Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.



Like dokumenter
OBSERVASJON OG KARTLEGGING OM SAMSPILL GJENNOM SAMTALE

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

HelART i Ulåsen barnehage

din kunnskapspartner

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Utdanningsvalg i praksis

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Elevenes læringsmiljø

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Singsaker Skole. Plan mot mobbing

LIKESTILLING OG LIKEVERD

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

INNHOLDS- FORTEGNELSE

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Plan for å øke trivsel, forbedre læringsmiljøet og motarbeide mobbing ved Ski ungdomsskole.

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

1. studieår vår mellomtrinn

Kunnskapsutvikling i nettverk

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

The agency for brain development

Hva skal vi snakke om?

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Skoleundersøkelse om mobbing

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

En guide for samtaler med pårørende

Leseutviklingen fortsetter

Talentutviklingsprogrammet

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Foreldreundersøkelsen

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Mentor. - veien til inkludering

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

Verdier og mål for Barnehage

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Mai Opplæringskontorets hjørne. Tid for fagprøve. Bytte av læreplass høsten Inntak av lærlinger

Oppgaver knyttet til filmen

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Ungdomstrinn- satsing

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Drop-In metoden.

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Å utvikle observasjonskompetanse

Undring provoserer ikke til vold

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Troens Liv Barnehage

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder

Årsplan for Hol barnehage 2013

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Vi utvikler oss i samspill med andre.

TIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

RUTINER FØR OG UNDER UTVALGSMØTER I RINGEBU KOMMUNE Oppdatert

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

INFORMASJONSHEFTE SFO VANG SKOLE 2011/12

Transkript:

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon mellom elever og positive og negative holdninger til medelever. En undersøker kommunikasjonen som foregår mellom elevene. Elevene intervjues en etter en. Målet med en slik undersøkelse er i etterkant å kunne reflektere sammen på team, skape ny nysgjerrighet over relasjoner mellom elevene, og motivere til relasjonsbygging med elevene på nye måter. En sosiometrisk undersøkelse vil også kunne avdekke om det foregår mobbing på trinnet. Det må i hvert tilfelle vurderes hvilke elever som skal intervjues. Hvis det er mistanke om jentemobbing, er det mest relevant å snakke med jentene. Dersom man skal ha et overblikk over klassemiljøet totalt sett, bør man ta en samtale med alle. Elevene blir bedt om å svare på følgende spørsmål: - Hvilke tre elever på trinnet vil du helst være sammen med? - Hvilke tre elever på trinnet vil du ikke være sammen med? - Hvilke tre elever på trinnet prater mye fint om andre? - Hvilke tre elever på trinnet prater mye stygt om andre? - Hvem tre elever på trinnet er mest populære? - Hvem tre elever på trinnet er minst populære? - Hvilke tre elever på trinnet anser du som dine beste venner? - Hvilke tre elever tror du anser deg som deres beste venn? Når intervjuet er utført, og svarene til hver enkelt elev skrevet ned, byttes elevenes navn ut med nummer. Dette er en viktig del av prosessen. Ved å bytte ut kjente navn med nøytrale tall, hindrer en at ens egne forestillinger og tidligere kjennskap til elevene, kommer i veien for analysen av resultatene. Listen som kobler navn og nummer, tas vare på, slik at en i etterkant av analysen kan gå tilbake og koble nummer til navn igjen. Deretter noteres resultatene fra hvert av spørsmålene i en tabell og det lages en sosiometri der man ser koblingene mellom elevene. Merk gjenvalg med egen farge, slik at det kommer klart fram av kartet hvem som velger gjensidig og ikke.

Eksempel på tabell. Spørsmål: Hvilke tre elever vil du helst være sammen med? 1 12,2,9 2 3,1,6 3 6,2,9 4 5 3,2,8 6 10,2,8 7 11,8,2 8 7,2,10 9 3,6,1 10 2,11,5 11 9,1,3 12 2, 6 For å se ulike kart over sosiometri, se PP. Hva kan man oppdage? En slik undersøkelse/kartlegging, vil blant annet kunne si noe om krysskoblinger på populær og på spørsmål om være sammen med. Det vil si at noen skårer høyt på popularitet men ikke på venner og motsatt. I et sundt klassemiljø er dette sammenfallende. Gjennom denne kartleggingen vil en kunne finne gode og dårlige lederskikkelser. Vær obs på elever som kan ha høy grad av PROAKTIV AGGRESJON. De skårer gjerne høyt på popularitet, er en del av en klikk med gjensidige valg og kan bli nevnt på spørsmålet om hvem som snakker stygt om andre. Disse barna har gjerne meget positive relasjoner med de voksne derfor er det viktig med nummer istedenfor navn. Kartleggingen viser også elver som ser ut til å være sårbare og som har få venner på trinnet. Gjenvalg er vesentlig. Hvilke elever har få eller ingen gjenvalg? (Jenter oftere mer enn gutter) Elever med mange treff kan være gode ledere, men trenger ikke være det. Blir det nevnt at de snakker stygt om andre? Er det noen som slett ikke vil være sammen med dem? Se resultatene i sammenheng! I en klasse er det naturlig at noen er mer populær enn andre. En vil også kunne oppdage klikkdannelser, noe som er mer utbredt blant jenter enn gutter. Man kan når man har koblet nummer og navn sammen igjen, også undersøke om evt. klikker i klassen også er sammen på fritid, f.eks. fotball/håndball/teater osv. Det er interessant å se på spørsmålene i forhold til hverandre.

Gjennomføring av sosiometrisk kartlegging. Forarbeid: Lag en detaljert plan. - Hvem skal samtale med elevene? Fordeler og ulemper med kontaktgrupper. - Tidsbruk (10-15 min per samtale) og rekkefølgen på samtalene. - Vær godt forberedt på spørsmålene og ha på forhånd oppfølgende spørsmål dersom det blir nødvendig. Snakk sammen på teamet om mulige oppfølgingsspørsmål, slik at spørsmålsstillingen blir mest mulig lik for alle. - Finn egnet sted for samtalen, sikre at elevene ikke skal tilbake til det rommet de andre er på. Det er viktig at elevene ikke får mulighet til å påvirke hverandres svar, så det må sikres at det ikke finnes treffpunkter mellom de som er intervjuet og de som venter på å bli intervjuet. - Bruk av papirskjema eller skjema på PC. Ved bruk av PC må en være ekstra oppmerksom på å ha øyekontakt med eleven under intervjuet. Det er fort gjort at blikket hviler på skjermen, og dette kan gjøre at opplysninger eleven sitter med ikke kommer fram. Papir og blyant kan føles også føles mindre formelt og mer avslappet. - Koding av elever, slik at det ikke kan spores. Ikke bruk klasselister, kontaktlærerlister eller andre eksisterende lister. Sett opp ny nummerert navneliste bare til dette formålet. - Sett av to rom i tillegg til intervjurommene. Ett rom der hele elevgruppen starter, og ett de går til etter intervjuet. Det bør være voksne på begge rom, men dersom en starter med å intervjue rolige, pålitelige elever, kan begge de voksne være i det rommet der den største elevgruppen er, en stund, før en voksen forflytter seg til rommet der de ferdig intervjuede elevene er. Likedan kan begge voksne være sammen med den ferdigintervjuede gruppen mot slutten av dagen, dersom det sikres at det er en liten gruppe elever som er til å stole på som sitter igjen alene. - Lag detaljert plan for det som skal skje utenom intervjuene. Informasjon til de voksne, avklarte arbeidsoppgaver også pauseavvikling. Vær obs på at friminuttene til de to gruppene ikke må legges samtidig, at de må bruke ulike toaletter osv. - Tenk nøye over hvilke aktiviteter som planlegges denne dagen. Det er lurt med aktiviteter elevene kan gå til og fra uten at det ødelegger. F.eks.: arbeidshefter, stillelesing og annet individuelt arbeid. Mot slutten av dagen kan det være en idé med utelek, gymsalaktivitet e.l. på de som er ferdig intervjuet. - Kort informasjon på ukeplan.

- Felles samling på starten av dagen med informasjon til elevene. Planlegg hvilken informasjon som skal gis. Fortell kort at lærerne ønsker å intervjue elevene for å finne ut hvordan det sosiale miljøet på trinnet er. Formidle at de voksne er nysgjerrige og spente og gleder seg til intervjuene. Gjennomføring. - Elevene samles. Start dagen som normalt med opprop osv. Gå gjennom opplegg for dagen med elevene. Fortell at de som har blitt intervjuet ikke skal snakke med de som venter. Minn på at de skal ha med seg alle skolesakene når de blir hentet til intervju. Formidle positive forventninger til samtalene. - Gå gjennom nøye hvem som skal være hvor og når. - Elevene hentes en og en inn til intervju. Elevene tar med seg skolesaker for å kunne gå direkte over til annet arbeidsrom. Smart med individuelt arbeid i starten. - I samtalen: Forsikre eleven om viktigheten av å være ærlig, at de voksne vil dem vel, målet er bedre miljø i klassen. Vis interesse! - Gi eleven betenkningstid etter hvert spørsmål. Still spørsmålet og vent litt lenger enn du syns er behagelig før du forklarer/omformulerer. Ikke stress eleven. Lytt mer enn du snakker! - Hjelp eleven i forståelsen av spørsmålet om de trenger hjelp. Bidra med tilleggsspørsmål. OBS! Ikke ledende, men åpne spørsmål. - Etter intervju: Følg eleven til neste arbeidsplass/stasjon/sted Etterarbeid. - Beregnet tid, ca. 1 dag. Bør tas umiddelbart etter intervjudagen. Det er til god hjelp å ha intervjuene friskt i minne når man analyserer resultatene. - Systematisering av informasjon - Lag skjema/tabell for hvert svar. Finn din måte å gjøre det på. Lister eller kart, skrives for hånd eller på pc. - Hva ser du? Er det noe som ser merkelig ut? Se spesielt på lukkede klikker, og hvem som er spesielt sårbare (har få eller ingen gjensidige valg på vennskap). Se også etter positive ledere: Hvem har mange koblinger og snakker fint om andre? Bruk tid på å reflektere og gruble. Se på de ulike kartene i sammenheng. Lag oppsummering på det du ser og dine refleksjoner.

- Hva må gjøres? Hvordan? Hvem må løftes fram og forsterkes positivt? Hvordan kan det gjøres? Er det mistanke om negative ledere eller klikker? Må noe observeres videre? Hvordan skal observasjon foregå? Hvem trenger hjelp til å knytte sosiale bånd? Hvordan kan det gjøres? Lag prioritert liste over tiltak. - Lag plan for tiltakene. - Iverksett nye tiltak Lykke til!