Innhold. Buskerud Travets Framtid Side 2

Innhold 1 HVA SLAGS - OG HVOR OMFATTENDE DOKUMENT... 4 2 SAMMENDRAG... 5 3 INNLEDNING - BAKGRUNN... 6 3.1 Kort historikk... 6 3.2 Samarbeidsavtale Åssiden Bydelssenter AS... 6 3.3 Vedtak innen travets organisasjon forutsetninger... 7 3.3.1 PERIODEN 2006-2014... 7 3.3.2 OMORGANISERINGER AV VIRKSOMHETEN RUNDT DRAMMEN TRAVBANE 2014-2016... 8 3.3.3 UTVIKLINGSPROSESS INNEN TRAVETS ORGANISASJONER... 8 3.4 Arbeidet med reguleringsplaner... 9 3.4.1 PLANPROGRAM FOR TRAVBANEN OG BERSKAUG... 9 3.5 Hvor står vi i dag... 10 4 TRAVET I BUSKERUD - STATUS... 11 4.1 Anlegg baner og treningsløyper... 11 4.2 Anlegg baner og treningsløyper aktivitet... 12 4.3 Hestemateriell i Buskerud... 14 4.4 Trenere... 16 4.5 Hvor trenes hestene... 17 5 UTVIKLINGEN DE SISTE 20 ÅRENE... 17 6 ENDRINGER I BANESTRUKTURER BUSKERUD ØSTLANDET... 19 7 MORGENSDAGENS HESTEEIERE OG TRENERE... 20 8 HOVEDSCENARIER FOR DRAMMEN TRAVBANE... 21 8.1 Uendret banen består... 22 8.2 Banen frigjøres til utbygging/nedlegges... 22 9 FRAMTIDIGE ANLEGG FOR TRAV I BUSKERUD... 23 9.1 Kriterier som bør legges til grunn... 23 9.1.1 Politiske kriterier... 23 9.1.2 Geografi og infrastruktur... 23 9.1.3 Ny bane og/eller oppgradering eksisterende anlegg eie/leie... 24 9.1.4 Kriterier som bør vektlegges:... 25 10 NY BANE OG/ELLER OPPGRADERING AV ANLEGG... 26 10.1 Området Buskerud Landbruksskole, Åmot Modum Rosthaug vdg skole.... 26 Buskerud Travets Framtid Side 2

10.2 Myremoen Travbane, Burud Øvre Eiker.... 28 10.3 Nytt sentralanlegg for Buskerud.... 29 11 MÅL FOR UTVIKLINGEN AV TRAVSPORTEN I BUSKERUD... 30 12 ORGANISERING OG DRIFT AV ANLEGG... 30 13 GRUNNLAG FOR VIDERE PROSESS... 31 14 VEDLEGG... 31 14.1 Banestruktur Norge... 31 14.2 Banestruktur Sverige... 32 14.3 Anlegg baner og treningsløyper aktivitet... 33 14.4 Hvor starter Buskerudeide hester... 36 14.5 Hvor starter Buskerudtrente hester... 37 14.6 Utvikling starter norskregistrerte... 38 Buskerud Travets Framtid Side 3

BUSKERUD TRAVETS FRAMTID HVOR GÅR VI 1 HVA SLAGS - OG HVOR OMFATTENDE DOKUMENT I forbindelse med det pågående planarbeidet vedr eiendomsutvikling/områderegulering av Drammen Travbane er en overordnet drøfting hvilke alternativer travsporten i området står overfor ved at: a) Deler av banen blir utbygd til bolig- og næringsformål b) Hele banen blir utbygd, og travvirksomheten opphører I dokumentet gir vi en kort oppsummering av arbeidet med eiendomsutvikling og reguleringsplaner, en status på ulike områder vedr travet i Buskerud og utviklingen de siste årene. Vi prøver å si litt om morgendagens hesteeiere og trenere, hva bør kunne være mål for utviklingen av travsporten i Buskerud, og hvilke strategier kan være aktuelle for å nå disse målene. Et hovedelement i denne strategien vil være hvilke anlegg for trening og konkurranser for trav som bør utbygges og utvikles. Fastsettelse av mål og valg av strategier for Buskerud Travets Framtid er et grunnleggende element i hvilke beslutninger travets organisasjoner i Buskerud må behandle i sammenheng med eiendomsutvikling Drammen Travbane. Travets organisasjoner i Buskerud står med en eierandel på 99 % av aksjene i eiendommen. Dette dokumentet er utarbeidet som grunnlag for en politisk drøfting og behandling, og er utarbeidet av administrasjon ved Drammen Travbane. DRAMMEN TRAVBANE Drammen 7. juni 2016 Hans R. Bakken Daglig leder Tron Gravdal Sportsansvarlig Buskerud Travets Framtid Side 4

2 SAMMENDRAG (3) Innledning - bakgrunn Dagens Drammen Travbane åpnet i 1955 Siden 1997 arbeidet med en mer forretningsmessig utnyttelse av anlegget Samarbeidsavtale 2006 med Åssiden Bydelssenter AS om eiendomsutvikling Endret avtale 2013 ny avtale 2016, til godkjenning hos eierne av banen Omorganisering av virksomheten rundt Drammen Travbane 2014 Arbeidet med områderegulering plan til behandling høsten 2016 (4) Travet i Buskerud 2 av travbanene eies av travet, øvrige 4-5 baner på leie- eller festekontrakt 301 hester registret med eiere i Buskerud 2015 319 for 10 år tilbake 6 kommuner skiller seg ut, Ringerike, Modum, Øvre Eiker, Lier, Kongsberg, Hole 525 hester oppført på treningslister trent av proff eller amatører i Buskerud 16 trenere med profesjonell lisens, 145 med amatørlisens 75-80 % av hestene trenes på private anlegg eller veier (5) Utviklingen siste 20 årene Negativ utvikling i terminlista for Drammen Travbane Antall løp er sentralisert til Bjerke på bekostning av Drammen-Jarlsberg-Klosterskogen siste 15-20 årene Norskregistrerte hester gjør 1,45 færre starter 2015 enn for 20 år tilbake, tilsvarer 75 løpsdager (6) Endringer i banestruktur Buskerud Østlandet Banestruktur Østlandet diskutert siste 20-30 årene Ingen reell løsning for samlokalisering for Drammen med Bjerke eller Jarlsberg Flere sesongbaner i Norge i fremtiden Etablere ny bane for Buskerud, og/eller oppgradering av eksisterende anlegg (7) Morgensdagens hesteeiere og trenere Flere andelseiere av hester som settes bort til profesjonell trener Eier/amatørtrener som leier boksplass hos andre (8) Hovedscenarier Drammen Travbane Ingen fremtidige trenerstaller på banen Banen blir ren racingbane Banen frigjøres til utbygging og nedlegges (9) Framtidige anlegg for trav i Buskerud Tvilsomt å tro at travsportmyndigheter vil støtte etablering av ny totobane i Buskerud En akse på vestsiden av Drammenselva/Tyrifjorden et tyngdepunkt for nye anlegg For investeringer i nytt anlegg/oppgradering anbefales at anlegget eies av travet selv. Til øvrige anlegg kan det gis tilskudd til drift og vedlikehold. Kriterier som bør vektlegges (10) Ny bane og/eller oppgradering av anlegg: Tre alternativer Ny bane og samarbeid med utdanningsinstitusjon Åmot, Modum Oppgradering av Myremoen Travbane, Burud, Øvre Eiker Nytt sentralanlegg/bane for Buskerud på strekningen (Darbu) Hokksund-Vikersund (Nakkerud) Buskerud Travets Framtid Side 5

3 INNLEDNING - BAKGRUNN 3.1 Kort historikk Dagens Drammen Travbane ble bygget på Åssiden i 1955. Tidligere var det bane på Marienlyst, men etter krigen signaliserte kommunen at området skulle disponeres i sin helhet til idrett, og banen ble nedlagt i 1949. Banen var på kommunal grunn. På slutten av 1980 var det utredninger på gang om et felles hestesportanlegg på Lierskogen, som omfattet både trav og galopp. Anlegget var ment å erstatte både Drammen og Bjerke travbaner, samt Øvrevoll galoppbane. Prosjektet ble ikke realisert. Utover i 1990 endret mulighetene for spill på hest seg; gjennom ulike forretninger ble det opprettet kommisjonærer hvor en kunne levere inn spill. I 1999 ble TV-sendinger via «Rikstoto Direkte» etablert, og med billedoverføringer til etter hvert mange kommisjonærer. I 2001 ble i tillegg spill via Internett/PC gjort tilgjengelig, og senere også muligheter for å følge travsendingene/rikstoto Direkte på egen PC skjerm. Utviklingen fra tidlig på 1990 tallet har bidratt til at publikumsfremmøte på travbanene ble drastisk redusert. Større deler av publikumsarealer, både ute og inne har blitt stående til dels udisponert. Drammen Travbane har spesielt siden 1997 arbeidet for en mer forretningsmessig utnyttelse av anlegget. Dette året ble bl.a. den gamle spillehallen delt av, og ca 1.100 m2 ble leid ut til bilforretning. Spesielt området ut mot Rosenkrantzgata (parkeringsplassene m.m.) har det vært gjort flere forsøk med sikte på bedre utnyttelse. Dette er et attraktivt område ut mot en sterkt trafikkert hovedvei (Fylkesvei 283, Rosenkrantzgata. Gata er den største innfartsåren til Drammen sentrum, og trafikkeres daglig av ca 30.000 kjøretøy). Konkret var det 5 større prosjekter inne i bildet, det siste var sommeren 2004. Ingen av de tidligere interessentene ble det noen videre avtaler med. Både selve prospektene, økonomi og øvrige forhold var ikke tilfredsstillende. Styret ved banen bestemte da (høsten 2004) at en måtte finne en samarbeidspartner med kompetanse og økonomi som kunne være med i en større eiendomsutvikling over tid. 3.2 Samarbeidsavtale Åssiden Bydelssenter AS Infrastrukturen og byutviklingen i Drammen har endret seg betydelig de siste 15-20 årene, og flere eiendomsutviklere har «sett mot Drammen». Eiendomsutvikler og investor Ola Mæle i Sjølyst Utvikling (Oslo) var en av disse. Banen hadde siden midt på 1990-tallet benyttet seg av arkitektkontoret Nils Tveit AS i ulike utbyggingsprosjekter. Sammen etablerte disse to selskapene Åssiden Bydelssenter AS. Etter vel et års arbeid og forhandlinger ble det i 2006 inngått en prosjektutviklingsavtale mellom Drammen Travbane AS og Åssiden Bydelssenter AS. Sammen etablerte disse et nytt selskap Åssiden Utvikling AS som hadde til formål å gjennomføre aktuelt reguleringsarbeid. Buskerud Travets Framtid Side 6

Gjennom arbeidet med regulering i årene etter oppstod spørsmål om forståelsen av enkelte deler av avtalen, og i 2013 ble inngått en tilleggsavtale (addendum) til avtalen av 2006. I 2014 kom planene om regulering av naboeiendommen Berskaug idrettsanlegg sterkt inn i arbeidet. Friidrettsstadion som i dag ligger på Marienlyst i Drammen sentrum er planlagt flyttet til Berskaug, sammen med annen idrettslig aktivitet. Med dette som bakgrunn har planarbeidet senere i stor grad vært å vurdere en helhetlig planlegging hvor begge områdene sees under ett, enten som integrerte planløsninger eller at områdene/eiendommene planlegges hver for seg. Disse endrede forutsetningene har også medført endrede forutsetninger i samarbeidsavtaler med Åssiden Bydelssenter AS. Prinsipper om en ny samarbeidsavtale til erstatning for avtalene av 2006 og 2013 er fremforhandlet, og legges frem behandling i travets organisasjoner sommeren 2016. 3.3 Vedtak innen travets organisasjon forutsetninger 3.3.1 PERIODEN 2006-2014 Dert var Drammen Travbane AS som inngikk avtaler med Åssiden Bydelssenter AS både i 2006 og 2013. Dette selskapet var et kombinert eiendoms- og driftsselskap. I arbeidet med utvikling av eiendommen har det gjennom samarbeid med Drammen kommune og Åssiden Bydelssenter AS fremkommet alternativer om å se planløsninger i sammenheng med naboeiendommen Berskaug idrettsområde, som eies av kommunen. Det har fremkommet tre planalternativer: a) uten integrerte løsninger b) delvis integrerte løsninger c) integrerte løsninger hvor dette sees i et langsiktig perspektiv På generalforsamlingen 25.3.2014 ble vedtatt å anbefale alternativ c med integrerte løsninger. På sikt antok en at dette ville representere de største fremtidige økonomiske verdier for travsporten. Gjennom avtalene med Åssiden Bydelssenter AS har travet dog rett til å si Ja eller Nei til å frigi «Travområdet», dvs i realiteten om selve løpsbanen skal frigis til utbygging. Buskerud Travets Framtid Side 7

3.3.2 OMORGANISERINGER AV VIRKSOMHETEN RUNDT DRAMMEN TRAVBANE 2014-2016 Ved omorganisering av travsporten på siste halvdel av 90-tallet, ble Drammen Travbane AS etablert som et felles drifts- og eiendomsselskap med virkning fra 1.1.1997. Men allerede etter få år ble det igjen vurdert å skille virksomheten i separate drifts- og eiendomsselskaper. Fart i omorganiseringen ble først i 2014, og en endelig ny organisering er på plass i 2016. Etter sluttført omorganisering er selskapet Drammen Travbane AS fusjonert inn i nytt driftsselskap. Det er etablert følgende nye selskaper: - Buskerud Trav Holding AS 19.5.2014 - Buskerud Trav Eiendom AS 8.12.2014 - Drammen Travbane Drift AS 23.11.2015. Modellen og eierforhold etter omorganisering er slik: Buskerud Trav Eiendom AS ble fisjonert ut fra Drammen Travbane AS, og etter dette er det eiendomsselskapet som har stått for arbeidet knyttet til eiendomsutvikling ved banen. 3.3.3 UTVIKLINGSPROSESS INNEN TRAVETS ORGANISASJONER Helt siden avtalen med Åssiden Bydelssenter AS ble inngått i 2006 har utviklingen rundt Drammen Travbane samt utviklingen av travet for øvrig i Buskerud vært diskutert og behandlet i ulike generalforsamlinger, lagskonferanser og møter. Men drøftingene har aldri helt landet, det har ikke vært noen konkrete mål med strategier og forholde seg til, og det har ikke vært noen konkrete forslag til endringer i banestrukturer eller treningsanlegg å ta stilling til. Sentrale prosesser rundt terminliste for totalisatorkjøringer og antall totalisatorbaner, samt eierforhold til baner har ikke bidratt på noen måte til enklere avklaringer. TO-DELT PROSESS I BUSKERUD I Buskerud ble det på informasjonsmøter 2013 skissert en to-delt prosess: a) Arbeidet med selve planprosessene rundt Drammen Travbane b) Utrede nye baneløsninger for Buskerud Buskerud Travets Framtid Side 8

Det ble skissert at parallelt med utviklingen av planene rundt Drammen Travbane måtte nye baneløsninger og treningsforhold være avklart. Nye alternativer til erstatning for hva som blir borte ved endringer i Drammen må være klart før, eller samtidig med vedtak rundt Drammen Travbane. Dette dokumentet tar sikte på å gi grunnlag for politiske drøftinger og beslutninger i forbindelse med en slik beslutningsprosess. 3.4 Arbeidet med reguleringsplaner Arbeidet med reguleringsplaner rundt Drammen Travbane har mer eller mindre pågått kontinuerlig siden 2006. I 2008 fattet Bystyret i Drammen føringer for reguleringsarbeidet, men ingen plan er ennå endelig behandlet og godkjent. Drammen Travbane AS, senere Buskerud Trav Eiendom AS har sammen med Åssiden Bydelssenter AS etablert et felles selskap Åssiden Utvikling AS til å forestå reguleringsarbeidet på vegne av partene. 3.4.1 PLANPROGRAM FOR TRAVBANEN OG BERSKAUG Høsten 2014 vedtok Drammen kommune «Planprogram for Travbanen og Berskaug. Områderegulering med konsekvensutredning». Fra planprogrammet trekkes frem at: «Reguleringsplanen skal være i form av en områderegulering, hvor Drammen kommune som eier av idrettsområdet Berskaug, samarbeider med Åssiden Utvikling om utarbeidelse av planen. Dette i henhold til plan- og bygningslovens 12-2 andre ledd, som sier at kommunen kan overlate ansvaret for utarbeidelse av områderegulering til private. Reguleringsplanen vil avklare hovedstrukturene for videre utvikling av planområdet, og gi en juridisk bindende arealbruk. Planen skal også ved behov kunne detaljeres på et nivå tilsvarende detaljregulering for de deler av planområder som skal utvikles først. Mål for arbeidet Planarbeidet skal være en undersøkende prosess hvor målet er å komme fram til en bymessig, og variert utvikling av Berskaug og Travbanen som tyngdepunkt for Åssiden bydel.» Områderegulering Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. Prosessen med områderegulering Som det fremgår er det kommunen som «eier» en områdeplan. Etter vedtak av planprogrammet høsten 2014 for Travbanen og Berskaug har det vært samarbeid mellom Drammen kommune og Åssiden Utvikling AS om utarbeidelse av områdeplan. Åssiden Utvikling AS har engasjert Rambøll til å forestå det praktiske planarbeidet og utvikling av Buskerud Travets Framtid Side 9

dokumenter. Planarbeidet har skjedd ved at det har vært avholdt interne møter i Åssiden Utvikling AS og Rambøll, samt at det har vært avholdt en rekke møter med kommunen. Det er forventet at kommunen i midten av juni 2016 vil ta stilling til om de skal gå videre med delt eller integrert planløsning. Integrert planløsning vil bl.a. innebære at planlagt Bydelssenter vil ligge både på kommunens og travbanens eiendom. Tung prosess Arbeidet med områdereguleringen har vært en tung prosess. Endrede krav og forutsetninger fra kommunen er en del av dette. Utskifting og endringer av personell både i kommunen og hos Rambøll har også medført belastninger i prosessen. Et viktig element i endrede forutsetninger er også kommunens utnyttelse av Berskaug idrettsområde. Friidrettsstadion på Marienlyst i sentrum av byen er planlagt flyttet til Berskaug, sammen med annen idrettslig aktivitet. Kommunen har vedtatt at ved evt integrert planløsning for områdene, skal areal beregnet for idrettslig aktivitet opprettholdes. Kjøsterudbekken ble i sin tid lagt i en kulvert under deler av travbanens område samt Berskaug. Høsten 2015 flommet bekken kraftig over, noe som medførte oversvømming og stenging av Rosenkrantzgata i en kortere periode. Dette er medvirkende til at kommunen i områdereguleringen tar sikte på at bekkeløpet på sikt skal åpnes, og med mulig trase rett over dagens travbane. 3.5 Hvor står vi i dag En sammenfattet oppsummering av prosessene rundt eiendomsutvikling ved Drammen Travbane, samarbeidsavtaler med Åssiden Bydelssenter AS, Buskerud Travets Fremtid og omorganisering er følgende: a) Det forventes at Drammen kommune i løpet av juni 2016 vil ta stilling til om en skal gå videre med integrert eller delt planløsning mellom Travbanen og kommunens idrettsområde på Berskaug. Det tas sikte på at 1. gangs behandling av områdeplan skal opp til politisk behandling i november 2016. b) Det har de siste to årene vært forhandlinger om ny samarbeidsavtale mellom Buskerud Trav Eiendom AS og Åssiden Bydelssenter AS til erstatning for avtalene av 2006 og 2013. Endrede forutsetninger ligger bl.a. til grunn for endret avtale. Ny avtale forventes å legges frem som egen sak for eierne i løpet av juni 2016. c) Dokument som grunnlag for drøfting av Buskerud Travets Fremtid legges frem juni 2016. d) Omorganiseringsprosessene rundt Drammen Travbane og travet i Buskerud er på plass i løpet av juni 2016. Ved omorganisering er lagt til rette for at eiendomsselskapet Buskerud Trav Eiendom AS skal kunne forestå investeringer i nye/andre anlegg vedr salg ved Drammen Travbane. Buskerud Travets Framtid Side 10

4 TRAVET I BUSKERUD - STATUS 4.1 Anlegg baner og treningsløyper I Buskerud Travforbund er det 11 travlag med til sammen rundt 1.000 medlemmer. 8 av travlagene har anlegg i form av bane og/eller treningsløype. Drammen og Opland, Simoa samt Hallingdal er ikke registrert med egne anlegg. Både banene og løypene er av ganske ulik størrelse, kvalitet, vedlikehold og bruk. Banene er av Det norske Travselskap definert i ulike kategorier (kat). Det sier noe om driften, og som er grunnlag for tildeling av årlige beløp til vedlikehold av anleggene. I kolonne «E» er angitt eieforhold (E=eier, L=leier). En summarisk oversikt viser følgende: Anlegg Kommune Travlag Lengde Bredde Bygget E Kat Drammen Travbane Drammen Aksjeselskap 800 20 1955 E Kraft, Tranby Lier Lier 650 15 1984 L 3 Treningsløype m/rettbane Svelvik Hurum/Strømm 400 6 1990 L 1 Myremoen, Hokksund Øvre Eiker Øvre Eiker 910 20 1977 E 13 -Treningsløype -Rettstrekke 8 km 500 4-5 2011 Kongsberg Travbane Kongsberg Kongsberg 600 12-15 1984 L 4 Modum Travbane Modum Modum 800 8 1983 L 8 -Treningsløype 600 4 1992 L Skinnesmoen Krødsherad Krødsherad 448 8-10 1974 L 2 Rettbane Prestfoss Sigdal Prestfoss 800 5-7 2001 L 1 Mælingen Ringerike Ringerike/Hole 600 9-10 1987 L 4 -Rettbane Nakkerud Ringerike Ringerike/Hole 1 000 4 1990 L 1 NB. Alle opplysninger om anleggene er ikke kontrollert, slik at det kan forekomme avvik. Oversikten gir dog et bilde av baner og treningsløyper drevet av travets organisasjoner. Oversikten viser at det kun er Drammen Travbane og Myremoen som eies av travet, alle øvrige anlegg er det knyttet leieavtaler/festekontrakter til. Det er også ved disse to banene det er etablert faste trenerstaller. L E Buskerud Travets Framtid Side 11

4.2 Anlegg baner og treningsløyper aktivitet Her har vi prøvd å kartlegge hvor hestene trenes i Buskerud. Samtlige anlegg med DNT-støtte er tatt med, i tillegg et utvalg av andre treningsanlegg/løyper. Rundt mange av anleggene gis det uttrykk for at man kunne ønsket seg større aktivitet. Anleggene er ofte etablert på et tidspunkt hvor flere trenere hadde oppstallingsted så nære at transport ikke var nødvendig. Når ingen brukere lenger direkte er tilknyttet anlegget synker bruken drastisk. Anlegg Komm/sted Aktivitet Drammen Travbane Drammen Jevnlig aktivitet hele året, mer vår og høst med trenere utenfra. Rutineløp annenhver lørdag. 3-5 faste trenere på banen med 30-56 hester. Kraft, Tranby Lier Eier Terje Lunewski trener et par egne hester på banen. Lite bruk utover dette. -Rettbane Lierbyen/Egge Benyttes lite. Skjeggerud Gård Lier/Tranby P Eier Per-Erik Gravdal. Treningsløype 1 500 m. Oppstalling 10 hester, egne+utleie. Anlegget benyttes i tillegg av en håndfull amatørtrente hester Vestre Kjenner Gård Lier/Lierskogen P Eier Thomas Gravdal. Treningsløype 1 400 m + strekke for intervalltrening. 20 bokser på gården Enga Gård Lier/Reistad P Eier Inger Lise Engen. Treningsløype 650 m. 5 hester trenes på området, som leier bokser. Treningsløype m/rettbane Svelvik/ Nordby Gård Eier Kent Ove Stenberg. 5-10 hester trener jevnlig på anlegget. 13 bokser på gården + nabogård med 4 bokser. Myremoen, Hokksund Øvre Eiker 34 faste bokser, 1 fast trener, øvrige bokser leies ut til amatører som trener hestene selv. Anlegget benyttes i tillegg av 2 prof trenere, samt andre amatører. Rundt 50 hester trenes daglig på anlegget og/eller nærområdet -Treningsløype/-Rettstrekke Benyttes som over. Kongsberg Travbane Kongsberg Ingen hester oppstallet i umiddelbar nærhet. Arrangerer lokalkjøring + hestens dag. Noe felles treninger. Treningsløype Passebekk Kongsberg/ Passebekk P Helge Grimnes. Treningsløype på 3 km. Egne hester + utleie av bokser til andre amatørtrenere. Treningsløype Skollenborg Kbg/Skollenborg P Berit Anita Graven. Modum Travbane Modum 20 hester trener daglig på og/eller i nærområdet. 20-30 hester jevnlig til hurtigkjøring/rutineløp. -Treningsløype Skinnesmoen Krødsherad Lite i bruk de siste årene. Rettbane Prestfoss Sigdal Ingen hester oppstallet i umiddelbar nærhet. Brukes relativt lite, kun et par hester trener fast på anlegget. Mælingen Ringerike Lite i bruk de siste årene. -Rettbane Nakkerud Brukes av et par trenere med staller i nærhet (ca 10 hester) Vestre Bergsund Gård Ringerike/ Vestre Ådal P Stall Bergsund. Trond Anderssen/Line Bergsund. 800 m rundbane u/dosering, 900 m rettbane og lange treningsveier i skogen. Rundt 80 hester på treningsliste + noen amatører i tillegg som trener Gomnes Gård Hole P Eier Bjørn Gulbransen. Leier Renate Aarlie. 800 m rettbane, 1 000 m treningsløype. Boksplass til 26 hester + utegangsstaller. Mo Gård Hole P Eier Beate Haugen Mo Brørby. Leier ut stall. Treningsløyper som også benyttes av andre amatører Buskerud Travets Framtid Side 12

Skinnesmoen Mælingen Modum Kongsberg Myremoen Kraft Drammen Buskerud Travets Framtid Side 13

4.3 Hestemateriell i Buskerud Det finnes ulike måter å måle hestemateriellet på. Vi tar her for oss hester eid Buskerud (ansvarlig eier registrert med bostedsadresse i fylket) som har startet i løpet av siste år, samt hester registrert i trening hos profesjonelle og amatørtrenere. På sistnevnte område er det historiske tallmaterialet dessverre ikke godt nok til å lage noen utviklingskurve av. I 2015 var det totalt 301 hester hvor ansvarlig eier er registrert med bostedsadresse i Buskerud (inkl. Svelvik) som startet i totalisatorløp. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 319 341 Tabell 1: Antall hester registrert med eier i Buskerud 368 353 352 346 Som vi ser av tabellen har antall hester eid i fylket gått noe ned. Trekker vi en lang linje fra 2005 til 2015 er nedgangen på mellom 5 og 10 prosent. Fra 2005 gikk antall hester oppover fram mot 2007, mens det etter det har vært noe nedgang. 321 333 291 302 301 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 60 50 40 46 43 42 34 Tabell 2: Antall hester fordelt per kommune 2005 2015 30 28 24 20 17 10 12 11 10 10 7 6 3 3 2 1 1 1 0 0 0 0 Hesteantallet fordelt på kommuner viser at seks kommuner skiller seg ut som de med flest hester; Ringerike, Modum, Øvre Eiker, Lier, Kongsberg og Hole. 6 av 22 kommuner står for cirka 75 prosent av hestene. Buskerud Travets Framtid Side 14

Hester fordelt pr kommune (tabell 2) Buskerud Travets Framtid Side 15

4.4 Trenere Det er 16 trenere med profesjonell lisens i Buskerud. 145 trenere er registrert med amatørtrenerlisens. Tabell 3: Trenere med profesjonell eller amatørlisens lisens i Buskerud 35 30 25 29 27 23 Amatører Proff 20 15 14 10 5 0 4 1 2 7 7 1 6 3 5 4 5 5 5 4 4 4 2 1 1 1 1 Totalt er 525 hester oppført på treningslister i Buskerud. Fordelingen mellom amatørtrente og profftrente er veldig jevn, 268 amatørtrente hester og 257 profftrente. Som vi ser av tabellen holder nesten halvparten av fylkets amatørtrenere til i kommunene Øvre Eiker, Lier og Modum. Tabell 4: Hester trent av amatører og profesjonelle med lisens i Buskerud 120 100 80 99 Amatørtrente Prof trente 60 40 20 0 53 29 42 2 39 14 20 23 11 3 37 8 34 15 12 11 11 9 42 1 2 4 3 1 Fordelingen av hester er den samme som for antall amatørtrenere. Eksakt halvparten av fylkets amatørtrente hester befinner seg hos trenere i Øvre Eiker, Lier eller Modum. Buskerud Travets Framtid Side 16

* Trond Anderssen har cirka 100 hester på treningsliste til en hver tid, og drar opp antallet hester på Ringerike og blant profesjonelle trenere. **Glenn K. Stenberg har 42 hester på sin treningsliste. Han er ansatt som faglærer på travtrenerskolen på Starum, og er således treneransvarlig for hestene som er oppstallet der. ***Enkelte amatørtrenere fra Asker har Drammen som sin hjemmebane etter eget ønske. ****Gol, Nes, Rollag, Hurum og Flå har ingen med gyldig trenerlisens pr. 31.12.2015. Av fylkets 16 profesjonelle trenere er det cirka halvparten som har dette som sitt hovederverv. 4.5 Hvor trenes hestene Å finne gode og riktige treningsforhold er en utfordring. Underlaget det trenes på er selvsagt veldig viktig for å unngå skader. Det er også viktig å tenke sikkerhet. Hestekjøring etter svært trafikkerte veier er en sikkerhetsrisiko. Av de 525 hestene som trenes i Buskerud antar vi at i overkant av 100 hester trenes helt eller delvis på Drammen Travbane eller på anlegg som mottar DU-støtte fra DNT. De resterende drøyt 400 hester trenes på private anlegg eller veier. Av disse antas det at cirka halvparten trenes i løyper forbeholdt trening av hest. Det er liten tvil om at det er ønskelig for travsporten å tilegne seg flere områder som er forbeholdt trening av hest. Det er dog viktig at slike anlegg har potensiale i seg til å bli jevnlig benyttet. 5 UTVIKLINGEN DE SISTE 20 ÅRENE Utviklingen på terminlisten har ikke vært positiv for Drammen Travbanes del. Vi har valgt å se på utviklingen i antall avviklede løp da antall kjøredager gir et skjevt bilde på grunn av lunsjtrav med kun fem løp. I 1995 ble det kjørt 331 løp på Drammen. Ser vi regionen Drammen-Jarlsberg- Klosterskogen under ett ble det kjørt 1.113 løp i 1995. På Bjerke ble det samme år kjørt 767 løp. I 2015 ble det kjørt 245 løp på Drammen. Regionen Drammen-Jarlsberg- Klosterskogen sett under ett kjørte totalt 861 løp. Bjerke alene kjørte det året 848 løp. Mens det i 1995 ble kjørt 45 prosent flere løp på Drammen-Jarlsberg-Klosterskogen samlet enn det ble kjørt på Bjerke, er dette i 2015 endret til 1,5 prosent eller i praksis lik aktivitet. I 1995 var det totalt 4.695 norskregistrerte hester som startet løp i Norge. Totalt startet disse hestene 48.923 ganger. Det gir et snitt på 10,48 starter pr. hest. I 2015 var det totalt 4.471 norskregistrert hester som startet løp i Norge. Totalt startet disse hestene 40.377 ganger. Det gir et snitt på 9,03 starter pr. hest. Buskerud Travets Framtid Side 17

Her ser vi jo det dramatiske i utviklingen. Frafallet av hester er ikke så stort (4,2 prosent), men hver norskregistrerte hest gjør 1,45 færre starter i 2015 enn hva tilfellet var 20 år tidligere. Det gir en nedgang på hele 13,8 prosent Ganger man opp 1.45 starttilfelle pr. hest med 4471 som var antallet norskregistrerte hester som startet i 2015 kommer man til 6.483. Det er antallet starttilfeller som har blitt borte fra 1995 til 2015 på grunn av nedgangen i startfrekvens. Gjennomsnittet antall hester til start pr. løp på Drammen i 2015 var 10,74. Deler vil 6.483 på 10,74 ser vi at 603 løp har blitt borte. Regner vi dette igjen om i en fullverdig løpsdag (8 løp) ja da er det 75 kjøredager som er borte på grunn av nedgangen i startfrekvensen de siste 20 årene. Årsakene til at hestenes startfrekvens er så mye dårligere i dag enn den var for 20 år siden er helt sikkert sammensatt. Men det er vel ikke helt utenkelig at reduksjonen i tilbud i nærområdet for der hestene befinner seg kan være en medvirkende årsak. Dette slått sammen med høye kostnader knyttet til transport og til dels utfordrende trafikksituasjon. På bakgrunn av dette anses det som viktig at det beholdes et tilbud lokalt da i form av en sesongbane. Det må kjøres flere løp som hesteeiere og trenere finner det attraktivt å starte i. Utvikling antall løp Drammen/Jarlsberg/Klosterskogen vs Bjerke Tabell 5 Dr-Ja-Kl Bjerke 1200 1113 1100 1020 1070 1044 1000 900 800 767 722 814 851 861 848 700 600 500 1995 2000 2005 2010 2015 I 1995 ble det kjørt 331 løp på Drammen. Ser vi regionen Drammen-Jarlsberg-Klosterskogen under ett ble det kjørt 1.113 løp i 1995. På Bjerke ble det samme år kjørt 767 løp. I 2015 ble det kjørt 245 løp på Drammen. Regionen Drammen-Jarlsberg-Klosterskogen sett under ett kjørte totalt 861 løp. Bjerke alene kjørte det året 848 løp. Buskerud Travets Framtid Side 18

6 ENDRINGER I BANESTRUKTURER BUSKERUD ØSTLANDET Gjennom de siste 20-30 årene har struktur for totalisatorbaner på Østlandet vært diskutert. Nedgang i hestemateriell og antall hester til start har vært, og er, en del av denne diskusjon. Endringer i økonomi og kostnadsreduksjoner er en annen del. Spillemønster og tilbud om spill på hest er i stadig endring, og publikum til banene har endret seg drastisk, kravene til utbygging av fasiliteter både for sportens aktive og publikum har økt. Bedret infrastruktur, veier, har i utgangspunktet skapt lettere adgang til enkelte baner (Jarlsberg), mens større trafikk har skapt køer og ofte vanskeligere fremkommelighet (Bjerke). En god del hevder at banetettheten på Østlandet er for stor. Drammen er plassert sentralt på Østlandet og strekker vi oss cirka 10 mil fra Drammen når vi fire andre baner. Nærmest ligger Bjerke som er 55 kilometer fra Drammen. Sørover er det 69 kilometer til Jarlsberg. Momarken ligger 96 kilometer fra Drammen Travbane, mens det er 102 kilometer til Klosterskogen. Forslag om samlokalisering med våre to nærmeste naboer har vært nevnt flere ganger. Lierskogen som et alternativ for Bjerke, Øvrevoll og Drammen var hett tidligere. Andre retningen har strekningen Holmestrand-Sande-Skoger vært nevnt som et alternativ som samlokalisering Jarlsberg-Drammen. Jarlsberg er i gang med utbygging av forretningslokaler på sitt område. På Øvrevoll er det skilt ut og bygd boliger i deler av banens «randsone». På Bjerke jobbes det med planer rundt parkeringsplassen. Det er i sum lite som tilsier at noen av samlokaliseringsforslagene fremstår som spesielt aktuelle nå. Flere alternativer om endringer på Østlandet er fremmet. Med dagens status i forhold til utbygging og utvikling både ved Bjerke og Jarlsberg ser vi i overskuelig fremtid ingen endringer i banestrukturer hvor disse to banene er en del av løsningene med Drammen/Buskerud. Da står vi tilbake med diskusjon om hvilken erstatning det skal satses på i Buskerud ved en eventuell nedleggesle av Drammen Travbane. Fra Drammen Travbane åpnet i 1955, og frem til 1978 ble det kjørt på sesongbasis her. Frem til slutten av 80-tallet var det fortsatt flere baner i Norge som var rene sesongbaner. Siden da er Vikodden erstattet av Biri, Hortemo av Sørlandets Travpark og Harstad Travpark utbygd til helårsbane. I dag har vi ingen riktige sesongbaner, kun en drøy håndfull baner som kjører et enkeltstående totalisatorstevne (unntak Bodø med 4 stevner). Ser vi til Sverige er antall sesongbaner på et helt annet nivå. Sverige har totalt 33 totalisatorbaner. Kun halvparten kjører hele året. Hele 10 de 16 svenske sesongbanene har over 10 stevner årlig. Eksempelvis en bane som Årjäng skal avvikle 19 løpsdager i 2016. Sesongen varer fra 30. mars til 2. oktober. Blant arrangementene på banen i Värmland finner vi et av de best besøkte V75-stevnene i vårt broderland. Det vil ikke være usannsynlig at vi i fremtiden også i Norge vil se flere sesongbaner enn hva vi har i dag. Noen permanente baner vil kunne være i faresonen for å reduseres til å kjøre på Buskerud Travets Framtid Side 19

sesongbasis, og andre anlegg (baner som kjører ett totostevne pr. år, treningsanlegg eller nye anlegg) kan oppgraderes til sesongbaner. Rundt en sesongbane vil det være helt andre muligheter til å opprettholde et godt miljø og høy aktivitet enn om Buskerud strykes helt av kartet hva gjelder totalisatorstevner. Ved vurdering av mulig frigjøring av dagens Drammen Travbane til utbyggingsformål, legger vi i denne utredning til grunn at det etableres en ny bane i Buskerud, og/eller utvidelse/ oppgradering av eksisterende anlegg. 7 MORGENSDAGENS HESTEEIERE OG TRENERE Hvordan ser den typiske hesteeieren ut? Dette har nok helt klart forandret seg over tid. Går man tilbake til oppstarten av den moderne travsport i første halvdel av 1900-tallet var det nok helt klart bøndene som dominerte travsporten. Riktignok var hesten i ferd med å fases ut som arbeidskraft på gårdene, men det var fortsatt mange som hadde dyr. Dermed kunne fortsatt «hesten spise i enden av forbrettet». Endringene i landbruket har dog vært formidable i siste halvdel av 1900-tallet, og frem til i dag. Mens det i 1970 var 155.000 gårsdbruk i Norge er det nå nede i under 40.000. De som er igjen har også blitt større enheter, og mange har kvittet seg med dyrene på gården. Av de snaue 160 med trenerlisens (amatører og proffe) i Buskerud kan cirka 25 prosent regnes som bønder eller «hobbybønder». Det er helt klart grunn til å anta at både antallet og andelen av hesteeiere som var bønder var større på 70-tallet enn hva tilfellet er i dag. Fremtidens hesteeier: Typen hesteeiere kan grovt sett deles opp i fire grupper: 1. I profesjonell trening eneeier 2. I profesjonell trening andelseier 3. Eier/amatørtrener med egen stall 4. Eier/amatørtrener som leier boksplass hos andre Gruppe 1 blir stadig noe mindre. Dette er i hovedtrekk eiere med god økonomi. Kostnaden for å ha hest i profesjonell trening er fra kr 10.000 og oppover pr. måned. Gruppe 2 er en av våre aller beste rekrutteringsarenaer. Her kan man bli med uten at det koster for mye. Det setter dog store krav til trener/andelslagsbestyrer. Det finnes dessverre altfor mange eksempler hvor nyrekrutterte forsvinner like fort som de kom inn i sporten på grunn av manglende informasjon. Gruppe 3 blir også mindre. Her har vi gjerne bønder, og de som har kjøpt seg mindre bruk tilpasset til sitt hestehold. Gruppe 4 er kanskje noe av fremtidens hesteeiere. Her kan man eie/holde hest til en lavere kostnad enn om man har satt hesten bort i trening, samtidig som man ikke er så bundet som de Buskerud Travets Framtid Side 20

eierne som befinner seg i gruppe 3. Denne type hestehold kan være et viktig satsningsområde når man tenker nye anlegg. Det er trolig i gruppene 2 og 4 det ligger størst rekrutteringspotensiale for travsporten. Dette bør hensynstas i beslutninger som gjøres om sportens fremtid i Buskerud. 8 HOVEDSCENARIER FOR DRAMMEN TRAVBANE Prosessen rundt eiendomsutvikling og områderegulering for Drammen Travbane er kommet så langt at det vil bli en områdeplan som omfatter både Travbanens område og naboeiendommen Berskaug idrettsanlegg. Planen forventes å komme til første gangs politisk behandling høsten 2016. Uavhengig av om det blir det delt eller integrert planløsning, vil dagens travbaneområde blir regulert til annet enn travbane, dvs først og fremst boligarealer. Dette innebærer at det settes rammer for hvordan videre utvikling av området blir, og på sikt nedlegges travbanen. En må forvente at et så stort som område ca 130 mål som anlegget omfatter, vil det kunne ta 15-20 år før hele området er utbygd. Smertegrensen for når travvirksomheten må opphøre vil dog kunne være mye kortere, avhengig av rekkefølgebestemmelser knyttet til utbygging. Når travvirksomheten må opphøre, vil også fortsatt deler av området kunne disponeres av travet, men kanskje bare til utleie til midlertid næringsformål. Etter 10 års arbeid med utvikling av reguleringsplaner for området, er hovedscenariet at dagens bane på sikt frigjøres til utbyggingsformål. I mellomtiden vil virksomheten på banen være preget av dette, og sette begrensninger på alternativer utbyggings- og utviklingsmuligheter til travrelaterte formål. Alternativet til utbygging i forhold til områdeplan som blir vedtatt, er at travet sier nei til utbygging og fortsetter trav som i dag, og med de begrensninger som vil ligge i områdeplan. Et annet reelt forhold er om banen i fremtiden blir en helårs totalisatorbane, en sesongbane, eller en bane uten totalisatorkjøringer. Utviklingen i antall løpsdager de senere år har vært negativ for Drammen. Uavhengig av hvilke alternativer som blir fremtiden for dagens Drammen Travbane, må forutsetningen være at det skal etableres minst like godt eller bedre tilbud for sportens aktive utøvere i Buskerud. Følgende hovedalternativer kan skisseres: a) Uendret banen består b) Banen frigjøres til utbygging/nedlegges c) Ny bane bygges d) Opprusting/utbygging eksisterende baner Buskerud Travets Framtid Side 21

8.1 Uendret banen består I avtaler som er inngått (2006 og 2013) vedr eiendomsutvikling ved banen, er et område på ca 21 dekar formelt frigitt til utbygging. Området er nord-østre del av eiendom, og omfatter alle trenerstallene. Området grenser mot Rosenkrantzgata og Berskaug idrettsanlegg. Dette området er sannsynligvis det første området som blir utbygget Ved utbygging av området Nord-Øst forsvinner faste trenerstaller. Tilsvarende forsvinner behovet for luftegårder i stallområdet, på parkeringsplassen, «drive-in» og indre bane. Treningsløype langs området syd på Berskaug idrettsanlegg opphører (avtale med Drammen kommune). Videre forsvinner også møkkalager, flisbinge, hestevandring og gummigrop. Verkstedbygningen blir borte, og det samme med plass til biler, traktorer og alt av annet driftsutstyr og materiell. Dette må erstattes/flyttes til annet sted på banen. Alternativer til dette innenfor eksisterende bygningsmasse er først og fremst del av administrasjonsbygg/spillehall som nå er utleid til bilforretning. Smie blir borte. Travkjøring kan fortsette som nå. Det vil bli begrensninger m.h.t. parkering, men dette er ikke noen særlig stor utfordring. Det vil ikke være fast oppstalling av hester på banen, men daglig åpent for trening for hester utenfra. 8.2 Banen frigjøres til utbygging/nedlegges I arbeidet med områdeplan tar kommunen sikte på at bekkeløpet for Kjøsterudbekken skal åpnes til erstatning for dagens kulvert for bekkeløpet. Ved åpning av bekkeløpet vil dette dele området i en nord-syd linje, og som vil dele både løpsbanen og området for øvrig i to. Dersom, og når dette skjer, er det ikke lenger mulig med noen travkjøring på banen. Utbyggingsrekkefølge av områder på banen, og som nevnt over m.h.t. Kjøsterudbekken er avgjørende for hvor lenge det kan drives trav på området. Dette kan foreløpig ikke fastsettes konkret, det kan ta 5 år, eller kanskje nærmere 10 år. De deler av området som i første omgang ikke utbygges, men som heller ikke kan disponeres til trav, må en da søke å utnytte best mulig til inntektsbringende formål. Men, fra det øyeblikk det evt vedtas at banen skal frigjøres til utbygging, og en ikke ser videre trav som noe alternativ, bør en helt og fullt satse for å realisere nye/andre løsninger. Kravene til utbetaling av midler for etablering av ny/andre løsninger må være så klare og store at andre alternativer kan realiseres. Buskerud Travets Framtid Side 22

9 FRAMTIDIGE ANLEGG FOR TRAV I BUSKERUD 9.1 Kriterier som bør legges til grunn 9.1.1 Politiske kriterier Det er tvilsomt å tro at sentrale travsportsmyndigheter vil støtte etableringen av en ny permanent totobane i Buskerud. Dog bør man benytte posisjonen man er i til å sikre høyest mulig aktivitet. Da kan det være klokt å satse på et moderne treningsanlegg med faste leietakere og fasiliteter som er så bra at banen vil kunne fungere som en god sesongbane. 9.1.2 Geografi og infrastruktur Oversikten over hestemateriell og trenere i Buskerud viser et klart tyngdepunkt i kommunene Øvre Eiker, Lier og Modum. Oversikten over baner og treningsløyper, både i regi av travlag og privat viser tyngdepunkt i nedre deler av Buskerud (fra Ringerike og sydover). Grovt sett kan en trekke en akse på vestsiden av Drammenselva/Tyrifjorden som et tyngdepunkt. Det er i tilknytning til denne aksen en bør vurdere fremtidige travbaner. Veiløsninger I en framtidig utvikling av en ny travbane, eller oppgradering av eksisterende anlegg, vil en framtidig infrastruktur m.h.t. veiløsninger være en viktig faktor. Ved henvendelse til Statens Vegvesen får en oversikt over mange planer for veiprosjekter i Buskerud. Av de fremtidige prosjekter anser vi i forbindelse med travbaner følgende som interessante: Buskerud Travets Framtid Side 23

Ny trase for Ringeriksbanen og E16. I ny trase vil Mælingen delvis havne under den nye traseen. Planlegging av ny riksvei Hokksund Åmot (Rv 35), og ny fylkesvei fra Åmot mot Haugfoss (Fv 287). På strekningen Hokksund Åmot har flere alternativer de senere år vært skissert. Statens Vegvesen (SVV) skriver i en ovesendelse at «Det skal utarbeides kommunedelplan for ny rv. 35 Hokksund-Åmot, og ny fv. 287 fra Åmot mot Haugfoss. For tiden holder vi på å utarbeide planprogram for begge vegene. Planprogrammet skal legges ut til offentlig høring til høsten. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, hvordan og når planprosessen skal gjennomføres, samt hvilke vegalternativ og temaer som skal utredes innenfor planområdet. Samtidig med at planprogrammet legges ut til offentlig høring, vil det også varsles om planoppstart for kommunedelplan med konsekvensutredning. Kommunedelplanen skal vedtas ila 2018. Med andre ord vet vi ikke enda hvor verken ny trasé for rv. 35 eller fv. 287 vil ligge.» Summen av tilbakemelding fra SVV er vel at Mælingen ikke sees å ha noen stor fremtid som travbane, og at ny veiløsningen for strekningen Hokksund-Åmot-Haugfoss/Sigdal vil ta noen år å fastlegge. 9.1.3 Ny bane og/eller oppgradering eksisterende anlegg eie/leie I oversikten over travbaner i Buskerud finner vi at det er kun Drammen og Myremoen som eies helt eller delvis av travets organisasjoner. Alle øvrige anlegg er det feste-/leiekontrakt til. For investeringer i nytt anlegg/oppgradering anbefales at anlegget eies av travet selv. Til øvrige anlegg kan det gis tilskudd til drift og vedlikehold. Legger man eierprinsippet til grunn, er realiteten at en bør vurdere en ny bane til erstatning for Drammen Travbane, og/eller oppgradering av Myremoen. Buskerud Travets Framtid Side 24

9.1.4 Kriterier som bør vektlegges: Det er flere kriterier som bør vektlegges ved valg av framtidig baneløsning. Det ideelle vil naturlig nok være å fastlegge en del kriterier, og finne en løsning som tilfredsstiller disse på best mulig måte. Sannsynligvis er det vanskelig å finne løsninger som oppfyller alle kriterier, så da må en foreta et valg for hva man finner mest formålstjenlig. Bane- og treningsforhold Etablere en «fullverdig» 1.000 meters bane Krever et område på ca 200 x 500 meter, dvs ca 100 dekar Tilfredsstillende og sikker tilgang til vann for vanning av bane (Drammen fyller vannvogn på 8.000 liter på 2 min med vanntilførsel fra Drammenselva). Sikker tilgang til avløp/kloakk og strøm Stabile grunnforhold (gjerne litt fuktige) Muligheter for etablering av gode treningsløyper og rettsbane Adkomst God og sikker adkomst både sommer og vinter med hestetransport Fortrinnsvis liggende tett inntil hovedvei, og med kort adkomst fra hovedvei Gode og store nok parkeringsforhold Fasiliteter Etablering av faste trenerstaller Tilfredsstillende sanitæranlegg Tilpassede publikumsfasiliteter Servicebygg, kafeteria/servering i sambruk med annen virksomhet Flerbruk med annen hesterelatert virksomhet Servicebygg for publikum og «Hestering» samlokalisert Med trenerstaller og servicebygg m.m. er det behov for et område i størrelsesorden 125-150 dekar. Buskerud Travets Framtid Side 25

10 NY BANE OG/ELLER OPPGRADERING AV ANLEGG Vi vil peke på tre ulike alternativer til erstatning for Drammen Travbane som hovedanlegg for Buskerud. Det anses at det er en forutsetning at travet selv eier området det skal investeres på. Således er det bare et av fylkets eksisterende anlegg som er aktuelt, Myremoen. Her er de tre alternativene vi ser som aktuelle; 10.1 Området Buskerud Landbruksskole, Åmot Modum Rosthaug vdg skole. Et samarbeid med Rosthaug videregående skole på Åmot. Skolen har egen hestelinje, men så langt ingen spesifikk satsning på trav. Stallanlegg og ridehus finnes på skolen pr. i dag. Området er nok mest kjent som «Buskerud Landbruksskole», som ble startet i 1912. I 1997 ble landbruksskolen lagt under lov om videregående opplæring, og skolen skiftet navn til Buskerud videregående skole. Fra skoleåret 2003/2004 ble skolen slått sammen med Rosthaug videregående skole. Dette er skolens fasiliteter (kopiert fra skolens hjemmesider); Stallen ble ferdig bygget og tatt i bruk sommeren 2013. Hesteanlegget har en ny stall med plass til 21 hester, samt 9 bokser i den gamle stallen fra 2009. Anlegget inneholder: - stort ridehus (25m x 67m) - stor uteridebane (32m x 62m) - skrittemaskin til 6 hester - rundpaddock - store bokser - 2 vaskespilt - industrivaskemaskin - oppgrusede luftegårder - salmakerverksted - kjøkken - kontor, toalett, dusj og undervisningsrom Skolen tilbyr i dag Heste- og hovslagerfag, samt muligheten for Toppidrett Hest. Det har vært gjort uformelle henvendelser til skolen, og de er svært positive til å se videre på mulighetene for et samarbeid. På skolens område finnes det også et område som trolig kan egne seg til utbygging for vårt formål. Granmarka noen hundre meter nord for skolens Buskerud Travets Framtid Side 26

bygningsmasse er et skogsområde på drøye 200 mål. Dette er av ansatte på skolen nevnt på som et område som kan egne seg. Et samarbeid med Rosthaug videregående skole fremstår som et spennende alternativ. Her vil et nytt anlegg kunne få et ekstra bein å stå på. En videregående skole som kan tilby en fordypning i trav vil helt sikkert kunne trekke til seg elever fra hele landet. Norske elever som ønsker å utdanne seg i denne retningen i dag ender ofte opp på Wången ved Östersund i Sverige. En skole sentralt plassert på Østlandet direkte tilknyttet til en moderne travbane/treningsanlegg, og som kan tilby linjer med spesialisert satsing på trav bør ha svært gode muligheter til å lykkes. Et klart pluss ved Rosthaug er også det geografiske. Her vil banen ligge midt i det mest hesterike distriktet i fylket, og med kortere vei fra Ringerike, Hallingdal og Sigdal enn de har til Drammen Travbane i dag. Minuset er standarden (infrastrukturen) på veiene til skolen. Rosthaug videregående skole ligger nær Åmot og Rv 35, men dessverre med litt for dårlige adkomstveier pr. i dag. Utbygging av ny Rv 35 og ny Fv 287 (Åmot-Sigdal) kan forbedre adkomsten. Dog er det usikkert hvor de nye traseene skal ligge, og dermed også usikkert om de vil forbedre forholdene rundt skolen nevneverdig. I dag er det Buskerud fylkeskommune som eier det ovenfor nevnte området. Det må avklares om de er villige til å selge området om travet lander på at det skal være et krav at de selv eier områder det skal investeres i. Område Buskerud Landbruksskole/ Rosthaug videregående skole Buskerud Travets Framtid Side 27

10.2 Myremoen Travbane, Burud Øvre Eiker. Myremoen Travbane er allerede et bra treningsanlegg. Banen måler 910 meter, og har en bredde på 20 meter. På Myremoen finnes det i tillegg rettbane og treningsløype. Tomta eies av Øvre Eiker Travselskap og er på drøye 110 mål. Det vil nok være behov for noe tomteutvidelse om banen skal utvides til 1000-meters bane, og ytterligere oppjusteres som treningsanlegg. Fordelene med Myremoen er at travet alt eier området. Videre er det etablerte staller på flere av gårdene i nærområdet. Det finnes pr. i dag også ledig stallkapasitet i nærområdet. Øvre Eiker kommune står som eier av nabogrunn, og i forbindelse med revisjon av kommuneplan er tatt opp ønske om ytterligere områder knyttet til bruken av banen/anlegget. På minussiden noteres utfordringen med adkomsten til banen. For å nå Myremoen nå er det kjøring gjennom til dels tettbygde strøk, og på til dels smale bygdveier etter man har tatt av fra Rv 35, samt noe for bratte stigningsforhold (Varlobakken). Avstanden fra avkjøring fra Rv 35 til banen vil kunne bli noe mindre om man er litt heldig i forhold til hvilke trasevalg som blir gjort for fremtidige Rv 35. Dog fremstår det som svært lite trolig at traseen som er tegnet veldig nær Myremoen blir foretrukket. Den noe kronglete adkomsten til banen er selvsagt mest problematisk på vinterstid. Et annet minus er den dårlige tilgangen på vann. Det er mye sandgrunn i området, og behovet for vanning er stort i sommerhalvåret. Da er det problematisk at det ikke finnes en åpen vannkilde som det kan pumpes vann fra. Forskjellene på dette er store. Ved Drammen Travbane pumpes det vann opp fra Drammenselva. Her fylles tanken som rommer 8.000 liter på to minutter. Til sammenligning bruker Klosterskogen ti ganger så lang tid på å fylle sin tank. Myremoen Buskerud Travets Framtid Side 28

10.3 Nytt sentralanlegg for Buskerud. Å bestemme seg for lokalisering av et sentralt treningsanlegg/sesongbane kan også bety noen kompromisser. Det er nevnt noen fordeler og ulemper ved de to alternativene som er skissert ovenfor. Hvis man lander på ikke å kunne gå videre med noen av de to nevnte prosjektene er alternativ tre å finne ei ny tomt for et nytt anlegg. Tenker vi at vi er i en situasjon med helt blanke ark bør man finne en lokalisering som er så optimal som mulig sett i forhold til infrastruktur (nær hovedfartsåre) og geografisk så sentralt som mulig i fylket med vekt på områder med mye hest oppstallet. Da mener vi at strekningen Hokksund-Vikersund peker seg ut, med muligheter for enten å strekke det litt i retning Kongsberg (Darbu) eller retning Ringerike (Drolsum/Nakkerud). Som nevnt under alternativ 1 (Rosthaug) vil en plassering nord for Hokksund gjøre at distriktene Ringerike, Sigdal og Hallingdal kommer nærmere anlegget enn hva tilfellet er med Drammen Travbane. I tillegg vil anlegget også ligge midt i det mest hesterike distriktet i fylket, Øvre Eiker og Modum. Utenom de to sistnevnte kommunene er det Lier som har flest hester/amatørtrenere. Med adkomst via E134 gjennom Strømsåstunnelen vil de bare ha noen minutter lengre kjøretid til et nytt anlegg sett i forhold til avstanden de har til Drammen Travbane i dag. Fra Kongsberg vil kjøredistansen endres ubetydelig. Utfordringen vil selvsagt kunne være å finne egnet tomt nære Rv 35 i dette området. Det er også litt av årsaken til at vi her nevner at det kan være aktuelt å strekke mulighetene for lokalisering litt ut. Ser man på topografien kan den være noe utfordrende i store deler av vårt «ønskeområde», og noe enklere i ytterkant av dette området. Buskerud Travets Framtid Side 29