Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014

2 Disposisjon - problemstillinger Pengepolitikken ble endret 1999/2001 (+ Handlingsregel). Har dette ført til endringer i lønnsdannelsen? Har de store fagforeningene endret atferd som følge av at Norges Bank fikk et inflasjonsmål? Har vi sett institusjonelle endringer i systemet for lønnsdannelse siden 2000? Grad av koordinering endret? Gikk egentlig Norges Bank fra en akkomoderende pengepolitikk til en ikke-akkomoderende politikk i 2001? Har Norges Bank fulgt en stabil «Taylor-regel» siden 2001 eller har det skjedd en læreprosess med endringer i pol.? Hvordan tenker vi («noen» i SSB) oss at norsk økonomi påvirkes av sjokk med et fleksibel inflasjonsmål. Eksempel

3 Pengepolitikk og lønnsdannelse noen teoretiske betraktninger En vanlig påstand/dogme(?) er at pengepolitikken ikke har realøkonomiske effekter på lang sikt. Dette gjelder under et sett av standard forutsetninger i økonomifaget Resultatet gjelder imidlertid IKKE generelt. Med imperfekt konkurranse i arbeidsmarkedet, vil pengepolitikken påvirke nivået på arbeidsledigheten på lang sikt. Valg av «vektlegging» av inflasjon vs. outputgap/ledighet i renteregelen har realøkonomiske effekter på lang sikt ikke bare kort ( se Iversen (1998), Soskice & Iversen (2001), Holden (2005)) Effektene av pengepolitikken avhenger av om fagforeningene koordinerer sine krav, eller ikke

Hvis store aktører i arbeidsmarkedet tar hensyn til hvordan pengepolitikken innrettes, spiller sentralbankens valg av renteregel en rolle for ledigheten Iversen (1998): «..with rational expectations and complete information, the accommodating or nonaccommodating character of the monetary regime has permanent effects on the equilibrium level of unemployment.» Ikke-akkommoderende pengepolitikk: Sentralbanken legger bare vekt på nominelt anker/inflasjon ikke ledighet Da vil fagforeningene vite at høy lønn gir høy ledighet via pengepolitikken og det vil dempe kravene. Pengepolitikken er da et disiplinerende tiltak ingen partner! Hvis fagforeningene legger stor vekt på relativ lønn (som implisitt er en form for samarbeid) endres dette 4 Pengepolitikk og koordinering i lønnsdannelsen

5 Pengepolitikk og lønnsdannelse II Ved høy grad av sentralisering i lønnsdannelsen vil fagforeningene internalisere mer av negative effekter av høye lønnskrav og dette gjelder jo mer man er opptatt av solidarisk lønnspolitikk. Da viser Iversen (1998) at en akkommoderende pengepolitikk kan gi lavest ledighet Holden (2005) analyserer liknende situasjoner, men hvor fagforeningene koordinerer seg. Få og store fagforeninger har insentiv til å samarbeid om kollektive løsninger med lav ledighet. Gevinsten ved å koordinere seg er større når pengepolitikken er akkommoderende. Hvis koordineringen er liten, spiller pengepolitikken en viktig rolle for resultatet disiplinering slik andre studier også viser Førte overgang til inflasjonsmål til endring i lønnsdannelsen og mindre koordinering?

6 Er lønnsdannelsen i Norge endret som følge av innføring av inflasjonsmål? Modell for industrien estimert på data 1980-2011: Lønnsvekst = div - 0,05 HK + 0,33 KPI-vekst 0,017 U Modell estimert på data 1980-2000: Lønnsvekst = div 0,05 HK + 0,32 KPI-vekst 0,014 U Sentrale parametre stabile (Gjelsvik, Nymoen, Sparmann) Ustabilitet i andre halvdel av 2000-tallet knyttet til åpningen av arbeidsmarkedet fra 2004 (EU-EØS utvidelse) Lønnsrelasjoner i privat og offentlig tjenesteyting også stabile. Graden av lønnsfølging (solidarisk lønnsutvikling) er stabil over tid. Altså er koordinering målt på denne måten stabil jfr også neste figur.

7 Utviklingen i lønnskoordinering i 4 land I USA og UK har koordinering være liten siste 20 år uten endringer Reduksjon i koordinering i Sverige første halvdel av 1990-tallet etter innføring av inflasjonsmål Norge: Ingen vesentlig endring i koordinering over tid og ingen effekt av 2001

8 Er pengepolitikken akkommoderende? Er dagens renteregel ikke-akkommoderende sml. med et valutakursmål? Nei, tvert om! Derfor ser vi det jeg har vist! Valutakurspolitikken under bankkrisen i 1990-92; høy rente for å forsvare nominell kurs, mens ledigheten gikk i taket Oljeprisfallet under Asia-krisen: renta i været for å forsvare nominell kurs tross prisfall Akkomoderende politikk fra 1977-1987 (devalueringer) Ikke-akkomoderende fra 1987 til «2000» Akkomoderende = fleksibelt inflasjonsmål fra «2000» 2001-endringen innebar mer fokus på realøkonomi og norsk aktivitetsnivå i pengepolitikken enn tidligere. Over tid lengre horisont før inflasjonsmålet nås. Etter finanskrisen en rekke nye virkemidler uten at en regel er forlatt

9 Oppsummering så langt Fleksibel inflasjonsstyring er akkomoderende pengepolitikk Dette bygger opp under koordinering av lønnsdannelsen Det er ingen vesentlige endringer i strukturelle relasjoner som beskriver lønnsdannelsen i Norge rundt år 2000 Indikatorer for grad av koordinering er stabile fra 1990 Hva betyr disse strukturene for hvordan pengepolitikken bidrar til å stabilisere innenlandske sjokk i norsk økonomi? Velger å studere effekter av en aktivitets nedgang i oljesektoren som skyldes mindre ressurser i bakken og ikke lavere oljepris (Rapporter 46/2010)

Stort fall i petroutvinning fra 2020 Rød kurve er referansebane. Blåstiplet alternativet vi ser på Uoppdagede ressurser blir IKKE utvunnet, bare felt i produksjon og oppdagete ressurser per 2009 utvinnes Om lag upåvirket produksjon til 2020, deretter kraftig fall 42 pst lavere nivå i 2030 enn i referansebanen og nivået er 1/3 part av dagens! Dramatisk nedbygging fra 2020.

11 Alternativbane: Faktoretterspørsel fra petro Redusert faktorinnsats konsistent med alternativ produksjonsbane Men størrelsen på sjokket i relasjon til BNP-FN er ganske moderat fordi sektoren er mindre i 2030 enn idag

12 Effekter på BNP fastland:3 varianter Ingen politikkrespons rød. Rente, valutakurs og finanspolitikk uendret Modellbestemt endring av rente og valutakurs -blå Rente- og valutakurs endres i forhold til referansebanen Handlingsregel: Samme avstand til 4-prosentbanen som i referansebanen Ved å øke personskattene Modellbestemt endring av rente og valutakurs Effekten mindre enn 1 % av BNP FN med politikkeffekter

Virkninger på rente og valutakurs som skyldes at pengepolitikken antas å reagere på økt ledighet 13

14 Handlingsregelrespons: Økt skatt på husholdningene Reduserte oljeinntekter og lavere aktivitetsnivå gir lavere skatte- og avgiftsinntekter Medsyklisk finanspolitikk? Nei: En strukturell endring basert på handlingsregelen Innstramming for å gi «riktig» budsjettbalanse

15 Resultater for næringene Impuls fra petro opp mot 1,6 prosent av BNP FN Motvirkes av redusert import og økt eksport Forsterkes i utgangspunktet av multiplikatorvirkninger Politikkrespons viktig Næringseffektene: Alle næringer rammes initialt Responderer ulikt på politikkendringer Bygg og anlegg stimuleres kraftig av rentenedgang Tjenesteyting, om lag som industrien, men svekkes av skatteøkning

16 Økt ledigheten, men pengepolitikken demper utslagene Klart høyere ledighet lenge ved lavere aktivitet i petroleumsutvinningen Pengepolitikken bidrar til at utslaget nesten halveres. Hvorfor demper ikke pengepolitikken mer? Fordi svakere kronekurs øker prisene og NB skal balansere Strammere finanspolitikk som følge av mindre oljefond + handlingsregel bidrar til å øke ledigheten igjen

17 Hva skjer hvis NB styrte mot fast valutakurs? Da ville reaksjonen bli utsatt i tid. Lavere aktivitet gir økt ledighet, lavere lønn, lavere pris Kjøpekraftsparitetsleddet i valutakurslikningen ville så ha gjort det nødvendig å sette ned renten for å unngå en appresiering av krona Med konstant valutakurs ville konkurranseevnen bare kunne bedres med innenlandsk kostnadsreduksjon Med flytende kurs vil kronesvekkelsen føre til en raskere justering av fastlandsøkonomiens konkurranseevne slik tregheten i våre modeller er når det gjelder tilpasningen

18 Pengepolitikk og lønnsdannelse- Økonomisk faglitteratur har vist at det er sammenhenger mellom koordinering av lønnsdannelsen og pengepolitikk Gevinsten - i form av lav ledighet - ved koordinering i lønnsdannelsen er størst hvis pengepolitikken er akkomoderende slik den er i Norge nå Det er stor grad av stabilitet over tid i lønnsdannelsen i Norge, men effekter via økt mobilitet over landegrensene Endring i pengepolitikken har ikke gitt grunnlag for å si at lønnsdannelsen i Norge er endret eller at graden av koordinering slik den vanligvis har blitt målt- er endret Analyser viser (kjent fra tidligere studier) at dagens regime bidrar til å dempe effekter av etterspørselssjokk og antakelig mer enn under fastkursregime