ÅRSRAPPORT 2008 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2008

1

2

Styret fra venstre: Inger Elise Netland Kolstø, Reidun Kvinnesland, Torstein Østhus, styreformann Samson Wiig, Olav Munkejord, Helge Vikra, Åse Marie Skeie. ÅRSRAPPORT 2008 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2008 Uro i verdensøkonomien Etter flere år med særdeles sterk vekst i norsk økonomi ble konjunkturtoppen nådd mot slutten av 2007. Det startet med usikkerhet rundt de amerikanske boliglånsgigantene Freddy Mac og Fannie Mae. Uroen i finansmarkedet vokste og førte til at banker over hele verden ble usikre både på egen og andre bankers finansielle stilling. Dette skapte stor usikkerhet i det internasjonale penge- og kredittmarkedet. Bankene vegret seg for å låne penger til hverandre. Dermed økte pengemarkedsrentene. De økte pengemarkedsrentene førte til at bankene måtte øke utlånsrentene. Det betydde høyere finansieringskostnader for husholdninger og foretak. Boligprisene og aksjekursene har falt over hele verden. Dette ender i manglende etterspørsel etter varer og tjenester og slik fortsetter spiralen, også her i Norge. Vi gikk fra en tiltagende finansuro til det som i ettertiden trolig vil bli omtalt som året hvor verden og Norge opplevde finanskrise. Også norske banker har merket finanskrisen gjennom de høye pengemarkedsrentene, svekket tilgang på likviditet, tap på verdipapirer og kraftig fall i kursene på aksjer og grunnfondsbevis. Likevel har norske banker klart seg bedre enn banker i mange andre land. Det er flere årsaker til dette. Blant annet utgjør verdipapirer en liten andel av eiendelene og mye av finansiering gjøres ved innskudd. I tillegg har flere år med høy økonomisk vekst gitt god lønnsomhet og soliditeten har holdt seg oppe. Alle disse forholdene har medvirket til at behovet for offentlige tiltak har vært mindre her i landet. Finansdepartementet har imidlertid sammen med Norges Bank og finansnæringen, satt i gang tiltak for å bedre likviditetssituasjonen. Samtidig er det og gjort betydelige rentekutt for igjen å stimulere til økt aktivitet og handel. Flere kutt er og varslet i løpet av våren 2009. Sysselsetting, pris og lønnsutvikling Gjennom første halvår 2008 var sysselsettingsveksten avtagende. Arbeidsledigheten var stabil, og fortsatt den laveste på over 20 år. For flere bedrifter var problemet å finne kvalifisert arbeidskraft. Siden sommeren har sysselsettingsveksten stoppet opp. Arbeidsledigheten begynte å stige utover høsten og antall ledige stillinger er blitt mindre. Ledigheten øker innenfor de fleste næringer med unntak av undervisning, helse og omsorg. Bygg- og anleggsbransjen sammen med industri har den sterkeste økningen i antall ledige. Pr. oktober var ledigheten 2,7%, en økning fra 2,4% i juli. 3

I 2008 var prisveksten 3,8 prosent mot 0,8 prosent i 2007. Stramt arbeidsmarked ga høy lønnsvekst. Sammen med lavere produktivitetsvekst og høye råvarepriser bidro dette til kostnadsveksten. Jordbruksoppgjøret førte til en markant økning i matvareprisene. I tillegg steg prisene på bensin og strøm. Tall for november og desember viser at prisveksten nå er på vei ned. Det økte tilbudet av arbeidskraft, sammen med høy produktivitet, har ført til at lønnsveksten har vært moderat gjennom store deler av høykonjunkturen. Lønnsveksten tiltok imidlertid i 2007 som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Våren 2008 var arbeidsmarkedet fortsatt stramt, med en arbeidsledighet på kun 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Dette førte til store lønnstillegg og en lønnsvekst på nesten seks prosent. Vi må ti år tilbake for å finne tilsvarende vekst. Økende arbeidsledighet og lavere lønnsomhet i bedriftene vil trolig gi lavere lønnsvekst i årene fremover. Fra stram til ekspansiv pengepolitikk / renteutviklingen Gjennom våren 2008 fortsatte Norges Bank å øke styringsrenten, til tross for konjunkturomslag i norsk økonomi, lavere internasjonal vekst og høye pengemarkedsrenter som følge av finanskrisen. Begrunnelsen for rentehevingene var tiltagende inflasjon. Så sent som i september holdt Norges Bank fast på strategien om at det kunne komme flere renteøkninger. Styringsrenta var da 5,75 prosent. Det ble snart tydeligere at krisen i finansmarkedet vil få større konsekvenser for norsk økonomi enn tidligere antatt. I oktober ble det avholdt et ekstraordinært rentemøte hvor styringsrenta ble redusert med 0,5 prosentpoeng til 5,25 prosent. I etterkant har det kommet ytterligere rentekutt fra Norges Bank, på henholdsvis 0,5 og 1,75 prosentpoeng. Reduksjonen på 1,75 prosentpoeng er det største rentekuttet noensinne. I løpet av to måneder ble renta redusert med 2,75 prosentpoeng til 3,0 prosent. På det siste rentemøte før jul la Norges Bank frem en ny rentebane. I følge denne rentebanen vil vi få en rentebunn på under to prosent i løpet av høsten 2009. Pengemarkedsrentene har etter lengre tid med høye påslag blitt redusert. Tiltakene fra Staten, Norges Bank og de ulike tiltakspakkene internasjonalt ser derfor ut til å begynne å virke. Tiltakspakkene Finansdepartementet har sammen med Norges Bank satt i gang tiltak for å bedre bankenes tilgang på likviditet. Det ene tiltaket er tilgang til statsobligasjoner for inntil 350 milliarder kroner. For å få tilgang må bankene bytte inn sikre boliglån utstedt av kredittforetak (obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)). Prisen bankene skal betale for bytteavtalen fastsettes i auksjon. Bytteavtalene kan ha varighet inntil tre år. For å kompensere staten for risikoen vil renten på statspapirene være høyere enn renten på OMF en som bankene bytter inn. Dette skal også være et incitament til å avvikle ordningen når markedet normaliseres. Byttelånsordningen er altså ingen form for økonomisk støtte som mange synes å tro. Frem mot årsskiftet ble det gjennomført fire auksjoner i bytteordningen og bankene har fått tilført 42 milliarder kroner. Et annet tiltak er at F-lånene (lån med fast rente til markedsvilkår) fra Norges Bank er forlenget til en løpetid på to år samt at kravet til sikkerhet er redusert. Disse F-lånene er først og fremst rettet mot mindre banker som oss i Skudenes & Aakra Sparebank og som ikke kan ta del i byttelånsordningen. Maksimalt bud på toårslånet vil være 1 milliard kroner. Før nyttår hadde bankene F-lån med to års løpetid for 12,6 milliarder. Vår bank valgte å benytte seg av kr. 100. mill. i F-lån med to års løpetid. I tillegg til likviditetstiltakene har Regjeringen varslet at de vil legge frem en tiltakspakke med finanspolitiske virkemidler ved månedskifte januar/februar 2009. SPAREBANKENES DRIFT OG UTVIKLING I 2008 Finanskrisen har også påvirket norske sparebanker. Problemene knyttet seg imidlertid ikke til soliditet, men til likviditeten. Om lag 600 milliarder av norske bankers funding kommer fra utlandet. Det høye risikopåslaget i pengemarkedet førte til dyrere finansiering og i 3. kvartal var sparebankenes utlånsmargin negativ. Samtidig økte innskuddsrenten noe mer enn utlånsrenten. Dermed gikk rentemarginen ned. 4 Det endelige resultatet for 2008 er så langt ikke klart. Vi har imidlertid tall for årets tre første kvartaler. Sparebankene fikk samlet sett et resultat på litt over 10 milliarder kroner i årets tredje kvartal. Dette er vel 1,5 milliarder kroner lavere enn på samme tid i fjor. Nedgangen i resultatet skyldes først og fremst økte tap

på utlån, verdipapirer og valuta, samt høyere driftskostnader. På den annen side steg rentenettoen fra 1,54 til 1,58 prosent målt i forhold til forvaltningskapitalen sammenlignet med tredje kvartal i 2007. Husholdningenes sparing og lån Husholdningenes banksparing økte fra 686 milliarder kroner i 2007 (oktober) til 742 milliarder kroner i samme måned 2008. Fondssparing viser imidlertid en nedgang ved utgangen av november 2008 på 55 milliarder kroner fra samme tidspunkt i 2007. For aksjefond er nedgangen ca. kr. 45 mrd. For en stor del skyldes dette verdifall. Netto innløsning pengemarkedsfond var ved utgangen av november 2008 ca. kr. 8 mrd. Utlånsveksten gikk ned fra 13,5 prosent til 8,8 prosent. Oslo Børs falt 54 prosent i 2008, mens verdensindeksen (målt ved MSCI) falt 38 prosent. VÅR BANKS STILLING I 2008 Samarbeidsavtalen med DnB NOR: Som omtalt i årsmeldingen for 2007 har denne samarbeidsavtalen varighet frem til utgangen av 2009. Samarbeidsavtalen omfatter først og fremst produktene IT/drift samt et samarbeid på enkelte forretningsområder som bl.a. innkjøp. Gode dataløsninger er avgjørende for den daglige drift av banken og en videre løsning på dette området har derfor hatt stor oppmerksomhet i 2008. Banken har hatt stor glede og nytte av det lange samarbeidet med DnB Nor, men begge parter har og sett de utfordringer som til tider oppstår når vi skal være både samarbeidspartnere og konkurrenter. DSS-bankene, (se nedenfor) ble derfor ved inngangen til 2008 enige med DnB Nor om å avslutte samarbeidet på IT/drift ved avtalens utløp. Dss bankene gikk i felleskap ut med anbud på disse tjenestene, noe som har endt opp i at bankene har gjort avtale med EDB Business Partner om leveranse av ny IT-plattform. Selve overgangen vil for samtlige banker bli gjort i slutten av april 2009. Samarbeidet med DnB NOR avsluttes ikke helt med dette. En ny avtale om samarbeid innenfor området innkjøp er signert, noe vi ser på som viktig og gledelig med tanke på kostnadseffektiv drift. Styret benytter med dette anledning til å takke for godt samarbeid i disse årene og ser frem til å motta nye og topp moderne IT-løsninger fra EDB. DSS De Samarbeidende Sparebanker Samarbeidsavtalen med DnB Nor har vært ivaretatt gjennom vårt DSS- samarbeid. DSS består av i alt 9 sparebanker fra Tingvoll og Luster i nord, via Haugesund, Etne, Sauda, Skudenes & Aakra her i vest og Flekkefjord, Søgne & Greipstad og Lillesand i sør. Arbeidet med ny IT leverandør har på alle måter styrket dette samarbeidet gjennom 2008 og vi fremstår ved årskiftet som en sterk gruppering med egen leder. Administrasjonen i DSS er lokalisert i Haugesund Sparebank og består foruten leder og en IT- konsulent. Disse skal være alle bankenes ressurs innenfor IT området samt koordinere ulike områder hvor disse bankene finner det nyttig å samarbeide. Samarbeid på Haugalandet - HSS Det har i en årrekke vært et godt samarbeid mellom de selvstendige sparebankene på Haugalandet. Disse bankene består av Haugesund, Etne og Sauda Sparebank sammen med Skudenes & Aakra Sparebank. Selv om samarbeidet i 2008 i større grad er utvidet til alle DSS bankene har vi 4 bankene fortsatt et nært og godt samarbeid innenfor flere forretningområder. Nevner her spesielt opplæring og kursvirksomhet samt samarbeidet vi har som eiere av Sparebankmegleren AS. Gjennomføringen av nye myndighetskrav som Basel II har og vært et sentralt område hvor vi Hauglandsbankene har hatt forskjellige samarbeidsgrupper i arbeid. Andre områder er regnskap, likviditet, intern kontroll, personal, kreditt og marked. Eiendomsmegling - Sparebankmegleren AS Eiendomsmegling er en av de områdene som tidlig merker det når konjunkturene snur. Dette gjelder i så måte også vår megler, Sparebankmegleren AS. Etter en positiv utvikling gjennom 2007 hadde selskapet et lite negativt resultat i driftsåret 2008. Konkurransen på Haugalandet er svært stor innenfor dette området, noe som i 2008 har ført til at flere aktører har avsluttet sin virksomhet. Vi har likevel fortsatt tro på at vi på noe sikt skal få et forretningsmessig utbytte av vår investering og ikke minst at det er både positivt og praktisk at vi kan tilby våre kunder tjenester på eiendomssiden. 5

FRENDE FORSIKRING Etableringen av Frende Skadeforsikring og Frende Livforsikring har vært en svært spennende oppgave å få ta del i gjennom 2008. Med en eierandel på 1,25% har Skudenes & Aakra Sparebank fått være med på oppbyggingen av to helt nye forsikringsselskaper i Norge. Frende eies av 15 sparebanker og har sitt hovedkontor i Bergen. Bankene bak Frende Forsikring er Sparebanken Vest, Fana Sparebank, Sparebanken Øst, Helgeland Sparebank, Sparebanken Sør, Spareskillingsbanken i Kristiansand, Voss Sparebank og samtlige av DSS bankene med unntak av Tingvoll Sparebank. Frende selskapene har allerede etablert seg godt i det norske markedet og har kommet ut med svært gode priser i flere av de landsdekkende undersøkelsene som er gjennomført i media den siste tiden. Lokalt har vi satset betydelige ressurser på forsikring og har bygget opp et godt salgsapperat. Dette har og medført ansettelse av 3 nye medarbeidere, alle med mange års forsikringserfaring fra våre konkurrenter Gjensidige og IF. I tillegg har en stor del av egen organisasjon gjennomgått en grundig opplæring og er nå aktive i rådgiving og salg innenfor forsikring. Bankens målsetting for 2008 var å selge 550 personprodukter og for kr. 2 mill. i skadepremie. Begge målsettninger ble nådd med god margin, og vi ser frem til et spennende forsikringsår også i 2009. NORNE SECURITIES I juli 2008 ble det stiftet et helt nytt meglerhus med hovedkontor i Bergen. Bak etableringen stod Sparebanken Vest, Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker. Skudenes & Aakra Sparebank er en av disse 13 bankene og har en eierandel 1,30% Det nye meglerhuset har fått navnet Norne Securities og vil dekke tjenesteområdene megling av verdipapirer, corporate finance og analyse. Meglerhuset vil ha et aktivt meglerbord innen verdipapirmegling som markedsfører seg mot nye kundegrupper, og mot eierbankenes eksisterende kundebase innenfor de tjenesteområdene som er nevnt ovenfor. Selskapet skal ha særlig spisskompetanse på vestlandsk næringsliv, og skal gi kundene konkurransedyktige tilbud. For Skudenes & Aakra sin del regner vi med å kunne tilby selskapets tjenester fra og med våren 2009. ENDRING I BANKENS FORSTANDERSKAP Som en følge av vesentlige endringer av Sparebankloven og utarbeidelse av nye normalvedtekter fra Kredittilsynet, ble det i 2008 gjennomført endringer i sammensetningen av bankens forstanderskap. Bankens forstanderskap består nå av 40 medlemmer hvorav innskyterne velger 24 av disse, mens de ansatte er representert med 10 medlemmer og 6 personer velges av Karmøy Kommune. Som tidligere må samtlige valgte medlemmer bo eller ha sitt virke i Karmøy Kommune. Det at samtlige av bankens tillitsvalgte medlemmer består av kvinner og menn fra bankens nærområde gjør at banken med rette fremstår som «Ein Ekta Lokalbank - Karmøybanken». FORTSATT GOD VEKST MEN NOE SVAKERE RESULTAT Skudenes & Aakra Sparebank har i 2008 hatt en innskudds- og utlånsvekst som er høyere enn på mange år. Vi er også godt fornøyd med at innskuddsveksten, prosentvis, gjennom 2008 er nesten like høy som bankens vekst på utlån. Når det gjelder bankens resultat er det bare å konstatere at uroen i finansmarkedet også har fått innvirkninger for vår bank. Dette gjenspeiler seg først og fremst i nedgang i verdien på bankens verdipapirer, som følge av uroen på verdens børser, samt noe større tap innenfor utlånsområde. Foruten disse to faktorene er 2008 et normalt godt driftsår og banken mener derfor at en så langt har kommet rimelig greit gjennom et vanskelig år for finansbransjen. 6 Hovedtallene som er vist nedenfor viser en nedgang i rentenettoen. Dette er naturlig i og med at vi i siste halvdel av 2008 opplevde kraftig økning av bankenes fundingkostnader samt at rentenivået generelt gikk ned, noe som også da gjelder avkastningen på bankens egenkapital. Det er og vanskelig å opprettholde rentenettoen i perioder hvor rentene faller da det er lite å redusere på de korte innskuddene. Vi ser og en økning i bankens driftskostnader. Mye av dette har sin årsak i forestående skifte av dataleverandør samt bankens satsing på forsikringssalg og de økte lønnskostnader dette medfører. Med hensyn til skifte av dataleverandør vil konverteringen skje i første halvdel av 2009, og dette vil dermed og få merkbar innvirkning på driftskostnadene kommende år. Tap på utlån viser og høyere tall i 2008 enn det vi har sett de siste årene. Tapene er imidlertid oversiktlige og i stor grad relatert til siste års uro i finansmarkedet. Styret er derfor av den oppfatning at risikoen i bankens utlånsportefølje fortsatt synes å være moderat og akseptabel. Med den uro som for tiden råder i markedet, er det imidlertid å forvente at tapstallene fremover vil bli noe høyere enn det som har vært vanlig de siste årene.

Resultatene gir seg utslag i følgende hovedtall: 2006 2007 2008 INNSKUDDSVEKST 11,29% 12,05% 15,52% INNSKUDDSVEKST FRA EGNE KUNDER 12,48% 13,78% 16,28% UTLÅNSVEKST 11,50% 15,35% 17,12% UTLÅNSVEKST INKL.VAL. LÅN 11,01% 15,37% 17,52% FORV.VEKST 15,05% 9,90% 18,81% TAP PÅ UTLÅN OG GAR. AV SNITT FORV.KAP. + 0,05% + 0,04% 0,19% RENTENETTO AV SNITT FORV.KAP. 2,14% 2,17 % 2,11% SUM DRIFTSKOSTN. (av sn.forv) 1,43% 1,31% 1,39% DRIFTSRESULTAT ETTER TAP (av snitt forvaltning.) 1,21% 1,15% 0,65% DRIFTSRES. ETTER SKATT 0,89% 0,80% 0,41% EGENKAPITALDEKN. 16,37% 15,62% 16,48% ØKONOMISK OVERSIKT 1999 2008 i mill kr. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Innskudd 1072 1173 1405 1572 1648 1780 1874 2085 2336 2699 Utlån 1192 1384 1594 1760 1972 2222 2380 2658 3062 3587 Forvaltningskap. 1336 1526 1765 1960 2190 2488 2703 3111 3419 4063 Spareb. Fond 123 137 149 161 179 199 220 252 277 286 Tap i % sn. forv. 0,21 0,29 0,08 0,09 0,07 0,15 0,01 +0,05 +0,04 0,19 Driftsres. e tap% 1,43 1,44 1,04 1,12 1,20 1,19 1,20 1,21 1,15 0,67 KARMØYFISKAREN - vår honnørpris ble i 2008 tildelt Karmøy Svømmeklubb. Karmøy Svømmeklubb er det første idrettslaget som har mottatt prisen. Begrunnelsen for årets honnørpris var at svømmeklubben gjennom sin innsats har vært med å sette både svømming og Karmøy på kartet. Klubben satser både på topp og bredde og har rundt 500 medlemmer. Klubben har også aktive utøvere som er helt i Norgestoppen. «Karmøyfiskaren», ble utdelt for 16. gang og tidligere prisvinnere har i rekkefølge vært Leif Ove Andsnes, Lasse Pedersen, Marit Synnøve Vea, Aleksander Hauge, Skudefestivalen, Johannes Solstad, Tinney Rasmussen, Oddvar Andreassen, Skudeneshavn Skole og Fritidspark, Sommergospel i Skudeneshavn, Åkrehamn Trålbøteri AS, Ole Jakob Vorraa, Karmøy Gospelfestival og Skudeneshavn Handelstandsforening, Kaare Ness og sist Paul Stol i 2007. Leif Terje Alvestad og Rolf Pedersen 7

UTVIKLING VED BANKENS KONTORER I 2008 Fra bankens strategidokument heter det bl.a.: Skudenes & Aakra Sparebank skal fremstå som en selvstendig lokalbank med eget styre. Banken skal søke å være det beste bankalternativet for kundene både på kort og lang sikt, og søke å befeste sin posisjon gjennom relasjonbygging til kundene. Dette betyr konkurranse-dyktighet på service, kvalitet, pris og teknologi, og kostnadseffektiv bruk av bankens produkter og tjenester. Banken skal være preget av enkelhet og likeverd i forhold til kunder og marked, og ha en høy etisk standard i all sin virksomhet. På kredittsiden skal bankens hovedmarkedsområde være Karmøy Kommune, men det er også aktuelt å knytte til seg kunder fra andre deler av landet dersom disse kundene har en form for tilknytning til vårt hovedmarkedsområde. Ingen kjenner markedet bedre enn en lokal bank og styret er opptatt av å ha best mulig kunnskaper om lokalmarkedet og de kunder som opererer innenfor området. Banken skal yte kundene en aktiv, kvalitativ og effektiv betjening, og banken er av den formening at det er viktig for kundene å ha en leverandør av finansielle tjenester hvor beslutningslinjene er korte og tilgjengeligheten er god. Bankens hovedkontor ligger i Åkrehamn. Banken har avdelingskontorer i Vedavågen, Kopervik og i Skudeneshavn og fikk høsten 2007 sitt nyeste avdelingskontor på Avaldsnes. Banken er følgelig etablert på de fleste sentrale steder i hele kommunen. Samtlige av våre etablerte kontorer har i 2008 hatt god tilslutning fra våre kunder og er i fortsatt vekst. Samlet aktivitetskapital på våre avdelingskontorer utgjør nå 56,3 prosent av bankens samlede aktivitetskapital. (Aktivitetskapital = sum innskudd/utlån) mot 54,5 prosent ved utgangen av året før. Mye av årsaken til denne økningen skyldes utviklingen ved avdelingskontoret på Avaldsnes, men også de andre avdelingskontorene og da særlig Kopervik viser fortsatt god vekst. Avaldsneskontoret har siden åpningen den 14. september 2007 fått ca. 1000 nye kunder og nærmer seg nå vår avdeling i Vedavågen i størrelse. Tall for avdelingskontoret i Vedavågen: 2007 2008 % vis vekst INNSKUDD 309,5 341,2 10,2 UTLÅN * 412,4 457,5 10,9 ANTALL KUNDER 2466 2516 (+50 stk) Tall for avdelingskontoret i Skudeneshavn: 2007 2008 % vis vekst INNSKUDD 355,8 380,5 6,9 UTLÅN * 512,1 590,9 15,4 ANTALL KUNDER 2934 3022 (+88 stk) Tall fra avdelingskontoret i Kopervik (inkl. Kvalavåg): 2007 2008 % vis vekst INNSKUDD 387,0 501,9 29,7 UTLÅN * 525,4 608,6 15,8 ANTALL KUNDER 3011 3165 (+154 stk) Tall fra avdelingskontoret Avaldsnes (inkl. Håvik, Torvestad + Fastlandskarmøy): 2007 2008 % vis vekst INNSKUDD 200,0 266,9 33,5 UTLÅN* 281,8 364,3 29,3 ANTALL KUNDER 1734 2222 (+488 stk) 8

Tall for hovedkontoret i Åkrehamn: (inkl. kunder utenfor egen kommune) 2007 2008 % vis vekst INNSKUDD 1069,1 1208,5 13,0 UTLÅN * 1421,4 1622,8 14,2 ANTALL KUNDER 9484 9926 (+442 stk) * Utlånstallene inkluderer valutalån. FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen har i 2008 økt med 643 mill. kroner til 4.062 mill. kroner. Prosentvis gir dette en vekst på 18,81% mot 9,90 % året før. I kroner er dette den største veksten i bankens historie. Det sier noe om bankens utvikling og forvaltningsvekst gjennom tidene, at det skulle ta 121 år før banken passerte 1 milliard i forvaltning. Det skulle ta 6 nye år før banken passerte 2 milliarder, men kun 3 nye år for å passere 3 milliarder i forvaltningskapital. Den siste milliarden til 4 milliarder har kommet i løpet av de 2 siste årene, og da altså med 643 mill. kroner det siste året INNSKUDDSUTVIKLINGEN På tross av stor forvaltningsvekst har bankens innskuddsdekning fra egne kunder holdt seg bra gjennom 2008 og ligger nå på 75 prosent av samlet utlån mot 76 prosent for 2007. Vår bank har en bedre innskuddsdekning enn sparebankene generelt idet innskuddsdekningen for sparebankene samlet har ligget mellom 60 og 65 prosent de siste årene. Innskuddsveksten fra egne kunder er svært tilfredsstillende i det denne er økt med 16,28 prosent i 2008 mot 13,78 prosent året før. INNSKUDDSFORDELING Innskuddsmassens sammensetning: (eksklusive midler via meglermarkedet.) 31.12.07 31.12.08 endr. i tusen kr endr.i% BEDRIFTS/LANDBRUKSKTO. 143211 135406-7805 PERSONKONTO 135036 130725-4311 SERVICEKONTO 57203 48312-8891 SENIORKONTO 87100 91891 4791 SPAREKONTO 293995 311827 17832 PLASSERINGSKONTO 1021683 1111030 89347 BSU 73969 85129 11160 FORENINGSKONTO 26245 23783-2462 SKATTETREKK-KONTO 16217 15728-489 INNSKUDD MED FASTRENTE 413746 668628 254882 IPA / IPS 2350 2102-248 PERSONKONTO UNGD. 12847 14276 1429 LANGTIDSSPARING I BANK 35061 55507 20446 INNSKUDDSPENSJON (OTP) 2700 4828 2128 SUM 2.321.363 2.699.172 377.809 16,28 Som vi ser av de forskjellige innskuddsformene er det de lange innskuddene som vokser. Korte innskudd derimot viser en nedgang på vel 17 mill, ca. 3.7%. De langsiktige/høyest forrentede innskuddene har økt med 17 % i løpet av året. Dette er prosentvis nøyaktig det samme som i fjor. Innskudd med fastrente er en forholdsvis ny type innskuddskonti og har bare vært i bruk noen få år. På denne innskuddsformen fastsettes renten for en tid om gangen, oftest 3 mnd. Innskuddsformen har vist seg å bli mer og mer populær og har i 2008 hatt en økning på hele 61 prosent, mot en vekst på i overkant av 37 prosent i 2007. For banken representerer dette stabile innskudd, med en praktisk bindingsperiode både for oss og kunden. Andre langsiktige spareformer som langtidssparing i bank og innskuddspensjon viser også en prosentsvis fin fremgang. 9

Innskuddsformen BSU (Boligsparing for ungdom) er fortsatt en mye benyttet innskuddsordning, og vi opprettet 397 nye avtaler i år 2008 mot 414 nye avtaler i 2007. For 2009 er årlig sparebeløp på BSU, som gir fradrag i skatten, øket med kr. 5.000,- til kr. 20.000,- pr. år. Maksimal innskuddsramme er også øket med kr. 50.000 til kr. 150.000,- pr. person. BSU sparing er bankens beste innskuddsordning, og gir samtidig gode betingelser ved opptak av lån til bolig. Dette innebærer at alle personer mellom 18 og 34 år anbefales å benytte seg av ordningen. LANGTIDSSPARING I BANK er også et produkt vi anbefaler. Produktet går ut på at alle personer over 18 år kan spare langsiktig på en trygg og sikker måte direkte i banken. Innbetalt beløp bindes i 5 år fra første innskudd og innestående på konto vil til enhver tid bli forrentet til bankens beste innskuddsrente. Ved årsskiftet var det innestående 55,5 mill. kroner på denne innskuddsformen. INNSKUDDSPENSJON OTP 2007 var første hele driftsår for bankens innskuddspensjonsordning for våre næringslivskunder og deres ansatte. Antall bedrifter i ordningen har holdt seg rundt de 100 som etablerte ordningen i løpet av oppstartsåret 2006. Antall ansatte i ordningen ligger rundt 500 stk. Oppspart kronebeløp, innestående i banken, er pr nyttår kr. 4.828.000,-, noe som nesten utgjør en dobling i forhold til fjoråret. I tillegg kommer rundt kr. 1.850.000,- som er plassert i ulike fond. I og med at banken i 2008 har vært med å starte opp eget forsikringselskap, Frende Forsikring, var det naturlig å legge innskuddspensjonsproduktet over i dette selskapet. Våre innskuddspensjons kunder blir da fra 01.01.09 formelt kunder i Frende Forsikring, men vil bli ivaretatt av bankens personell slik som i dag. Innskuddene vil nå i første omgang bli plassert som avtalt, men kundene vil få flere valg på sikt. AKSJER/FONDS OG FORSIKRINGSSALG 2008 Ved årsskiftet hadde våre kunder ca. 100 mill. kroner innestående i ulike aksje- og obligasjonsfond mot 172 mill. kroner ved forrige årsskifte. Etter en jevn stigning de siste årene viser tallene fra 2008 en stor reduksjon i porteføljen. Noe av reduksjonen skyldes innløsning, men hoveddelen skyldes nok den omfattende nedgangen vi har sett på verdipapirer gjennom hele 2008. Aksjefondene har stor risikospredning i sin portefølje, men i et år hvor børsene verden over faller fra 30-50% får det likevel store utslag. Samtidig ser vi at opprettelse av månedlige spareavtaler i fond fortsatt er en populær spareform. Utviklingen og svingningene i dette markedet den siste tiden viser likevel at aksje- og fondsparing er forbundet med en noe høyere risiko enn tradisjonell banksparing. Særlig om en har en relativt kort tidshorisont på sin sparing. Månedlig sparing er et godt virkemiddel for å jevne ut denne risikoen. Vi selger våre aksjefond gjennom Skagenfondene og DnB Nor Kapitalforvaltning. Når det gjelder bankens FORSIKRINGSSALG, ble det som allerede nevnt store endringer i 2008. I og med at vi ble medeier i Frende Forsikring avviklet vi ved inngangen av året vårt mangeårige samarbeid og kontorfellesskap med Gjensidige. Vi var spente på hva dette ville innebære. Ved årets slutt kan vi se tilbake på en vellykket satsing. Nye medarbeidere, samt opplæring av de bankansatte, innenfor forsikring har vært positivt for bankens organisasjon. Nye oppgaver har og gjort hverdagen mer spennende og utfordrende for mange. De salgsmål vi satte oss ble nådd med god margin og vi ser frem til utviklingen som kommer. Vi tror fortsatt at potensialet innen forsikring er stort for vår bank. BETALINGSFORMIDLING Fra bankens strategidokument heter det: Det skal settes fokus på salg/bruk av automatiserte tjenester til beste for banken og bankens kunder, for der igjennom å få frigjort interne ressurser til kundepleie og salg. Et overordnet mål er også å ivareta bankens egenart. Kundenes lønnsinngang er fundamentet i kunderelasjoner, således blir dette et primært område å overvåke og å ivareta i forhold til kundene. 10

Skudenes & Aakra Sparebank er fortsatt en såkalt gebyrfri bank. De siste års sterke fokus i media på bankenes gebyrer har gjort at flere og flere banker har fått redusert sine gebyrinntekter vesentlig. Dette er imidlertid blitt møtt med skepsis fra ledende finansfolk her i landet, blant annet sentralbanksjef Svein Gjedrem. Det påpekes at bankene må ta seg betalt av de som bruker tjenesten og ikke ta alle inntekter via bankenes rentemargin. Det blir spennende å følge denne debatten og utvikling gjennom 2009 hvor rentenivået og dermed også marginene er på rask vei nedover. Styret er fortsatt av den oppfatning at Skudenes & Aakra Sparebank skal være en gebyrfri bank for bankens kunder innenfor betalingsformidling. Bankens strategidokument fastslår at vi skal ivareta vår egenart og vi har i så måte mange positive erfaringer med å bli sett på som en annerledes bank innenfor betalingsformidlingen. Banken er likevel nødt til å ha god effektivitet innenfor betalingsformidlingen gjennom gode nettbankløsninger og andre automattjenester om en skal opprettholde et slik strategi på sikt. Automattjenestene er også svært viktige som en utvidelse av servicen ovenfor bankens kunder. Vi ser en klar tendens til at tilgjengelighet og fleksibilitet er avgjørende kriterier for at kundene skal være fornøyd med oss som bank. Samtidig tror vi at det å være opptatt av nærhet og direkte kundebehandling aldri vil gå av moten. BETALING VIA INTERNETT Internett er blitt en viktig distribusjonskanal for bankene og nye nettbanktjenester utvikles hele tiden. I og med skifte av dataleverandør vil banken få helt ny og moderne nettbankløsning våren 2009. Vår erfaring er at NettBanken er sikker og enkel å bruke. Det er ingen tvil om at stadig flere av våre kunder foretrekker å betale sine regninger m.v. via NettBanken. Gjennom samarbeidet med EDB, som er markedsledende på nettbanktjenester, gjør vi regning med at vi skal ligge helt i tet når det gjelder den utvikling innenfor nettbanktjenester som vi ser vil komme også i tiden fremover. Bankens Internett-adresse: www.skudeaakra.no Av samlet giromengde på 1.071.853 i 2008 (økning med 127.775 fra 2007), betales pr. dato ca. 88 prosent av disse ved at kunden selv ordner dette via automatiske tjenester; en økning fra ca. 85 prosent fra året før. Det er og verdt å merke seg at antall manuelt behandlede giro, til tross for relativt stor vekst i totalmengde giroer, også dette året har en tallmessig nedgang. Denne utvikling har nå vært stabil over mange år. Antall manuelt behandlede giro utgjør ved årsskiftet ca 19 prosent av antall nettbanktransaksjoner, en reduksjon på 5% i forhold til fjoråret. I 2007 var reduksjonen 6%. noe som viser en betydelig dreining mot nettbank de siste årene. MINIBANKBRUK/KORTBRUK I 2008 Mot slutten av 2007 utplasserte vi 3 nye minibanker på Karmøy. En i Megasenteret i Kopervik, en ved vårt nye avdelingskontor på Avaldsnes og en i nye Kamøy Storsenter på Vea. Det har vært spennende å følge utviklingen ved disse i 2008. Over tid har vi sett at en større og større del av uttakene skjer i betalingsterminaler, noe som da har ført til nedgang av uttak i våre minibanker. Utplasseringen har imidlertid snudd denne tendensen og vi ser nå at det har vært en økning i uttak i våre minibanker med kr. 69 mill, fra kr. 223 mill. til kr. 292 mill. i 2008. 62 millioner av denne økningen tilskrives våre nye minibanker. Antall transaksjoner økte med ca. 50 tusen gjennom året 2008. Vår banks kortbase består nå av 15994 PERSON- OG MINIBANKKORT; en økning på ca. 14 prosent fra året før. Betalingskort med VISA-tilgang, foretrekkes av kunden og antall minibankkort reduseres. Kundene ønsker økt tilgjengelighet selv om årsavgiften er noe høyere på denne type kort. Nytt av året er og at banken tilbyr Master Card til våre kunder. Pr. 31.12 er det registret 1.918 kort av denne typen. UTLÅNSVIRKSOMHETEN Ved utgangen av 2008 utgjorde samlede utlån 3.586,7 mill. kroner, en økning på 524,4 mill. kroner eller 17,12 % mot en økning på 15,35 % året før. Pr. nyttår hadde i tillegg våre kunder tatt opp valutalån med til sammen 121,6 mill. kroner mot 90,8 mill. kroner året før. Valutalån blir garantert av banken og må følgelig medtas under bankens egenkapitalberegninger som om dette var lån direkte opptatt hos oss. Den store 11

økningen i valutalån skyldes i hovedsak kronas svekkelse mot slutten av året. Valutasvingningene har vært ekstraordinære i 2009 og viser med tydelighet den risiko som ligger i det å låne i annen valuta. Samlet utlånsvekst inklusive valutalån, utgjør en vekst på årsbasis for vårt vedkommende på 17,52 % mot 15,37% året før. FORDELING AV BANKENS UTLÅN I REGNSKAPSÅRET 2008 UTLÅN Beløp i hele 1000. i % inkl. Val.lån JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE 157.099 4,38 % 4,24 % INDUSTRI/BYGG OG ANLEGG 84.008 2,34 % 2,27 % VAREHANDEL,HOTELL OG RESTAURANT 52.370 1,46 % 1,41 % LØNNSTAKERE 3.028.395 84,44 % 82,62 % TRANSPORT O.L INKL. FRAKTEBÅT 187.399 5,22 % 6,10 % FINANS,EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING 22.847 0,64 % 1,89 % ANDRE 54.621 1,52 % 1,47 % SUM 3.586.739 100,00 % 100,00 Kredittrisiko: Det er fortsatt god fordeling mellom bransjer når det gjelder bankens utlånsportefølje på næringsliv. Dette er positivt sett i forhold bankens risiko. Når det gjelder sammensetningen av utlån mellom lønnstaker-gruppen og foretakene, ser vi at de siste års trender med svak økning av andelen privat kunder i forhold til næring har tiltatt i 2008. Av bankens utlånsmasse utgjør andel lån til foretak 15,6% i 2008 mot 18,9% i 2007. Tar vi hensyn til valutalån øker næringsandelen til 17,4%. Banken har satt som mål å ha en andel lån til foretak som ligger mellom 20 og 30%. Banken vil derfor over tid forsøke å øke dagens andel. Det er imidlertid da viktig å klare dette ved hjelp av gode prosjekter slik at denne veksten ikke resulterer i en høyere andel tap.veksten i utlån til foretakene er økt med ca. 8,1 prosent, mens lønnstakergruppen er økt med ca. 19,8 prosent gjennom året. Samlet utlånsvekst for banken utgjør 17,5 prosent. Bankens utlånsvekst ligger noe over veksten i totalmarkedet. Hovedårsaken til dette tror vi er at mange banker opplevde nærmest en bråstopp i etterspørselen etter lån da finansuroen slo til for fullt på ettersommeren 2008. I vårt distrikt kom endringen noe senere og vi merket ikke dette skikkelig før helt mot slutten av året. Vi er usikre på hvorfor Haugalandet gikk for fullt noe lenger enn det en opplevde andre steder i landet, men tror dette kan ha noe med den gode aktiviteten og sysselsettingen vi har hatt i vår del av landet. Etableringen av ny avdeling på Avaldsnes i 2007 har og gitt god vekst. I regnskapet for 2007 ble det bokført inngang på tap på utlån og garantier med kr. 1.2 mill. Reduksjon i bankens tap, og til og med inngang på tap, har nå vært det vanlige i flere år på rad. Med den siste tids uro i finansmarkedet og økende arbeidsledighet, er det all grunn til å tro at dette vil endre seg i tiden fremover. Banken har for regnskapsåret 2008 et bokført tap på kr. 5.157.877,-. I tillegg gjør volumveksten på utlån + de usikre tidene rundt oss det nødvendig å sette av noe mer i form av gruppenedskrivninger. Samlet tap på utlån/ garantier utgjør derfor kr. 7.027.877,- for regnskapsåret 2008. I prosent av gjennomsnittlig forvaltning utgjør dette 0,19%, men den i 2007 utgjorde en inngang på 0,04%. Historisk er likevel ikke en tapsprosent inkl. avsetninger på 0,19% spesielt høyt. Vår utlånsmasse har svært god risikospredning. Som sagt er det ingen næringssektorer som utgjør noen forholdsmessig stor gruppe på utlånssiden. Risikospredningen belyses videre med at Skudenes & Aakra Sparebank kun har ett engasjement (3 stk i 2007) som utgjør over 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Gjennomsnittlig utlånsbeløp på de 5 største engasjementene i bankens utlånsportefølje, utgjør 33,5 mill. kroner på konsolidert basis. En økning på ca. kr. 1,3 mill fra 2007. 12 Uroen i finansmarkedet med økning i antall konkurser og tiltagende arbeidsledighet vil nok medføre noe økt mislighold i bankens portefølje i tiden fremover. Likevel tror vi bankens forsiktighetsregler og nære

oppfølging av våre kundeengasjementer gjør at banken har god oversikt over utlånsporteføljen. Banken har og vært svært forsiktig med å øke sin kredittrisiko gjennom 2008. Dette gjennom en mer forsiktig vurdering av markedsverdien på en del panteobjekter. Banken har et risikoklassifiserings-system for oppfølging av både personkunder og næringslivskunder. Dette viser kundenes økonomiske situasjon og bankens sikkerhet. De største kundenes økonomiske utvikling blir gjennomgått hvert kvartal og styret og kontrollkomité får disse rapporter til gjennomsyn og kontroll. Løpende gjennomgang av bankens restanselister, viser at kundene med få unntak, betjener sine lån som forutsatt. Det er heller ingen synlige tegn på endring av dette som følge av den siste tids finansuro. Styret har foretatt de avskrivninger på utlån, garantier og plasseringer som etter god forretningsskikk kreves. Med det kredittvolum banken råder over, og de bransjer lånene er knyttet til, finner styret det riktig å foreta avsetninger slik det går frem av regnskapet. Styret er av den mening at vår utlånsmasse har god risikospredning, og påpeker at en stor andel av våre utlån er plassert i 1.prioritetslån i fast eiendom. Risikoen for tap på utlån anses å være moderat, forutsatt at det ikke skjer vesentlige endringer i arbeidsmarkedet i tiden fremover. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes også som moderat, idet de aller fleste garantiene er sikret med god pantesikkerhet; en pantesikkerhet som også ivaretar en eventuell kursøkning på våre kunders opptak av valutalån. VERDIPAPIRER Aksjer: Banken sin beholdning av aksjer/grunnfondsbevis er i 2008 bokført med en beholdning på 47,6 mill. kroner mot 19,2 mill. kroner året før. Grunnen til denne store økningen i beholdning er at banken sommeren 2008 valgte å kjøpe banklikviditets papirer for kr. 30 mill. Da dette er forholdsvis sikre investeringer, som i tillegg kan deponeres for lån i Norges Bank, synes det kanskje litt merkelig å plassere beholdningen under overskriften, aksjer. Regnskapsmessig klassifiseres imidlertid disse som verdipapirer med variabel avkastning og grupperes derfor sammen med aksjer i balansen. Det sterke fallet i markedet høsten 2008 gjør at investeringen foreløpig ikke har svart til de forventninger vi ble forespeilet. Starten på 2009 har vært betydelig bedre og vi tror dette på sikt vil være en god investering. Banken har i 2008 solgt sine aksjer i Fiskebåtinvest AS samt en portefølje gjennom Norges Investor Proto. Gevinsten ved disse salgene beløper seg til ca. kr. 960.000,-. Mange sparebanker er aktive i aksjemarkedet og får med dette store svingninger i resultat som følge av endringene i aksjemarkedet gjennom årene. På tross av at vi alltid har valgt en forsiktig investeringspolitikk i aksjemarkedet, har den store nedgangen på verdens børser selvsagt også påvirket vårt regnskap i 2008. Oslo Børs hadde en nedgang på hele 54,1% i 2008, mens verdensindeksen falt med 38%. Selv med en liten portefølje som vår blir dette store beløp. På tross av at vi dette året har økt vår portefølje betydelig har vi ingen planer om å endre vår forsiktige investeringspolitikk i tiden som kommer. Obligasjoner: Bankens beholdning av obligasjoner utgjorde ved årsskiftet 109,0 mill. kroner mot 107,2 mill. kroner året før. Av denne obligasjonsbeholdningen hadde vi pr. nyttår 50,2 mill. kroner plassert i statsobligasjoner. Styret kan ikke se at det i obligasjonsbeholdningen finnes vesentlig risiko for tap. Markedsverdien på obligasjonsbeholdningen ligger 1,7 mill. kroner høyere enn bokført verdi ved årsskiftet. Risikoen for større tap på aksje- og obligasjonsbeholdningen vurderes som moderat. FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSTYRING Banken er eksponert for finansiell risiko i form av kredittrisiko, renterisiko, valutarisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Banken styrer og følger opp disse risiki gjennom regelmessig rapportering til styret, årlig budsjettering og gjennom bankens internkontrollopplegg. Ovenfor har vi beskrevet bankens kredittrisiko som den viktigste risikoeksponering i banken. Av andre risiki av betydning tar vi med likviditetsrisiko, renterisiko og markedsrisiko. Likviditetsrisiko: Bankens utlånsportefølje har lang løpetid, mens innskuddene ikke har oppsigelsestid. Dette innebærer likviditetsrisiko. Da innskuddene er fordelt på svært mange uavhengige innskytere, er imidlertid 13

risikoen liten for at en stor del av innskuddene skal bli tatt ut samtidig. Banken regner derfor innskuddene som en del av den langsiktige fundingen. Banken har alltid hatt en god innskuddsdekning sett i forhold til sparebankvesenet for øvrig. Innskuddsdekningen er på 75.3 prosent ved årsskiftet noe som er en reduksjon på 0,5% fra fjorårets 75.8 prosent. Med den sterke utlånsveksten som har vært i markedet siste år mener styret dette er et akseptabelt resultat. Styret har også i sitt strategiarbeid satt sterk fokus på bankens finansieringsstruktur med formål å holde bankens likviditetsrisiko på et fortsatt lavt nivå. Styremøtene setter fortløpende fokus på likviditetsutviklingen med oppfølging av vedtatte måltall fastsatt i eget dokument strategi for likviditetsstyring Nytt moment i denne sammenheng er den store økningen vi ser i flexilån / rammkreditter. Mengden innvilget men ubenyttet kreditt følges nøye og rapporteres styret hvert kvartal. Slik har banken god oppfølging på den likviditets risiko dette produktet innebærer. Banken innhenter likviditet fra markedet i størrelsesorden 800 1,000 mill. kroner. Vi følger daglig opp bankens likviditetsbehov og bankens lån i pengemarkedet blir spredd på forskjellige løpetider. Et hovedtrekk i bankens nye strategi for likviditetsstyring, er at banken finansierer seg mer langsiktig enn tidligere. Som en ekstra likviditetsbuffer, har banken siden 2007 økt rammen for kommiterte trekkrettigheter fra 50 til 175 mill kroner. Langsiktighet og ekstra buffer har vist seg å være nyttig i slike tider som vi nå er inne i. Usikkerhet rundt tilgangen på kapital og ikke minst svært høy margin til investorene har preget fundingmarkedet i 2008. Heldigvis har banken hatt tilfredstillende likviditet gjennom hele året og sluppet unna de høyeste påslagene, men merker likevel en betydelig økning i bankens fundingkostnad, noe som igjen slår ut på bankens rentenetto. Banken har imidlertid en god egenkapital som selvsagt også sikrer mot en slik risiko. Renterisiko: Renterisiko i forbindelse med utlån og innskudd forbindes i første rekke med fastrentelån og fastrenteinnskudd. Banken har for tiden bare et ubetydelig beløp i fastrentelån. På innskuddssiden har vi ingen innskudd som har en rentebinding på mer enn fra 3 til 6 måneder. Renteendringer i markedet vil derfor bare i liten grad påvirke bankens driftsresultat, idet vi for den altoverveiende del av både innskudds- og utlånsmassen står fritt til å tilpasse oss rentenivået i markedet. Renterisikoen på bankens innskudd og utlån ansees derfor å være liten. Banken har også en renterisiko på bankens obligasjonsbeholdning. Vi inngikk i 2005 en renteswap på en statsobligasjon pålydende 20 mill. kroner med forfall i 2013. Rentesikringen av denne obligasjonen har medført at durasjonen er redusert fra opprinnelige 2,8 mill.kroner til 790.000,- kroner ved utgangen av inneværende år. Markedsrisiko: Oppstilling over bankens obligasjonsbeholdning de siste 10 år viser at markedsverdi i hele perioden har vært høyere enn bokført verdi. Dette kan være et moment i vurderingen av renterisiko. Dessuten må det tas med i vurderingen at våre obligasjoner er klassifisert som holde til forfall-obligasjoner. Det vil si at vi ikke kjøper obligasjoner for å ta kortsiktige kursgevinster, men for å sikre bankens likviditetsreserver. Når det gjelder handel med verdipapirer legger styret vekt på at banken skal ha en lav risikoprofil. Det er fastsatt retningslinjer hvor dette er hensyntatt. Styret har ikke fastsatt retningslinjer knyttet til rentefølsomheten dersom renten skulle stige med 1 prosentpoeng. ADMINISTRASJONSUTGIFTER M.V. Samlede lønn og sosiale kostnader viser en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til fjorårets regnskap. Personalkostnadene beløper seg til 27,5 mill. kroner og utgjorde 0,73% av snitt forvaltningskapital, mot 0,70% året før. Årsaken til økningen er flere, men nevner spesielt etableringen av avdelingen på Avaldsnes mot slutten av 2007, flere nyansettelser i forbindelse med oppstart av bankens forsikringssatsing samt generelt stor lønnsvekst som følge av de gode tidene vi har hatt de siste årene. Noen endringer i bankens administrasjon og økning av bankens pensjonsforpliktelser virker også inn. 14 Ombyggings- og renoveringskostnader: De siste årene er det brukt betydelige midler på en oppgradering av bankens avdelinger. Avdelingen i Skudeneshavn er nå det eneste kontoret som gjenstår. Bygget her er så å si uendret siden overtakelsen fra Fokus Bank for 15 år siden og trengte en total renovering, blant annet med nytt ventilasjonsanlegg som igjen utløser store bygningsmessige inngrep. Kostnadsrammen er beregnet til i overkant av kr. 7 mill.

Renoveringen innebærer også at det innredes et nytt undervisningsrom til bruk for alle bankens avdelinger. Dette har vært ønsket lenge og vil bli til stor nytte for opplæring / interne kurs osv. Arbeidet startet opp høsten 2008 og forventes ferdigstilt rundt 1. april 2009. I tillegg overtok vi lokalene til Nille i Kopervik sentrum våren 2008. Lokalene ligger i samme bygg som bankens lokaler med felles inngang, og var derfor svært godt egnet som nye lokaler for vår forsikringsvirksomhet. En ombygging og sammenslåing av lokalene ble gjennomført og ferdigstilt høsten 2008. Kostnadrammen med dette beløp seg til ca. kr. 1.5 mill. Det meste av kostnadene med ombyggingene er aktivert i bankens regnskap. Bankens driftskostnader utgjør nå totalt 52,2 mill. kroner; en økning på ca. kr. 9,3 mill. kroner fra 2007. Trass i stor forvaltningsvekst medfører en så pass stor kronemessig økning at driftskostnadene også prosentvis øker. Økning utgjør 8 punkter, fra 1,31% i 2007 til 1.39% i 2008. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter, eks. verdiendring på verdipapirer, utgjør ved årsskiftet 58,0% mot 54,3% i 2007. Det har vært en målsetting for banken at lønns- og andre driftskostnader ikke skal overstige tilsvarende kostnader i banker på vår størrelse. I årene 2004, 2005, 2006 og 2007 har vi hatt en lavere kostnadsprosent enn tilsvarende banker. Vi har hatt en betydelig økning på kostnadssiden siste år, men tror at vi på tross av dette fortsatt ligger greit an i forhold til andre banker. PERSONALET OG ARBEIDSMILJØET Ved utgangen av året hadde banken i alt 57 ansatte, inklusive 5 stk renholdspersonale i deltidsstillinger og en tilkallingshjelp. Dette er en økning på 3 personer i forhold til 2007. Omgjort i årsverk tilsvarer dette 46,7 årsverk mot 44,4 årsverk året før. Banken har kollektiv pensjons, gruppeliv, uførekapital- og ulykkesforsikring. De ansatte har mulighet til å benytte seg av AFP-ordningen fra fylte 62 år. Økningen på 3 personer, som det vises til ovenfor, har sin bakgrunn i bankens satsing på forsikring gjennom eierskapet i nye Frende Forsikring. Disse tre personene ble rekruttert fra andre forsikringsselskaper på Haugalandet og har alle lang erfaring fra forsikringsbransjen. To av disse er plassert ved vår avdeling i Kopervik, den tredje ved hovedkontoret på Åkrehamn. 2008 ble og et spesielt år personalmessig i og med at banken dette året har gjennomført skifte av banksjef. Banksjef Rolf Pedersen ble rammet av sykdom januar 2008 og måtte redusere sin arbeidstid til 50%. Det ble tidlig klart at han på kort sikt ikke ville kunne komme tilbake i full stilling og han ba derfor styret om å bli avløst fra sin stilling. Rolf Pedersen startet i banken i 1966 og har dermed vært ansatt i over 42 år, vel 23 av disse årene som banksjef. Styret ønsker å takke «an Rolf» for godt utført arbeid og stor innsats for banken gjennom alle disse årene. Som et synlig bevis på dette ble han ved sin avgang overrakt Norges Vel sin medalje for lang og tro tjeneste. Prosessen med rekruttering av ny banksjef startet i juni 2008. Til å hjelpe styret med behandling av søknader og gjennomføring av intervjuer, brukte banken ekstern konsulent. Ansettelse av ny banksjef ble gjort i styremøte 4. august. Valget falt på bankens assisterende banksjef Alf Inge Flokketvedt. Flokketvedt har vært ansatt i banken siden 2000, først som bedriftsrådgiver, senere som personalsjef og assisterende banksjef. Han er utdannet Handelsøkonom fra BI/ Oslo Handelshøyskole. Tiltredelsesdato var 15. november 2008. Rolf Pedersen vil nå i en periode på 2 år være tilgjengelig for diverse konsulentoppdrag for banken. Tidligere banksjef Rolf Pedersen overrekker nøkkelen til bankens nye banksjef Alf Inge Flokketvedt. 15

Samarbeidsklimaet mellom bankens ledelse og de tillitsvalgte oppfattes som svært godt. Det samme gjelder kvaliteten på det arbeid som utføres av bankens ansatte. Legeundersøkelsen er også i år rutinemessig utført av vår bedriftslege Bjørn Rismyhr, og vi tar også med at sykefraværet fortsatt ligger under gjennomsnittet for bank. Når det gjelder likestilling, er den faktiske tilstand i banken at innen bankområdet er det ansatt 41 kvinner og 11 menn. Dette tilsvarer en prosentvis fordeling mellom kjønnene på 79 % kvinner og 21 % menn. Alle de 5 deltidsansatte renholderne er kvinner. Bankens ledergruppe består av 5 menn og 6 kvinner. Ved bankens avdelingkontorer er 3 av 4 avdelingsledere kvinner. Halvparten av de eksternt valgte styremedlemmene er kvinner. Bankens forstanderskap består av 18 menn og 22 kvinner. Med bakgrunn i disse tallene er det ikke iverksatt eller planlagt spesielle tiltak i forbindelse med fremming av likestilling verken fra bankens ledelse eller bankens tillitsvalgte. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskaper og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken, og i samarbeid med «Haugalands bankene», er derfor svært viktig. I tillegg satses det på en del opplæring gjennom tilgjengelige kurs innenfor bankfag ved høyskolen BI. Dette året har 7 personer gjennomført utdanning ved BI. Banken startet og opp et stort opplæringsprosjekt via E-læring i 2008. Dette er moduler som leveres fra Spama via vår IT samarbeidspartner DnB NOR. Bankens ansatte har i 2008 gjennomført grundig opplæring i lovverk (Finansavtaleloven, Lov om angrerett og Personopplysningsloven) og etikk. Samtlige har avlagt en avsluttende prøve hvor vi har 100% bestått blant bankens ansatte. E- læringskursene avsluttes med en femte og siste modul kalt Vi i Finans i februar 2009. Denne gjennomføringen har vært et betydelig kunnskapsløft for bankens ansatte og har krevd mye både av tid og energi. Vi er imidlertid både imponert og stolt av den innsats bankens ansatte har vist i dette arbeidet. Det har også vært gjennomført medarbeidersamtaler hvor samtlige ansatte har deltatt. Skudenes & Aakra Sparebanks forurensing av det ytre miljø vil stort sett være av indirekte karakter ved kjøp og bruk av reiser, energi, papir og andre forbruksgjenstander samt avfall og avfallshåndtering. Styret anser at dette bidrar minimalt til forurensing av det ytre miljø. Banken har ingen pålegg fra offentlig myndigheter som ikke er fulgt opp. RESULTATREGNSKAPET Bankens renteinntekter utgjorde samlet 255,8 mill. kroner ved årsskiftet mot 173,4 mill. kroner i 2007. Samlede rentekostnader utgjorde 177,0 mill. kroner mot 102,6 mill. kroner i 2007. Bankens rentenetto viser en reduksjon fra 2,17% i 2007 til 2,11% i 2008 Det høye rentenivået første halvår førte til høye brutto tall. Samtidig førte rentenedgangen og de høye fundingkostnader i siste halvår til at samlet rentenetto for året 2008 gikk ned med 6 punkter. Volumøkningen gjorde likevel at banken kronemessig fikk ca. kr. 8 mill. mer i netto rente-provisjonsinntekter i 2008 i forhold til 2007. Årets driftsresultat viser et overskudd etter tap på 24,5 mill. kroner mot 37.4 mill. kroner året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør årets resultat av ordinær drift 0,65% mot 1,15% året før. Driftsresultatet etter skatt utgjør 15,3 mill. kroner mot 26,1mill. kroner året før. Både kronemessig og i forhold til bankens størrelse er dette et klart svakere resultat enn det vi har hatt de siste årene. Forklaringen ligger i tre faktorer. Hovedårsaken er verdiendring på bankens verdipapirer som følge av den store nedgangen på verdens børser. Dette utgjør alene ca. kr. 5,7 mill. I tillegg kommer vesentlig større tap på utlån samt noe høyere kostnader på personal og administrasjon. Bankens tap på utlån ligger imidlertid greit innenfor normtall for banker på vår størrelse Oversikt over skatteinngangen i Karmøy Kommune fra næringslivets side, viser at banken gjennom mange år har vært en av de største skattyterne i kommunen. I forbindelse med regnskapet for 2008, er årets skatt beregnet til å utgjøre 9,2 mill. kroner, kroner 2.1 mill. lavere enn for 2007. 16 Hensyntatt den store uroen som fortiden rår i finansmarkedet, betegner styret 2008 som et tilfredsstillende driftsår for banken og styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. (Regnskapslovens 3-3).

Styret foreslår følgende disponering av årets overskudd: Resultat av ordinær drift (driftsresultat) kr. 24.455.893,- Skattekostnad «9.172.324,- Årsoverskudd kr. 15.283.569,- Disponering av overskudd: Overført til Sparebankens fond kr. 14.483.569,- Overført til gavefond kr 800.000,- Gavetildelinger 2008 I forbindelse med utdeling av gaver for 2008 er det blitt utbetalt kr.1.848.000,-. Kr. 1 mill. er utbetalt Stiftelsen Folkets Gave til nytt Revmatismesykehus. Resten er gått til lag og foreninger i Karmøy Kommune. Videre er det fra tidligere bevilget kr. 500.000,- hver til følgende formål; tak på smeltehytta på Vigsnes, kirkeklokker til den nye kirken i Vedavågen samt utgravingsprosjektet på Kongsgarden, Avaldsnes. Før tildeling av nye gaver etter regnskapet for 2008 vil banken ha et gavefond på i underkant av kr. 3.7 mill. for tildeling av nye gaver. SOLIDITET- EGENKAPITALDEKNING Soliditet egenkapital: Bankens bokførte egenkapital utgjør ved årsskiftet 285.7 mill. kroner, dvs. 7,03% av total forvaltningskapital mot 8,12% året før. Bankens kapitaldekning, utregnet etter Kredittilsynets regler, er økt fra 15,62 % til 16,48 % i løpet av 2008. På tross av stor vekst og noe svakere resultat viser dette en bedring av bankens kapitaldekning. Dette skyldes ny beregningsmåte som følge av innføringen av Basel II regelverket for bankene i 2008. Tallene for 2008 er derfor ikke helt sammenlignbare med tidligere års tall. Lovens krav tilsier en kapitaldekning på 8 %, mot våre 16,48%, og banken står således godt rustet til å møte fremtidige utfordringer. UTSIKTENE FREMOVER Fjorårets beretning avsluttet med å beskrive uro i børsmarkedet mot slutten av året (2007) og at denne uroen trolig ville prege norsk økonomi gjennom hele 2008. Dette har vist seg å treffe bra samtidig som vi lokalt nok enda ikke har merket dette fullt ut. Når varsles det imidlertid om ordretørke i industrien, lavere handel særlig av kapitalvarer og ikke minst vansker for næringlivet med å få finansiering av nye prosjekter. Det er og merkbart flere konkurser nå mot slutten av 2008 enn det som er vanlig. Hvordan blir så 2009 for sparebankene? Adm. dir. Arne Hyttnes i Sparebankforeningen skriver i en artikkel publisert 6. januar 2009 at det det blir ingen bankkrise i Norge. Norske Sparebanker er solide, de har sterk egenkapital og er derfor rustet til å ta større tap. Han legger imidlertid ikke skjul på at enkelt banker kan få problemer og da særlig når det gjelder likviditet og/eller tap. Prisen på penger i markedet har vært svært høy i siste halvdel av 2008. Det er det fortsatt, men viser nå tegn til bedring. Regjeringens pakke som ble lansert mot slutten av året ser slik sett ut til å ha virket noe. Utfordringen blir likevel å holde oppe aktiviteten i næringslivet slik at en unngår arbeidsledighet og de problemer dette medfører for privatøkonomien. Til dette trenger fortsatt mange bedrifter garantier for at prosjekter vil få finansiering og gjerne også tilførsel av likviditet på kort sikt. En del banker, særlig de større, trenger da å styrke sin egenkapital. Regjeringen har varslet en pakke nr. 2 som skal hensynta nettopp dette. Lokalt knyttes spenningen først og fremst seg til nedleggelsen av Søderberganlegget på Hydro, og gjerne også hvordan dette vil virke inn på underleverandørene. Antall ledige og ikke minst hvor raskt disse kommer seg i annet arbeid er viktig for utfallet her. Banken er forberedt på å hjelpe våre kunder gjennom denne perioden, og har i budsjettet for 2009 tatt høyde for noe større tap, også i privatmarkedet. Rentenedgangen den siste tiden vil trolig avhjelpe mange og forhåpentligvis ser vi en normalisering av situasjonen 1-2 år frem i tid. 2009 kan imidlertid blir et krevende år for mange, også her på Haugalandet. Norges Bank sin rentebane er blitt endret 17

flere ganger det siste året, men viser nå at renten skal noe mer ned våren 2009 for så gradvis å stige litt slik at markedsrenten havner rundt 5% om vi ser ca. 2 år frem i tid. Struktur, fortsatt på agendaen De siste årene har dette med struktering innenfor Sparebankene stadig vært på dagsorden. Mange sparebanker er opptatt av hvordan man kan få til strukturelle endringer mellom sparebanker med ulike modeller. Mot slutten av 2006 la det sparebankoppnevnte rammevilkårutvalget frem en innstilling. Utvalgets forslag til endringer ble i neste omgang behandlet i Finansdepartementet. Departementet overlot saken til Banklovkommisjonen for videre utredning. Kommisjonen har nå avgitt sin utredning nr. 22, NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. Det antas at utredningen nå sendes ut på høring og at Finansdepartementet følger saken raskt opp med en lovproposisjon som kan behandles allerede i Stortingets vårsesjon, 2009. For Skudenes & Aakra Sparebank har det vært, og vil fortsatt være, et mål å opprettholde sin selvstendighet forutsatt at det er dette målet som tjener bankens kunder både på kort og lengre sikt. Banken ønsker og å være en «ekta lokalbank» i den forstand at vi og er med våre kunder også når det er nedgangstider. 2009 kan bli et krevende år, men også et lærerikt år både for banken og våre kunder. Det er i slike tider det er nødvendig med godt bankhåndtverk og god rådgiving. Vi gleder oss til å ta fatt på nye prosjekter og er optimistisk for fremtiden. Ikke minst er vi spent på hva vår satsing innenfor forsikring vil bringe videre. Salgsmessig hevder vi oss svært godt blant distribusjonsbankene og har stor tro på at denne satsingen vil være et gode for våre kunder og ikke minst en ekstra fot å stå på når det stormer litt i banksektoren. STYRET 2008 Styrets sammensetning: Anders Vea ble i 2008 takket av som tillitsvalgt gjennom 20 år i Skudenes & Aakra Sparebank, de siste 6 av disse årene som styrets leder. Samson Wiig overtok vervet som styreleder. Styret i 2008 har ellers følgende sammensetning: Samson Wiig (leder) Reidun Kvinnesland (n.leder), Åse Marie Skeie, Olav Munkejord, Inger Elise N. Kolstø, Helge Vikra (ny) og Torstein Østhus (ans.repr.). TAKK Styret vil takke alle ansatte for den innsats og positive holdning som blir utvist gjennom arbeidet i banken. På denne måten skapes en god arbeidsplass, gode resultater og ikke minst et trivelig sted for bankens kunder. Styret ønsker videre å takke avtroppende banksjef Rolf Pedersen og styreleder Anders Vea for lang og tro tjeneste for banken. Det rettes og en stor takk til bankens tillitsmenn/kvinner for den innsats som er vist, og sist, men ikke minst, en hjertelig takk til bankens kunder for den gode oppslutning og lojalitet banken har i lokalmiljøet. Samson Wiig, styrets leder Reidun Kvinnesland Inger Elise N. Kolstø Åse Marie Skeie Torstein Østhus Olav Munkejord Helge Vikra Alf Inge Flokketvedt, banksjef 18

REGNSKAP 2008 31.12.2008 31.12.2007 Renteinntekter og lign. inntekter Renter og lign. inntekter av utlån tilog fordringer på kredittinstitusjoner 10,851 9,146 Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder 238,006 158,238 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 6,934 5,985 Sum renteinntekter og lignende inntekter (Note 1B) 255,791 173,369 Rentekostnader og lign. kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 14,873 12,680 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 114,986 66,560 Renter på utstedte verdipapirer 43,446 20,511 Renter og lign kostn på ansvarlig lånek 3,085 2,790 Andre rentekostnader o.l. kostnader 642 11 Sum rentekostnader og lignende kostnader (Note 1B) 177,032 102,552 I Netto rente- & kredittprovisjonsinntekter 78,759 70,817 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 1,680 461 Sum utbytte og andre inntekter av verdipap m/variabel avkastn. 1,680 461 Provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester Garantiprovisjon 1,549 1,364 Andre gebyrer og prov.inntekter 10,887 10,153 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (Note 10C) 12,436 11,517 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader 4,751 4,628 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4,751 4,628 Nto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning -6,905-124 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 1,210 396 Sum nto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler -5,695 272 Andre driftsinntekter Driftsinntekter fast eiendom 269 217 Andre driftsinntekter 1650 397 Sum andre driftsinntekter 1919 614 II Netto andre driftsinntekter 5,589 8,236 III Sum driftsinntekter 84,348 79,053 Lønn og generelle adm.kostnader Lønn (Note 9A) 19,898 16,738 Pensjoner (Note 9A) 259 307 Sosiale kostnader (Note 9A) 7,302 5,960 Administrasjonskostnader 15,713 13,461 Sum lønn og gen. adm. kostnader 43,172 36,466 Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger (Note 5B) 3,039 2,035 Sum avskrivn m.v av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 3,039 2,035 Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer 930 949 Andre driftskostnader 5,096 3,440 Sum andre driftskostnader 6,026 4,389 19

IV Sum driftskostnader 52,237 42,890 V Driftsresultat før tap 32,111 36,163 Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån (Note 2B,C) 7,028-1,234 Sum tap på utlån, garantier mv. 7,028-1,234 Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipap. som er anleggsmidler Nedskriving langsiktige aksjer 627 4 Sum nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdi papirer som er anleggsmidler 627 4 Resultat av ord drift før skatt 24,456 37,393 Skatt på ordinært resultat (Note 10A) 9,172 11,289 Resultat av ord drift etter skatt 15,284 26,104 Resultat for regnskapsåret 15,284 26,104 Overføringer og disponeringer Overført fra gavefondet 1,848 961 Sum overføringer 1,848 961 Til disposisjon: Disponeringer: Overført til Sparebankens fond 14,484 23,104 Overført til gavefond/gaver 2,648 3,961 17,132 27,065 EIENDELER 31.12.2008 31.12.2007 Kontanter og fordringer på sentralbanker 237,716 150,565 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (Note 8AB) 27,125 5,151 Utlån til og fordringer på kredittinstusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (Note 8AB) 25113 Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 27,125 30,264 Utlån til og fordringer på kunder Kasse/Drifts/brukskreditter 731,417 509,816 Byggelån 54,788 49,095 Nedbetalingslån 2,800,534 2,503,422 Sum utlån før nedskrivninger på individuelle utlån og grupper av utlån 3,586,739 3,062,333 Nedskrivninger på individuelle utlån 350 376 Nedskrivninger på grupper av utlån 7,050 5,180 Sum netto utlån og fordringer på kunder 3,579,339 3,056,777 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Obligasjoner utstedt av det offentlige 50,152 50,296 Obligasjoner utstedt av andre 58,895 56,867 Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning (Note 3) 109,047 107,163 Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler, grunnfondsbevis 47,606 19,197 Sum aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastn. (Note 4) 47,606 19,197 Varige driftsmidler Maskiner, inventar, transportmidler 9,260 9,537 Bygninger og andre faste eiendommer 24,267 23,256 Sum varige driftsmidler (Note 5AB) 33,527 32,793 Andre eiendeler Andre periodeavgrensninger 278 1,472 Sum andre eiendeler 278 1,472 20