Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008
Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa Norske bedrifter investerer stadig mer i utlandet Hva skal vi leve av? Hvor kommer arbeidsplassene? Blir vi enda rikere? Utfordringer for det offentlige Arbeidskraftbehovet Lønnspolitikk Finansiering av velferdstilbudet Kilder
Hva skjer? Kina og India 2.4 milliarder av jordens 6.3 milliarder mennesker To av verdens raskest voksende økonomier Årlig vekst på 8 10 prosent Stort potensial for fortsatt vekst
Hva skjer? India Høyere utdanning framfor grunnutdanning En tjenestesektor som benytter høyt utdannet arbeidskraft er drivkraften Dype sosiale skiller, rigid arbeidsmarked og dårlig infrastruktur har hittil holdt store befolkningsgrupper utenfor Gradvis utjevning og avregulering vil gi flere høyere utdanning og trekke langt flere inn i tjenestesektoren
Hva skjer? Kina En todelt økonomi med en dynamisk og relativt rik kyst, og et mindre utviklet og fattigere innland Stor og stabil tilgang på billig arbeidskraft har skapt grobunn for utenlandske investeringer og sterk vekst Fattigdom og regionalt livegenskap har hittil bremset flyttingen fra landsbygda Økt tilflytting til byene og integrasjon av flere provinser i den økonomiske utvikling vil øke tilgangen på arbeidskraft og stimulere ytterligere vekst
Hva skjer? Arbeidsvandring Sterk vekst i arbeidsinnvandring fra Øst-Europa Scenarieberegninger viser at det om et par tiår ikke er utenkelig med 400 500 000 i Norge! Mange innvandrere reiser ventelig tilbake når Norges økonomiske forsprang innhentes
Hva skjer? Investeringer i utlandet Norske bedrifter bygger seg opp i utlandet! Investeringene bunner dels i ønsket om å komme nærmere markedet, og dels i å få bedre tilgang til arbeidskraft og naturressurser Kapitalinntekter fra utlandet vil gradvis erstatte eksport som kilde til valutainntekter Mot midten av århundret kan halvparten av Norges valutainntjening komme fra virksomhet utenfor landets grenser
Hva skal vi leve av? Hittil har Norge tjent godt på globalisering Lave priser på import fra Kina Gode priser på norsk eksport energi, skipsfart, metall Norske foretak har opprettholdt konkurranseevne ved å kunne flytte arbeidskrevende operasjoner til utlandet, samtidig som hovedkontor m.m. har forblitt i Norge
Hva skal vi leve av? Hvor kommer arbeidsplassene? Kraftig nedbygging av arbeidsintensiv industri Vekst i offentlig og annen markedsnær tjenesteyting 2005: 50 prosent av årsverkene 2050: 70 prosent av årsverkene Økt tilstrømning til storbyene Omstilling alt i alt ikke mer omfattende enn det Norge har gjennomført i de siste 30 40 år Norsk økonomi har vist stor tilpasningsevne
Hva skal vi leve av? Kraftig inntektsvekst Gevinsten ved internasjonal arbeidsdeling gjør realinntekten i samfunnet betydelig høyere enn i dag Inntekten i 2060 blir rundt 50 prosent høyere enn i dag Norge kommer bedre ut enn resten av OECD
Hva skal vi leve av? Kraftig økte ulikheter Eierne av kapital og naturressurser vil få minst dobbelt så rask inntektsvekst som lønnstakerne Ufaglærte lønnstakere vil få svakest lønnsutvikling, særlig på grunn av økt konkurranse fra Kina Inntektsveksten for høyt utdannede bremses av konkurranse fra India
Hva skal vi leve av? Hva med klima? Økonomenes scenarier bygger ofte på at klimaproblemer er midlertidige avvik fra likevekt som korrigeres av endrete priser, noe som fremmer mer klimavennlig teknologi og produksjon (substitusjon). Alternativet er modeller som bygger på at overskridelse av grenser for utslipp gjør det umulig å snu. Dersom dette er riktig må scenariene skrives om
Utfordringer for det offentlige Arbeidskraftbehovet Tilgangen på arbeidskraft blir bedre uten innvandrere stopper Norge Samtidig øker oppgavene og finansieringsbehovet på grunn av at innvandrere gjør større bruk av særlig familierelaterte tjenester og ytelser Det økte presset på det offentlige tjenestetilbudet kommer samtidig som eldrebølgen slår inn for alvor Økt effektiviseringspress på det offentlige
Utfordringer for det offentlige Lønnspolitikk og rekruttering Den norske modellen for lønnsdannelse ( frontfagsmodellen ) har hittil ført til at særlig høyt utdannede grupper i offentlig sektor har sakket akterut sammenlignet med funksjonærer og ledere i privat sektor Vil offentlig sektor skyve fra seg høyt utdannet og særlig kompetent personell, og samtidig være særlig tiltrekkende på personer med svak lønnsevne? Større lønnsdifferensiering etter utdanning og kompetanse nødvendig?
Utfordringer for det offentlige Finansiering Hva vil skje med beskatningen når mer av inntektsveksten kommer i form av kapitalinntekter? Økt fare for skatteflukt? Behovet for og etterspørselen etter offentlige tjenester vil ventelig bare øke Rettighetssamfunnet Økt beskatning av lønnstakere, økte egenandeler, økt effektivisering, privatisering?
Kilder Scenariene er hentet fra to rapporter Kjetil Bjorvatn m.fl. (2006) De gode hjelperne. Virkninger av utviklingen i Kina og India for norsk økonomi. Bergen. SNF-rapport nr. 30/06 Kjetil Bjorvatn m.fl. (2007) Globetrotterne. Norsk økonomi i en verden med fri handel, arbeidsvandring og internasjonaliserte bedrifter. Bergen: SNF-rapport nr. 11/07
Takk for oppmerksomheten!