5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer grovfôropptaket Energiopptak er en av de viktigste faktorene som styrer ytelse og mjølkesammensetning Stort problem med høgt innhold av frie fettsyrer (FFA) og harsk og besk smak på geitmjølka Har vært antatt å ha en sammenheng med underfôring i tidlig- og midtlaktasjon 2 mye mjølk kan ikke nyttes til produksjon av hvite osteprodukter
5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Mål Undersøke hvilket utviklingstrinn engvekstene bør høstes på for å maksimere grovfôropptak, produksjon og mjølkekvalitet Se på virkningen av ulike mengder i kombinasjon med ulike grovfôrkvaliteter Undersøke om godt surfôr kan gi positiv energibalanse tidlig i laktasjonen, og derav løse problemet med dårlig mjølkekvalitet 3 Effekt av høstetid og mengde Forsøksdesign Ombyttingsforsøk - cyclic change over design : Høstetid, 0,6 kg 2: Høstetid,,2 kg 3: Høstetid 2, 0,6 kg 4: Høstetid 2,,2 kg 5: Høstetid 3, 0,6 kg 6: Høstetid 3,,2 kg 4 2
Kg TS/dag 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde 5 Dyr og forsøksopplegg 8 geiter av rasen norsk mjølkegeit I 2. til 8. laktasjon Kjeingstid: 0. 20. januar Forsøksperiode: 4. februar 23. mai 2008 3 blokker delt inn etter BMI (vekt/h 2 ) Dårlig hold Normalt hold Godt hold Kraftfôret: Lågt fettinnhold (44 g/kg TS) Surfôret: Kutta ned til 2-3 cm lengde før fôring Tildelt etter appetitt Individuell fôring i enkeltbinger Effekt av høstetid og mengde Daglig totalt fôropptak 3 2 3,02 3,0 3,04,75 6,45,33,33,7 0 6 HT 2,.2 kg HT 3, 0.6 kg Surfôr, kg TS/dag Kraftfôr, kg TS/dag 3
Vektendring g/dag Energibalanse MJ NEL Mjølk kg/dag 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde 40 20 00 80 60 40 20 0 36 33 24 82 HT 2,.2 kg 6 HT 3, 0.6 kg 70 Vektendring g/dag 7 2,0,0 0,0 - -,0 - -2,0 - -3,0 0,43,80 -,98-0,03-2,60 HT 2,.2 kg HT 3, 0.6 kg -,2 Energibalanse Effekt av høstetid og mengde Daglig mjølkeytelse 4,5 4 3,5 3 3,93 3,66 3,9 3,53 2,86 3,34 2 0 8 HT 2,.2 kg HT 3, 0.6 kg 4
FFA mmol/l Smakskarakter FFA meq/l 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde,8,6,4,2 0,8 0,6 0,4 0,2 0,36,66 *,,32,36 0,95 * * HT 2,.2 kg HT 3, 0.6 kg FFA- innhold 4,5 4,0 3,5 3,0 3,03 3,40 3,43 3,35 3,22 3,20 Smak på mjølka 2,0 9,0 -skala fra -5, der 5 er best 0,0 HT 2,.2 kg HT 3, 0.6 kg Effekt av høstetid og mengde Sammenhengen mellom smakskvalitet og FFA 6,0 5,0 4,0 y = -0,827x + 3,9949 R² = 0,620 3,0 2,0,0 0 0,0 0,0,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Smakskvalitet 5
FFA meq/l 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,0 FFA- BMI Låg BMI Middels BMI,0 Høg BMI 0,0 2 3 4 Periode Effekt av høstetid og mengde Korrelasjoner med FFA og smak FFA Smak Energibalanse 0,40*** -0,24* NEFA i blod -0,25* C8:0-0,3** C8:-c9-0,32** Vektøkning 0,29* Glukose i blod 0,33** *P<0,05 ** P<0,0 *** P<0,00 2 Den beste mjølkekvaliteten ble produsert av geiter i negativ eller låg energibalanse som brukte mobilisert kroppsfett (NEFA) til mjølkeproduksjon 6
5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Konklusjoner Svært tidlig høstetid gir høgt opptak av surfôr og grunnlag for høg mjølkeyting Best produksjonsresultat ble oppnådd ved svært tidlig høstetid og normalt nivå (,2 kg) av Ved bruk av surfôr høsta til normal tid vil geitene gi bedre respons for tilskudd av mer enn ved svært tidlig høsting 3 Effekt av høstetid og mengde Konklusjoner Høgere energiopptak ga ikke reduksjon i innhold av FFA i mjølk, det var heller motsatt; høgest nivå økte innholdet av FFA Høg energibalanse var korrelert med høgt FFA- innhold og dårlig smak på mjølka Den beste mjølkekvaliteten ble produsert av geiter i negativ eller låg energibalanse som brukte mobilisert kroppsfett (NEFA) til mjølkeproduksjon 4 7
5.02.200 Høstetid og mengde Takk for oppmerksomheten! 5 8