Data- og statistikkgrunnlag for forskning innen næringslivets transporter

1 Referat fra seminar under SMARTRANS-programmet Data- og statistikkgrunnlag for forskning innen næringslivets transporter Forskningsrådet, Stensberggaten 26, Oslo Onsdag 31. oktober 2007, 11.30-16.00 Liste over deltakere finnes på programmets hjemmeside 1. Der ligger også PowerPoint-filer med samtlige presentasjoner som ble gitt på seminaret. I dette referatet er hovedpunktene i hver presentasjon tatt med, sammen med utfyllende kommentarer /punkter som ikke er med i den aktuelle PowerPoint-fila, men som ble gitt i den verbale presentasjonen. Den som ønsker å studere nærmere detaljer i presentasjonene, henvises til PowerPoint-filene. Spørsmål og kommentarer fra salen er så langt som mulig presentert fortløpende, i kortfattet form. Forskningsrådets programkoordinator Øystein Strandli ønsket velkommen, og presenterte formålet med seminaret. Forskningsrådet ønsker at seminaret skal bidra til å belyse sentrale problemstillinger, gi oversikt over hvem som gjør hva, og legge til rette for framtidig samarbeid og forskningsprosjekter. På sikt håper en at dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for bedrifter og myndigheter, med økt tilgjengelighet til relevante data. Dette kan skje gjennom mer samordning av statistikkarbeidet og felles rutiner for lagring og tilgang til data. Sesjon I: Offentlig næringsrettet transportstatistikk. Hva finnes, hva skjer og hva er behovene? Sesjonsleder: Lasse Fridstrøm, Instituttleder, Transportøkonomisk institutt Fridstrøm innledet sesjonen med noen tanker omkring hvorfor godstransport er så vanskelig å kartlegge: varene kan ikke intervjues det er ikke klart definert hva som skal telles; tonn, kr, m 3, containere, kjøretøy, forsendelser,...... og dermed er det mer komplisert enn data om persontransporter, der personlig intervju kan gjøres. 1 http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=generellartikkel&cid=1194552021430&pagename=transport%2f GenerellArtikkel%2FVis_i_dette_menypunkt

2 Hva finnes av næringsrettet transportstatistikk og hvor er de største utfordringene? Inger Beate Hovi, forskningsleder innen programmet Næringsliv og godstransport ved Transportøkonomisk institutt Presentasjonen var knyttet opp mot følgende hovedpunkter: Tilgjengelighet versus behov Hvilken statistikk finnes på ulike aggregeringsnivå Viktigste mangler Uutnyttede datakilder Veien framover Mye informasjon er tilgjengelig på høyt aggregeringsnivå; tidsseriedata, transportytelser i tonn, transportarbeid, alle transportformer (veg, sjø bane), men det blir raskt ønske om område- og prosjektrelevant statistikk. Her finnes det mindre data, noe som gir større usikkerhet i datagrunnlaget. For mer detaljerte data kreves større utvalg og mer kostbare undersøkelser. I presentasjonen ga Hovi en oversikt over hva som finnes av godstransportstatistikk på nasjonalt og regionalt nivå, og om ulike varegrupper. På nasjonalt nivå omfatter dette transportytelser fordelt på transportformer, samt ulike prisindekser for veg- og sjøtransport. På regionalt nivå finnes statistikk for veg-, sjø- og banetransport, samt data fra lastebilundersøkelsen (LBU). Denne undersøkelsen gir tidsseriedata, og er kvalitetssikret på fylkesnivå. Jernbanestatistikken er ikke fordelt på vareslag. Relevant økonomisk statistikk omfatter Nasjonalregnskapet, som gir verditall på nasjonalt nivå og fylkesnivå, næringsstatistikk (primærnæring, industri og tjenesteyting) med stedfesting av verdi, og utenrikshandelstatistikken som gir verdi og kvantum for vare, produksjons-/tollstedsfylke, land utenfor Norge, og transportmiddel ved grensepassering. Hovi presenterte en liste over mangler og svakheter ved det eksisterende datagrunnlaget, og hvilke muligheter som ligger i uutnyttede eksisterende datakilder og nye undersøkelser/måter å samle inn data på.. Gjennomføring av en varestrømsundersøkelse (VSU) vil være et vesentlig bidrag for å bøte på mangler i det datagrunnlaget som benyttes i dag, bl.a. for å unngå problemer med at godset telles flere ganger. Videre ligger det betydelige mengder uutnyttet informasjon i transportørenes sendingsdatabaser. Det pågår dialog mellom SSB og de fire største samlasterne med tanke på bruk av slike data. Spørsmål: Hva med returlogistikk? - Noe finnes i lastebilundersøkelsen (avfall + returlast). Dette blir med i varestrømsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrås planer for å utvikle og styrke transportstatistikken Asbjørn Wethal, Seniorrådgiver, Statistisk sentralbyrå Presentasjonen omfattet: Hvordan fange brukerbehov og realisere krav om ny statistikk SSBs rolle og offisiell statistikk Internasjonale krav Ny statistikk under utvikling Utvidelser i eksisterende statistikk

3 Wethal presenterte noen av rammebetingelsene for SSBs drift. Nasjonalregnskapet (NR) er styrende for ressursbruken og prioriteringene i SSB, og utgjør 75 % av budsjettet, mens oppdrag utgjør de resterende 25 % av SSBs virksomhet. Effektiviseringsgevinst på 2 % benyttes til nyutvikling. Nedleggelse av statistikk skjer sjelden. SSBs rolle er å dekke det nasjonale behovet for statistikk. Det er en balansegang mellom allmenne behov for å belyse det norske samfunnet, og særbehov, f.eks. datagrunnlag egnet til transportmodeller. Det er ikke sikkert det er SSB som skal sørge for datagrunnlag til modelletablering/estimering. Kartlegging av brukerbehov skjer gjennom ulike utredninger, rådgivende utvalg og høringer, samt lovpålegg. Internasjonale krav (forordninger og direktiver) for transport på veg, bane, kjøl og vinger skal sikre felles metodebruk og inndeling på tvers av land. Når det gjelder luftfart er det slik at SSB publiserer hovedtallene, basert på statistikk som AVINOR henter inn. Wethal presenterte pågående og planlagte utviklingsprosjekter knyttet til transportstatistikk, bl.a.: Varestrømsundersøkelse: Hovedundersøkelsen skal omfatte 10-12 000 bedrifter, og skal bl.a. gi informasjon om transporter til de viktigste kundene. Det er usikkert om omlastingsinformasjon blir med. Godsstrømmer på norskekysten: Havnestatistikken er for dårlig på OD-mønster. Suppleres med AIS-data, som skal styrke denne dimensjonen. Små godsbiler (nyttelast < 3,5 tonn): OD-mønster på NUTS2-nivå. Datafangst skjer i 2008. Utvalg på minst 10 000 kjøretøy. Rapport i løpet av 1.halvår 2009. Kjøretøykilometer: Sammenkobling av informasjon fra periodiske kjøretøykontroller (PKK) og AUTOSYS vil gi km-avlesning for ulike kjøretøykategorier. Driftsundersøkelsen, nærsjø og innenriksfart: Rapport i 2008 (mai). SPPI (Prisindekser) for ulike transportsektorer og transportrelaterte tjenester: Output prisindeks, dvs. hva kunden må betale. Har også kostnadsindekser. STATRES: Jernbane - måler statlig ressursbruk. Statistisk Analyse (SA) Transport: - kommer i inneværende år. Til sist presenterte Wethal planlagte utvidelser av eksisterende undersøkelser, bl.a. lastebilundersøkelsen (LBU), som fra 2008 inkluderer omlastingspunkter (havn, jernbane, samlasterterminaler,..), ny varestandard, NST 2007, elektronisk datafangst (Har fått data fra Schenker og DHL, venter på data fra NorCargo og Tollpost) og data fra samlastere (aksjeselskaper innen godstransport på veg). Spørsmål/ Rundebordsdiskusjon med fokus på brukernes behov: Ivar Goderstad, NLF: Hva med statistikk for transport og miljø? - Skjer ved samarbeid mellom avdelingene som har ansvar for hhv. transport- og miljøstatistikk, i tråd med SSBs strategiske plan. Rune Mjøs, Norsk Havneforbund: Hva med gods på utenlandsk kjøl i kysttransport? - Får kun data fra kvartalsvise havner. Dette er et problem. - Disse fartøyene fører primært våt- og tørrbulk og stykkgods. - Årshavner er ikke tidligere spurt om leveranser.

4 Suzanne Krawack, TETRAPLAN: Hva med utviklingsanalyser - tidsserier? - Små godsbiler: datainnsamling hvert 3. - 5. år, avhengig av finansiering. - Varestrømsundersøkelsen: Usikkert om den får oppfølger. - Sjø-/kystfart: Datainnsamling ca hvert 3. år. I tillegg samles det inn indikatorer årlig. - Lastebilundersøkelsen: Denne datainnsamlingen går kontinuerlig. Ivar Goderstad, NLF: Kommentar, små godsbiler: - De fører mye gods, og produserer mange vognkm. - Det er rett å gå på firma v/markedsavdelingene for å få informasjon om transportene. Tor Nicolaisen, SINTEF: Aktuelt med nærings- og produktkode i Norge som i EU? - Dette er frivillig i varestrømsundersøkelsen (VSU). Det vil være kompatibilitet mellom nærings- og produktkode (men en felles kode vil ikke bli benyttet). Kjetil Tvedt, Transportbrukernes Fellesorganisasjon: Hva er erfaringene fra VSU-piloten? - 13-14 bedrifter fra ulike bransjer. Alle hadde alle data som ble etterspurt, og alle ville gi dem fra seg. Hva med LBU? - Det jobbes med å få leverandører av fagsystemet til transportører til å inkludere uttaksrapport for LBU i sin programvare. Dette jobbes det med internasjonalt - Nederland er kommet lengst på dette området. Finn Jørgensen, Handelshøgskolen i Bodø: Hvorfor ikke mer opptatt av volum (m 3 )? - I LBU inngår spørsmål om volumgods og utnyttelse av lastekapasitet. SSB har omregningsfaktorer m 3 -> tonn og tonn -> m 3. I TØIs oversikt over transportytelser mangler m 3 Kommentar: Bør dokumentere utvikling for både tonnkm og m 3 -km. Harald Hjelle, Høgskolen i Molde: Miljø- og kjøretøystatistikk, utslipp: Datagrunnlaget er gammelt. - Datagrunnlaget bedres med nye undersøkelser. I LBU kan bilnr brukes til å koble mot kjøretøyregisteret og statstikk for årsmodell, drivstofftype etc. Sjøfartsstatistikken er basert på Top-Down-prinsipp. Bygger på bransjedata - gir ofte dårlig samsvar. Blir data for utnyttelsesgrad bedre? - dette er ikke inkludert i kystundersøkelsen Toril Presttun, Statens Vegvesen Vegdirektoratet: Registrering av laste-/lossetid? - Det var med i LBU tidligere, men er tatt ut nå. LBU inneholder kun informasjon som Norge er forpliktet til å rapportere internasjonalt. Gammel informasjon finnes m.a.o., men ikke nyere. Hva med dobbelttelling i turkjeder? - Det er et problem. Tilfeldig trakking kan gi både dobbelt- og i verste fall trippeltelling av gods.

5 Ivar Goderstad, NLF: Det finnes statistikk og tungbilkm og leietransport-km. Hva med egentransport? Økende leverings-/utkjøringshyppighet og antall vognkm gir synkende utnyttingsgrad. Forhold egentransport/leietransport? - Ja, iflg SSB er problemstillingen viktig, og man bør bli bedre mht å skille mellom egen- og leietransport. Lasse Fridstrøm, TØI: Fraktkostnader, leietransport? - Lå inne i LBU tidligere, men ikke nå lenger. Per Gisle Rekdal, Oslo Havn KF: Eksportdata er lett å få tak i, importdata er vanskelig. Mange utenlandske skip, og aktørene vet ikke mye om transportene. Linjeoperatørene sitter med all kunnskap. Arild Skadsheim, Forskningsrådet/ViaNova: Statistikk for lette og tunge kjøretøy er ulik, og gjenspeiler ulikt kjøremønster/funksjon. Hvordan håndteres dette i VSU? - Innhold i skjemaet er ikke endelig fastlagt - det er m.a.o. mulig å komme med innspill. Tor Nicolaisen, SINTEF: Dobbelttelling er et problem - er elektronisk datafangst en mulighet til å unngå dette, og samtidig oppnå rasjonalisering? - Skjemaundersøkelser er på vei ut, mens digitale data fra ulike systemer kommer mer og mer, fra bla. transportører, PORTWIN etc. Uutnyttede kilder: RFID, AUTOPASS, GPSsporing. - byr på metodiske utfordringer, bl.a. knyttet til utvalg og format. Sabine Nicolaysen, Kystverket: Kystverket utvikling database for sjøtransport (SHIPREP +). Denne blir offentlig tilgjengelig. Lasse Fridstrøm, TØI: Hva med utveksling av anonymiserte (= avidentifiserte) rådata og krav til sletting? Her er det strenge krav, og TØI får låne data fra Transportseksjonene i SSB i inntil 5 år. Fra andre avdelinger: 1 år. Dette er regulert av statistikkloven. - Dette vil bli tatt opp med jurist hos SSB. Godkjente forskningsbedrifter kan søke.

6 Sesjon II: Prosjektspesifikke undersøkelser. Status, utfordringer og muligheter. Sesjonsleder: Ivar Pettersen, Direktør, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning Eksempler på prosjektspesifikke undersøkelser i næringslivet og hvor er de største utfordringene? Tor Nicolaisen, Forsker ved SINTEF Veg- og transportplanlegging Presentasjonen hadde følgende hovedpunkter: Hvorfor er det behov for kunnskap om næringslivets transporter? Typer av prosjekter (og undersøkelsesbehov) Eksempler på prosjektspesifikke undersøkelser De største utfordringene Nicolaisen presenterte det han anså som en hovedutfordring: Behov for økt samspill mellom samfunnets interesser og næringstransportinteressene, med samfunnet som tilrettelegger, og næringstransportørene som utøvere og utviklere av løsninger. Dette behovet begrunnes bl.a. i økt fokus på trafikkskapte miljø- og sikkerhetsproblemer og økt press på effektivitet og lønnsomhet i næringslivet. Nicolaisen presenterte eksempler på og erfaringer fra prosjektspesifikke undersøkelser, bl.a. knyttet til godstransport på ulike geografiske nivå, bylogistikk og terminalkapasitet. Godstransport på ulike geografiske områder har som formål å beskrive godstransportstrømmene til/fra/gjennom området. Det er gjennomført en serie slike undersøkelser i form av vegkantintervju, på oppdrag fra Staten vegvesens regioner Sør, Øst, Midt og Nord. Det er også gjennomført bedriftsintervju, og her finnes det en 80/20-regel : 20 % av bedriftene (de største) gir oversikt over 70-80 % av godset. Formålet med bylogistikkundersøkelser er å kartlegge egenskaper ved godstransporter og leveranser i byer. Lærdom fra denne typen undersøkelser er bl.a. at: Det er vanskelig å få tak i interessante data for brukerne. Dobbeltsjekk er nødvendig knyttet til kjøpesentra og forretninger Manuell logging er nødvendig for registrering av tidsbruk for lossing/lasting/antall leveranser Lite variasjon gir ganske sikre anslag. Gruppering av kjøretøykategorier i tellinger: totalvekt, kjøretøy Gjennom terminalundersøkelser ønsker en å beskrive godsomsetningen og dens egenskaper, samt å vurdere utvikling i etterspørsel i forhold til kapasitet. Erfaringsmessig er det her viktig med info fra folk med som har hands-on -forhold til driften. Videre ga Nicolaisen eksempler på pågående forskningsprosjekter i regi av Forskningsrådet: DOiT: GPS-basert logging av tid og sted. Inkluderer testing av teknologi: GSM, GPS, AUTOPASS Tjenlig datagrunnlag: Retter seg mot datamangler, og anbefaler innsats knyttet til manglende reisetider i nettverk, offisiell og tilgjengelig statistikk, samt forretningsmodeller.

7 Nicolaisens presenterte en oversikt over de største utfordringene innen området: Sammenstilling/-kobling av data Verdikjeder - beskrivelse og forståelse (kfr. masteroppgave fra Ola Robøle 2 om Godstransporter i by ) Kobling av data - informasjon om godset Utdatering av data; best før.. Raske endringer krever hyppige datainnsamlinger Utvalgsstørrelser Standardisering av undersøkelsesopplegg; innhold, metode etc. Motivasjon av dataeier; vise nytte ved å gi fra seg data. Spørsmål/kommentarer: Ivar Goderstad, NLF: Distribusjon av Aftenposten/VG: Brukte 15 millioner til digitalisering/optimalisering - endte med 3 % høyere distribusjonskostnader! Bruk av prosjektspesifikke undersøkelser i etatene Oskar Kleven, Statens Vegvesen Vegdirektoratet/NTP Presentasjonen hadde følgende hovedpunkter: Tverretatlig transportmodellutvikling Utfordringer grunnlagsdata Etatsspesifikke undersøkelser Hvordan nyttiggjøre seg av innsamlede data Lagringssystemer Kleven ga en oppsummering av bakgrunnen for at Samferdsels- og Fiskeridepartementet sammen med de fire transportetatene høsten 2000 besluttet å starte opp et tverretatlig transportmodellutviklingsprosjekt. Videre presenterte han en oversikt over hvilke person- og godstransportmodeller som er utviklet i regi av etatene, og hvilke datakilder for grunnlagsdata som benyttes, sammen med utfordringer og behov knyttet til disse. Etatsspesifikke undersøkelser gjennomføres for å supplere modellene, og her ligger det flere utfordringer knyttet til hvordan en best skal ta vare på og forvalte disse dataene. Hvordan kan en best samarbeide/koordinere sentrale og lokale datainnsamlinger? Hvordan bør de lagres/forvaltes? Hvor, og på hvilket medium? Erfaringsmessig er slike undersøkelser ofte underdokumentert, noe som gjøre det vanskelig for andre å benytte dataene. Kan en i framtida få etablert et felles system for lagring/forvaltning av dataene i NVDB/BDB? - en transportdatabank? 2 http://www.vegvesen.no/cs/satellite?c=page&cid=1191546493364&pagename=vegvesen%2fpage%2fsvvsubsidei nnholdmal

8 Spørsmål/kommentarer: Ivar Pettersen, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning: Fra modelldrevet koordinering til generell koordinering av dataene? Kjetil Strand, Statens vegvesen: Alle typer undersøkelser gjennomført i Region midt siste år (Ref. Tor Nicolaisens presentasjon) innebærer en kartlegging. Behov for planlegging gir behov for modell (prognosedata) for å vurderer tiltak og effekter. Etableringen av troverdige godstransportdata er en utfordring. Modellene er for dårlige på nettverksbeskrivelse. Pågående prosjekter Fartsmodell og SMARTANS vil bedre dette.. Øystein Strandli, Forskningsrådet: Hvordan er sammenhengen mellom SSB-data og prosjektspesifikke undersøkelser (PSU)? - LBU ble sjekket før design av vegkantintervju. Benytter SSB PSU? - Nei, men disse kan benyttes til verifisering og identifisering av avvik. Hvordan kan eksisterende data og verktøy bidra til nye muligheter for innsamling og presentasjon? Finn Zetterstrøm, Vianova Systems AS Hovedpunktene i presentasjonen var: Transport- og infrastrukturdata hva finnes og hvor tilgjengelig? Veg-, bane og kartbransjen samarbeider for å ta ansvar for data på tvers av fagdisipliner og livssyklus Planlegging vha. data fra NVDB++ Datakategorier Nye data og nye verktøy gir sammen nye muligheter for innsamling og presentasjon av informasjon. Zetterstrøm presenterte Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Banedatabanken (BDB). Mens NVDB er tilgjengelig for publikum via Vis veg, er BDB ikke tilgjengelig for publikum. NVDB oppdateres/utvides med data fra etatene og andre aktører. Det er etablert felles plattform /standard for plandata for veg-, bane- og kartbransjen, med geodata og ISO. Fra 2008 skjer vegplanlegging rett mot NVDB. Nye typer data blir tilgjengelige, bl.a. geotekniske undersøkelser. NovaPoint + NVDB + BDB benyttes til detaljplanlegging av vegprosjekter Presentasjonen ga oversikt over det brede spekteret av datakilder og -kategorier som benyttes og som gir behov for standardisering. Flere mulige datakilder kan kobles til NVDB. Application Programme Interface (API) er tilgjengelig for nedlasting/uthenting av data fra NVDB. Mesta og NVDB samarbeider for å bedre kvaliteten på informasjonen i NVDB: Mesta leverer GPS-baserte data fra sine kjøretøy til NVDB, for oppdatering av vegnettet, og som kilde til rapporter om vedlikeholdsstandard. Nye løsninger kommer som freeware. Dynamiske data fra Masta, transportører etc. gir mulighet for å etablere en vinn-vinn-situasjon.

9 Zetterstrøm avsluttet med å presentere en prosjektidé: Felles portal i www.infraexplorer.org for informasjonsdeling og presentasjon av data, basert på You Tube -ideen, og med ARKTRANS i bunnen. Spørsmål/kommentarer: Anders Wethal, SSB: Behov for samordning av standarder og definisjoner tydeliggjøres ved bruk ev NVDB. Kvalitetssikring av informasjon vil være en utfordring. Kjetil Tvedt, Transportbrukernes Fellesorganisasjon: Er GPS-leverandører interessert? - Ja, kfr. at Mesta bruker hyllevare til sine kjøretøy. Harald Martin Hjelle, Høgskolen i Molde Friksjonsmåling blir vel standard i nye biler? Kfr at mange biler etter hvert har innebygget stabiliseringsteknologi. - Teknologien er der, men... Hvordan er kvalitetssikring av data, prosedyrer for registrering av data etc. i NVDB? - Fortsatte mangler, blant annet med utgangspunkt i at høyst ulike registreringsmetoder benyttes. Skjeve grunnlagsdata legges ikke inn. Et overordnet ansvar føles/er i ferd med å bli tatt. Randi Harnes, Statens vegvesen: SVV har ansvar for å sikre felles standard på dataregistrering i hele landet., men ingen standard finnes. Dette må sikres før data legges ut. - Mesta har kopi av NVDB, og rapporterer til SVV om feil og mangler. Kjetil Strand, Statens vegvesen: Ja, dette er problematisk. Jo flere brukere, jo flere tilbakemeldinger, som igjen vil sette fokus på praktiske brukerbehov (- jo bedre datakvalitet?). Ivar Pettersen, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning: Problemstillinger: o Forvaltning/prioritering i samferdselssektoren. Blant behov for datagrunnlag knyttet til prioritering mellom drift og investering. o Etterprøving av NK-analyser o Internasjonale standarder? Finn Zetterstrøm, Vianova Systems AS: Mht til internasjonale standarder: ISO 2.11 - Norge deltar i kart- og infrastruktur. Rundebordsdiskusjon: Ivar Pettersen, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning: Sterke drivkrefter for samordning av datafangst og lagring innenfor offentlig forvaltning Hva med drivkrefter for næringslivets logistikk? - Det er stort gap mellom forvaltning og næringsliv Hvor står vi / hvor går vi?

10 Kjetil Tvedt, Transportbrukernes Fellesorganisasjon: Ikke enig i at det er et gap mellom forvaltning og næringsliv. Næringslivet må motiveres for å gi tilgang til data. Per Gisle Rekdal, Oslo Havn KF: Offentlige etater driver areal- og infrastrukturplanlegging, mens næringslivet er brukere av arealer og infrastruktur. De har m.a.o. felles interesser, og særlig etter hvert som det vil bli økende krav om miljøvennlige løsninger. Se f.eks. på KS1 for Oslopakke 3, som inkluderer vegprising. Det vil være et spørsmål om hvordan fellesskapets ressurser skal brukes mht datainnsamling, -lagring og bruk. Johan Haavardtun, Schenker: Begge parter har behov for bedre beslutningsgrunnlag og data, men databehovet er ulikt. Det er behov for helhetstenkning: Bedre trafikkflyt gir mer rasjonelle løsninger, også for logistikk. Ivar Goderstad, NLF: Dårligere vegvedlikehold går ut over distriktene; det er samme reisetid mellom Oslo - Stavanger i dag som for 25 år siden. Både næringsliv og forvaltning har et gjensidig ønske om at den andre part skal Oppføre seg rasjonelt. Per Gisle Rekdal, Oslo Havn KF: Utredning av høyhastighetstog pågår, men ikke finansiering av dobbeltspor til Ski! Oppsummering Førsteamanuensis Harald Martin Hjelle, Høgskolen i Molde Hjelle oppsummerte kort status på datafronten, og fokuserte videre på det som er planlagt av aktiviteter som vil gi økt kunnskap innenfor dette feltet, og de mulighetene som kan ligge i utnyttelsen av ny teknologi. Han avsluttet med å anbefale å benytte den ressursen studenter representerer når undersøkelser skal gjennomføres.