Bosetting av flyktninger: Så enkelt gjør vi det i Drammen

Bosetting av flyktninger: Så enkelt gjør vi det i Drammen Boliger for fremtiden Lillestrøm 4. februar 2016 Rådmann Osmund Kaldheim Deltagere på introduksjonsprogram

Det er grunnleggende å ha sin egen bolig. Det gir en følelse av tilhørighet til samfunnet Tilhørighet Det er en fantastisk følelse å bli sett og at noen i det offentlige bryr seg om meg, mitt liv, og mine behov, og ikke bli plassert i bås sammen med andre Verdighet Rolf Bremskau (leie til eie) Balanse Å bo trygt og godt gir verdier for hver enkelt Mening Martin Johansen (Ditt valg Bolig først) Jeg tror dette er med på å holde meg på den smale sti, om ansvaret og stoltheten ved å eie egen bolig Handlingsrom Å ha en eiendom betyr veldig mye. Det er en verdifull gave. Endelig har vi noe for våre barn. Dette er en stor mulighet som gjør at vi følger oss sterke I et vellykket kommunalt prosjekt i Drammen får stadig flere anledning til å bli boligeiere.det å eie egen bolig er nøkkelen til et vellykket livsløp. Egen bolig er utgangspunkt for en god familieøkonomi og dermed utgangspunkt for en trygg alderdom Drammen Tidende 6.8.2014 Boliger for fremtiden - 4.2.16 Fareshta Shaheed ( leie til eie) 2

Disposisjon Kommuneplan Boligmelding Bosetting Bolig til flyktninger Bosettingsprisen i 2014 3

Kommuneplan og temaplaner Byvekst med kvalitet (kommuneplan) Drammen skal være en raus og inkluderende by med størst innsats overfor de med de største behovene Handlingsplan for mangfold og inkludering (politisk behandling våren 2016) 1. Flere flyktninger i arbeid og utdanning 2. Bedre integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier 3. Forebygge reproduksjon av sosial ulikhet i enkelte innvandrergrupper 4. Et helhetlig tjenestetilbud 4

Oppfølging i virksomhetsplaner Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan 2016-2019 og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2014 Flere i arbeid og aktivitet Flere av kommunens innbyggere er i arbeid - - - - Flyktninger i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonprogram Flyktninger starter i introduksjonsprogram snarest mulig etter bosetting i Drammen Andelen voksne innvandrere som i løpet av året har bestått nivå A2 på skriftlig Norskprøve Nyankomne voksne innvandrerere består prøven i samfunnskunnskap Høyere enn 55 % Mellom 54 og 50 % Under 50% 37 % Mellom 20 og 39 % 40 % har startet i Mellom 1 og 19 % har har startet i program program tidligere enn startet i program tidligere enn 3 tre måneder etter tidligere enn 3 måneder etter bosetting måneder etter bosetting bosetting Ny i 2015 76 % eller høyere Mellom 75 og 60 % Under 60 % 78 % 80 % eller høyere mellom 79 og 70 % Under 70 % 74 % - Resultat på skriftlig eksamen i 10.klasse er minst 3,5 Flere mottakere av økonomisk sosialhjelp skal være i aktivitet 3 eller høyere mellom 2,9 og 2 Under 2 2,2-85% voksne med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 4a-2 har tilbud om tilrettelagt arbeid/aktivitet 85 % eller flere Mellom 84 til 80 % under 80 % 82 % 5

Fortettingsområder TRAVBANEN Gulskogen vest Gulskogen nord BRAGERNES BRAKERØYA FJORDBYEN SUNDLAND NYBYEN STRØMSØ Holmen TOLLBUKAIA TANGEN NØSTED/ GLASSVERKET Fokus på fortetting tilrettelegger for: Mer attraktivt og levende sentrum Mer miljøvennlig og effektiv transport Nye bolig og næringsarealer (+/- 3 mill m2 bygningsmasse) Må sees i et langsiktig perspektiv tar veksten frem mot 2036

Kommuneplan: Planprosesser for å frem nye prosjekter Lierdiagonalen Travbanen/Berskaug Fortetting Rv 23 Linnes- E18 Sørlandsbanen Gulskogen Nord Gulskogen Vest Sundland BUSKERUDBYEN Tilfartsveg vest Marienlyst Strømsåstunnel Vestfoldbanen Brakerøya/Lierstranda Sykehus Holmen Tangen Glassverket Konnerud sentrum Skalstadskogen Fjell 2020 Drammen kommune har rolle som koordinator Svelvikvegen 7

Reguleringsplan og utbyggingsavtale for Sundland er vedtatt Første byggetrinn: Barnevennlige urbane boliger med kort vei til skole. De første boligene vil komme langs Professor Smiths alle, i retning Gulskogen skole. 8

Planarbeid Gulskogen Nord utført forstudie 2014 helhetsplan 2016 9

Elva og elvebredden er en kvalitet for Gulskogen, men 11

ytterligere miljøforbedring av elvebreddene blir en del av oppgaven på Gulskogen

Gulskogen Vest I kommuneplanens arealdel er det vedtatt nye utviklingsområde for boligbebyggelse. Områdene ligger nær til Gulskogen stasjon som blir en del Intercity triangelet og ny endeholdeplass for flytoget. Planprosessen venter på avklaring av trase for Vestfoldbanen 13

Marienlyst utviklingsområde for boliger, idrett og undervisning Jernbanestasjonen Forslag til reguleringsplan antas komme til 1. gangs behandles vinter 2016 14

Drammen travbane/berskaug Målet er å tilrettelegge for utvikling av Berskaug idrettsområde, et integrert bydelssenter, et område med en variert sammensetning av boliger, samt å skape grønne forbindelser til elva og Åssiden. Planområdet er om lag 253 daa stort reguleringsplan er under utarbeidelse 15

Tollbodenområdet et område for byvekst når havnevirksomheten flyttes til Holmen - Ytre Tangenspor fjernet i henhold til avtale - Rom og Jernbaneverket innleder samtaler om eiendomsoverdragelse - Planarbeid iverksettes når eiendomsspørsmål er nærmere avklart 16

Drammen og Lier samarbeider om utvikling av fjordbyen med ny jernbanestasjon og kollektivknutepunkt 17

Den nye Fjordbyen : Parallelloppdrag er gjennomført

Lierstranda - stasjonsutvikling

Sykehustomta på Brakerøya del av den nye fjordbyen Planprogram vedtatt av bystyret 10.02.2015 Områderegulering for sykehus er under arbeid 20

Ill. a-lab arkitekter Glassverket Transformasjonsområde F i kommuneplanens arealdel Tiltakshaver: Union Eiendomsutvikling Størrelse på planområdet: ca 100 daa (52 daa land/48 daa fjord) Formål med reguleringen: Transformasjon fra næringsområde til byboligområde med lokale handels- og servicefunksjoner Status i planarbeidet: Forslag til planprogram sluttbehandling i november 2015 21

Drammen stasjon Ill. NSW Delområde 1 Knutepunktsutvikling Strømsø Tiltakshavere: ROM Eiendom Størrelse på planområdet: ca 9,2 daa Formål: Høyt hotell og næringsbebyggelse Status i planarbeidet: Oppstartsmøte avholdt. Planprogram under utarbeidelse, behandling vår 2016 22

Ill. LPO Grev Wedels plass Sentrumsplanen Tiltakshavere: Grev Wedels plass AS Størrelse på planområdet: ca 9,4 daa Formål: Park og boliger for aktive voksne (Doyén-konsept) Status i planarbeidet: Reguleringsplan sluttbehandling i desember 2015 23

Fjell skole og sentrum Fjell 2020 Tiltakshavere: Drammen Eiendom / Drammen kommune Størrelse på planområdet: Ca. 80 daa Formål: Reguleringsplan for Fjell sentrum Status i planarbeidet: Reguleringsplan førstegangsbehandling februar 2016 Ill. parallelloppdrag 2012 Fjell Ambitions (COBE/DRMA/Bjørbekk og Lindheim) Nye Fjell sentrum (CODE, EriksenSkajaa, Hindhamar ) Non Stop Fjell (C.F. Møller, Dronninga Landskap, SWECO, NCM Development, Ingvild Røed) 24

Planarbeid ny Vestfoldbane med dobbelt spor Nasjonal transportplan for 2014-2023 (NTP 2014-2023) Sammenhengende dobbeltspor Oslo-Tønsberg innen 2024 Kommunedelsplan er under utarbeidelse

Boligprisutviklingen i Drammen lik hele Norge 28

Boligmelding for Drammen kommune

Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst. Fastlegge kommunens boligpolitiske mål, aktørrolle, strategier og tiltak. Utgangspunkt: Vedtatt bystrategi Drammen 2036 Byvekst med kvalitet (vedtatt 18.06.13): Mål at Drammen skal legge til rette for vekst og bruke veksten til å skape kvalitet og et mangfoldig boligtilbud (pris, størrelse, beliggenhet og utforming). 30

Analyser for Drammen som grunnlag for mål/strategier Prisnivå Boligtype størrelse og kvaliteter Fordeling av boliger Bolig- og nærmiljøkvaliteter Sammenlikning andre kommuner 31

Prisnivå (1) Store variasjoner i boligpriser og godt tilbud av rimelige boliger i Drammen (jfr. andre storbykommuner og forstadskommuner mot Oslo) Priser pr. kvm av omsetning mellom 2007-2013 32

Prisnivå (2) Variasjon i boligpriser årsskiftet 2011/2012 (basert på omsetning i et kort tidsrom) Funn: Brukte boliger til halv pris Leiligheter i bydelene er billigere enn i sentrum Småhusbebyggelse er billigere enn leiligheter (unntak er leiligheter på Fjell) 33

Kjøpekraft i boligmarkedet - eksempel Eksempel: lønnsnivå nyutdannet lærer/sykepleier kjøpekraft Omsetning av boliger januar 2010-juni 2012 i Drammen kommune 34

Boligtyper Markedet i Drammen er delt i tre omtrent likedeler mellom leiligheter, rekkehus og eneboliger Nærmer seg balanse mellom etterspørsel/behov Fortsatt noe potensial for generasjonsskifte ved å bygge leiligheter 35

Mangfoldig boligtilbud Beregnet bærekraftig tilvekst - 50/50 barnefamilier og små husholdninger Ulik fordeling av boligtyper mellom bydelene Potensial for urbane familieboliger i bybåndet Noe potensial for generasjonsskifte 36

Mangfold og kvalitet i boligmassen vesentlig for en attraktiv by Det moderne samfunn: Arbeidsplasser flytter etter mennesker ikke omvendt potensial: Utvikling av eksisterende boligmasse Urbane familieboliger i bybåndet Satsing på gode nærmiljø 37

Erfaring fra andre kommuner Ulike modeller benyttet Sandnes: Tomteselskap som utvikler tomteområder og setter bygging ut på konkurranse. (Subsidiert pris) Gir boligpriser mellom 15-20% under markedspris til første gangs etablerere. (Markedspris: Sandnes: ca 36.000 kr/kvm, Drammen ca. 28.000) Stavanger: Selvbyggerboliger (småhus/rekkehus) gjennom Stavanger eiendom selvkostpris ca 30.000 pr. kvm (Markedspris: Stavanger: ca 41.000 kr/kvm, Drammen ca. 28.000) Kristiansand: Kristiansand eiendom utvikler tomter og selger til markedspris. Stor planreserve av private og offentlige planer for boligutvikling. Mål om total boligproduksjon på 450 boenheter pr. år. (Markedspris: Kristiansand: ca 28.000 kr/kvm, Drammen ca. 28.000) Asker: Etablere planreserver, eiendomsaktør, tilrettelegging for 50 rimelige boliger, PBL for å styre boligsammensetning og størrelse, bruke husbankens økonomiske ordninger (Markedspris: ca 41.000 kr/kvm) Kun i Kristiansand stabiliserer prisene seg

Vurdering opp mot andre kommuner Et begrenset antall aktører får en redusert inngangsbillett i boligmarkedet ved subsidiering prisene går i mindre grad ned Stort volum er nødvendig for å påvirke markedspris kun i Kristiansand stabiliserer boligprisene seg Mange andre faktorer påvirker boligpris makroøkonomi, arbeidsmarked etc. Langsiktig oppkjøpspolitikk, og bruk av LNF-områder er benyttet Drammen eier få slike arealer til å få stort nok volum Boligprisene i Drammen er lavere ikke et pressområdene 39

Mål 1: Boligproduksjon Drammen skal ha en planreserve på arealer til utbygging av gjennomsnittlig 300-600 boliger per år fram til 2040 som bidrar til ønsket vekst, variert boligtilbud og redusert boligprisvekst. 40

Mål 2: Bedre regionalt tilbud Drammen skal ha et bedre tilbud av: Urbane boliger til barnefamilier i sentrale byområder Studentboliger 41

Mål 3: Bedre boliger Drammen skal ha en større andel av boliger med: Høyere arkitektonisk kvalitet enn gjeldende minimumskrav Attraktive og funksjonelle private og fellesprivate uterom Utforming som er rettet mot framtidige boligpreferanser Universell utforming Større energieffektivitet enn gjeldende minimumskrav 42

Mål 4: Bedre by- og boligområder Boligutbygging i by- og boligområder i Drammen skal bidra til: En variasjon i boligtyper og størrelser Økt kvalitet og mangfold i offentlige rom og forbindelser Boligfortetting i og i nærheten av områdesentre Bedre tilgjengelig transportsystem 43

Mål 5: Forutsigbarhet og tydelighet Drammen kommune skal være en forutsigbar, tydelig myndighet og aktør i boligmarkedet. Tydelige rammebetingelser, god kommunikasjon, gode plan- og avtaleprosesser. 44

Kommunens aktørrolle Planmyndighet Sikre planberedskap og gode planprosesser Tilrettelegger for infrastrukturinvesteringer Samarbeid og avtaler med offentlige/private aktører Grunneier Strategisk kjøp og bruk av arealer Boligsosial aktør Boligsosial satsing på de som ikke kan skaffe bolig i det ordinære markedet Samarbeidspartner Planleggingsprosesser Avtaler (utbyggingsavtaler, privatrettslige avtaler eller selskapsdannelser) Innovasjonsaktør Pådriverrolle for realisering av nye boligkonsepter og helhetlige boligprosjekter Markedsfører Overordnet markedsføring av Drammen som en attraktiv by 45

Strategi 1: Planberedskap Sikre planreserver og kompetanse og kapasitet til saksbehandling av reguleringsplaner og byggesaker som muliggjør bygging av 300-600 boliger per år. Tiltak: Det settes av areal til omtrent 15 000 boliger i KPA Det settes av tilstrekkelig med ressurser til planlegging og saksbehandling Utpekte transformasjonsområder klargjøres for utbygging gjennom områderegulering med tilhørende utbyggingsavtaler 46

Strategi 2: Planlegging av mangfold og kvalitet Bruke PBLs virkemidler til å styre boligfortetting og kvalitet og mangfold i boligutbygging og offentlige rom i utpekte transformasjonsområder. Bruke utbyggingsavtaler med private boligutbyggere til å sikre realistisk gjennomføring. Tiltak: I kommuneplanens arealdel stilles det krav om strategiske områdeplaner for utpekte transformasjonsområder for å sikre kvalitet og mangfold. Delstrategier for grønt, uterom, boligsammensetning med mer i kommuneplanens arealdel skal ta hensyn til de strategiske områdeplanene. 47

Strategi 3: Områdeutvikling Være initiativtaker og samarbeidspart for realisering av boligutbygging i områder med særlig potensial for å bidra til å oppnå Drammens boligpolitiske mål. Tiltak: Utarbeide strategiske områdeplaner i samarbeid med grunneiere og boligutbyggere for: Utpekte transformasjonsområder i bybåndet utenfor sentrum (f.eks Gulskogen Nord, Travbaneområdet, Tangen) Sentrum på Konnerud og Fjell 48

Strategi 4: Strategisk eiendomskjøp Foreta strategiske eiendomsoppkjøp for å sikre areal til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til boligutbygging. Foreta strategiske eiendomsoppkjøp for å utløse ønsket byutvikling og boligutbygging. Tiltak: Drammen Eiendom skal fortsatt bidra til å fremskaffe ny formålseiendom (skoler, barnehager med mer) Utrede hvordan kommunen kan etablere et eget eiendomsselskap for byutvikling og utvikling av kommunal eiendom 49

Strategi 5: Innovative boliger Være initiativtaker og samarbeidspart i utvikling og bygging av innovative, framtidsrettede boliger med høy kvalitet. Tiltak: Gjennomføre mulighetsstudie/ idekonkurranse/ pilotprosjekt for utvikling og realisering av bærekraftige, urbane boliger for barnefamilier i bybåndet. I samarbeid med private utbyggere. 50

Strategi 6: Markedsføring Markedsføre Drammens bolig- og bokvaliteter overfor potensielle tilflyttere. Tiltak: Gjennomføre markedsføringskampanje over for innbyggere/boligsøkere i Osloregionen. Fokusere på mangfoldet av bolig- og bokvaliteter i Drammen. Gjennomføre ny markedsføringskampanje når utbygging av urbane barnefamilieboliger i bybåndet er realisert. 51

Velferdspilarene - viktige for alle mennesker HELSE ARBEID UTDANNING BOLIG 53

Gjeldende vedtak: Bosetting av 170 flyktninger 55

Antall bosatte flyktninger i Drammen 56

Bruk av kommunale utleieboliger har gjort bosettingen forutsigbar 57

Jevn bosetting Flyktninger bosettes fortløpende gjennom året, i snitt ca. 15 hver måned Flyktninger gis en ordinær leiekontrakt på 4 år Enslige mindreårige bosettes i bofellesskap eller i fosterhjem Det forventes av enslige mindreårige flytter for seg selv innen et år Det forutsettes at det ikke søkes forlengelse av kontrakt Utfordringer er endret boligbehov ved familiegjenforening og store familier med behov for store boliger 58

Bolig skaper verdighet Gamle boliger til nye innbyggere! 1547 kommunale utleieboliger spredt over hele byen 64

2011-2015: Kjøpt 114 utleieboliger og solgt 106. Netto investering 83,2 millioner 65

Christian Bloms gate 20 10 stk 2-roms leiligheter på ca. 45m2 + bod. Investering kr. 19,5 mill. Husbanktilskudd kr. kr. 3,9 mill. Lån 15,6 mill. Husleie pr. leil/mnd kr. 7.450 Samlet inntekt pr. år kr. 890.000,- Drammen Eiendom KF

Bosetting av flyktninger den første boligen (1) Mål: Jevn tilgang på boliger gir jevn bossetting hele året Volum som bystyret vedtar 68

Bosetting av flyktninger den første boligen (2) Strategi: Kommunale utleieboliger virkemiddel ved førstegangsbosetting Private utleieboliger Selvbosetting etter avtale Flyktningkrisen: flere tilbyr utleieboliger Bruk av kommunal tilvisningsrett Beredskapsplan for å være forberedt på å ta imot flere 69

Flyktninger kan kjøpe egen bolig 212 nye boligeiere fra 2011 til 31.12.2015 Antall kjøpere med innvandrerbakgrunn 115 Andel kjøpere med innvandrerbakgrunn ( av de 212 som har blitt boligeiere via leie til eie) 54,2 % Antall kjøpere på introduksjonsprogram 31 Andel kjøpere på introduksjonsprogram 14,7 % Tidsubegrensede leiekontrakter i private utleiebolig der det ikke er eierpotensial 70

Vurdering av eierpotensial Dagens inntekt Fremtidens inntekt Bostøtte nå og eventuelt som boligeier Fast eller flytende rente Lånets løpetid (30 til 50 år) Forholdet mellom lån og tilskudd Familiens utgifter (noen ganger er disse under SIFO satser) 71

Hva skal til for å bli eier Familie 1: mor, far + 2 barn Leide kommunal 3-roms leilighet på 72 m2 husleie: 10.451 kroner per måned Søkte og fikk innvilget startlån på 1,5 mill. kr ikke tilskudd Flytende rente på 20 år Familien har kjøpt bolig Samlet boutgift per måned i egen eid bolig : 11.079 kroner Basert på faktisk forbruk er utgifter til livsopphold beregnet til 15.000 kroner per måned ( ca 2000 kroner lavere enn SIFO satser) Far har i dag fått deltidsjobb ved siden av introduksjonsprogram Familie 2: mor, far + 4 barn Leide kommunal 3 roms utleiebolig på 69 m3 husleie: 9.124 kroner Ønsker primært større plass Lånebehov er vurdert til 2 mill. kr, på grunn av behov for størrelse på bolig Budsjettet går i minus med 7175 kroner per måned når lånesøknad vurderes Ble tilbudt leie med sparing og flytting til større utleiebolig Far permitteres fra program på grunn av helsetilstand og mor avslutter program på grunn av ugyldig fravær Familien er informert om at bytte av bolig og videre jobbing med kjøp avventes 72

Inntekt (mnd) Familie 1 Brutto arb. inntekt 0 Introstønad (x2) 30 022 Barnetrygd 1 940 Bostøtte ( for høy inntekt) 0 Sum brutto inntekt 31 962 Utgifter (mnd) Skattetrekk lån / søker ( inkl skattefordel av lån) 4 781 Fellesutgifter/husleie 6571 Startlån ( 1,2 mill, 2,035%) 4508 Sum boutgifter + skatt 15 860 Barnehage/SFO 250 Kredittkortgjeld 0 Andre utgifter 1000 Utgifter til livsopphold 15000 Resultat budsjett - 148 Inntekt (mnd) Brutto arb. inntekt 0 Introstønad (x2) 30022 Barnetrygd 3880 Bostøtte ( for høy inntekt) 0 Sum brutto inntekt 33 902 Utgifter (mnd) Familie 2 Skattetrekk lån / søker ( inkl skattefordel av lån) 4926 Fellesutgifter/husleie 4200 Startlån ( 2 mill, 2,035% - 30 år) 7487 Sum boutgifter + skatt 16 613 Barnehage/SFO 250 Kredittkortgjeld 0 Utgifter til livsopphold (SIFO u/bil, u/ barnehage og SFO) 22368 Resultat budsjett - 5 329 73

Familie 1: Eie lønner seg foran leie Kjøp Fortsatt leie Månedlig inntekt 30 022 Månedlig inntekt 30 022 Barnetrygd 1 940 Barnetrygd 1 940 Skattelette ( 28 %) 1 262 Bostøtte ( for høy inntekt) 0 Bostøtte ( for høy inntekt) 0 Sum inntekt 33 224 Sum inntekt 31 962 Skattetrekk 6 043 Skattetrekk 6 043 Fellesutgifter 6 571 husleie 10 451 Låneutgifter 4 508 Barnehage/SFO 250 Barnehage/SFR 250 Andre utgifter 1000 Andre utgifter 1 000 Utgifter til livsopphold 15 000 Utgifter til livsopphold 15 000 Resultat budsjett - 148-782 I tillegg verdi vekst/ tap på eid bolig 74

Plan for gjennomføring av bystyrevedtak om bosetting Konkret plan for ukentlig bosetting Ukentlig rapportering Synliggjør behov for samordnet og helhetlig innsats i kommunen Synliggjør risikofaktorer/ utfordringer og løsningstiltak (se neste lysark) Plan for bosetting av flyktninger 2015 Forutsetninger/ rammer: VEDTAK (MÅL) Totalt - bosetting av inntil: 170 av alle; 150 enslige voksne og personer i familie 150 av alle; 20 enslige mindreårige 20 Status per 15.9 Totalt antall bosatte ( flyttet inn på bostedsadresse i Drammen) 94 av alle; antall voksne enslige og personer bosatt i kommunal bolig 69 av alle; antall voksne enslige og personer i familier som er bosatt i privat bolig 12 av alle; antall enslige mindreårige: 13 Antall gjenstående bosettinger (personer i familier og enslige voksne) 69 Antall gjenstående bosettinger - enslige mindreårige 7 sum gjenstående 76 Plan for gjennomføring av bosettingen som er bekreftet med IMDi per 15.9: uke 38 uke 39 1. Avtalte bosettinger Sum - per 15.9: Antall personer ( i familier og voksne) bekreftet med IMDi og med vedtak om kommunal bolig, planlagt innflytting 35 8 6 Antall personer, planlagt innflytting i privat bolig 5 1 Antall personer (i familier og voksne) bekreftet med IMDi, ikke tildelt boliger - planlagt innflyttingsuke 23 Antall enslige mindreårige, bekreftet med IMDi, planlagt innflytting 8 751

Risikofaktorer Drammen Eiendom klarer ikke å klargjøre boligene til innflytting raskt nok Boligtjenesten klarer ikke å fremskaffe egnede boliger raskt nok Introduksjonssenteret klarer ikke å utstyre/møblere boliger raskt nok IMDi finner ikke egnede flyktninger til ledige boliger Sent ankomst av overføringsflyktninger Flyktninger trekker seg fra å flytte inn i bofellesskap NAV klarer ikke å behandle depositumsgaranti raskt nok (slik Tiltak for å møte risikofaktorene Boligtjenesten informerer DE, så snart boligen er tildelt flyktningen, om når det er planlagt innflytting i boligen. Drammen Eiendom prioriterer ferdigstillelse av boliger til flyktninger fremfor klargjøring av andre utleieboliger, dersom det er kapasitetsproblemer Bruk av boliger hvor kommunen har tilvisningsrett Bruk av private utleieboliger Bestilling av boliger hos DE så snart det er avklart at boligbehovet ikke kan dekkes innefor det tilgjengelige kommunale utleietilbudet Introduksjonssenteret utarbeider "guidelines" til bruk for flyktninger så de i størst mulig grad kan klare å etablere seg selv (hvor kan du gå for å kjøpe møbler, liste over hva de trenger, penger til rådighet etc ) Introduksjonssenteret har tett dialog med IMDi Introduksjonssenteret har god nok økonomi til å kunne betale tomgangsleie mens man venter. Kommunen gir beskjed til IMDi om hvilken uke bosettingen kan skje God avklaring/ samarbeid med IMDi før utsøking slik at det er tydelig for flyktningen hva kommunen kan tilby. Flyktningene får bilder og info på forhånd, og må underskrive på at de godtar bofellesskap. Takker flyktninger allikevel nei til tilbudet, krever kommunen at personen trekkes tilbake fra bosetting i Drammen. Kommunen har da ingen forpliktelser overfor personen. God dialog mellom Intro og NAV - "egen" saksbehandler som 76

Beredskap for økt bosetting Det er utarbeidet en plan som vurderer konsekvenser av økt bosetting, etablering av akuttmottak i kommunen og økt kapasitet ved det statlige mottaket Planen omhandler økonomiske og administrative forhold Planen vurderer muligheter for å forenkle prosesser Planen vurderer muligheter for økt samarbeid med humanitære/ frivillige organisasjoner Plan for å møte eventuell økt bosetting av flyktninger Innhold Plan for å møte eventuell økt bosetting av flyktninger... 1 1. Bakgrunn og hensikt... 2 2. Tiltakskjeden mottak og bosetting av flyktninger... 2 3. Mål for bosettings- og integreringsarbeidet i en ekstraordinær situasjon... 3 4. Strategiske hovedområder... 3 5. Planens oppbygging... 3 6. Vertskommuneoppgaver for statlige mottak... 4 Vertskommuneoppgaver... 4 Vertskommunetjenester som levert i dag... 4 Beregnet utgiftsbehov og kapasitet ved en økning til 360 personer i statlig mottak... 5 7. Konsekvenser ved økt bosetting i Drammen på 30 %, 60 % og 100 %... 6 8. Handlingsplan... 9 77

Flyktninger inkluderes i det boligsosiale utviklingsarbeidet Kompetanse En av dagens boligløsninger Boligskole Leieboerforeninger Deltaker i bygging vaktmester skole Velferdsteknologi Nye applikasjoner til smarttelefon Sensorer og andre tekniske løsninger Fremtidens løsning? Tjenester og oppfølging Ditt valg Bolig først Empowerment Brukererfaringer 78

Oppsummering Boligmeldingen gir boligpolitikk Kommuneplanen gir retning for boligplanlegging Boligsosialt arbeid gir resultater Utvikling gir fornyelse Skille tjenester og bolig Planberedskap for å håndtere økt bosetting 79