Saksframlegg. OPPLÆRINGSTILBUDET FOR BARN OG UNGE MED VANSKER INNEN AUTISMESPEKTERET Arkivsaksnr.: 06/41010



Like dokumenter
Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. OPPLÆRINGSTILBUDET FOR BARN OG UNGE MED VANSKER INNEN AUTISMESPEKTERET Arkivsaksnr.: 06/41010

Barnehage og skole. Barnehage

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKARSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 05/33004

Saksframlegg. TILSYN UTENOM SKOLETID FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER Arkivsaksnr.: 05/26755

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune. RANHEIMSPROSJEKTET FORSØK MED TILPASSET SKOLESTART Arkivsaksnr.: 07/39942

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak/innstilling:

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Møteprotokoll. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Saksframlegg. ENDRINGER I SKOLETILBUDET TIL SPRÅKLIGE MINORITETSGRUPPER Arkivsaksnr.: 05/28216

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Verdier og mål for Barnehage

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Årsplan Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger

Verdal kommune Sakspapir

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Saksframlegg. AVLASTNINGSTILBUD TIL VOKSNE PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Arkivsaksnr.: 11/34129

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

RUTINEBESKRIVELSE KNYTTET TIL FINANSIERING AV GODKJENTE BARNEHAGER

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SKOLE/SFO

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Saksframlegg. Trondheim kommune. STATUS OG FREMDRIFT FOR VIKARORDNINGEN FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 05/33004

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Årsplan Lyngtua. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Rådmannens innstilling:

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Kompetanse for kvalitet

1 Kompetanser i fremtidens skole

Saksframlegg. 2) Overgang til to oppholdstilbud; gjøres gjeldende fra

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Møteprotokoll. Kom.råd f. funksj.h.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Virksomhetsplan for Varden SFO

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet

Plan for barnehagetilbud

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016

Behandling av innspill til modellforslag

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ÅRSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2007/08

RAMMEPLAN FOR SFO

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

Administrasjonsutvalget

RSK VEST-FINNMARK PB Alta. telefon: Alta 05/

Tidlig innsats & tilpasset opplæring

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole. pr

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl

Transkript:

Saksframlegg OPPLÆRINGSTILBUDET FOR BARN OG UNGE MED VANSKER INNEN AUTISMESPEKTERET Arkivsaksnr.: 06/41010 Forslag til vedtak: 1. Et etableres et nytt opplæringstilbud for barn og unge med vansker innen autismespekteret. Tilbudet vil bestå av Grunnskole fra 1. til 10. skoleår SFO/dagtilbud En kompetansebase 2. Det nye tilbudet organiseres som et utviklingsprosjekt i to år, og løsninger og erfaringer legges fram for formannskapet før videreføring. 3. Tilbudet etablere ved Tonstad skole fra 01.08.07 4. Det bygges paviljonger ved Tonstad skole i påvente av nybygg og rehabilitering av skolen, med en øvre investeringsramme på 25 mill kroner. Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 1

1. Bakgrunn 1.1 Bystyresak Bystyret fattet i 07.05.03, i sak nr 64/2003 jnr 03/02263 Framtidig struktur og utvikling av spesialundervisningen i Trondheim kommune følgende vedtak: 1. Tilbudene skal som hovedregel gis ved nærskolen. Hver rektor har et særskilt ansvar for at flest mulig barn skal oppleve dette som en realitet. 2. Bystyret ønsker å skape et best mulig tilbud for den enkelte bruker av kommunens tjenester på området spesialundervisning. Det at Trondheim kommune er en stor bykommune, i kombinasjon med at vi har hatt tradisjon for det, betyr at vi kan tilby båre innbyggere meget spesialiserte og kompetente tilbud. Dette er tilbud vi ønsker å videreutvikle. --------- 4. Spesialtilbudene på Dalgård og Åsveien beholdes som byovergripende tjenester 5. Den spesielle kompetansen som er utviklet ved Dalgård og Åsveien skal komme resten av byen til gode gjennom at disse videreutvikles til ressurssenter. Med nye arbeidsoppgaver må det følge tilstrekkelige ressurser. Det er viktig at byovergripende tiltak innen spesialundervisningen legger særlig vekt på inkludering slik at elever som tas ut av ordinært elevmiljø ved nærskolen, opplever dette i så stor grad som mulig ved sitt nye tilbud. En vellykket inkludering ved det byovergripende tiltak vil kunne være inspirasjon for lignende tiltak ved hjemmeskolen. 1.2 Status Trondheim kommune har siden 1984 hatt et særskilt tilrettelagt skole og dagtilbud til barn og unge med autisme ved Åsveien skole. Det startet med 2 elever, og har siden den gang økt til 23 elever. I Trondheim har vi i dag 33 barn og unge i grunnskolealder med diagnosen autisme, og ca 35 elever med diagnosen Asperger syndrom. Autisme og Asperger syndrom omtales videre i denne saken som autismespekterforstyrrelser (fagterminologi). Innhold og kvalitet i tilbudene varierer mellom Åsveien og nærskolene, men det er også variasjoner nærskolene imellom. Ikke alle elevene i nærskolen benytter seg av en SFO og noen skoler har ikke tilsynstilbud til elever på 8.-10.trinn. Alle elevene ved Åsveien benytter SFO-/tilsynstilbudet, og dette er integrert med skoletilbudet. Åsveien gir et tilbud som i stor grad er skreddersydd det enkelte barn (individuelt tilrettelagt) og gjelder fra kl.8.30-til 15.30. Det gis også ekstra tilbud kl.8-8.30 og 15.30-16.30 etter behov. Personalet har høy kompetanse. Det er relativt liten samhandling med andre barn. I nærskolen er barnet mer i grupper. Opplæring gis av pedagoger, men det brukes i større grad assistenter/barne- og ungdomsarbeidere og det er mindre sammenheng mellom skole og SFO. Elevene ved Åsveien får i dag et mer helhetlig individuelt tilrettelagt tilbud med høyere kompetanse blant personalet enn elever ute i nærskolen. Når det gjelder ressursbruken pr elev i nærskolen er den ofte noe høyere enn hva som tildeles til disse elevene i budsjettet; dvs. nærskolene må i mange tilfeller bruke av ordinær elevressurs i tillegg. Gjennomsnittskostnaden til skole/sfo for en elev med diagnosen autisme i nærskolen er i dag på ca kr.630 000, mens den ved Åsveien er på vel kr.900 000 pr elev. Kostnaden til elever med diagnosen Asperger syndrom i nærskolen varierer sterkt fra ingen tilleggsressurser til ressurser tilsvarende elever med diagnosen autisme. Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 2

I en oversikt fra Oslo, som har en stykkpris-tildeling pr elev i forhold til type diagnose, viser at det gis en skoleressurs til autister på kr.426 000 (barnetrinn) og kr.521 000 (ungdomstrinn). I tillegg kommer en SFO-ressurs slik at den totale tildelte årsressurs pr elev ligger på mellom kr.600-700 000. Stavanger har 7 autister i en egen avdeling, der det tildeles ca kr.600 000 pr elev inkl. SFO. Årsaken til at Trondheim kommune bruker ca 150.000 kr mer pr elev enn Oslo og Stavanger kan forklares med høyere nivå i opplæringstilbudet ved Åsveien skole; høyere (dyrere) kompetanse blant våre medarbeidere, større voksentetthet, arbeidsmetoder og arbeidsprosesser. Opplæringstilbudet ved Åsveien skole drives i dag i midlertidige godkjente lokaler, og hele skolen vil rehabiliteres og nybygges (jfr økonomiplanen). Lokalene for dette tilbudet er i verre tilstand enn resten av skolen. Etter vedtakene i bystyresaken, etablerte rådmannen forprosjektet Utredning av tilbudet til barn og unge med diagnosen autisme i Trondheim kommune, og senere prosjektet Opplæringstilbudet for barn og unge med autisme og Asperger syndrom (2005). Forslag til vedtak i denne saken bygger på disse utredningene i disse prosjektene. Rapporten Opplæringstilbudet for barn og unge med autisme og Asperger syndrom er vedlagt denne saken. 1.2 Sakens innhold I denne saken foreslås et nytt opplæringstilbud for elever med autismespekterforstyrrelser ved Tonstad skole. Hovedmomentene er Å sikre fortsatt spisskompetanse Et særlig opplæringstilbud Base for veiledning og støtte til skole og barnehage Ressursfordeling som sikrer likeverd Nye lokaler Ledelse, arbeidstid og organisering 1.3 Medvirkning Styringsgruppen har bestått av tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og FO, leder av Sør-Trøndelag Autismeforening, rektor ved Åsveien skole og kommunaldirektør Jorid Midtlyng. Prosjektgruppen har bestått av en inspektør fra grunnskolen, inspektør fra Opplæringstilbudet ved Åsveien skole og tre rådgivere fra rådmannens fagstab. Det har vært gjennomført møter med brukerråd, ledelsen og alle ansatte ved Opplæringstilbudet ved Åsveien skole. I tillegg har det vært møter med ledere og fagpersoner fra Barne- og familietjenesten, representanter fra Trondsletten habiliteringssenter og prosjektgruppen for Dalgård skole. Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 3

Prosjektrapporten ble sendt på høring til relevante enheter i kommunen, råd/utvalg og interesseorganisasjoner. 16 høringssvar har kommet inn, bl.a. fra brukerrådet ved Åsveien skole, Sør Trøndelag Autismeforening, FO og Utdanningsforbundet. Oppsummering av høringen er vedlagt denne saken. 2. Et nytt opplæringstilbud for barn og unge med autismespekterforstyrrelser i Trondheim 2.1 Kompetanse på høyt nasjonalt nivå Med utgangspunkt i bystyresaken om spesialundervisning ønsker rådmannen å etablere et nytt opplæringstilbud og SFO for barn og unge med autisme og Asperger syndrom i Trondheim kommune ved Tonstad skole. Den overordnede målsettingen er å skape et kompetansemiljø på høyt nivå slik at vi kan gi alle barn og unge med autismespekterforstyrrelser et godt tilpasset og inkluderende skole og dagtilbud - uavhengig av om de går på nærskolen eller det særskilte opplæringstilbudet som nå foreslås etablert. Det er også ønskelig å få til en likeverdig ressursfordeling for alle elever med autismespekterforstyrrelser. Fram til nå har elever med Asperger syndrom ikke blitt godt nok ivaretatt. Et nært samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer er en forutsetning for å videreutvikle og forbedre opplæringstilbudet for disse elevene, og rådmannen vil derfor ta initiativ til og legge forholdene godt til rette for bred og god kontakt. Det er også naturlig at Trondheim kommune får regional rolle i samarbeid med 2. linje, fordi mindre kommuner i regionen ikke har mulighet til samme spesialiseringsgrad som en storby. 2.2 Tonstad skole Det nye tilbudet foreslås lagt til Tonstad skole i første omgang i midlertidige paviljonger, som på sikt blir bygningsmessig integrert med skolen ved en framtidig rehabilitering og nybygging (jfr kap 5 i rapporten). De viktigste begrunnelsene for dette valget er at Tonstad skole: Er en middels stor 1-10 skole Har gode muligheter for utbygging Ligger nært hovedfartsåren (forholdsvis lett tilgjengelig) Nærhet til natur, friluftsliv og bymessige omgivelser De framtidige tekniske og bygningsmessige løsningene for Tonstad skole skal gi rom for stor fleksibilitet når det gjelder den enkelte elevs behov for å være alene i læringssituasjoner, være i grupper eller i større sosiale og læringsmessige sammenhenger. Tonstad skole vil da ha disse hovedfunksjoner 1 10 grunnskole for barn og unge i nærmiljøet SFO 1-10 grunnskole og SFO for barn og unge med autismespekterforstyrrelser i Trondheim kommune Kompetansebase innen læring og autismespekterforstyrrelser (se kap 2.3) 2.3 Kompetansebase Tonstad skole skal bli en kompetansebase for autismespekterforstyrrelser og læring. I dette miljøet har vi høyt kompetente medarbeidere som jobber med elever både på Tonstad skole og skolene i byen. Dette vil Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 4

være en base for utvikling og fordeling/formidling av kompetanse. Kompetansebasens skal: Delta i undervisningen av elever med autismespekterforstyrrelser ved nærskolene over kortere eller lengre perioder ( utleie ) Delta i forsknings- og utviklingsarbeid Gi faglig rådgivning til forvaltningen (Barne- og familietjenesten) Gi råd og veiledning til nærskolene, barnehager*, andre enheter pedagogisk og praktisk/teknisk Gi pedagogiske råd og veiledning til foreldre** og pårørende** Det legges opp at kompetansebasen i framtida også kan bistå barnehagene. Dette er nå under utredning, og vil komme i en egen bystyresak i 2007. * Prosjektrapporten har ikke utredet spørsmål knyttet til barn med autismespekterforstyrrelser i barnehager. Råd og veiledning i denne sammenhengen vil være å forberede overgangen til grunnskolen for det enkelte barn. ** Kompetansebasen råd og veiledning til foreldre og foresatte avgrenses til å gjelde spørsmål knyttet til barnets skole og dagtilbud. Erfaringsmessig er det vanskelig å skille mellom pedagogisk veiledning og familieveiledning, og det må presiseres at kompetansebasen ikke skal gi familieveiledning. 2.4 Én skole - ett opplæringstilbud og kompetansebase For Trondheim kommune er det grunnleggende å sikre at det nye opplæringstilbudet og kompetansebasen ledes i en klar retning mot et inkluderende læringsmiljø. Elever med autismespekterforstyrrelser skal, så langt det er mulig for den enkelte, inkluderes framfor å segregeres. Fordi - vi har en grunnleggende tro på at alle mennesker vil trives og utvikles best i et sosialt inkluderende fellesskap og samspill. Vi dannes og utdannes individuelt sammen med andre. Skal medarbeidernes kompetanse om læring og inkludering av barn og unge med autismespekterforstyrrelser utvikles, vil slik kompetanse utvikles best gjennom en inkluderende praksis hvor ulike pedagogiske kompetanser møtes. Derfor må kompetansebasens medarbeidere være en likeverdig og integrert del av hele Tonstad skole, hvor alle drar nytte av alles kompetanse og lærer som organisasjon og individuelt. Slik sikrer vi at medarbeiderne i kompetansebasen er en del av den ordinære skoleutviklingen og reformarbeid. Erfaringer fra blant annet Dalgård skole viser betydningen av dette. For rådmannen er det prinsipielt viktig at det nye opplæringstilbudet og kompetansebasen ledes av rektor ved Tonstad skole. I prosjektrapporten kapittel 6 drøftes spørsmålet om det nye opplæringstilbudet og kompetansebasen skal organiseres som en egen selvstendig enhet med egen leder, eller være ledet av rektor ved den skolen tilbudet samlokaliseres med. Som det går fram av rapporten, er det uenighet i prosjektgruppen på dette spørsmålet. Også rådmannens styringsgruppe gjenspeiler samme uenighet. Rådmannens standpunkt er at en samlokalisert løsning med to rektorer øker risikoen for at et segregert tilbud utvikles. En slik risiko er ikke ønskelig, og rådmannen mener at en rektor for hele Tonstad skole gir de beste muligheter for å lykkes med et inkludert læringsmiljø ikke bare ved Tonstad skole, men også for nærskolene i byen. En pluss er også at Tonstad skole har erfaring med autister, og en ledelse med spesiell kompetanse og interesse for dette feltet. 2.5 Arbeidstid og organisering Det nye opplæringstilbudet og kompetansebasen vil være en ny virksomhet i Trondheim kommune (se rapport kap 7). Dette vil kreve endrede arbeidsforhold og påvirke de ansattes arbeidstidavtaler, Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 5

arbeidsprosesser, kompetanse og oppgaver. Disse skal tilpasses disse elevenes og skolenes behov fleksibelt og effektivt, og det vil være behov for arbeidsorganisering som utnytter ressursene effektivt, gir elevene best mulig vilkår for læring, styrker kompetanseutviklingen og gir rom for et godt arbeidsmiljø. Rådmannen foreslår at Opplæringstilbudet ved Åsveien skole legges ned innen 31.07.07. De ansatte beholder sitt tilsettingsforhold og alle rettigheter i Trondheim kommune. Tonstad lyser ut ledige stillinger fra 01.08.07 ved: 1-10 grunnskole og SFO for barn og unge med autismespekterforstyrrelser Kompetansebase innen læring og autismespekterforstyrrelser Rådmannen gjennomfører drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene om arbeidstidsordninger, kompetansebehov og organisering som er tilpasset nye Tonstad skole i løpet av januar/februar 2007. 2.6 Et inkluderende læringsmiljø Elever som velger opplæring ved Tonstad skole, skal ha et læringsmiljø som er godt tilpasset den enkeltes behov læringsmessig og sosialt. For å få dette til vil det være behov for å videreutvikle kommunens spesial- og pedagogisk kompetanse for denne elevgruppen når det gjelder tilpasset læring læring i fellesskap sosial samhandling et inkluderende skolemiljø Dette vil være en klar strategi også for den midlertidige perioden i paviljonger. Svært mange elever med autismespekterforstyrrelser og deres foresatte ønsker et godt tilbud ved nærskolen (jfr bystyresaken om spesialpedagogikk). Primært for å utvikle vennskap og sosiale relasjoner i nærmiljøet, men også av læringsmessige og praktiske grunner. For kommunen er det en stor utfordring å gi denne elevgruppen et godt tilbud på nærskolen. Mange skoler har verken den kompetansen eller de fysiske forutsetningene som kreves, for å kunne gi et godt tilbud. I en ny undersøkelse En skole for alle*, en studie av organisering av opplæringa til barn med generelle lærevansker eller utviklingshemning i norsk grunnskole (Ytterhus/Tøssebro) hevdes det at det ikke er grunnlag for å si at segregerte tilbud gir bedre effekt på innlæringen enn undervisning i vanlige klasser. Det er heller ikke slik at segregerte tilbud betyr at spesialistkompetansen kommer eleven mer til gode enn i vanlig klasse. * Undersøkelsen omfatter 312 barn og unge med store generelle lærevansker fra første til tiende skoleår i 81 kommuner og bydeler. Undersøkelsen har sett på det sosiale livet utenfor skolen. Det viser seg at en større andel av de som går i vanlig skole er sosialt delaktige, har flere venner på skolen, deltar på ulike skolearrangementer og i større grad blir bedt i fødselsdagsselskaper enn de som går i segregerte opplegg. Elever med generelle lærevansker og utviklingshemming mobbes riktig nok mer i vanlig skole og vanlige klasser enn tilfellet er med elever i segregerte opplegg. Andelen som mobbes i denne gruppen er likevel ikke høyere enn blant andre elever i norsk skole. Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 6

Et annet interessant forhold i denne undersøkelsen viser at den høyeste kompetansen brukes i de segregerte oppleggene, dvs. enetimer med spesialpedagog, mens assistenter benyttes når elevene er i større grupper og klasser. Forskerne mener det er bekymringsfullt at ansatte med den høyeste formalkompetansen arbeider i de minst komplekse sosiale situasjonene. Det elever med lærevansker sliter mest med, er de kognitive vanskene som gir seg utslag i sosiale problemer som assistenter med minst formalkompetanse dermed blir satt til å håndtere. Kilde: Spesialpedagogikk v/ Bitten Munthe-Kaas Dette er interessante funn fra forskningshold som støtter opp om bystyresak nr 64/2003 og denne sakens forslag til løsninger. Rådmannen ønsker at foreldrene kan velge mellom nærskolen og et særskilt tilbud. Men de elever med størst vansker skal ivaretas i et miljø med spisset kompetanse. 2.7 Fra diagnose til forvaltning og tiltak Rådmannen vil (jfr kap 4 i rapporten) videreutvikle oppgaver og arbeidsprosessene fra diagnose, forvaltning og tiltak. Målet er å fange opp barn med autismespekterforstyrrelser så tidlig som mulig, slik at en i god tid kan planlegge skolestart ved nærskolen mht ressurser, kompetanse, bygg og hjelpemidler. Det er allerede foretatt en justering av rutiner for samhandling på dette området. Vi må også ha en god beredskap til å håndtere tilfeller som ikke kan planlegges, blant annet å ta imot elever som flytter til kommunen i skolealder. Jo bedre kommunes tilbud blir, jo flere familier flytter til Trondheim - slik tilfellet er i dag. 2.8 Ressursfordeling Når Trondheim kommune bruker ca 150.000 kr mer pr elev enn Oslo og Stavanger og det i tillegg er betydelig ulikheter mht ressursbruk i nærskolen og i opplæringstilbudet ved Åsveien, gir det grunn til å se på hvordan disse ressursene kan utnyttes på en mer optimal og likeverdig måte. Et overordnet mål er at elever med autismespekterforstyrrelser har en likeverdig ressurstildeling enten de går i nærskolen eller på Tonstad skole. Det må etableres en modell som utnytter dagens ressurser mer optimalt slik at en innenfor dagens ramme kan opprettholde og videreutvikle et kvalitativt godt tilbud, samt kunne utvikle spisskompetanse for veiledning til skoler, barnehager m fl. Dette vil bl a kunne oppnås ved at den interne ledelses-, veiledningsressurs og kompetanse settes i system, realkompetanse vektlegges i større grad, oppfølging og støtte blir stadig bedre og omfanget av skoledelen reduseres til det som er normalkravet ut fra alder. Ressurser til Tonstad skole tildeles dels fast (rammetildeling for å dekke administrasjon/utvikling og veiledning) og dels variabelt i forhold til antall elever. Elevressurs Ressursene som tildeles til elever ved Tonstad skole foreslås på tilnærmet samme nivå som i nærskole. Prosjektet (kap 8) legger opp til å prøve ut større variasjon i personal/ kompetansesammensetting både i skoletilbudet og i SFO/tilsynstilbudet. Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 7

Nærskolen skal, der det er nødvendig, tilføres veiledningsressurser fra Tonstad skole. En må også sikre ressursmessig sikre likeverdighet mellom Tonstad og nærskolene når det gjelder SFO/tilsyns-tilbud. Uavhengig av kategori beregnes en sum pr. elev som skal dekke det helhetlige tilbudet inkl. SFO og tilsyn. På denne måten utjevnes ressursene mellom dagens Opplæringstilbud og de ressurser som tildeles autister i nærskolene. Innenfor dagens ressursbruk til målgruppen (dagens antall) kan det gis tilbud på et tilnærmet likt nivå på tildeling til elever med diagnosen autisme i opplæringstilbudet og elever i nærskolen. Veiledningsressurs Veiledning til enhetene i forhold til det praktisk-pedagogiske må styrkes. Tilbudet ved nærskolene varierer for mye i dag når det gjelder kvalitet. En har eksempler på god, anbefalt praksis i nærskolen som andre kan ta mønster av. Før denne ressursen dimensjoneres, må det tas stilling til hva som skal inngå i veiledningsrollen (til hvem, hvordan osv.) Her må det også dimensjoneres med ressurser til kompetanseutvikling. Utlån av personell Budsjett for å gi tilbud til den enkelte elev i nærskolen tildeles nærskolen. Nærskolen kan inngå avtale om å leie inn personell fra opplæringstilbudets kompetansebase. Dette må være forutsigbart ved at det avtales i god tid slik at opplæringstilbudet får planlegge/dimensjonere sin aktivitet for kommende skoleår. Ledelse, utvikling og organisasjon Det må dimensjoneres med ressurser til ledelse, merkantil, utvikling og drift. Jfr anbefalinger i prosjektrapporten. 2.9 Utviklingsprosjekt For å lykkes med det nye opplæringstilbudet og kompetansebasen, bør arbeidet prosjektorganiseres i to år. Foran oss står mye nybrottsarbeid hvor vi må prøve ut ny pedagogikk, ulike organisasjonsformer, ressursfordeling, kompetansesammensetting, arbeidsprosesser og arbeidstidsorganisering. Rektor ved Tonstad skole vil ha prosjektledelsen. I prosjektperioden vil det etableres en flerfaglig referansegruppe med fagpersoner fra universitet, høgskole, skoler og BFT forvaltning i Trondheim kommune. Rådmannen vil også søke å skaffe nasjonale forsknings- og utviklingsressurser til prosjektet. Et mandat for prosjektet utvikles i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. 2.10 Paviljonger fram til nybygg og rehabilitering av Tonstad skole Opplæringstilbudet ved Åsveien skole driver i dag sin virksomhet i lokaler med midlertidig godkjenning. Inneklimaet og arbeidsforholdene er dårlige både for elever og ansatte, og det er et sterkt behov for bedre lokaler. Rehabilitering og nybygging av hele Åsveien skole vil snart fremmes, og rådmannen foreslår at Opplæringstilbudet flyttes så snart som mulig, allerede høsten 2007, til Tonstad skole. Det bygges midlertidig paviljonger ved skolen med en øvre investeringsramme på 25 mill kroner. Paviljongen vil stå fram til Tonstad skoles rehabiliteres og påbygges, høyst sannsynlig i perioden 2012-2015. Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 8

3. Oppsummering Etableringen av det nye tilbudet ved Tonstad skole vil være et viktig nybrottsarbeid med stor nasjonal interesse. Det vil gi oss bedre muligheter til å utvikle et godt og likeverdig skole- og dagtilbud for barn og elever med autismespekterforstyrrelser både faglig og ressursmessig. Bygningsmessige forhold ved Åsveien skole krever nye lokaler, og det er viktig at vi nå legger tilbudet til en 1-10 skole slik at elevene kan få hele sin grunnskoletid sammen med jevnaldrende. Løsningen som foreslås, gir gode muligheter for å utvikle nødvendig spisskompetanse i et nært samspill med ordinær skole. Rådmannen i Trondheim, 20.11.2006 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Hans Jacob Busch rådgiver May Johnsen rådgiver 2 Utryktevedlegg: Rapport fra høringsutkast Prosjektrapport Saksfremlegg - arkivsak 06/41010 9