renhold og aktivitører. Aktivitørene bemanner og driver dagaktivitetstilbudet, og tilbyr tjenester både til beboere på institusjonene og besøkende på dagaktivitetstilbudet. Kjøkkenet er en tjeneste som drives i samarbeid med sykehuset gjennom en avtale om deling av driften. Sum inntekter er for 2016 stipulert til 4,2 mill, mens driftskostnaden er på 8,65 mill. Enheten har altså en netto kostnad på 4,4 mill. Dette er kostnader som henføres til mat til beboere på sykehjem, en kostnad Hadsel kommune har ansvaret for.
Snittkostnad på mat til beboere i eget hjem/heldøgns omsorgsbolig forventes å være dekket gjennom direkte brukerbetaling. Sykehjemsplass ved de to sykehjemmene tildeles også gjennom vedtak ved tjenestekontoret, både når det gjelder fast plass og korttidsplass. Korttidsplasser delbetales av den enkelte bruker med kr 147,- pr døgn, inkludert mat. Fast plass på sykehjem belastes brukere etter vederlagsforskriften. Det betyr at 85% av alle inntekter brukeren har(pensjon/kapitalinntekt) tilfaller kommunen. Dette kan ansees som en høy betalingssats, men samtidig dekkes da alle kostnader til mat, opphold, medisiner, utstyr osv. Normal betaling pr bruker ligger i området 120.000-180.000. Med en årlig kostnad pr sykehjemsplass i Hadsel (2015) på 871.000 er egenfinansieringen både på korttidsplass og fast plass i sykehjem beskjeden målt som andel av total produksjonskostnad. Tildeling skjer som nevnt av tjenestekontoret, basert på en helhetlig helsevurdering av hver enkelt søker. Tildelt plass skal oppfylles uten vesentlig ventetid, og belegget er til enhver tid tilnærmet fullt. I prinsippet styres retten til sykehjemsplass av de samme bestemmelser i Hadsel som i alle andre kommuner, men det er betydelig forskjell i bruken av sykehjemsplass målt som andel av befolkningen over 80 år. Dette er en vanlig variabel å måle forbruket på kommunene i mellom, og er en av variablene som benyttes i KOSTRA. Hadsel ligger over landssnittet med en dekningsgrad på 21,5%. Det vil si at for hver 100. innbygger over 80 år har Hadsel 21,5 på sykehjem. Det tilsvarende tallet for kommunegruppen (nr 11, sammenlignbare kommuner) er tilsvarende tall 17,4. Dette tallet tar altså høyde for forskjellig antall 80-åringer kommunene i mellom. Variabelen tar imidlertid ikke høyde for forskjellig sykelighet i befolkningen, uten at det er grunn til å anta at Hadselværinger over 80 år skal være sykere eller friskere enn de i andre, større kommuner. Reelt sett må det derfor legges til grunn tilgangen på sykehjemsplasser, altså dekningsgraden nevnt over, har en direkte påvirkning på praksis for tildeling av sykehjemsplass. Forutsatt samme helse, har altså Hadsel kommune mindre krav til pleiebehov for å få sykehjemsplass enn snittet av de sammenlignbare kommunene. Fra et økonomisk ståsted vil dette være å anse som en kostbar praksis, selv om det fra brukerståsted nok vil være et betydelig gode. Kostnadene til sykehjemsplasser, forutsatt jevnt høyt belegg, bestemmes i vesentlig grad av bemanningsfaktor. Sykehjem har ingen konkrete kvalitetskrav hva gjelder bemanningsfaktor, det er betydelig grad av skjønn i vurdering av bemanningsbehov. Sykehjemmene i Hadsel er trolig i nedre del av skalaen hva gjelder kostnadsnivå med en enhetskostnad på 871.356 imot kommunegruppens snitt på 1.015.366. Forutsatt tilsvarende pleiebehov i befolkningen over 80 år totalt sett, betyr dette at vi har omtrent samme totale pleiemengde på institusjon som andre kommuner i kommunegruppen, men vi fordeler det på flere innbyggere ved at en større andel av gruppen får plass. Forutsatt høyt belegg fortsatt i årene fremover, vil kostnadsdriveren i institusjonstjenesten være antallet institusjonsplasser da enhetsprisen tilsier at vi har en svært kostnadseffektiv tjeneste pr i dag. Reduksjoner ved sykehjemmene fremkommer altså i all hovedsak gjennom å redusere antall plasser. Dette kan beregnes på flere måter, men som det fremgår av styringsdokumentet er beregnet besparelse på nedlegging av en enkelt avdeling/gruppe på 7-8 rom beregnet å ha en helårsvirkning på 5.1 mill. Av dette utgjør 1 nattevakt 1,1 mill basert på total kostnad pr år for å ha en ansatt tilstede ved avdelingen hver natt året gjennom. Dette både pga arbeidstidsbestemmelser og tillegg for ubekvem arbeidstid.
Øvrige årsverk ved avdelingene er assistenter, fagarbeidere og sykepleiere. Viser i den sammenheng til tidligere regnestykker for hver enkelt faggruppe. Det er imidlertid viktig for rådmannen å presisere at vesentlige, økonomiske besparelser ved institusjoner først fremkommer ved stenging av hele avdelinger. Først da kan man redusere bemanningen betydelig, under henvisning til den tidligere nevnte bemanningsfaktoren på våre sykehjem i dag. Dette er den kanskje mest komplekse enhet å vurdere kostnader på pga sammensetning av en rekke ulike tjenester med svært ulik kostnadsmodeller. Det er derfor delt opp på hver enkelt funksjon innenfor tabellen. Enheten ledes av enhetsleder Hans Arne Jenssen, som i tillegg har en merkantil ressurs på 25%. Kommuneoverlegen er nærmere beskrevet under avsnittet administrasjon. Helsesøstertjenesten er økt med ett årsverk fra og med 2016, basert på tildelte midler fra staten. Oppgaver her er både generell forebyggende virksomhet, oppfølging av svangerskap/barnekontroller, helsestasjon for ungdom og mye bistand til asyl- /flyktningebosatte. Helsesøstre har ifølge sykepleierforbundet en grunnlønn på 477.432, med tillegg for ansenitet gjennom egen lønnsstige. Legetjenesten består av en blanding av privatpraktiserende og kommunalt ansatte fastlønnsleger. Begge grupper har hjelpepersonell lønnet av Hadsel kommune. Fastlønnede leger har 888.000 i grunnlønn. Det er flere modeller for avtaler med privatpraktiserende leger. Det mest utbredte er trolig det ordinære basistilskuddet som statstilskuddet til kommunene er beregnet på grunnlag av. Dette utgjør 427,- pr år pr pasient den enkelte lege har på sin liste. Dette utgjør grunnfinansieringen til privatpraktiserende fastleger. I tillegg får legen refusjoner fra helsefinansieringsinstitusjonen HELFO, en underetat av helsedirektoratet. Dette
reguleres av normaltariffen for fastleger, en avtale som reguleres gjennom forhandlinger mellom staten og legeforeningen. Som eksempel kan nevnes utskriving av e-resept bestilt over eksempelvis telefon som gir 55,- i refusjon til fastlegen fra HELFO, mens ordinær konsultasjon kun gir 2,- i refusjon men har en egenandel fra pasienten på 141,-. I tillegg får fastlegen 175,- ekstra for konsultasjoner over 20 min, samt en rekke andre særbestemmelser som for eksempel tillegg for spesialister i allmennmedisin (105,- totalt refusjon/egenandel). I Hadsel kommune har man valgt å organisere legetjenesten gjennom kommunalt drevne legekontorer der hjelpepersonell er ansatt i kommunen og legene har dels privat praksis og dels kommunal ansettelse jamfør tabellen over. Som kompensasjon for dette tildeles ikke legene basistilskuddet pr listepasient. En helt privat praksis for alle leger i kommunen ville gitt en økt utgift til basistilskudd etter følgende regnestykke: 427,- X innbyggertall (8082) = 3,45 mill. Samtidig ville kommunen kunne ha avsluttet leieforholdene på Stokmarknes, Melbu og Innlandet legekontorer samt sagt opp alle ansatte omtalt som hjelpepersonell i tabellen over. 70% ressurs tilsynslege til institusjon må videreføres for å sikre beboere tilstrekkelig legetilsyn. Videre må det avsettes 45% legeressurs til helsestasjonen for oppfølging av oppgaver der. Besparelsen kan beregnes som følger: Netto driftskostnad Stokmarknes legekontor Netto driftskostnad Melbu legekontor Netto driftskostnad Innlandet legekontor Total utgiftsreduksjon: 5,1 mill 3,5 mill 0,1 mill 8,7 mill - Basistilskudd - 3 450 000,- - Kommunal legeressurs 115% (888.000) - 1 327 560,- = Nettoeffekt 3,9 mill Årsaken til at dette ikke er foreslått administrativt er flerdelt. Det ene perspektivet er at stabile, gode rammevilkår for leger virker positivt på rekruttering. Det vil si at vi har bedre tilgang på leger i Hadsel enn vi ellers ville hatt med dårligere ordninger. Det å la legene slippe mye administrasjon ved at vi driver alle støttetjenester for dem vurderes også å ha en positiv effekt på hvor lenge de blir i kommunen, altså at de i mindre grad flytter herfra til kommuner med rent privat drift av legehjemler. I tillegg kan kommunen lettere styre legeressursene til kommunale oppgaver, slik som tilsynslege på sykehjem, helsestasjon, etc. Det gir også kommunen kontroll på tjenesten ved at vi kan øke kapasiteten på hjelpepersonell samt styre at tilbudet skal lokaliseres til tre forskjellige steder i kommunen. De private legene kan i prinsippet ha etablert seg hvor de ville, sammen eller hver for seg, uten at kommunen kunne ha påvirket dette. For eksempel kunne en lege etablert legefellesskap på Grytting der de øvrige leide seg inn, slik at innbyggere på Strandlandet, Melbu, Stokmarknes og Innlandet ville fått en betydelig lengre reisevei enn i dag. Med en kommunal styrt tjeneste er det kommunestyret som til enhver tid avgjør dimensjonering av tilbudet overordnet sett, mens administrasjonen kan styre innenfor de rammer som er gitt av kommunestyret. Eksempelvis er en nylig økning i antallet fastlegehjemler gjort med bakgrunn i at dette ikke gir økte kostnader for kommunen da man benytter de kontorfasiliteter og det hjelpepersonell vi har i dag også til ny lege som ankommer. Legens inntjening dekkes da av HELFO gjennom refusjoner etter gjeldende takster, samt egenandeler fra pasientene.
Vesterålen legevakt: Enheten er interkommunal og drives etter vertskommunemodellen med Hadsel som vertskommune. Kostnadsfordelingen er avklart gjennom avtaler, og Hadsel kommune fakturerer de faktiske kostnader etter fordelingsnøkkel. Driftsavtalen som har vært med sykehuset er oppsagt, og tjenesten må nå ansette eget hjelpepersonell. Dette er vi inne i en rekrutteringsprosess på nå. Alt mer- og mindreforbruk fordeles i tråd med avtalt fordelingsnøkkel. Barnevern: Enheten er interkommunal og drives etter vertskommunemodellen med Sortland som vertskommune. Kostnadsfordeling er avklart gjennom avtaler, og Hadsel kommune faktureres etter forbruk av tjenesten uten noen form for direkte styring med ressursinnsats i tjenesten. Rådmannen har hatt dialog med tjenesten i 2015 med sikte på en kostnadseffektiv drift i 2016, og ser positivt på utviklingen. Vedtak om kutt er reelt ikke mulig å gjennomføre med dagens organisering. Forslag i styringsdokumentet: Følgende tabell ble fremlagt som rådmannens oversikt over forslag i styringsdokumentet: Av disse tiltakene ble økt bemanning på tjenestekontoret for 2016 ikke vedtatt, noe som medfører at tjenestekontoret har 0,5 stilling mindre enn det som fremgår av tabell for adm.