Utvalg for byutvikling 11.06.08 sak 66/08 vedlegg Saksprotokoll Utvalg: Samferdselsutvalget Møtedato: 10.03.2008 Sak: 14/08 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 08/1093 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKT KOLLEKTIVSATSING FOR FORUSOMRÅDET Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Samferdselsutvalget er positiv til det arbeidet som pågår med sterke kollektivsatsing i Forus-området. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130 Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: 51516911 4001 STAVANGER STAVANGER Telefaks:
Saksutredning: ØKT KOLLEKTIVSATSING FOR FORUSOMRÅDET Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: 2 vedlegg: Vedlegg 1: Utdypende konseptbeskrivelse Vedlegg 2: Rapport om framtidig stamnett for busstransport på Nord-Jæren... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Bakgrunn: I forbindelse med beandlingen av budsjettet for 2008 ba fylkestinget om å få framlagt en sak om økt kolektivsatsing i Forus-området, FT-sak 91/07 pkt. 7. I denne saken legges det fram en statusorientering om det pågående arbeidet. 2. Saksopplysninger/Problemstilling: Rammer for arbeidet Sammen med kommunene og næringslivet ønsker fylkeskommunen å gjennomføre en økt satsing for et bedret kollektivtilbud til og fra Forus-området slik at en større del av reisene, spesielt arbeidsreisene, kan gå som kollektivtrafikk. Som en del av arbeidet er det etablert en styringsgruppe med politisk ledelse i fylkeskommunen og kommunene Stavanger, Sandnes og Sola samt adm. dir. fra Forus Næringspark, samferdselssjefen i fylkeskommunen og RKT-direktør for å følge opp arbeidet. Utfordringer og konsept Forus er det største næringsområdet på Nord-Jæren, med 20.000 arbeidsplasser og antallet arbeidsplasser forventes å øke yterliggere. Samtidig har området allerede i dag et overbelastet vegnett. Forus er et typisk bilbasert område, planlagt tilbake i 1970-årene. Kollektivandelen er i dag ca 3,5%, noe som er halvparten av gjennomsnittet for byområdet. Området betjenes i dag av åtte bussruter (i fem ulike retninger) med 42-236 daglige anløp (avhengig av hvor på Forusområdet man måler). Den mest trafikkerte bussruten er ekspressrute X30 som i rushtiden har avganger hvert kvarter mellom Stavanger sentrum og Forus, via motorveien (E39). Denne ruten har årlig 200.000 reisende, og en stigende tendens. Utfordringene ved kollektivbetjening av Forus er: Ekstremt rushtidspreget og ensidig markedsgrunnlag (lite transportbehov utenom rushtider); krever stor kapasitet i rushtid Arbeidsreisende er følsomme for reisetid og komfort Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Reisestrømmene er veldig spredt i ulike retninger, hvor hver korridor har et forholdsvis begrenset kundegrunnlag. I prosjektet søkes dette løst gjennom å opprette et ekspressbussnettverk for arbeidsreisende til/fra Forus. Rutetilbudet vil ha følgende kjennetegn: Direkteruter mellom boligområder og Forus; begrenset antall stopp. Betjener de mest sentrale delene av Forus Høystandard bussmateriell som evt. skiller seg profilmessig ut fra det ordinære rutetilbudet Foreløpig beskrivelse av aktuelt konsept er vist i vedlegg 1. Til orientering er også utredning om framtidig stamnett for busskollektivtransporten på Nord-Jæren lagt ved. Videre framdrift Det videre arbeidet vil innebære en ytterligere detaljering av konseptet inkludert dialog opp mot bedrifter i næringslivet. Framdriftsmessig er målet å kunne presenterer et ferdig konsept på Forus-dagen i april i år. Det er mest realistisk at det meste av året går mee til forberedelser men det er i styringsgruppa gitt klare signaler om å forsøke å få til mulig implementering av enkeltelementer tidligere hvis det er mulig. 3. Fylkesrådmannens vurderinger og konklusjon: Etter fylkesrådmannens vurdering er det positivt at en er godt i gang med å forberede en forsterket kollektivsatsing for Forus-området.... Sett inn saksutredningen over denne linja Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Samferdselsutvalget er positiv til det arbeidet som pågår med sterke kollektivsatsing i Forusområdet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Terje Fatland Fylkesdirektør Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Vedlegg 1 1) Prosjekt ekspressbuss Forus Forus er det største næringsområdet på Nord-Jæren, med 20.000 arbeidsplasser og antallet arbeidsplasser forventes å øke yterliggere. Samtidig har området allerede i dag et overbelastet vegnett. Forus er et typisk bilbasert område, planlagt tilbake i 1970-årene. Kollektivandelen er i dag ca 3,5%, noe som er halvparten av gjennomsnittet for byområdet. Området betjenes i dag av åtte bussruter (i fem ulike retninger) med 42-236 daglige anløp (avhengig av hvor på Forusområdet man måler). Den mest trafikkerte bussruten er ekspressrute X30 som i rushtiden har avganger hvert kvarter mellom Stavanger sentrum og Forus, via motorveien (E39). Denne ruten har årlig 200.000 reisende, og en stigende tendens. Utfordringene ved kollektivbetjening av Forus er: Ekstremt rushtidspreget og ensidig markedsgrunnlag (lite transportbehov utenom rushtider); krever stor kapasitet i rushtid Arbeidsreisende er følsomme for reisetid og komfort Reisestrømmene er veldig spredt i ulike retninger, hvor hver korridor har et forholdsvis begrenset kundegrunnlag. Dagens trafikkstrømmer (arbeidsreiser, alle reisemidler) til/fra Forus. Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Reisetid til/fra Forus med eksisterende kollektivtilbud (lengre reisetid desto lysere farge).blå punkt viser hvor Forusansatte i dag bor. I prosjektet søkes dette løst gjennom å opprette et ekspressbussnettverk for arbeidsreisende til/fra Forus. Rutetilbudet vil ha følgende kjennetegn: Direkteruter mellom boligområder og Forus; begrenset antall stopp. Betjener de mest sentrale delene av Forus Høystandard bussmateriell skiller seg profilmessig ut fra det ordinære rutetilbudet Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Kartet viser de åtte mest aktuelle rutetraséene for nytt rushtidstilbud til Forus. I første fase vil fem av disse være aktuelle å prøve ut. Mørkere farge viser høyere konsentrasjon av Forus-ansatte i boligområdene. Rutetilbudet Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
I første fase ønskes følgende rutetraséer betjent: Antall Forus-ansatte langs strekningen Hundvåg-Forus 672 Tasta-Forus 765 Stokka/Madla-Forus 395 Skaarlia-Forus 738 Ganddal-Forus 570 Sum 3140 I sum vil disse rutene betjene områder med noe over 3000 Forusansatte (med inntil 500 meter gangavstand). Det reelle markedsgrunnlaget vil være noe lavere da ikke alle ansatte vil ha sin arbeidsplass innenfor akseptabel gangavstand av kollektivtraséen på Forus. På den annen side vil totalmarkedet på Forus øke kraftig de kommende årene grunnet nyetablerte arbeidsplasser. FAKTA 5 ruter, 8-10 avganger pr. rute pr. hverdag i rushtiden (én vei) Ca 5000-6000 rutetimer pr.år Ca 150.000-200.000 rutekm pr. år Vognbehov: ca 20 busser Busser i egen farge alternativt mer ordinær utforming av bussene Høystandard materiell Passasjerkapasitet: 600-800 seter pr. rushperiode Planlagt oppstart: januar 2009 Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Målgruppe Målgruppen er Forusansatte som i dag ikke benytter kollektivtilbudet til arbeidsreiser, enten fordi det ikke finnes på den aktuelle strekningen eller at det ikke synes konkurransemessig godt nok mht reisetid og komfort. Busskonsernet Stagecoach har nylig lansert et nytt rutekonsept i to britiske byer for å teste ut markedspotensialet for et rutetilbud med høyere image enn vanlig for å tiltrekke seg kundegrupper som vanligvis ikke vurderer kollektivtrafikk som et alternativ. Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
2) Ekspressruter på motorveien Dette er også et rutetilbud som vil betjene Forus, men skiller seg fra de overnevnte rushtidsrutene ved: Dekker utvalgte deler av Forus ved holdeplasser på selve motorveien (dvs. kjører ikke inn på det lokale vegnettet) Har et differensiert kundegrunnlag ved å betjene boligområder, Kvadrat kjøpesenter, IKEA, Forus, Universitetssykehuset og Stavanger sentrum. Gir heldagsbetjening; buss hver time Stavanger-Ålgård og hver time (kun i rushtiden) Stavanger-Klepp-Verdalen. Dette vil gi buss hver halvtime mellom Kvadrat/IKEA/Statoil og Stavanger sentrum. I likhet med rushtidstilbudet er fremføringshastighet også her viktig. Rutetilbudet forutsetter bygging av flere holdeplasser på motorveien. I en første fase (som denne søknaden omhandler) vil etablering av to midlertidige holdeplasser på motorveirampene ved Kvadrat og IKEA/Statoil, sammen med bruk av eksisterende holdeplasser på Ålgård,Figgjo,Bogafjell,Universitetssykehuset og Stavanger sentrum være aktuelt. Rutetilbudet er det førtse direktetilbudet mellom Ålgård og Stavanger som kjører E39 hele vegen og unngår Sandnes sentrum. Det samme gjelder strekningen Klepp-Forus-Stavanger. Rutetilbudet blir dermed et verdifullt supplement til det fremtidige banebaserte rutetilbudet i regionen. Rute X39 Ålgård-Forus-Stavanger Sannsynlig frekvens i første fase: timesavganger, trolig hele dagen (man-fre/lør), 2 busser Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Kundegrunnlag Ålgård/Figgjo: 5.150 personer bosatt 500 m eller mindre fra holdeplasser langs traseen. Bogafjell: 368 personer bosatt 500 m eller mindre fra holdeplasser. Boligområdet er under utbygging og antall bosatte i influensområdet vil øke de kommende år. Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Kvadrat kjøpesenter (ansatte): 138 bedrifter 1580 ansatte 500 m eller mindre fra holdeplasser Midlertidig holdeplass v/ikea&statoil (ansatte): 46 bedrifter 1445 ansatte 500 m eller mindre fra holdeplasser. Her er det nok noen flere arbeisplasser. Flere nye bygninger ved plantasjen. Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Universitetssykehuset (ansatte): Av totalt 45 bedriftene i området er alle ansett som relevante og tatt med i vurderingen. Av totalt 4.709 ansatte i ansatteregisteret, er 4.583 koblet opp mot grunnkretser i fylket. Totalt vil 5518 personer bo innenfor 500 meter fra holdeplassene på rute X39 Ålgård- Stavanger (ikke medregnet bosatte sentralt i Stavanger (Bekkefaret-sentrum)). I tillegg vil 7674 arbeidsplasser være lokalisert ved holdeplassene (ikke medregnet Stavanger sentrum- Lagårdsvegen). Typiske reisemål som IKEA og Kvadrat kjøpesenter vil kunne gi et betydelig kundegrunnlag i tillegg. Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Rute X44 Verdalen-Klepp-Forus-Stavanger Sannsynlig frekvens i første fase: timesavganger i rushtiden (man-fre), 2 busser Kundegrunnlag Verdalen-Jærveien: 7.330 personer 500 m eller nærmere holdeplasser langs traseen. Rute X44 vil dekke Kvadrat, Statoil/IKEA, Universitetssykehuset og Stavanger sentrum med samme trasé som rute X39. Totalt vil 7730 personer bo innenfor 500 meter fra holdeplassene på rute X44 Verdalen- Stavanger (ikke medregnet bosatte sentralt i Stavanger (Bekkefaret-sentrum)). I tillegg vil 7674 arbeidsplasser være lokalisert ved holdeplassene (ikke medregnet Stavanger sentrum- Lagårdsvegen). Typiske reisemål som IKEA og Kvadrat kjøpesenter vil kunne gi et betydelig kundegrunnlag i tillegg. Totalt vil rute X39 og X44 betjene 13.000 innbyggere og 7.700 arbeidsplasser. I tillegg kommer potensialet for å fange opp arbeidsreiser mellom boligområdene langs rutetraséene og Stavanger sentrum. Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Videre utbygging av holdeplasser langs X39 og X44 etter 2008 Med en videre etablering av flere holdeplasser på motorveien/e39 vil kundegrunnlaget yterliggere styrkes. Holdeplasser på Stangeland og Sørbø/Hove (når dette området bygges ut) vil bidra til en betydelig økning av kundegrunnlaget. Inntil da benyttes midlertidige holdeplasser på Forus (IKEA/Statoil) og Kvadrat kjøpesenter. Arkivsaksnr.:08/1093-1 Løpenr: 5890/08 Reg.dato: 12.02.2008 Arkivnr: N02 Saksbeh: Gunnar Eiterjord
Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 RUTETILBUD PÅ NORD-JÆREN FRA 2008 AV... 5 3 RUTETILBUD PÅ NORD-JÆREN FRA 2010 AV... 7 4 RUTETILBUD PÅ NORD-JÆREN MOT 2020/2040... 12 5 REFERANSER... 17 Vedlegg 1 Data fra den reisevaneundersøkelsen 2005 i Stavangerregionen... 18
1 Innledning I notatet beskrives hvordan bussrutenettet på Nord-Jæren 1 bør utvikles videre strategisk sett i perioden 2008 2040. Strategisk betyr at en i notatet har et fokus på utviklingen av et stamrutetilbud på Nord-Jæren som vil fungere som ryggrad til det bussbaserte kollektivtilbud. Mindre rutetilpasninger som må forets løpende i tråd med markedsutviklingen regionalt omtales ikke i notatet. Notatet konsentrerer seg på Nord-Jæren fordi de fire kommunene står i dag for nesten 80 prosent av alle reisene i Stavangerregionen (jfr. vedlegg 1). Det er her markedspotensialet for kollektivtransporten er størst og at kollektivtransporten kan bidra til målsettinger om mer miljøvennlig og effektiv transport. Notatet ble skrevet i tett samarbeid med Gunnar Eiterjord, Odd Magne Sørfossmo (begge Rogaland fylkeskommune) og Tore Jensen (Rogaland Kollektivtrafikk FKF, Kolumbus). Sammenheng mellom utviklingen av rutetilbudet og behovet for fysisk infrastruktur Som figur 1 nedenfor viser er utviklingen av nettverk og rutetilbud et vesentlig element i å få sikret og økt kollektivtilbudets kvalitet sett under ett. Samlet sett bestemmer disse elementene kvaliteten og dermed konkurranseevnen til kollektivtilbudet i transportmarkedet. Figur 1: Systemkomponenter i kollektivtrafikken 1 Nord-Jæren består av kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Disse kommunene er kjernen i Stavangerregionen som i dette notatet er definert til å omfatte kommunene Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Strand og Rennesøy utover Nord-Jæren (Berg, Thesen 2006). - 3 -
Utviklingen av rutetilbudet som beskrives i notatet danner videre grunnlaget for å foreta vurderinger og prioriteringer av behovet for fysisk infrastruktur, holdeplasser og terminaler. Behovet for infrastrukturtiltak blir dermed en konsekvens av den planlagte utviklingen av rutenettet. Den viktigste utfordringen generelt i forbindelse med utviklingen av infrastrukturen på Nord-Jæren vil være å sikre fremkommelighet og regularitet i bussdriften på et veinett i regionen med høy og økende trafikkbelastning. Derfor ble det parallelt med denne utredningen gjennomført registreringer av fremkommeligheten på de mest utsatte bussrutene på Nord-Jæren. Resultatene og behovet for prioriterende tiltak på de mest utsatte busstraseene er dokumentert særskilt (Sørfossmo, 2007). Den viktigste utfordringen ellers er å sikre tilstrekkelig holdeplass- og terminalkapasitet for busstrafikken i Stavanger og Sandnes sentrum. Begge sentrene er og vil være de to viktigste knute- og målpunkt i regionens kollektivtilbud. Utredningens tidshorisont Utredningen kombinerer perspektiver på kort sikt med langsiktige perspektiver (år 2020 og 2040). Sist nevnte er i særlig grad knyttet til planleggingen av arealutviklingen i regionen som et viktig element som vil påvirke passasjergrunnlaget for regionens kollektivtilbud. Et høyverdig kollektivtilbud i Stavangerregionen forutsetter med hensyn til arealbruken og lokaliseringspolitikken et sterkt fokus på Stavanger og Sandnes sentrum kombinert med et fåtall utviklingsakser preget av relativ høye tettheter og for kollektivtransporten attraktive blandinger av funksjoner. I notatet beskrives i kapitlene 2, 3 og 4 utviklingen av stamrutenettet for bussene for tre tidshorisont: 2008 implementering av bussrutetilbudet fremforhandlet for perioden 2008-2012. 2010 implementering av et oppgradert bussrutetilbud parallelt og i forbindelse med introdusering av et oppgradert lokaltogtilbud på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes. 2020 og 2040 premisser for utviklingen av rutetilbudet avhengig av arealbruken som vil vises i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Nye eller endrete rutetilbud i konsekvens av tunnelprosjektene Finnfast, Ryfast og Rogfast er ikke beskrevet i dette notatet. Slike tilbud antas å komme i tillegg til utviklingen av rutetilbudet beskrevet i notatet og vil være uten direkte innflytelse på utviklingen av bussrutetilbudet på Nord-Jæren. Buss- og banebaserte kollektivtilbud i et helhetlig perspektiv I notatet settes utviklingen av bussrutetilbudet i sammenheng med utviklingen av lokaltogtilbudet på Jærbanen og planene om å introdusere banebaserte kollektivtilbud i regionen ellers (kombibane hhv. bybane). - 4 -
2 Rutetilbud på Nord-Jæren fra 2008 av Bussrutetilbudet på Nord-Jæren videreføres fra 2008 av innenfor rammene for ruteproduksjonen som er definert via anbudspakken Jæren. Anbudsperioden varer fra 2008 til og med 2012 og Veolia vil være operatør. Ruteproduksjonen vil utføres basert på bruttokontrakter. Det betyr at Kolumbus har inntektsansvaret, videre ansvaret for planleggingen av rutetilbudet, utviklingen av felles takst- og billettsystem (buss) og felles markedsføring og informasjon. De endringene som gjøres fra 2008 av er begrenset og skyldes i hovedsak betjening av nye boligområder, ryddigere rutestruktur på enkelte hovedruter og tilpasning til nye togstopp/økt togfrekvens (sannsynligvis fra 2010 av, beskrives nærmere i kapittel 3). Endringene er nedenfor beskrevet i grove trekk. De viktigste endringene fra 2008 av vil være: Tre av de viktigste rutene får en enklere traseføring. De fire viktigste rutene (rute 1: Hundvåg Stavanger sentrum Forus, rute 2: Vardeneset Stavanger sentrum Sandnes sentrum, rute 3: Viste Stavanger sentrum Sandnes sentrum og rute 4 Rosenli/Lervig Stavanger sentrum - Madlakrossen) vil bli fremhevet med en ekstra profil ( METRO ) med en tilsvarende høyere standard ved utførselen av ruteproduksjonen. Rute 1 Forus Hundvåg får en endret trase på Godeset/Ulsberget (Stavanger kommune), rute 2 får en endret trase på Tasta (Stavanger kommune), rute 3 Kvernevik Stavanger sentrum Sandnes sentrum får en endret trase på Kvernevik (Stavanger kommune) og rutene 5, X50, 9 får ny trase i Solakrossen/Skadberg (Sola kommune). Rute 8 Randaberg Stavanger sentrum forlenges på dagtid fra Randaberg sentrum til Viste Hageby (Randaberg kommune), rute 11 Stavanger sentrum Hinna forlenges senest i 2009 til Jåttåvågen (Stavanger kommune). Fra 2008 vil Domkirkeplassen være varig stengt som en av hovedtraseene for bussrutene i Stavanger sentrum. Rutetilbudt vil måtte tilpasses med Klubbgata, Kongsgata, Olav Vs gate og Jernbaneveien som hovedtraseene og terminalområder. Rutetilbudet 2008 på overordnet nivå er vist i figur 2 på neste side. - 5 -
Randaberg M1 Hundvåg Grødem Buøy M2 Tasta Viste M3 Kvernevik M adla STAVANGER SENTRUM M1 M2 M3 M4 X60 Lervig M4 Jåsund SUS Tjensvoll Paradis M4 Tananger UiS X60 M ariero Grannes Hinna Jåttåvågen M1 Gausel st. M3 Flyplassen Forus KB KB Kvadrat M2 Vatne Sviland Hana SANDNES SENTRUM M2 M3 X60 Stangeland Kveluren Bogafjell v/e39 Ganddal Figgjo Ålgård Bryne Fiskebekk Figur 2: Hovedelementene i stamrutenett 2008, lokaltog Stavanger Bryne (- Egersund) vist i grått. (kilde: Rogaland Kollektivtrafikk FKF) - 6 -
Behov for infrastrukturtiltak En rekke infrastrukturtiltak vil måtte gjennomføres for å kunne realisere det ovenfor beskrevne tilbud og for å øke dets kvalitet: Etablering av gateterminal på Sandesletta og ferdigstillelse av nytt veinett på Skadberg (begge tiltak i Sola kommune). Introdusering av tiltak som sikrer tilgjengeligheten til busstilbudet i Stavanger sentrum (informasjonstiltak og tiltak ved holdeplassene). Prioriteringstiltak er beskrevet nærmere i et særskilt notat (Sørfossmo 2007). Tiltakene vil i første omgang konsentreres langs traseene til rute 1,2,3 og 4 ( Metro ). Sanntidsinformasjon 2 introduseres langs de viktigste busstraseene og ved de viktigste holdeplassene/terminalene. Tiltakene vil i første omgang konsentreres langs traseene til rute 1,2,3 og 4 ( Metro ). Tiltak som sikrer en rask behandling av passasjerene om bord ved bussene bør introduseres. Siktemålet er å øke fremføringshastigheten på bussrutene. Konkret foreslås å oppgradere billetteringssystemet ved å etablere kortlesere bak i bussene. Dermed vil en kunne kjøre med åpne dører under periodene med høyest passasjeretterspørsel (før kl. 18.00 på virkedager). Tiltaket må kombineres med økt kontrollinnsats for å holde andel snikkjøring på et lavt nivå. 3 Rutetilbud på Nord-Jæren fra 2010 av I 2008 og 2009 vil rutetilbudet være stort sett uendret. Oppmerksomheten i disse årene vil rettes mot utviklingen av en infrastruktur som sikrer økt fremkommelighet og regularitet for busstrafikken og en generell heving av kvaliteten til busstilbudet. Fra 2010 av foreslås kvaliteten i bussrutetilbudet på Nord-Jæren kraftig hevet ved å satse på tre sentrale tiltak: Et forbedret busstilbud i tilknytting til et oppgradert lokaltogtilbud. Et nytt ekspressbusstilbud som knytter sammen Klepp, Ålgård, Forus/Lura, Stavanger og Sandnes sentrum. Forlengelse av rute 4 til universitetet (Universitetspendelen). 2 Sanntids Informasjonssystem (SIS) er et samlebegrep for teknologiske systemer som hjelper til å gi dynamisk og aktuell informasjon til kollektivtrafikantene. Nasjonalt og internasjonalt vurderes slike systemer å ha et betydelig potensial for å øke kollektivtrafikkens konkurranseevne. - 7 -
Et forbedret busstilbud i tilknytting til et oppgradert lokaltogtilbud Fra 2010 av vil lokaltogtilbudet mellom Stavanger og Sandnes sentrum oppgraderes til 15 minutters frekvens og flere holdeplasser vil betjenes (Hillevåg, Mariero, Jåttåvågen, Gausel). Det oppgraderte togtilbudet vil i stor grad komme som et supplerende tilbud til bussrutetilbudet uten behov for større tilpasninger av bussrutene. Unntaket er behovet for etableringen av en matebussrute mellom Gausel stasjon og Forus-området ( Forus-shuttle ). Ruten vil ha halvtimesfrekvens (dvs. korrespondere med tog sørfra om morgenen og nordfra om ettermiddagen) og en begrenset åpningstid ma fre kl. 06.30 09.00 og kl. 15.00-18.00. Tilbudet er rettet mot pendlere fra Sør- Jæren som har Forus-området som sin arbeidsplass. Introdusering av et slikt tilbud vil medføre ca. 1,5 mill. kr. i økt årlig tilskudd ved 80 prosent tilskuddsandel. Videre økes frekvensen på utvalgte ruter til/fra Sandnes ruteterminal for å tilpasse overgangsmulighetene til 1oklatogtilbudets 15 minutters frekvens. På rute 14 (til/fra Sandved/Hove, Sandnes kommune), rute 15 (til/fra Åsveien, Sandnes kommune), rute 16 (til/fra Bogafjell, Sandnes kommune), rute 21 (til/fra Hommersåk, Sandnes kommune) og rute 23 (til/fra Ålgård, Gjesdal kommune). Introdusering av et slikt tilbud vil medføre ca. 5,6 mill. kr. i økt årlig tilskudd ved 80 prosent tilskuddsandel.. Et nytt ekspressbusstilbud som knytter sammen Klepp, Ålgård, Forus/Lura, Stavanger og Sandnes sentrum Fra 2010 av vil et nytt ekspressbusstilbud på E39 og Rv44 mellom Ålgård, SUS og Stavanger sentrum med holdeplasser på motorveien ved bl.a. Stangeland, Kvadrat og Forus med 30 minutters frekvens etableres fra mandager til fredager. I rushperiodene suppleres tilbudet med en rute Verdalen Kleppekrossen SUS Stavanger sentrum med 30 minutters frekvens. Til sammen vil begge rutene gir kvartersfrekvens i rushperiodene mellom Stavanger sentrum, SUS, Forus og Kvadrat. I tilfelle overkapasitet til/fra Ålgård i perioder så slutter ruten alternativt på Kvadrat, Stangeland eller Bogafjell. Et tilbud fra Verdalen og Kleppekrossen vil ikke stå i et direkte konkurranseforhold mot lokaltogtilbudet på Jærbanen. Ekspressbusstilbudet er rettet mot et marked som buss-/banetilbudet samlet sett i dag kun kan betjene med to gangers omstigning. Driftskostnadene vurderes å ligge ved ca. 20 mill. kr. årlig. Tilskuddsbehovet vurderes å være ca. 16 mill. kr årlig. I tillegg bør introdusering av en annen ekspressbussrute fra Kvernevik via Madla til Forus/Lura vurderes. Kostnadene og tilskuddsbehovet ved introdusering av en slik rute må utredes nærmere. Med ekspressbusstilbudet etableres for første gang et mer omfattende rutetilbud med korte reisetider og av høy kvalitet ellers for betjeningen av sentrale deler av Forus/Luraområdet. Tilbudet kan være egnet for å få overført mindre andeler biltrafikk - 8 -
til busstrafikk i rushperiodene. En slik i omfang begrenset overføring kan bidra merkbart til å øke tilgjengeligheten på veinettet til/fra Forus/Lura i rushtidsperiodene. Forlengelse av rute 4 til universitetet (Universitetspendelen) Dagens rute 4 (Rosenli Stavanger sentrum Saxemarka Tjensvoll Madlakrossen) forslås forlenget med universitet som nytt endepunkt i stedet for Madlakrossen. Forslaget innebærer en forenkling av rutestrukturen ved at dagens rute 4A og 4B får en felles trase på Tjensvoll og Madlamark. Endringen forutsetter bygging av en egen bussgate mellom Tjensvoll og Madlamark, som vil gi en frekvensfordobling uten økte driftskostnader til både Tjensvoll og Madlamark, som er områder med høye markedsandeler for kollektivtransporten i dag. Ruteforlengelsen til universitetet vil resultere i en økt årlig driftskostnad i størrelsesorden 1,5 til 2,5 mill. kr. Økte inntekter vil sannsynligvis dekke de økte driftskostnadene. Tilbudsendringer ellers I tillegg til ovenfor beskrevne tiltak foreslås en rekke tiltak introdusert delvis avhengig av fremdriften i utviklingen av ulike utbyggingsområder. Utbyggingsområde Jåsund (Sola kommune) Dagens rute 9 Stavanger sentrum Tananger har avganger hvert kvarter på dagtid. En utbygging av Jåsund vil kreve en endring av dagens traseføring i tillegg til behovet for høyere frekvens. En dobling av frekvensen til avganger hvert åttende minutt på dagtid vil resultere i driftskostnader i størrelsesorden 13 19 mill. kr. årlig. Introdusering av et slikt tilbud vil medføre ca. 10 til 14 mill. kr. i økt årlig tilskudd. Dersom frekvensen mellom Jåsund Tananger og Sola/Sandnes skal økes i tillegg vil introdusering av kvartersfrekvens med fører en økning i driftskostnadene på 7 til 9 mill. kr. årlig. Introdusering av et slikt tilbud vil medføre ca. 5 til 7 mill. kr. i økt årlig tilskudd. Det bør utredes mer i detalj å etablere en egen busstrase med egen bussbro over Hafrsfjord for å kunne knytte opp områdene Jåsund/Tananger og Kvernevik til en felles høyfrekvent bussrute. Utbyggingsområde Randaberg sentrum/harestad (Randaberg kommune) En videre utbygging av boliger i området Randaberg sentrum/harestad vil øke behovet for ekspressavganger til/fra Stavanger sentrum. En ekspressbetjening Randaberg Stavanger med avganger hvert kvartal i rushtiden vil ha årlige driftskostnader på ca. 4 6 mill. kr. årlig. Introdusering av et slikt tilbud vil medføre ca. 3 til 5 mill. kr. i økt årlig tilskudd. Døgndrift Det bør vurderes å ha døgnåpne busstilbud 7 dager i uken på METRO-rutene. Hovedaksene Hundvåg Kvernevik, Tasta Tjensvoll og Stavanger Sandnes bør - 9 -
være aktuelle for et døgnåpent busstilbud. Kostnader ved et slikt tilbud vil ligge ved ca. 5 10 mill. kr. årlig. Introdusering av et slikt tilbud vil medføre ca. 4 til 8 mill. kr. i økt årlig tilskudd. Ved bruk av nattbusstakster vil tilskuddsbehovet reduseres. Rutetilbudet 2010 på overordnet nivå er vist i figur 3 på neste side. - 10 -
Randaberg M1 Hundvåg Grødem Buøy M2 Tasta Viste M3 Kvernevik Madla STAVANGER SENTRUM M1 M2 M3 M4 X60 Lervig M4 Jåsund Tjensvoll M4 Paradis Tananger SUS UiS X60 Mariero Grannes Hinna Jåttåvågen M1 Gausel st. Flyplassen KB E39 v/forus Kvadrat M2 Vatne Sviland Hana SANDNES SENTRUM M2 M3 X60 Stangeland Kveluren Bogafjell v/e39 Ganddal Verdalen Kleppe Figgjo Ålgård Bryne Fiskebekk Figur 3: Hovedelementene i stamrutenett 2010, lokaltog Stavanger Bryne (- Egersund) vist i grått. (kilde: Rogaland Kollektivtrafikk FKF) - 11 -
Behov for infrastrukturtiltak En rekke infrastrukturtiltak vil måtte gjennomføres for å kunne realisere de ovenfor beskrevne endringene: Introdusering av tiltak som sikrer tilgjengeligheten til busstilbudet i Stavanger sentrum (kapasitetsøkende tiltak). Ytterligere prioriteringstiltak er beskrevet nærmere i notatet til Sørfossmo. Tiltak langs motorveien for å sikre fremkommelighet og regularitet til ekspressbusstilbudet vil ha prioritet. Holdeplasser for ekspressbusstilbudet etableres langs E 39. Det må sikres attraktiv atkomst ved hver av disse holdeplassene for gående og syklende. Bygging av en egen bussgate mellom Tjensvoll og Madlamark. Sanntidsinformasjon økes i omfang - flere ruter knyttes til systemet. 4 Rutetilbud på Nord-Jæren mot 2020/2040 Hvordan busstilbudet etter 2010 med en tidshorisont 2020/2040 utvikles videre er særlig avhengig av (a) den videre arealutviklingen på Nord-Jæren og (b) introduseringen av nye banebaserte kollektivtilbud i regionen (kombibane hhv. bybane). Arealutviklingen på Nord-Jæren For å støtte kollektivtilbudet mest mulig med siktemålet om å oppnå høye markedsandeler for kollektivtransporten bør en videre utbybygging og fortetting skje langs busstraseene med rutetilbudet som har høyest frekvens. Disse traseene er: Stavanger sentrum Hundvåg Stavanger sentrum Tasta Stavanger sentrum Kvernevik Viste Hageby/Tananger Stavanger sentrum Gausel Lurahammaren/Forussletta - Sandnes sentrum Sandnes sentrum - Ganddal I tillegg bør det fortettes rundt holdeplassene til Jærbanen. Sekundært er det gunstig å utvikle områdene langs traseene med et relativ høyfrekvent rutetilbud ellers ( kvartersfrekvens ). Mye av den forventede befolkningsveksten og veksten i næringsaktivitetene på Nord-Jæren vil kunne skje langs disse traseene og holdeplassene. Rutetilbudet vil relativt lett kunne tilpasses utviklingen i etterspørselen. - 12 -
Unntaket i dettet bildet vil være utviklingen av store bolig- og næringsarealer på Sandnes øst som vist i gjeldende Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og Kommuneplanen for Sandnes. Sammenhengen mellom utviklingen av arealbruken og kollektivtransporten er blitt utredet i 2006 av IRIS (Heinzerling, Kühn) for Sandnes kommune som oppdragsgiver. En utvikling av Sandnes øst med relativ høye utbyggingstettheter vil legge grunnlaget for introdusering av kollektivtilbud av høy kvalitet og med et relativ lav tilskuddsbehov. Med et slikt konsept for arealbruken i bunn vil Sandnes øst prinsipielt kunne betjenes av en hovedrute Sviland Hana Sandnes sentrum - Lura Forus/Stavanger sentrum. Denne ruten forutsettes driftet med 7/8 minutters frekvens store deler av dagen (ma fre) og forutsettes betjent med buss hhv. bane. Under visse forutsetninger vil en banebetjening være bedriftsøkonomisk mer lønnsomt enn en bussbasert betjening. Ved etablering av Gandsfjord bro vil det i tillegg måtte introduseres et bussbasert rutetilbud Sviland Hana Lura Forus med 15 minutters frekvens. Ved bussbasert drift vil begge rutene kunne knyttes opp til ekspressbusstilbudet på E39 mellom Stavanger og Sandnes. Introdusering av nye banebaserte tilbud i regionen Siden slutten av 1990årene planlegges en introdusering av nye banebaserte tilbud på Nord-Jæren (kombibane hhv. bybane). Hensikten med konseptene er å øke den samlete kvaliteten i kollektivtilbudet tydelig for at kollektivtransporten dermed kan konkurrere bedre i et krevende transportmarked (Transportplan Nord-Jæren 1999 og Lien 2007). Introdusering av banebaserte tilbud vil influere bussrutetilbudet på to områder: Et kombi-/bybaneopplegg med traseer på vesentlige deler av riksvei 44 mellom Stavanger og Sandnes sentrum vil kunne erstatte i hvert fall deler av det høyfrekvente bussrutetilbudet på samme strekningen. I så tilfelle vil banetilbudet kreve en relativ omfattende samordning av de buss- og banebaserte kollektivtilbudene. En banebasert betjening av utbyggingsområdet Sandnes øst vil influere valget av konsept for en banesatsing, og på samme vis som et banetilbud på riksvei 44 mellom Stavanger og Sandnes sentrum, kreve en vidtgående samordning av de buss- og banebaserte tilbudene rundt Sandnes sentrum og videre mellom Lura og Forus. Et kombibane- hhv. bybanetilbud i aksene Gausel Forus Sola og Stavanger Lervig vil ikke kreve noen større samordning av bane- og busstilbudene. Slike tilbud vil komme som supplement til allerede eksisterende bussruter for å øke den samlete tilbudskvaliteten. Ved traseer ellers vist i planlegging av banebaserte tilbud i ulike sammenheng vil en måtte vurdere særskilt hvorvidt det er behov for en større samordning. Behovet vil være avhengig av delmarkedene de banebaserte tilbud sikter imot og av banetilbudenes - 13 -
tilbudskvalitet. Et vesentlig kriterium er hvorvidt banetilbudene er høyfrekvente nok for å kunne overta for busstilbudet på bestemte strekninger. Lokaltogtilbudet på Sør Jæren Med en økende integrering av hele Stavangerregionen dvs. økte transportstrømmer også mellom Sør- og Nord-Jæren 3 vil det være et grunnlag for å introdusere kvartersfrekvens for lokaltogene i hvert fall på deler av døgnet mellom Sandnes og Bryne 4. En slik utvidelse av lokaltogtilbudet vil kreve en tilpassing av frekvens til tilbringerbussrutene fra Lye til Bryne stasjon og fra Verdalen til Klepp stasjon.. Rutetilbudet 2020/2040 på overordnet nivå er vist i figurene 4 og 5 på de neste sidene. Figur 4 viser et samlet buss-/banerutenett under forutsetning av at et kombibanetilbud introduseres på aksen Stavanger sentrum Gausel Forus Sola - flyplassen, dvs. med en mindre grad av samordningsbehov mellom buss- og banenettverkene. Figur 5 viser et samlet buss-/banerutenett under forutsetning av at et bybanetilbud på riksvei 44 mellom Stavanger sentrum, Sandnes sentrum og Sandnes øst introduseres. Nettverkene vist i figur 4 og 5 kan ved behov kombineres og er ikke gjensidig ekskluderende. 3 Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg utgjør Nord-Jæren, mens Sør-Jæren inkluderer kommunene Gjesdal, Klepp, Time og Hå. 4 Bybaneutredning Nord-Jæren fra 1999 skisserte et kombinert lokaltog og bybaneopplegg mellom Bryne Sandnes og Stavanger som ville resultere i et banetilbud med 15 minutters frekvens mellom Bryne og Sandnes. Ved en slik satsing dokumenterte utredningen et behov for utbygging av dobbeltspor mellom Klepp og Bryne. Investeringskostnadene ble i 1999 av Jernbaneverket vurdert til 180 mill. kr. I tillegg kommer oppgardering av eksisterende spor som i 1999 ble vurdert til ca. 90 mill. kr. - 14 -
M2 Randaberg M1 Hundvåg Grødem Tasta Buøy Viste Kvernevik Madla STAVANGER SENTRUM M3 M1 M2 M3 M4 X60 KB1 Lervig M4 Jåsund Tjensvoll M4 Paradis Tananger SUS UiS X60 Mariero Grannes Hinna Jåttåvågen M1 Flyplassen M3 KB1 E39 v/forus Gausel st. KB1 Kvadrat M2 Vatne Sviland M5 Hana Stangeland SANDNES SENTRUM M2 M3 X60 M5 Kveluren Ganddal Bogafjell v/e39 Verdalen Kleppe Figgjo Ålgård Bryne Fiskebekk Figur 4: Hovedelementene i stamrutenett 2020/2040, kombibane og lokaltog Stavanger Bryne (- Egersund) vist i grått. (kilde: Rogaland Kollektivtrafikk FKF) - 15 -
M2 Randaberg M1 Hundvåg Grødem Tasta Buøy Viste Kvernevik Madla STAVANGER SENTRUM M3 M1 M2 M3 M4 X60 KB1 BYB Lervig M4 Jåsund Tjensvoll M4 Paradis Tananger SUS UiS X60 Mariero Grannes Hinna Jåttåvågen M1 Flyplassen M3 KB1 BYB E39 v/forus Gausel st. KB1 Kvadrat M2 Vatne Sviland BYB Hana Stangeland SANDNES SENTRUM M2 M3 X60 M5 BYB Kveluren Ganddal Bogafjell v/e39 Verdalen Kleppe Figgjo Ålgård Bryne Fiskebekk Figur 5: Hovedelementene i stamrutenett 2020/2040, kombibane og lokaltog Stavanger Bryne (- Egersund) vist i grått, bybane vist med brunt. (kilde: Rogaland Kollektivtrafikk FKF) - 16 -
5 Referanser Berg, C., Thesen, G., Reisevaner i Stavangerregionen 1998-2005, Rapport IRIS 2006/182, Stavanger. Bjelland, A. Heinzerling, G., Sanntids Informasjonssystem i Rogaland - Vurdering av organisatoriske og administrative forhold og forutsetninger, Arbeidsnotat IRIS 2007/006, Stavanger Heinzerling G., Kühn, A., Utbygging øst i Sandnes: Prinsipper og føringer for utviklingen av et høyverdig kollektivtilbud i utbyggingsområdet, Rapport IRIS 2006/205, Stavanger. Sørfossmo, O. M., GIS forsinkelsesregistreringer på Nord-Jæren, status og eksempler, notat Rogaland fylkeskommune, Stavanger 2007. Transportplan Nord-Jæren, Bybaneutredning Nord-Jæren 1999, Stavanger. Lien, H.M., Ny fart i planleggingen av bybanen på Nord-Jæren, artikkel i Rogaland i utvikling nr. 2/2007, Stavanger. Hjemmesider: www.kolumbus.no www.nsb.no - 17 -
Vedlegg 1 Data fra den reisevaneundersøkelsen 2005 i Stavangerregionen (Berg, Thesen, 2006) Tabell 1.1 Estimert reisevolum pr. døgn etter opprinnelse og destinasjon 2005 Til Fra Stavanger Sandnes Hå Gjesdal Sola Randaberg Klepp Time Strand Rennesøy Total Stavanger 296998 31254 2224 1898 19363 8214 3232 3232 2105 1186 369706 Sandnes 31580 124214 1631 3855 8006 1127 4151 3884 474 237 179160 Hå 2105 1720 29326 445 326 30 1097 2817 59 59 37985 Gjesdal 1838 3796 415 14441 593 237 385 1186 30 0 22921 Sola 19482 8421 385 504 34041 1008 1067 741 267 59 65977 Randaberg 8451 1038 0 237 979 12069 178 208 59 208 23425 Klepp 3291 4389 1275 445 979 178 21972 4982 30 59 37599 Time 3291 3707 2491 1186 771 178 5337 25620 30 0 42610 Strand 2135 415 89 30 237 59 30 0 22773 0 25768 Rennesøy 1334 237 59 0 148 178 59 59 0 4537 6612 Total 370506 179189 37896 23040 65443 23277 37510 42729 25827 6346 811763 Tabell 1.2 Endring i estimert reisevolum pr. døgn etter opprinnelse og destinasjon fra 1998 til 2005. Til Fra Stavanger Sandnes Hå Gjesdal Sola Randaberg Klepp Time Strand Rennesøy Total Stavanger 16046 8230 991 129 3790 1030 981 686 417 409 32707 Sandnes 8529 20512 425 1577 2967 296 479 427 260 184 35655 Hå 846 460 1049 338-49 3 400 1048 59 59 4212 Gjesdal -91 1490 281-1802 218 157 225 570 30 0 1077 Sola 3721 3007 91 102 4638 284-5 -63 52-102 11727 Randaberg 1348 261 0 210 308-127 98 181 59 181 2519 Klepp 1013 1119 471 257-147 98 2862 237-78 33 5864 Time 450 410 856 489-6 151 888 7742 30 0 11009 Strand 366 254 89 30 23 59-51 -27-465 0 278 Rennesøy 557 157 59 0-93 151 33 59 0-20 903 Total 32784 35899 4311 1329 11648 2102 5909 10860 364 744 105951-18 -
Tabell 1.3 Reisemiddelfordeling i ulike grupper, 2005 og endring fra 1998.* Prosent. Vektet. Til fots Sykkel Moped/ motorsykkel Bil fører Bilpassasjer Buss/tog/båt +/- +/- +/- +/- +/- +/- 2005 fra 1998 2005 fra 1998 2005 fra 1998 2005 fra 1998 2005 fra 1998 2005 fra 1998 Kjønn Mann 8.7-3.0 7.8 0.3 1.6 0.8 69.2 2.0 4.4 0.5 6.9-0.4 Kvinne 14.6-3.3 5.9 0.4 0.8 0.7 57.0 1.0 12.1 1.4 9.0-0.2 Alder 13-17 år 31.1-5.0 22.7-3.5 4.7 2.8 2.1 1.8 15.5 2.3 22.8 1.2 18-29 år 10.8-2.6 4.6-0.5 1.5 1.0 57.8-0.9 10.4 1.5 14.3 1.9 30-44 år 6.8-2.2 5.2 0.9 0.8 0.6 78.0 1.1 5.1 0.9 3.4-0.8 45-59 år 8.7-2.8 6.2 2.4 0.8 0.5 72.5 1.3 6.0-0.7 4.6-0.7 60 år og eldre 14.7-7.8 4.5 1.1 0.2 0.0 64.6 7.6 10.1 0.2 4.5-1.5 Kommune Stavanger 14.2-3.9 7.3 0.3 0.9 0.6 59.7 2.6 8.1 0.6 8.8 0.0 Sandnes 11.3-1.4 5.3 0.3 1.4 0.5 66.6 0.9 7.8 0.4 6.9-0.3 Hå 8.1-6.7 6.1-2.9 2.9 2.8 64.7 3.5 8.0 2.2 8.3 0.0 Gjesdal 12.1-0.9 6.2-0.2 0.7 0.0 61.8-6.5 9.9 4.4 8.4 2.0 Sola 7.8-2.3 6.8 1.1 1.6 1.0 67.6 0.6 9.9 2.0 5.4-2.0 Randaberg 10.3 1.0 9.7 4.3 0.7-0.4 64.8-4.5 9.3 4.3 4.8-4.4 Klepp 6.5-1.5 8.4 0.3 0.8 0.0 68.5-2.0 8.6 1.3 6.4 1.1 Time 11.4 0.9 8.5 2.3 2.0 1.5 63.1-4.0 9.0 1.5 5.6-2.1 Strand 8.5-8.6 5.5-1.4 1.0 0.3 58.5 4.6 8.7 0.8 16.4 3.8 Rennesøy 5.7-9.5 2.2 1.5 3.0 2.3 70.6 16.7 5.6 0.3 11.3-1.7 Utdanning Grunnskole & tilsv 21.3-2.8 12.0-1.0 2.5 1.6 33.1-2.5 14.0 2.6 16.0 2.1 Vid.gående skole 8.4-2.8 4.6 0.6 1.1 0.7 69.3-0.3 8.3 1.8 7.5 0.3 Høyskole/univers. 9.5-2.1 6.2 1.7 0.7 0.5 73.2 1.0 5.4 0.4 4.2-1.2 Beskjeftigelse Yrkesaktiv 7.4-1.7 5.5 1.3 0.9 0.6 75.3 0.7 6.0 0.6 4.0-1.2 Hjemmearb. 17.4-3.8 3.7 0.4 0.2 0.2 67.3 3.6 7.2-1.4 3.6 0.6 Skoleelev/student 22.7-3.1 14.3-3.6 3.4 2.0 19.3-1.2 14.3 2.3 25.2 3.6 Militær- el siviltjeneste 0.0-21.4 2.8-3.3 0.0 0.0 65.2 5.0 21.3 13.7 10.7 6.1 Alderspensjonist 18.4-9.6 4.2 1.4 0.1 0.1 58.1 7.4 12.7 1.9 5.0-1.2 Trygdet 13.7-9.1 1.9 0.5 0.5 0.1 60.9 4.1 13.6 4.1 8.4 0.3 Arbeidsledig 20.0 2.6 3.3 3.3 1.1 1.1 51.5 0.2 14.4 4.3 9.8 1.8 Annet 16.9-2.1 8.8 7.3 0.0 0.0 62.7-2.6 5.3 2.9 3.9-4.9 Arbeidstid Full arbeidsuke 6.6-1.7 5.3 0.9 1.0 0.7 76.9 1.4 5.2 0.2 4.0-1.4 Red arbeidsuke 10.6-2.2 6.4 2.7 0.4 0.1 69.3-1.6 8.7 1.8 4.2-0.7 Inntekt (husholdnings) Under 200 22.9-2.2 5.5 0.4 1.0 1.0 48.8 0.3 9.0-0.5 10.8 0.5 200-399 13.5 0.1 5.6 0.3 0.7 0.3 65.0-3.9 7.7 2.0 6.6 1.5 400-599 8.4-1.5 5.2 1.5 1.2 0.7 72.8-0.5 7.4 1.4 4.5-1.3 600-799 6.8-1.7 5.6 1.2 0.8 0.6 74.5-0.6 6.9 2.0 4.3-1.4 800 eller mer 7.0-3.1 5.2 2.0 0.7 0.7 76.0 0.0 6.0 0.9 3.9-0.6 * Kategorien annet ikke med i tabellen. - 19 -