Purkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri

Transkript

1 Purkefôring for best mulig resultater Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri

2 2 Hvordan er purka? TN70 - Høy produksjon - Levendefødte, avvente - Mer spekk Ønske om purker med lang holdbarhet (?) Begrensende faktor for å øke purkenes produktivitet er holdbarheten, pga. feil i oppdrettet og feil tidspunkt for 1. inseminering.

3 3 Mål for fôringa Maksimere antall smågris pr kull Optimalisere smågrisenes fødselsvekt og minimere variasjon Maksimere antall kull pr år pr purke Maksimere melkeproduksjon Optimalisere holdbarhet og livstidsproduksjon

4 4 Ungpurker De norske purkene har vært relativt stor i internasjonal sammenheng Ungpurka glemmes litt bort - fôrforbruk, tilvekst? Ungpurkefôring varierer stort i besetningene - Ungpurker får samme fôr som drektige purker - Slaktegrisfôr - Appetittfôring - Ungpurker går i egen avdeling med egen fôrsløyfe Oppfordring: Restriktiv fôring for å unngå for høy tilvekst og for stor purke ved grising.

5 5 Utrangeringsårsaker Reproduksjonsproblemer Fysiske problemer knyttet til bevegelse og bein Andre ulike faktorer som lynne, plutselig død etc 66% av de utrangerte purkene er ungpurker og 1. kullspurker - Ungpurker: 70% utrangeres pga fruktbarhet 7% pga bevegelighet/bein Roongsnitthichai et al. 2013

6 Spekklag Foreldet påstand: Ungpurker må bygge opp nok fettlag (18-20 mm spekk er tradisjonell anbefaling), pga av hormoner og fettløselige vitaminer. For tynt spekklag gir dårlig follikkelutvikling og brunstproblemer, og for lite energi til melkeproduksjon. Effekt av spekklag ved inseminering på kullvekt ved fødsel: < 15 mm mm mm >21 mm - Gruppene <15 mm og mm gav høyere kullvekt enn gruppene mm og > 21 mm. Landeau 2004 Mindre relevant med krav til spekktykkelse på moderne purker, mengde kroppsprotein ser ut til å ha større betydning for reproduksjon. Amaral Filha et al Forholdet mellom spekk og livstidsproduksjon ikke er så viktig som tidligere trodd/erfart. Nye forsøk har ikke vist korrelasjon mellom spekk og reproduksjon. Tible 2013

7 Vekt og tilvekst Svært lav tilvekst er korrelert med dårlige produksjonsresultater pga utsatt pubertet. - Gjennomsnittlig tilvekst under 550 g/dag fra fødsel til inseminering og under 600 g/dag i oppdrettet gir høyere risiko for reproduksjonsproblemer. - Ungpurker som veier mindre enn 135 kg har færre levendefødte etter 3 sykluser enn større purker. Williams et al For høy tilvekst og ad lib. fôring gir utsatt 1. brunst, og medfører for store ungpurker ved første inseminering Patterson and Foxcroft, 2001

8 Vekt og tilvekst Hva betyr vekt i første drektighet og første laktasjon for videre laktasjoner? - Det er forventet og anbefalt at 1. kullspurker skal veie 180 til 190 kg etter 1. fødsel. Patterson og Foxcroft Store og tunge 1. kullspurker (193 kg) som mister lite hold har bedre produksjonsresultat i laktasjonen og større follikler ved avvenning enn mindre 1.kullspurker (165 kg) Clowes 2003 For å oppnå min. 180 kg ved første fødsel må første inseminering foregå ved kg Beltranena et al SRF-data viser at det var høyest andel levendefødte hos ungpurker som ble inseminert ved 144 to 148 kg - ( + 0,7 smågris for ungpurker ved 148 kg vs 134 kg).

9 Alder Livmor utviklet ved 180 dager og er mindre påvirket av andre egenskaper Mest effektive alder ved 1. ins vil være fra 210 til 250 dager, gir best fruktbarhet og livstidsproduksjon. 1. ins. under 230 dager gir lavere produktivitet, mens 1. ins. etter 260 dager gav tendens til lettere smågris (< 1400 g) SFR data

10 10 Oppdrett av ungpurker Tett oppfølging av ungpurkene er god investering Fôring for lang holdbarhet, god fruktbarhet og høg produksjon - Holdbarhet sterke og gode bein - Fruktbarhet første brunst og inseminering ved optimal alder og størrelse - Melkeproduksjon utvikling av jurvev og hold/spekk Insemineringsmål: - Vekt kg - Spekklag mm - Alder d - Antall brunster 2. el 3. - Tilvekst fra fødsel til ins g/dag - Tilvekst fra 30 kg 750 g/dag

11 11 Hva er viktig for ei purke i vekst? Sikre sterke og velutviklede bein - God plass - Begrenset tilvekst Mineral og vitaminforsyning tilpasset purker - Fokus på mineralbalansen Vitaminer knyttet til fruktbarhet - Vitamin A - Vitamin E - Vitamin D Bygge opp spekk og muskelreserver

12 Vekstkurve for ungpurker (TopigsNorsvin) kg Vektutvikling ungpurker seleksjon 2. brunst stim 1. brunst stim bedekning flushing Sein Anbefalt vektutvikling Rask 700 g/dag 750 g/dag 830 g/dag Alder i uker

13 Reelt behov for fordøyelig lysin (g/dag) for ungpurker som skal vokse 750 g/dag SID lys g/dag kg

14 14 Fôrvalg ved oppdrett av ungpurker Fôrvalg i praksis - Purkefôr med moderat proteinnivå - En gradvis fasing fra diefôr til drektighetsfôr - Slaktegrisfôr (Stjerne 110) med vitamin/mineral-tilskudd - Drektighetsfôr fra første inseminering Energitildeling i praksis: - Appetittfôring fram til ca 80 kg - Deretter restriktiv fôrkurve, rundt % under appetitt - Godt med grovfôr

15 Alternativer for å nå målet Alder, dager Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 2 Vektutvikling Stjerne Laktasjon Drektig 130 Drektig Purke FEn/dag FEn/dag FEn/dag FEn/dag FEn/dag ,3 1,3 1, ,5 1,6 1, ,7 1,8 1, ,8 1,9 1, ,9 2,0 1, ,9 2,0 1, ,1 2,2 2, ,2 2,3 2, ,3 2,4 2, ,4 2,5 2, ,6 1,0 1,7 1,0 2, ,7 1,0 1,8 1,0 2, ,7 1,0 1,8 1,0 2, ,8 1,0 1,9 1,0 2, ,8 1,0 1,9 1,0 2, ,1 1,7 0,8 2,0 2, ,1 1,8 0,8 2,1 2, ,1 1,8 0,8 2,1 2, ,1 1,8 0,8 2,1 2, ,1 1,8 0,8 2,1 2, ,1 1,8 0,8 2,1 2, ,1 1,8 0,8 2,1 2, ,1 1,9 0,8 2,2 3, ,1 1,9 0,8 2,2 3, ,1 1,9 0,8 2,2 3, ,1 1,9 0,8 2,2 3, ,1 1,9 0,8 2,2 3, ,1 1,9 0,8 2,2 3,0 Appetitt Restriktivt, 15-20% under appetitt

16 Konsekvenser av å inseminere på feil tidspunkt For små purker Mindre utvikla Lavere livstidsproduksjon Lavere fôropptakskapasitet Lav melkeproduksjon Større holdtap For store purker Økt vedlikeholdsbehov Økt risiko for beinproblemer Nedsatt fôreffektivitet Vanskeligere fødsler Lettere for å vrake fôret 16

17 17 Oppsummering oppdrett Ungpurkene må fôres til formålet! Dette betyr kraftfôr med moderat proteinnivå og fokus på mineraler og vitaminer Dette betyr relativt restriktiv fôring. Godt med grovfôr er viktig for å få til svak nok oppfôring og god velferd.

18 NYHET!! Format Drektig Pluss Brukes til purker som har behov for noe ekstra protein og energi Spesialdesignet til 1. og 2. kullspurker av Landsvin - Der Format Drektig blir litt for lite og Format Purke gir for stor tilvekst i drektigheten Besetninger hvor purkene taper mye hold i løpet av dieperioden Brukes fra inseminering og fram til grising 19

19 Bruksområder purkefôr Format Drektig. Gir god dyrevelferd i drektighetsperioden, hindrer for store purker, sparer fôrkostnader, og sparer miljøet for unødvendig N-utsipp Format Drektig Pluss. Beregnet brukt i drektighet hos ungpurker, spesielt Landsvinpurker, men kan også brukes i drektigheten for andre ungpurker og eldre purker, der purkene er tynne. Format Purke. Blandingen som anbefales dersom det ikke er mulig/ønskelig å bruke fasefôring (Drektig + Laktasjon), samt for kunder som er opptatt av fôrpris på diefôret. Format Laktasjon. Dieblanding for høg melkeproduksjon og smågristilvekst, samt lavest mulig holdtap. Format Fødsel. Blandinga forbereder purkene til grising og sørger for en effektiv grisingsprosess og høyere smågrisoverlevelse. Blandinga stimulerer til raske grisinger og høg råmelksproduksjon, samt bidrar til å forebygge MMA. 21

20 Sultne purker? Grovfôr, av god kvalitet er godt for det meste! - Roteatferd - Metthetsfølelse - Magesår Format Løsdrift - Purkene kan appetittfôres! - Risikerer ikke «utvanning» av tilgang på vitaminer og mineraler - Metthetsfølelse inneholder mye fiber Format Trivsel - Fordøyelig fiber - Metthetsfølelse - Sysselsetting 22

21 Grising en styrkeprøve! 23

22 24 Hva er vår jobb? Purka i riktig hold til grising Tilrettelegge for en god grising - Rask grising - Få dødfødte - Purke i form - God melkeproduksjon - Unngå grisingsfeber Hjelpe purka ved behov

23 25 Ulemper med lang grisingstid Flere dødfødte Redusert vitalitet hos smågrisen (råmelk) 2,0 Økt risiko for omløp 300 minutter 1,5 Antall dødfødte 1,0 Purker som ble drektige: 255 min Purker med omløp: 358 min 0,5 0,0 Lang grisingstid Kort grisingstid

24 26 Hvordan redusere grisingstida? Løstgående purker, redebygging Unngå overfôring av purkene, holdregulering Fiberholdig fôr (Format Fødsel (roesnitter) - Tømmer tarmen for fôr - Gir energi til grisinga 311 min 217 min Løstgående Fiksert

25 Grisingslengde, timer 27 Grisingen tar lengre tid, jo lenger det er siden siste måltid når grisingen begynner Timer fra siste fôring til grisingen starter P. K. Theil og T. Fayera Aarhus Universitet

26 28 Grisingslengde, timer Arteriel glukose, mmol/l Faringslængde Blodsukkerniveau Tid fra siste måltid til grising starter, timer 0 P. K. Theil og T. Fayera Aarhus Universitet

27 29 Fra 2 til 3 daglige fôringer rett før grising Ikke gi mindre enn 2,5 Fen/dag Øk fra 2 til 3 daglige fôringer 3 dager før forventet grising

28 timer etter fôring Energiopptak fra karbohydratene Stivelse (korn) Opptak fra mage og tynntarm 0-5 timer etter fôring Fiber (roesnitter) Opptak fra blind- og tykktarm

29 31 Når skal purka fôres? Fordel fôringene jevnest mulig gjennom døgnet Gi den siste fôringen på kvelden, Theil, 2017

30 33 Fôring for god råmelkproduksjon Fettnivå og fettkilde har liten effekt Proteinnivå og aminosyresammensetning har ingen effekt på råmelk Fiber i kraftfôret før grising gir økt råmelksproduksjon - Viktig med rett type fiber Roesnitter Lucerne Mineralsammensetnig

31 Fiber viktigere, enn vi tror Purker er gode til å nyttigjøre seg fiber Energikilde Tarmfunktion og tarmflora hindrer forstoppelse, avføring skal være myk og med rester av grovfôr Metthetsfølelse - velvære Magesårforebygging Gir gunstig sammensetning av råmelka Fødselslengde fruktbarhet, antall dødfødte Fiber rundt grising forhindrer kollaps av baktarm (død av bakterier = endotoxiner) som kanskje er en grunn til MMA? Våtfôringsanlegg og fiber kan være en utfordring 34

32 35 Hvorfor overgangsfôring? FORMAT Fødsel Store fysiologiske forandringer, kritisk fase for purke og smågris Fostertilvekst fødselsvekt Fødselsforløp Råmelksproduksjon Igangsetting av melkeproduksjon Fôropptak etter grising I tillegg er riktig mineralsammensetning svært viktig for råmelksproduksjonen!

33 Effekt av overgangsfôring rundt fødsel (LY) Overgangsfôring gir flere avvente, høyere kulltilvekst pr dag og færre dødfødte, samt høyere fôropptak hos purka i dieperioden. 36

34 FORMAT Fødsel Brå endring av mineralsammensetningen - Ca skal nå mobiliseres fra skjelettet - Stimulerer råmelkproduksjonen Ett fôr Purke Tre fôr Drektig Fødsel Laktasjon Spesielt høyt fiberinnhold -..av riktig fiberkvalitet - Stimulerer råmelkproduksjonen og kvaliteten på råmelka - Reduserer lengden på fødselsforløpet - Lavere spegrisdødelighet - Øker fôropptaket i tidlig laktasjon 37

35 38 VANN!! kan ikke gjentas ofte nok God tilgang på friskt vann er viktig! - Fôropptak - Unngår forstoppelse - Melkeproduksjon Gir drikkeniplene/karene nok vann? OBS! Dette er minimum - Drektighetsavdelingen: 1,5 l/min - Fødeavdelingen: 4 l/min Vann i troa vannslange montert i avdelingen - Spesielt viktig ved grising - Får vaska troa - Får sett på purkene

36 39 Spørsmål?