Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy

Transkript

1 Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy Bompengekonferansen 2009 Statens vegvesen 8. Oktober

2 Bakgrunn Varslet i St.prp. nr.1 ( ) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak at Finansdepartementet ville starte en prosess med utredning av veiavgift for tunge kjøretøy En oppfølging av Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8) som foreslo å utrede ulike systemer for vegprising nærmere Eksterne marginale kostnader avhenger av hvor langt man kjører, når man kjører og hvor man kjører Karakteristika ved kjøretøyet har også stor betydning; drivstofftype og forbruk, motorteknologi, vekt Hensikten er å gi et mer treffsikkert system, og ikke øke den samlede avgiftsbelastningen for transportnæringen 2

3 Utredere SINTEF, Transportforskning Terje Tretvik, Prosjektleder Trond Foss, Tekniske systemer Møreforskning Molde AS Odd I. Larsen m.fl., Samfunnsøkonomiske analyser SINTEF har undertegnet kontrakt med Finansdepartementet Møreforskning har undertegnet underleverandørkontrakt med SINTEF 3

4 Hva skal utredningsarbeidet svare på? Hvilke teknologiske muligheter finnes for en treffsikker veiavgift for tunge kjøretøy? Hvilke eksterne marginale kostnader medfører bruk av tunge kjøretøy? Konklusjon med anbefaling av teknisk system inkludert en motivasjon for anbefalingen Sannsynlig samfunnsøkonomisk nytte og kostnader vurdert på et grovt nivå, samt kostnader for myndighetene ved en eventuell innføring 4

5 Teknisk system for beregning av og innkreving av vegavgift Utgangspunkter Vurdering av ulike konsepter Muligheter for et treffsikkert avgiftssystem Kompabilitet med tilsvarende systemer i Europa og AutoPASS Løsninger for utenlandske transportører Personvern Systemets transparens Systemets fleksibilitet Systemets økonomiske og administrative konsekvenser 5

6 Utgangspunkter Avgiften skal gjelde alle kjøretøyer over 3,5 tonn Skal ta hensyn til Hvor langt man kjører Når man kjører Hvor man kjører Kjøretøykarakteristika 6

7 3 5 konsepter for et teknisk system Vurdering av ulike konsepter 7

8 Parametre for å beskrive konseptene Hvor langt? Tacometer i kjøretøyet Registreringspunkter i vegnettet Posisjonering (for eksempel satellittbasert) Når? Tacometer og/eller bevegelsessensorer i kombinasjon med tidsregistrering Hvor? Registrering inn/ut av soner Kontinuerlig posisjonering Kjøretøykarakteristika? Data iht EN ISO EFC Application Interface for DSRC lagres i kjøretøyenhet (On-Board Equipment) Vurdering av ulike konsepter 8

9 Enkleste konsept Vurdering av ulike konsepter 9

10 Eksempel på et mer komplekst konsept Vurdering av ulike konsepter 10

11 Vurderingskriterier for 3-5 teknologiske konsepter Treffsikkerhet Kompatibilitet Utenlandske transportører Personvern Transparens Fleksibilitet Økonomiske og administrative konsekvenser Vurdering av ulike konsepter 11

12 Treffsikkerhet Hvordan gjenspeile de eksterne marginale kostnadene som tunge kjøretøyer medfører? Sentrale spørsmål: Hvor enkelt er det å samle inn de dataene (både statiske og dynamiske) som gir den mest korrekte og rettferdige prisberegningen? Hvilke usikkerheter foreligger mht innsamling av data og prisberegningen og hva kan gjøres for å redusere usikkerhetene til et akseptabelt nivå slik at både brukere og myndigheter kan stole på systemet? Treffsikkerhet 12

13 Dagens situasjon mht samordning av EFC systemer Sveitsisk OBE kan benyttes i Østerrike, men ikke omvendt Kompatibilitet 13

14 EETS European Electronic Toll Service EETS kan sammenlignes med AutoPASS på europeisk nivå, dvs et europeisk samordnet betalingssystem for avgiftsbelagt infrastruktur EETS er basert på et EU direktiv fra ) og en Decision fra 27. mars 2009 Trer trolig i kraft rundt 2012 for tunge kjøretøyer og 2 år senere for alle andre kjøretøyer EETS skal innføres obligatorisk i alle EU og EØS land Kompatibilitet 1) EU Directive 2004/52/EC on the interoperability of electronic toll systems in the Community 14

15 En norsk kjøretøyenhet (OBE) for tunge kjøretøyer Norsk avgift for tunge kjøretøy EETS Kilde: Toll Collect Kompatibilitet 15

16 Løsninger for utenlandske transportører Tyskland: OBE Manuelt på terminal på salgssted Manuelt via Internet Østerrike: Obligatorisk OBE (5 Euro på grensestasjoner) Sveits: OBE Manuelt på grensestasjoner Løsninger for utenlandske transportører 16

17 Norge? EETS OBE? Internet? Løsninger for utenlandske transportører Ved grenseoverganger? 17

18 Personvern Hvor var fører av kjøretøy med OBE ? kl kl kl kl

19 Systemets transparens Hva koster bruken av vegen nå eller når jeg skal reise? via OBE Dynamisk overføring av data til brukeren via mobil via internet via variable skilt 19

20 Systemets fleksibilitet Treffsikkerhet Den mest treffsikre og rettferdige prisberegning Basisfunksjonalitet: Hvor langt? Kjøretøykarakteristika? Kompleksitet 20

21 Systemets administrasjon EN ISO og EETS definerer et sett med roller og tilhørende ansvar Noen norske aktører (og flere) Finansdepartementet Samferdselsdepartementet 21

22 Systemets kostnader (?) Kilde: Andrea Felix, RAPP, Sveits 22