Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse 3 deler Hvordan oppfatter vi landskapet? Hvordan kan vi arbeide systematisk for å tolke, forstå og utvikle landskapet? Den europeiske landskapskonvensjonen
Hva legger vi i begrepet landskap? Definisjon De samlede fysiske omgivelsene som omgir oss utendørs under åpen himmel (Nordisk Ministerråd 1987) Urlandskap Naturlandskap Kulturlandskap Vi kan også snakke om Det fysiske landskapet Det mentale landskapet Det sosiale landskapet
I det fysiske landskapet er i vi omgitt av rom
Den 4. Dimensjonen i romhierarkiet Rommene endrer seg i forhold til stanspunktet vårt Standpunkt og avstand
Bevegelse Form. Vegen har geometrisk form, treet, åsene og haugene har organisk form
Det mentale rommet
Det sosiale rommet Alternativ bruk av E6 Form og funksjon Hvordan kan vi arbeide systematisk for å forstå og utvikle landskapet? Beskrivelse / kartlegging Analyse
Behov for kunnskap og metoder Vi trenger: Kunnskap om sammenhengene i landskapet Metode til å kunne dele landskapet opp i komponenter og beskrive dem systematisk Metode til å kommunisere slik at de ulike ekspertgruppene gjensidig kan bidra til en god landskapsutvikling Landskapsanalyse Ingen oppskrift som kan følges i alle saker Omfang og grundighet må tilpasses hensikten med analysen Ord og uttrykk som brukes må ha konkret innhold Viktig med klare håndterbare kriterier i analysen
Geografiske informasjonssystemer Markslagskart og økonomisk kartverk har mye verdifull informasjon Arealis Landsdekkende referansesystem for landskap Landskap som har viktige fellestrekk i utforming og innhold, har også felles forvaltningsmessige utfordringer Det er geologien som legger premissene, ikke forvaltningsgrensene Utvikla av Norsk Institutt for jord og skogforskning (NIJOS)
Landskapsregioner Landet delt i 45 landskapsregioner. 8 av dem i Nordland Region 17: Breene Region 29: Kystbygdene i Helgeland og Salten Region 30: Nordlandsværran Region 31: Lofoten og Vesterålen Region 32: Fjordbygdene i Nordland og Troms Region 33: Innlandsbygdene i Nordland Region 35: Lågfjellet i Nordland og Troms Region 36: Høgfjellet i Nordland og Troms
Underregioner og landskapsområder Landskapsregionene delt i 444 underregioner Underregionene kan igjen deles i landskapsområder, - det mest detaljerte nivået i systemet 6 hovedkomponenter som er sentrale for landskapsutformingen Landskapets hovedformer Landskapets småformer Vann og vassdrag Vegetasjon Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Landskapsinntrykk / -karakter
Landsdekkende referansesystem er viktig for Fremme kjennskap til hva som er viktige formgivende og innholdsmessige faktorer for landskapet på ulike nivåer, nasjonalt, regionalt, lokalt Gi oversikt over utbredelsen av de ulike landskapstypene Kunne rapportere om tilstand og utviklingstendenser i landskapsregioner i stedet for administrative enheter Eksemlet Tornedalen
Bruk av denne tilnærmingen i det daglige arbeidet Den europeiske landskapskonvensjonen
Konvensjonen fastslår at alt landskap har verdi Hverdagslandskapet som de fleste av oss bor og arbeider i
Det storslåtte og unike Det vanskjøtta og ødelagte
Mål med konvensjonen Fremme planlegging, forvaltning og vern av landskap Organisere europeisk samarbeid på disse områdene Definisjon av landskap Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturen og/eller menneskelige faktorer.
Den europeiske landskapskonvensjonen Vedtatt på Europarådets ministerkonferanse i Firentze 22. okt. 2000 Norge ratifiserte konvensjonen i 2001 som den første av hittil 22 nasjoner Konvensjonen trådte i kraft den 1. mars 2004
Partene forplikter seg til å øke bevisstheten om landskapets verdi I samfunnet generelt I private organisasjoner Hos offentlige myndigheter Forpliktelsen legges på oss som enkeltpersoner og aktører i landskapet som offentlige forvaltere som fagfolk som arbeider med landskapet Vi har ulike roller avhengig hvilken gruppe vi til enhver tid tilhører
Kvalitetsmål i landskapet Landskap kartlegges, analyseres og evalueres Kvalitetsmål utformes i samvirke mellom fagfolk, myndigheter og lokalbefolkning Ikke lenger nok med ekspertutredninger og analyser. Vi behøver metoder som kan hjelpe spesialistene til å fungere i demokratisk medvirkning Utfordringa for forvaltningsetaten: I samhandling med ulike berørte grupper å utforske alternative løsninger for endringer som vil komme uansett. Landskapet ressurs for økonomi og næringsliv Viktig å innarbeide i kommunens langsiktige arealpolitikk Potensiale for nye arbeidsplasser Viktig å være bevisst ved fastsetting av kvalitetsmål