Risør Frisklivssentral



Like dokumenter
Risør Frisklivssentral

Frisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Pasientforløp kols - presentasjon

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Frisklivssentralen Levanger kommune

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Friskliv Ung år

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien

Diabetesforum Rogaland, Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Frisklivssentralen i Tromsø

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Frisklivssentralen i Tromsø

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Samhandlingsreformen -

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud.

Alstahaug Sandnessjøen, Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet.

3-årig Frisklivsprosjekt

samhandlingen mellom kommuner og

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Frisklivs- og mestringssenter

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Bodø Frisklivssentral

Frisklivssentralen i Tromsø

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Frisklivssentralen i Surnadal

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

L S: S : H i H sto t ri r kk

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

FYSAK - en nødvendig mulighet

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Tanker om framtidas samhandling

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud

Samhandling for et friskere Norge

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017

Frisklivssentralen i Sogndal

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Rehabilitering av voksne med CP

Sammen for bedre livskvalitet

Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 12/107

Frisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018

Tidlig psykose og levevaner

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen

Transkript:

Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator

Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk Frisklivssentralen bør være en del av kommunehelsetjenesten og inngå som en del av kommunens tilbud innen helsefremmende- og forebyggende helsetjenester. Anbefalt i alle landets kommuner (Veileder for kommunale Frisklivssentraler, 2011, Helsedir)

Målgruppe «Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og økt av fysisk og psykisk helse. Primært gjennom veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og røykeslutt. Utviklingsområder er blant annet tilbud om hjelp til mestring av utfordringer knyttet til psykisk helse, risikobruk av alkohol og spesifikke lærings- og mestringstilbud. Samarbeid med andre aktører sentralt» Side 3

Frisklivssentralen- bakgrunn Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St. melding nr.47(2008-2009) Samhandlingsreformen Veileder om kommunale Frisklivssentraler (2011) Side 4

Utfordringer for helse- nasjonalt Helsa i Norge er god, men vi har en utfordring i forhold til livsstilssykdommer Flere med kroniske lidelser psykiske plager og lidelser Økning i antall eldre- flere med sykdom- Det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen for lavt i forhold til hva som er anbefalt. Forekomsten av overvekt og fedme øker. Lokalt: Folkehelseprofiler (Nøkkeltall for helsesektoren 2011). Side 5

Tiltak: Vi må forebygge og i tillegg jobbe på nye måter i primærhelsetjenesten. (Vil kunne forkorte sykdomsforløp, redusere utbredelse av sykdom og hindre funksjonstap ved sykdom) Dette omhandler ofte sekundærforebyggende tiltak(når man står i fare for å få en lidelse) eller tærtiær (hindre forverring) Side 6

Ny rapport om fysisk aktivitet- Helsedirektoratet- 2014 (rapport IS-2167) «Helsepersonells veiledning har god effekt på endring av adferd og risiko for sykdom» «Helsepersonell har særlig god mulighet til å identifisere personer med levevaner som gir økt risiko for å utvikle sykdom» Side 7

Forts Evaluering av Grønn resept viste at legene savner gode tiltak å henvise pasienter til Mange inaktive strever med å finne tilbud som passer for seg og det er det er behov for oppfølgingstilbud i primærhelsetjenesten som gir støtte til levevaner Side 8

Effekt av forebygging Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet,2008) beskriver drøyt 30 diagnoser hvor fysisk aktivitet er dokumentert effektivt i forebygging og behandling Eksempel: For diabetes 2 er økt fysisk aktivitet og endringer i kosthold mer effektivt enn medikamentell behandling Eksempel: Rundt halvparten av befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Fysisk aktivitet er et godt dokumentert behandlingsalternativ for personer med mild til moderat depresjon I Frisklivssentralene er det et stort potensiale i forhold til å forebygge lettere psykiske plager Side 9

Risør FLS- tilbud 2013-2014 Helsesamtale- om trim, kosthold, tobakk Trim (gruppe) Medisinsk Yoga Oversikt over andre tilbud

Helsesamtale - Samtale teknikk: Motiverende intervju, dokumentert effekt ved endring av livsstil. Kognitiv adferdsteknikk. - Individuelle samtaler mellom en deltaker på frisklivssentralen og en veileder med helsefaglig eller pedagogisk bakgrunn. Tema er deltakerens helseatferd. -Målet med samtalen er at deltakeren skal styrke egen tro på mestring og motivasjon for endring. Deltakeren er i sentrum og skal være aktiv. -Bruk av standardisert kartleggingskjema - Inneholder også informasjon om tema - Min. 2 samtaler på 3 mndr, men gjerne ett års oppfølging.

Fysisk aktivitet Den fysiske aktiviteten på frisklivssentralene bør være variert. Gjerne utendørs aktivitet. Målet etter oppholdet på frisklivssentralen er at deltakerne skal bli fysisk aktive i sin hverdag og få bedre helse på kort og lang sikt. Hensikten er å gi deltakeren økt kondisjon, styrke, balanse, bevegelighet og et grunnlag for egenaktivitet eller over i andre tilbud.

Medisinsk yoga Psykiatrisk sykepleier Helhetlig tilnærming. Brukes ved kreftavdelinger på sykehus i Sverige Mestre sykdom og plager Reduksjon av muskel- skjelettsmerter, høyt blodtrykk, følelse av negativt stress

Oppsummering 2013: Tilbud: Helsesamtale, trimtilbud, medisinsk yoga. Ca. 20 personer fikk oppfølging Bredt spekter av plager/lidelser Noen lang og noen kort oppfølging Rekruttert via helsetjenesten, fastlege, rehabiliteringssted, fant selv på nettet. Erfaring: Rekruttering, innhold, organisering, kapasitet Utviklingsmuligheter, videre arbeid

Erfaring med organisering og drift Gode rutiner er viktig Faglig forsvarlighet Samarbeid med legene Kapasitet grupper viktig. Men samtidig må det være rom for økt grad av henvendelser. Det er per i dag plass til flere pasienter. Ved 20% stilling vil vi ha en kapasitet på 40 pas i året? I tillegg flere pasienter inn i KIB kurs. Side 15

Videre arbeid- kort sikt/2014: Flere som benytter tilbudet Tettere dialog med legene Tilbud: Kid/KIB, søvn- nytt bygg psykisk helse Temadager: kosthold, diabetes 2?, Frivillige- og andre aktører Kreftkoordinator- Livslyst Brukermedvirkning Tester og evalueringer Side 16

Utvikling konkrete planer- nytt senter knyttet til psykisk helse Mulighet til å bygge bro over til psykisk helsebehov! Et hus som rommer mer enn behandling av de sykeste. Detaljer under utarbeidelse. Flere sykdomsgrupper og temadager? Kurs i mestring av belasting- midler som er gitt! Bra Mat kurs Utegruppe

KID og KIB- kurs ved lettere psykiske plager eller lidelser Kurs i mestring av depresjon/belastning er forskningsbaserte forebyggende og behandlende tiltak. Bygger på kognitiv teori Undervisning hvor deltakerne lærer teknikker og metoder rettet mot å endre tanke- og handlingsmønstre som vedlikeholder og forsterker nedstemthet/depresjon. Deltakerne trenes i å engasjere seg i lystbetonte aktiviteter og å utvikle sosiale relasjoner. Kurs i mestring av belastning- deltakerne lærer teknikker og metoder rettet mot å mestre belastninger knyttet til både arbeid og privatliv. Planlagt oppstart av KIB høsten 2014- samarbeid psykisk helse/fls på bakgrunn av midler bevilget av bystyret. Side 18

Kontaktinfo Risør Frisklivssentral Risør kommune Tlf: 94508396 frisklivssentral@risor.kommune.no Side 19