Driftsreduksjoner ved å redusere eller fjerne praktisk bistand i hjemmet, jfr. Rådmannens mail dat

Transkript

1 Driftsreduksjoner ved å redusere eller fjerne praktisk bistand i hjemmet, jfr. Rådmannens mail dat Lovhjemmel til å ha/ ikkje ha tilbudet: Lovgrunnlag: I h.h.t Helse- og omsorgstjenesteloven (hol), 3-2 første ledd nr. 6,bokstav b er kommunene pliktig til å yte bl.a. praktisk bistand. Dette utdypes nærmere i proposisjonen Bestemmelsen omfatter hjelp til egenomsorg og personlig stell og det som i dag omtales som praktisk bistand. Videre omfattes hjemmehjlp og annen hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for eksempel innkjøp av varer, matlaging og vask av klær m.v. Det er et formål å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet, og tjenesten skal hvis det er hensiktsmessig, også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål. Slik sett er altså kommunen pliktig til å yte tjeensten hjemmehjelp. Spørsmålet blir så om tjenesten (helt eller delvis)kan privatiseres. Eide kommune var med på et prosjekt i regi av helsedepartementet i 2006 hvor de la ut praktisk bistand på anbud. I dag har Eide kommune avtale med Adea, et firma fra sunnmøre som tilbyr hjemmetjenester i hjemmet. Eide Kommune praktiserer fritt brukervalg. Det vil si at brukerne selv får bestemme hvem de vil skal komme hjem til dem. Dette betyr at Eide kommune også har et tilbud om praktisk bistand i kommunal regi. De prøver å påvirke til bruk av privat tjeneste da de har problemer med å skaffe personale til denne jobben i kommunen, - mangel på arbeidskraft var altså en av drivkraftene for å delta i prosjektet. Fordeler: Kommunen slipper å ha mange folk ansatt for å dekke behovet for praktisk bistand. Kommunen slipper å ordne med vikarer ved sykdom og ferier. Slipper å være bekymret for rekruttering Brukerne betaler det samme som ved kommunal organsiering. Nøytralt: Kommunen må fortsatt fakturere for tjenesten ut fra gjeldende statlige satser. Kommunen må fortsatt tildele tjenesten etter kartlegging og vedtak. Bakdeler: Kontinuiteten og fagutveksling mellom hjemmetjenestene og hjemmesykepleien forsvinner. Observasjoner som hjemmehjelpen gjør seg når de er hos brukeren kan være viktig for tilbudet hjemmetjenetsen gir. I Eide er ikke Adea pliktig til å dokumentere i kommunens fagsystemer, men de ringer av og til når de observerer noe de mener ikke er riktig. Dette vil kunne gi behov for økt tilsyn av hjemmesykepleien. Videre er det her et spørsmål om dette er lovstridig. Det har vi ikke gått nærmere innpå. Fleksibilitet i hverdagen forsvinner. I dag jobber hjemmesykepleien og hjemmehjelpene tett sammen i forhold til medisinutdeling, tilrettelegging i forhold til måltider ol. Vil bryte samhandlingsarena som er viktig for et helhetlig pasientfokus. Vi har ikke greid å finne ut av hva Eide kommune betaler Adea for tjenesten.

2 I h.h.t. foranstående kan også vi i Tingvoll privatisere (helt eller delvis) tjenesten. Imidlertid er det stor usikkerhet mht til om det vil være økonomisk besparende, dette pga av: - at de laveste satsene (der flesteparte er) er statlig fastsatt regulert i h.h.t. folketrygdens grunnbeløp. Dette tilsier at vi ikke kan ta høyere sats. - Et privat firma vil måtte legge inn sine adm.kostnader inn i pris og om det vil medføre noe mindre utgifter for kommunen, er høyst usikkert. (som feks bemanningsbyrå) Kor mange brukarar har vi i dag omfang på tjenesta og kva oppgåver løyser våre ansatte Vi har pr i dag 90 personer i Tingvoll som har vedtak på praktisk bistand/hjemmehjelp. Tilsammen mottar disse 134,5t pr uke. Dette er direkte tjenesteyting. I tillegg kommer kjøring rapportering/dokumentering og møter/opplæring Av disse er det: - To pers som mottar mange timer pr uke henholdsvis 12 timer hente og bringe barn i barnehage) og 8 timer (som personlig assistent får hjelp til alt fra handling til klesvask.). - 3 pers har tildelt 3 t. pr uke - De aller fleste mottar 1,5 2 t annenhver uke personer har vedtak på hjelp til handling. - Ellers beskriver vedtakene at brukerne får hjelp til vask av bruksrom, skifte av sengetøy og vask av klær. Ved Straumsnes omsorgssenter bruker hjemmehjelp ca 20% stilling (8 t pr uke) til vask av fellesrom og kontorlokaler for hjemmetjenesten, legekontor osv. Vask av kontorlokalene skulle egentlig ha vært løst av renholdsavd. Imidlertid har det mest kostnadseffektivt og lettest praktisk gjennomførbart vært løst slik. Vi har imdlertid ikke fakturert teknisk/renholdsavd for dette. Når det gjelder vask av fellesrom var det tenkt at beboerne selv skulle vaske disse. Pga sykdom/sviktende helse og funksjonsnivå har ikke brukerne muligheter til det - alle har vedtak om praktisk bistand. Imidlertid bør det fremgå av vedtaket vask av fellesareal med feks. stip til ½ t pr uke pr beboer, slik at de riktige timer fremkommer (jfr. bla Rapporteringer). Dette vil imidlertid ikke medføre en høyere betalingssats for brukerne idet de tilhører de laveste satsene og timetallet vil heller ikke komme over og utløse abbonementspris.. Når det gjelder vask av fellesrom i Kveldheim, er dette noe som også gjøres av hjemmehjelpene. Det gjøres mere tilfeldig, feks når hjemmehjelperne får avbestilling og har ledig tid. Dette er også noe som bør tydeliggjøres overfor beboerne der mulig fremgå i leiekontrakt og også her inngå som del av den enkeltes vedtak dersom den enkelte ikke greier dette selv. Kva kostar tenesta kommunen kor mange årsverk har vi i bruk? I inneværende år har vi 4,787 årsverk der vi har en 60% stilling som står vaksnt. Imidlertid har vi vikarer som går i denne (helt eller delvis), jfr vedtak/arbeidsmengde.

3 De totale bto driftskostnadene for hjemmehjelp i inneværende år er på ca kr. 2,6 mil, der de totale lønnskostnadene utgjør ca kr. 2.5 mil. Brukerbet for inneværende år vil komme på ca > totale netto kostnader for hjemmehjelp er ca 2,2 mil. Imidlertid drives hjemmetjenestene i Tingvoll kommune sært kostanadseffektivt, jfr kostratall: Tingvoll 2011 Tingvoll 2012 Kommunegruppe 2 Gjenn.snitt alle komm. Ressursindikatorer: Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenesten Kva kostar tenesta brukarane. Egenbetalingssatsene til husstander med inntekt under 2G (grunnbeløpet pr er kr ) fastsettes av staten. Satsene til husstander med inntekt over 2G kan reguleres av kommunen. Abbonementspris pr mnd. Tjenesteomfang på 7 timer eller mere (totalt pr mnd) Timespris Tjenesteomfang på 6 timer eller mindre (totalt pr mnd) Under 2G Kr. 175,- pr mnd Kr. 175,- pr time 2 3G Kr ,- pr mnd Kr. 250,- pr time 3 4G Kr ,- pr mnd Kr. 255,- pr time 4 5G Kr ,- pr mnd Kr. 310,- pr time Over 5G Kr ,- pr mnd Kr. 315,- pr time Det er 29 pers som har over 2G (mellom 2 og 4) og kun 6 pers har abb.pris. Kva effekt har ei teneste som er så breidt fordelt Hjemmehjelp representerer en trygghet det kommer noen fast innom. Viktig bidrag til at hjemmeboende kan bo lengre hjemme mere kostnadseffektivt og mindre belastende enn det å måtte ha en høyere omsorgsnivå, eks hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Bidrar til å redusere hjemmesykepleie (eks. at en bruker vet det kommer hjemmehjelp innom, gjør at enkelte venter med å be om hjelp via feks. trygghetsalarm) Kan fange opp bekymringssignal tidlig > tidlig hjelp (mindre ressurskrevende og belastende) Viktig for enkelte å få en skikkelig rengjøring fast (kan holde skitt og bakterier unna), så kan den enkelte gjøre litt i mellom hvert besøk. Dersom vi ikkje kan slutte med teneste pga av lovverk, korleis kan vi heve terskelen for tildeling. Her har vi undersøkt med Fylkesmannen -dette pga av de brukerne som pr i dag har vedtak på praktisk bistand/hjemmehjelp. Når det gjelder nye vedtak/nye brukere er det ok her kan en legge nye kriteruier til grunn, men når det gjelder de brukerne som pr i dag har vedtak, vil

4 forvaltningslovens bestemmelser komme til anvendelse om kommunens adgang til omgjøring av vedtak: Omgjøringsadgangen er regulert i forvaltningsloven 35, som lyder: Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig. Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker. Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter 28 annet ledd første eller annet punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet og tredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Et enkeltvedtak er i utgangspunktet bindende for forvaltningen og kommunens adgang til omgjøring av et vedtak i vedtaksperioden til ugunst for parten er begrenset. Dersom avgjørelsen om endring av tjenester griper inn i et løpende vedtak, reguleres kommunens omgjøringsadgang av bestemmelsene i forvaltningsloven 35 første og siste ledd. Etter bestemmelsens siste ledd kan kommunen omgjøre eget vedtak dersom dette følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Når det i vedtaket er tatt forbehold om fremtidige endringer, så som at hjelpe-/tjenestetilbudet vil bli løpende vurdert ut fra pasientens behov, kan det i utgangspunktet treffes vedtak om endring til ugunst. Det er likevel ikke slik at et forbehold i seg selv er tilstrekkelig for å kunne endre vedtaket. Forvaltningen må ta hensyn til tjenestemottakerens behov for å kunne innrette seg etter et vedtak om tildeling av tjenester. Dette behovet bør ikke kunne tilsidesettes uten at det foreligger en situasjon som gjør det nødvendig. Det må i slike tilfeller gjøres en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Videre vil vi presisere at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven også gjelder forut for omgjøringsvedtak. Dette betyr i praksis blant annet at parten, før eventuelt endringsvedtak fattes, må varsles og gis anledning til å uttale seg innen en angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Retten til forhåndsvarsling og uttalelse må sees i sammenheng med forvaltningsorganets

5 utredningsplikt og at saken skal være så godt opplyst som mulig før avgjørelse tas, jf. forvaltningsloven Dersom vi reduserer denne tenesta som er langt nede i omsorgstrappa, har det konsekvensar for auka trykk på andre tenester? Dersom vi reduserer hjemmehjelp, er det - som tidligere anført, fare for å øke behove for mere kostnadskreevnde/ressurskrevende tjenester, spesielt i forhold hjemmesykepleien men også sykehjemsplasser. Vi kan som tidligere anført redusere med 20% (renhold av fellesareal). Deler av dette må kompenseres v/renhold fra teknisk/renholdsavd. Videre bør renhold av fellesareal inn som pkt i søknadsskjema/vedtak. Det vil ha liten eller ingen innvirkning i forh til økonomi, men det vil kunne gi et riktigere bilde mht rapportering > hjemmetjenesten ennå mere kostnadseffektivt. Videre kan vi senke terskelen for hvor mye/ofte vi gir tjeneste, eks. hver 3.uke i stedet for annenhver uke (ny minstestandard). Henviser her til det som er skrevet foran mht til mulige konsekvenser samt de krav som må overholdes, jfr svaret fra fylkesmannen (kommunens adgang til å omgjøre vedtak) Kriteriene/Veileder til tildeling av tjenester bør også her tydeliggjøres, eks.: - En samlet vurdering av husstanden skal ligge til grunn - Ikke selv være i stand til å skaffe privat hjelp. - Foreligge særlige hjelpebehov Under forutsetning av at vi kan omgjøre alle vedtak for her å senke minimumsstandard fra 2.hver uke til 3.hver uke, samt at renhold av fellesareal blir en del av vurdering av timetall til den enkelte bruker og at renhold av kontolokalene v/straumsnes omsorgssenter gjøres av renholdsavd., ser vi han vi kan spare inn ca. 60% stilling.