Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede driver oppdrett av kalkun og tok høsten 94 kontakt med selskapets lokale representant for å undersøke dekning for produksjonstap ved skade. Representanten fant ut fra sin lesing av vilkårene at produksjonstap var dekket til man var i full drift igjen. I desember samme år ble salmonellasmitte konstatert og sikrede krevde avbruddserstatning pga. karantene. Selskapet avslår dette, da avbruddsdekningen er begrenset til redusert utbytte av skadet produksjon. Spørsmål om selskapets ansvar for informasjonssvikt, idet forsikring med avbruddsdekning er tilgjengelig hos annet selskap. TVISTEBELØP: Kr. 134.967 (beregnet avbruddstap). Sekretariatets redegjørelse: 6. august 1996 SAK 953076 - EB Saken gjelder spørsmålet om Gjensidige er ansvarlig for feil informasjon vedr. forsikringens dekningsomfang for avbruddstap. I vilkår for Fjørfe av januar 1993 er avbruddsdekningen beskrevet i: "4.1 Skader som dekkes 4.1.4 Redusert utbytte av egg- og fjørfekjøttproduksjonen dekkes, dersom årsaken påviselig er skade... 7.3 Erstatningsberegningen 7.3.2 Ved produksjonsnedgang som følge av erstatningsmessig skade dekkes differansen mellom verdien av forventet produksjon og verdien av oppnådd produksjon i den perioden produksjonsnedgangen varer (ansvarstiden). Forventet produksjon beregnes utfra de 3 foregående innsett (sammenligningstiden)..." Etter påvist salmonella ble sikredes fjørfe slaktet og destruert, samt ilagt karantene ved årsskiftet 94/95. Sikrede krevde erstatning i henhold til oppstilling fra eggsentralen med kr. 171.323 og avbruddstap for planlagt produksjon med kr. 134.967. Selskapet erstattet verdien av innsettet med kr. 130.221 med følgende begrunnelse: "Avbrudd Avtale om fjørfeforsikring er å betrakte som en livdekning på dyr, og har ikke elementet av avbruddsforsikring i seg. Det som dekkes er redusert utbytte av den produksjon som er skadet, ref. pkt. 4.1.4 i vilkåret. Erstatningen reguleres i henhold til vilkårets pkt. 7.3.2. og gjelder kun det berørte innsettet..." Sikrede hevder han ble feilinformert om dekningens omfang, hvilket bekreftes av selskapets representant. Brev fra representanten er sitert i uttalelse fra intern klagenemnd:
"(Sikrede) tok kontakt med undertegnede høsten -94 for å undersøke hva slags dekning han hadde vedr. produksjonstap etter skade. Etter å ha lest vilkårene av januar 1993 sammen, kom jeg frem til at han hadde dekket sitt produksjonstap i henhold til vilkårenes pkt. 4.1.4, 7.3.2 og 7.3.3. I dette tilfelle hvor (sikrede) fikk karantene etter at det var påvist salmonella i slaktekylling-innsettet, tolker jeg vilkårene slik at ansvarstiden er til man er i full drift igjen. Det ble også sagt fra skadeavdelingen at vilkårene er diffuse og kan være vanskelige å forstå på dette punktet (7.3.2)..." Klagenemnda uttalte seg 16.10.95: "Etter forsikringsvilkårene punkt 4.1 dekkes tap ved død, avliving eller kassasjon når dette skyldes plutselig og uforutsett skade ved bl.a. sykdom/smitte. Etter pkt. 7.3 dekkes de døde dyr med anskaffelsespris og variable kostnader, og tapt dekningsbidrag. Det gis ikke erstatning for ekstra slakteomkostninger. Erstatning for avbruddstap gis etter 7.3.2 ved produksjonsnedgang som følge av erstatningsmessig skade. Den erstatningsmessige skade er her slaktingen av de infiserte kyllinger, og ikke selve salmonella smitten. Det er salmionella smitten som er årsaken til den senere produksjonsnedgang, og et slikt tilfelle av produksjonsnedgang dekkes ikke av forsikringen." Sikrede klaget saken inn til FFK og pekte særlig på at han var blitt feil informert. FFK fikk først avklart at Gjensidige ikke tilbyr tillegg eller alternative dekninger på dette området. FFK tilskrev deretter 3 andre selskaper vedr. avbruddsdekning for fjørfe og fikk oppklart at kun UNI Storebrand har fjørfeforsikring utenom Gjensidige. UNI Storebrand dekker avbruddstap/redusert drift i inntil 24 måneder, jfr. pkt. 4.3.1 og 7.2.2. i vilkår av 13.11.95. FFK fremholdt overfor Gjensidige: "Etter mitt syn er det vesentlig at selskapets representanter kan det produkt de selger. Hadde Deres representant gitt kunden korrekte opplysninger her ville kunden visst hva han hadde å forholde seg til. Han kunne da enten valgt å skifte selskap eller han kunne ha beholdt forsikringen i Gjensidige, men da vært klar over at denne dekningen var mer begrenset, slik at han evt. måtte sikre denne risikoen ved å innrette seg annerledes mht. økonomisk sikkerhetsnett for krisesituasjoner." Gjensidige fastholdt sitt syn: "UNI Storebrands vilkår på skadetidspunktet gir dekning for det tap som kunde har utover våre dekninger. Vi er derfor enig i Deres vurderinger så langt. Vedlagte vilkår er forøvrig ikke de som gjelder på skadetidspunktet, men gjelder fra desember 1995. Mer interessant er det å merke at det kreves full kjennskap til alle selskapers vilkår for en selger. Av konkurransemessige hensyn er ikke selskapene like villige til å røpe forarbeider og endringer i vilkår, selv om det ved kjennskap til at dette foreligger, sjelden er vanskelig å skaffe seg vilkårene til en konkurrent. - 2 -
En kan selvsagt stille spørsmål om kunden er tjent med at selskapene har ulike vilkår og dekninger. Men så langt har det iallefall ikke lykkes å lage standardvilkår på vanlige produkter som villa- og hjemforsikring. Da kan det heller ikke forventes at dette skal gjelde for mer spesialiserte bransjer. Det kan jo nevnes at situasjonen paradoksalt nok er motsatt i dag, da UNI Storebrand har unntatt dekning for skader ved ikke invasiv salmonella, mens Gjensidige dekker dette (vilkår av desember 1995 for begge selskap). Det vil jo også være sånn at produktet kan være best totalt sett, selv om enkeltfaktorer er bedre i andre selskaper. Vi ber om at framleggelsen til nemnda bør bygge på om selger har gått ut over vanlig salgsjobb, og dermed villedet kunden. Dersom det ved avgjørelsen skal legges vekt på at selger til enhver tid skal kunne alle konkurrenters vilkår i detalj vil avgjørelsen få meget store prinsippielle konsekvenser. Vi vil i den forbindelse sjele til uttalelse i NOU 1983:56 s 50 der det heter: "det vil være vanskelig, for ikke å si umulig for en agent å følge med i tilbudet fra alle de selskaper han ikke representerer. Med utgangspunkt i den aktuelle skaden må det også sies at den største verdien av tapet er inkludert i forsikringsdekningen. En må da vurdere om begrensningen var såvidt vesentlig at den burde vært orientert om. Som kjent har alle forsikringer på avbrudd en tidsbegrensing. I dette tilfellet gikk avbruddsdekningen ut på det tidspunkt det forsikrede innsettet skulle vært levert" Spørsmålet til nemnda er om Gjensidige blir ansvarlig for sikredes avbruddstap. Informasjon ved valg av forsikring er behandlet i ut.: Spesialforsikringer: 753, 957 Tilleggsdekninger: 753, 1099, 1494, 1519, 1624, 2296 I Næring: 915, 1280, 1444, 1519, 2215, 2460. Forsikringsskadenemndas flertall, (Bergsåker, Lothe og Øverli), forstår sakens opplysninger slik at selskapets representant overfor sikrede formulerte seg slik at sikrede kunne få forståelse av at produksjonstap i en evt. karantenetid var dekket. Sikrede forklarer at han tok spørsmålet om avbruddsforsikring opp med representanten pga. frykt for økende smittepress og sykdomsrisiko, - 3 -
og at han fikk til svar at han allerede hadde nødvendig forsikring. Flertallet forstår representantens uttalelse slik at han bekrefter å ha uttalt seg misvisende om dette. Selv om ordet karantene muligens ikke ble nevnt i samtalen, legger flertallet til grunn at sikrede fikk opplysninger om dekningens omfang som var misvisende i forhold til den dekning som fulgte av vilkårene. Gjensidige tilbød på dette tidspunkt ikke selv forsikring med dekning av produksjonstap under karantene. Det gjorde derimot Storebrand. Flertallet vil bemerke at det er klart at en representant for et selskap ikke kan forventes å ha oversikt over andre selskapers tilbud. Det er derfor hverken kritikkverdig eller på annen måte ansvarsbetingende for Gjensidige at representanten ikke opplyste om konkurrentens dekning. Derimot finner flertallet det klart at det er ansvarsbetingende for Gjensidige at representanten ga misvisende opplysninger om dekningsomfanget for Gjensidiges egen forsikring. Men det er i tillegg et vilkår for erstatningsansvar at det kan legges til grunn at sikrede ville ha skaffet seg oversikt over andre forsikringsselskapers vilkår, og tegnet forsikring i Storebrand, dersom han hadde fått fullstendige og korrekte opplysninger av representanten for Gjensidige. I betraktning av at nettopp frykten for smitte og sykdom var bakgrunnen for at sikrede spurte om dekningen etter Gjensidiges vilkår, kan man ikke se bort fra at sikrede ville ha skaffet seg annen forsikringsdekning. Hvor sannsynlig dette er, finner flertallet det vanskelig å ha noen mening om. Men flertallet ser det slik at den tvilsrisikoen som her gjør seg gjeldende, må gå ut over selskapet i et tilfelle som dette. Flertallet legger da avgjørende vekt på at nettopp frykten for den hendelse som senere inntraff og førte til tap for sikrede, var bakgrunnen for at sikrede forhørte seg om dekningens omfang. Det ville i et slikt tilfelle ikke være akseptabelt om sikrede selv måtte bevise eller sannsynliggjøre at han faktisk ville ha tegnet en annen forsikring, dersom han hadde fått korrekt svar. Flertallets syn på kravet til bevis for årsakssammenheng synes også å ha støtte i forarbeidene til FAL, hvor det i en annen sammenheng uttales at det ikke bør stilles for strenge krav til beviset for årsakssammenheng mellom mangelfull informasjon og økonomisk tap for sikrede, jfr. NOU 1987:24 s. 54. Etter flertallets mening plikter selskapet etter dette å erstatte sikredes avbruddstap i karantenetiden. Forsikringsskadenemndas mindretall, (Engstrøm og Langfeldt), bemerker at opplysningene for Forsikringsskadenemnda er ufullstendige både når det gjelder ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Ut fra de foreliggende opplysningene bør Forsikringsskadenemnda ikke ta stilling til om selskapet har pådratt seg erstatningsansvar. Skadelidte må sannsynliggjøre at de erstatningsrettslige kravene til ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap er oppfylt. - 4 -
Ved behandlingen deltok varaformannen, Engstrøm, Langfeldt, Thorne Lothe og Øverli. Oslo, den 14.10.1996 Trygve Bergsåker varaformann FORBRUKERNES FORSIKRINGSKONTOR Jon Einar Martinsen advokatfullmektig - 5 -