bnl-nytt Grønne tak for fremtiden Mellomoppgjøret 2015 Ny sentral godkjenning God sommer!

bnl-nytt Medlemsinformasjon fra Byggenæringens Landsforening nr. 01/2015 Grønne tak for fremtiden God sommer! Mellomoppgjøret 2015 Ny sentral godkjenning

leder JON SANDNES Administrerende direktør i BNL Vi skal sikre en bærekraftig næring for fremtiden Foto: Standard Norge / Nicolas Tourrenc 2 Vi lever i en verden hvor ny teknologi, globalisering og industrialisering, samt behov for fleksibilitet endrer måten vi må tenke på og hvordan vi skaper lønnsomhet og hvordan vi organiserer arbeidslivet. Det har vært historisk høy vekst i byggenæringen de siste årene, samtidig som det norske arbeidsmarkedet har vært i stor endring, spesielt etter EØSutvidelsene. Kraftig vekst har skapt behov for arbeidskraft som arbeidsinnvandringen fra øst bidratt til å løse. Høy vekst har også lokket mange utenlandske selskaper til Norge. Mange seriøse, men dessverre også noen useriøse. Dette gir en konkurransevridning. Vi må ivareta og forvalte det som er vårt konkurransefortrinn i en globalisert og internasjonal konkurranse, tillit, kompetanse og fleksibilitet. Byggenæringen driver med prosjektproduksjon. Kompetanse er nøkkelen for å sikre kvalitet og produktivitet i det som skal bygges fremover. Bestillerne må i større grad stille krav til kvalitet og kompetanse, ikke bare pris. Her har det offentlige særskilt ansvar for å drive leverandørutvikling. Det er mange månelandingsprosjekter som skal leveres. En viktig del løsningen er økt kundefokus, bedre samarbeid og industrialisering. Byggenæringen er tilrettelagt for å tenke helhet, standardisering og industrialisering, men har til nå i liten grad utnyttet dette potensialet. BNL mener det fremtidige arbeidslivet må bygges på noen grunnpilarer: Faste ansatte fagarbeidere skal være hovedmodell og det skal være lærlinger i bedriften. Et organisert arbeidsliv sikrer lav konfliktgrad og vil bidra til effektivitet, arbeidstakernes medlemskap i fagforening er derfor like viktig som bedriftenes medlemskap i arbeidsgiverforeninger. Frontfagsmodellen som hovedmodell for lønnsutviklingen sikrer en forsvarlig lønnsutvikling tilpasset bedriftenes lønnsevne. Vi har et felles ansvar for å forvalte vårt konkurransefortrinn riktig slik at vi også i fremtiden bygger landet. God sommer! bnl-nytt Utgave nr. 1-2015 Utgiver: BNL Redaktør: Siri Stang Tlf: 995 94 951 E-post: siri.stang@bnl.no Produksjon og design: Rim design Marianne Eidal Forside: Foto: Finn Ståle Felberg Trykkeri: RK Grafisk Byggenæringens Landsforening (BNL) Telefon: 23 08 75 00 firmapost@bnl.no www.bnl.no Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen 0307 Oslo

Ny sentral godkjenning vedtatt i Stortinget Nå haster det for regjeringen å komme i gang med nødvendige utredninger, slik at vi får en ny sentral godkjenning som bidrar til at det blir enkelt å være seriøs, mener BNL. Tekst og foto: Siri Stang Stortinget vedtok endringene i plan- og bygningslovenes regler om sentral godkjenning av foretak fredag 12. juni. Bakgrunn En ekspertgruppe fra bygge- og anleggsnæringen leverte rapporten «Enkelt å være seriøs» med forslag til ny sentral godkjenning august 2014 til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Rapporten ble utarbeidet fordi Stortinget har vedtatt å avvikle dagens obligatoriske lokale godkjenning. På bakgrunn av rapporten har regjeringen varslet at dagens sentrale godkjenning skal videreføres som en frivilling ordning med nye krav til seriøsitet fra og med 1. januar 2016. Det har vært knyttet stor spenning til hvordan ny sentral godkjenning skulle bli utformet. Hjemler sikret I regjeringens forslag manglet det tilstrekkelige forpliktelser knyttet til fremdrift på utredninger av en registreringsordning, fordi det i loven bare er laget hjemler for at departementet kan gi forskrifter. Utover regjeringens forslag sikret kommunal- og forvaltningskomitéen hjemler for den del av ordningen som skal omfatte bedrifter som arbeider uten ansvarsrett (Modul 2 i «Enkelt å være seriøs»). Bygge- og anleggsnæringen har vært opptatt av at politikerne skal se alle tiltakene som ble foreslått i «Enkelt å være seriøs-rapporten» i sammenheng. Haster med utredninger Byggenæringen er bekymret for konsekvensene når ordningen med lokal godkjenning for ansvarsrett bortfaller 1.januar 2016. Det gjenstår et betydelig arbeid med å utrede løsninger for den nye godkjenningsordningen. Dette arbeidet haster. Alle parter må bli involvert i dette arbeidet og herunder vurdere behovet for kompenserende tiltak. Ordningen må tre i kraft så snart som mulig, slik at useriøse og kriminelle virksomheter ikke får ytterligere spillerom, sier Jon Sandnes i BNL. BNL vil informere fortløpende om de nye reglene på våre hjemmesider. 3

BRANSJE Et takløft for fremtiden En kolonihage på taket? Eller hva med en lekeplass eller grøntområde med trær? Fortetting og klimaendringer tvinger frem nye løsninger, og dette kan gi nye muligheter for flere bransjer i byggenæringen. Tekst: Siri Stang Grønne tak er i vinden. I enkelte land i Europa er det også blitt et krav. De bygges for å dekke behov med grøntarealer og de bygges for å redusere problemet med overvann og vern mot flom. Flytt hagen opp Få tomter på bakken fører til at man må bygge både høyere og tettere. Dette tvinger frem hager på taket, sier Cathrine Vigander, Cathrine Vigander, arkitekt og arkitekt i Element. daglig leder i Element som deltok på seminar om grønne tak på takmessen. Hun har erfaring med flere prosjekter i Oslo og var en av arkitektene som jobbet med Dælenenggata 36 i Oslo et restareal av en kommunal tomt, hvor det nå står et leilighetsbygg med 21 leiligheter. Dælenenggata hadde ingen plass til hage. Hagen ble derfor plassert på taket. Det er både private hager og en felleshage. I Dælenenggata 36 har beboerne hageparseller på taket. Foto: Finn Ståle Felberg Lang reguleringstid Grønne tak er ikke noe nytt, men for å sørge for å utvikle gode grønne tak i fremtiden, må flere bransjer tidlig inn i planleggingsfasen, sier Vigander. Det er mange tak i Oslo som også kunne vært bygget om, mener arkitekten, men byantikvaren stopper ofte prosjekter. Utfordringen i Oslo så langt er at reguleringstiden og søknadsprosessen blir ofte veldig lang, og viser til at i Dælenenggata brukte de ti år på å få prosjektet ferdig. Det positive med Oslo er at man ser en tendens til økt fokus på byutvikling, men det har gått for langsomt. Prosessene er for tunge og for lange. Klisjeen om at taket er den femte fasaden er det noe med. I Norge har vi ikke vært flink til å utnytte dette. Det står stort sett bare kjølesystemer på takene i Oslo, sier Vigander. 4

MARKED Fortsatt vekst Prognosesenteret mener det fortsatt vil være vekst i bygge- og anleggsnæringen med noen regionale og bransjevise ulikheter. Tekst: Jomar Talsens Heggdal Prognosesenteret venter at ROTmarkedet vil vokse med 3,5 prosent i år målt i faste priser. Det er en oppjustering av 2015-anslaget på 1,5 prosentpoeng fra forrige rapport. Samlet ROT-marked i 2015 ventes å bli 144,7 mrd. kroner. I 2016 og 2017 ventes en vekst på hhv. 2,3 og 2,8 prosent, målt i faste priser. Om prisveksten på ROT-relaterte varer og tjenester blir på et par prosent, vil veksten i samlet omsetning i ROT-markedene kunne bli på 5-6 prosent i året mellom 2015 og 2017. Veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet er ventet å bli marginalt høyere enn for ROT-bolig. Regionale forskjeller ROT-markedets fordeling og prognoser på fylke- og bygg-typenivå er blant annet basert på bygningsmassens størrelse, sammensetning og alder. Grunnet mange år med sterk vekst i bygningsmassen, ventes sterkest vekst i ROT-arbeider på Vestlandet, selv om utviklingen i økonomiske etterspørselsdrivere isolert sett peker mot lavere aktivitet i regionen. ROT-boligmarkedet vil fortsatt være klart størst i regionen Stor-Oslo, som står for ca. en tredel av totalmarkedet. Nye boliger Etter årets fire første måneder ligger salget av nye boliger 34 prosent over samme periode i fjor, mens faktisk igangsetting (målt i samarbeid med Boligprodusentene) viser en vekst på 22 prosent. Nyboligsalget har økt i de fleste av landets fylker, men Trøndelagsfylkene samt Oslo og Akershus har hatt spesielt sterk vekst. Det er bare Sogn og Fjordane, Aust- Agder og Vestfold som har hatt en negativ utvikling i akkumulert salg i 2015 kontra 2014. Ifølge byggearealstatistikken er det gitt igangsettingstillatelser til 9 904 nye boliger hittil i år (t.o.m. april) - opp 27 prosent fra i fjor. Prognosesenteret venter at det vil bli igangsatt 28 500 boliger i 2015, 29 000 i 2016 og 30 000 i 2017. Det er først og fremst en opphenting i leilighetsmarkedet etter nedgangen i 2014 som sørger for veksten - Prognosesenteret venter ingen store endringer i igangsettingen av eneboliger og småhus. Investeringene i nye boliger ventes å bli på 61,2 mrd. kroner i år, som er 0,4 prosent lavere enn i 2014 målt i faste priser. Gitt prognosene for igangsettingen, øker investeringene igjen i 2016 og 2017. Yrkesbygg Etter en nedgang på 4,6 prosent i 2013, steg gitte igangsettingstillatelser til yrkesbygg med marginale 0,4 prosent i fjor, til 4,7 mill. kvm. Investeringene i nye yrkesbygg var på 74,4 mrd. kroner i fjor - opp 1,3 prosent fra året før. Igangsettingen av offentlige bygg og private næringsbygg økte med hhv. 9,3 og 2 prosent fra året før, mens igangsettingen av bygg for husholdningene falt med 7 prosent. En nedgang som må ses i sammenheng med et fall på 10 prosent i antall igangsatte boliger. Den lille oppgangen som ble registrert i fjor ser imidlertid ut til å bli kortvarig. Prognosesenteret venter at igangsatt areal til yrkesbygg vil gå ned år frem mot 2017. Anlegg Aktiviteten i anleggsmarkedet vil vokse i årene frem mot 2017. Veksten blir sterkest i 2015, ca. 5 prosent. Evt. prisvekst er ikke med. Utviklingen i investeringene i jernbaneanlegg er usikker, og evt. forsering av noen større planlagte prosjekter kan redusere nedgangen. På litt lengre sikt kan Ringeriksbanen sørge for ny vekst. Vedlikehold Det ligger an til en vekst i anleggsvedlikeholdet på rundt 3-4 prosent per år i 2015-2017. Dette kan imidlertid vise seg å være for snaut dersom regjeringen velger å prioritere vedlikehold av veier og jernbanelinjen de neste par årene. Over halvparten av anleggsvedlikeholdet er veivedlikehold. Prognosesenteret legger til grunn at dette øker med 3 prosent i året i 2015 og 2016. Prognosesenterets siste rapport er tilgjengelig på BNLs hjemmesider. 5

TAKTEKKING 40 bedrifter konkurrerte i NM i taktekking på Gardermoen 12. juni. NM i taktekking Daglig leder i TEF Anne Madsen og styreleder i TEF, Håvard Mellem er samstemte om arrangementet. Dette ble en kjempesuksess! Tekst og foto: Siri Stang Det var god stemning da 41 lag konkurrerte om tittelen «Norgesmester i taktekking» på Gardermoen 12. juni. Rekruttering Takentreprenørene er en liten og spesialisert bransje. NM er en del av vår satsning for å få økt rekrutteringen, og en inspirasjon til alle taktekkere, sier daglig leder i TEF Anne Madsen. Takentreprenørenes største utfordringer er nettopp rekruttering til bransjen. Taktekker-NM ble arrangert første gang av Takforum i Trondheim i 2013. Det er mange av medlemsbedriftene på Østlandet som har stått på i lang tid for å få til dette her på Gardermoen. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt! sier Madsen. Internasjonal bransje Det kommer nesten ingen lærlinger via videregående skole og vi må derfor rekruttere voksne. Det har på kort tid blitt en internasjonal bransje og det gjenspeiles også på dette arrangementet, hvor ca. halvparten av deltakerne i NM er fra andre land, forteller Madsen. Det er viktig å ta godt vare på disse og gi dem god opplæring både i faget, språk og kultur, sier Madsen. God stemning Styreleder Håvard Mellem legger til at han tror også bedriftene som er med på NM opplever det som positivt. Det er i hvert fall veldig god stemning her, sier han. Mellem gikk inn som styreleder for TEF i februar i år. Til daglig er han adm. dir. i Hesselberg tak. God planlegging Mellem brenner for at taktekkerne må tidlig inn i byggeprosjektene. Altfor ofte er det dessverre mange uløste detaljer når man er ved byggestart. For å få gode tak, må man planlegge tidlig. 6

TAKTEKKING? INTERVJUET Daglig leder i TEF Anne Madsen og styreleder Håvard Mellem. Navn: Roy Middelhuis i Nortekk Hesselberg Tak AS. Aktuell: Vant taktekker-nm i Trondheim 2013. TEF har blant annet laget en egen veileder: «God praksis for tekking av tak med banebelegg». Veilederen er laget for å gi entreprenører, byggherrer og de som prosjekterer innen feltet, en veiledning til prosjektering og utførelse, sier Mellem. Grønne tak gir nye muligheter Det skjer mye på takfronten, og grønne tak er inn i tiden. Dette ønsker Mellem at bransjen må være med på. Dette er en veldig spennende ut - vikling, og på grunn av klimaendringene og faren for at større vannmengder kommer ned ved nedbør over kortere tid, kan de nye takene også bidra til at avrenningen til et allerede presset avløpssystem blir forsinket. Her må vi få til et godt samspill mellom flere næringer, sier han. I Europa har man snakket om å magasinere vann på tak, dette krever at vi får utviklet gode nok løsninger og byggkonstruksjoner som tåler store vannmagasiner på taket. Grønne tak er jo ikke nytt vi har jo hatt torvtak i mange hundre år. Men når man skal legge grønne tak i en by må man ta hensyn til brannsikkerheten, blant annet. Her er det fortsatt en del utvikling som må være på plass, sier han. Sedum tak er i dag branngodkjente for tettbebygde områder. I Nederland kom grønne tak inn i reguleringen allerede i 2008. I Frankrike i år. Mellem forventer at Norge på et tidspunkt vil følge etter. Takbransjen har mange gode løsninger, problemer oppstår når man velger forenklede løsninger, avslutter Mellem. Gullet gikk til Takentreprenøren fra Bergen. På vinnerlaget var Rune Lien Berg, Danny Schumacher og Nerijus Demenis. Foto: Kåre Eide Hvorfor deltar du i NM? Jeg er veldig glad i yrket mitt. Startet i 1982 i Hesselberg Tak. Der hadde jeg en veldig god sjef som gjorde at jeg ble i yrket. Fagbrevet kom senere. Jeg har også hatt eget firma, men de siste årene har jeg jobbet for Nortek. Bedre å være ansatt når man er gammel, sier han med et smil. Har yrket endret seg? Må kanskje ikke være like sterk lenger nå som før. Før var det mange tunge løft. HMS blir nok bedre ivaretatt nå på en mye bedre måte. Men høydeskrekk kan man fortsatt ikke ha! Materialene og verktøyene vi bruker er også bedre nå enn før. Er det en jobb du husker ekstra godt? En av jobbene jeg husker ekstra godt var da jeg sto i møne og sveisa med PvC duk. Det er langt ned. Roy har heldigvis ikke høydeskrekk, men dameskrekk i følge en av hans kolleger som sto på sidelinjen da intervjuet pågikk. 7

TARIFF Forhandlingsstart mellomoppgjøret 2015. Foto: Siri Stang Mellomoppgjøret 2015 Mellomoppgjøret startet mandag 16. mars og partene kom til enighet 25. mars. Tekst: Siri Bergh Et mellomoppgjør innebærer at det kun er eventuelle lønnstillegg det skal forhandles om. Forhandlingene skjer mellom NHO og henholdsvis LO og YS, og resultatet gjelder for alle tariffområdene. Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, var forhandlingsleder for NHO, og BNL var representert i NHOs forhandlingsdelegasjon med administrerende direktør Jon Sandnes og direktør Siri Bergh. Partene kom til enighet i forhandlinger den 25. mars. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien, samlet i NHOområdet til 2,7 prosent i 2015. Dette innebærer et resultat der det ikke er gitt et generelt kronetillegg. Det ble imidlertid gitt 1,75 kroner i lavtlønnstillegg på navngitte overenskomster. Dette tillegget slo ikke inn på noen av BNLS overenskomster; Fellesoverenskomsten for byggfag, Overenskomst for Byggeindustrien, Overenskomst for Private Anlegg, Overenskomsten for Asfalt og veivedlikehold og Tømmermåleroverenskomsten. De virksomheter som har lokale forhandlinger - basert på de fire kriterier for lokal lønnsdannelse - kan legge til grunn et eventuelt lokalt tillegg på inntil 1,2 prosent. Det har i etterkant vært forhandlet mellom BNL og Fellesforbundet om minstelønnsjusteringer på overenskomstene for byggfag og byggeindustri. 8

NYE SATSER TARIFF Fellesoverenskomsten for byggfag: Generelt tillegg Årets oppgjør gir ikke generelt tillegg på overenskomsten. I MINSTELØNNSSATSER 2-1 Garanterte minstelønnssatser 2-1 nr. 4 Reguleringsbestemmelse for mellomoppgjør og samordnet oppgjør. 1. Fagarbeidere Ny sats kr. 187,80 2. Arbeidstaker uten fag- eller svennebrev Ny sats arbeidstaker uten bransjeerfaring kr. 168,80 Ny sats arbeidstaker med minst ett års bransjeerfaring kr. 176,00 3. Unge arbeidstakere Ny sats kr. 113,20 Satsene gjelder fra 1. april 2015. II TILPASNING AV STATISTIKKBASERTE SATSER 1. Overtid, FOB 2-7 2-7. Overtidsgodtgjørelse og 6-2 Overtidsarbeid pkt. 2.1 Overtidsgrunnlag: Overtidsgodtgjørelsen er 241,80 kr. Den nye satsen gjelder fra vedtagelsestidspunktet 21. april 2015. Reise- og oppholdsbestemmelser, FOB Kap. 7 7-2 Hvor nattopphold ikke er nødvendig 1. Når arbeidstaker selv besørger transporten For avstander fra 7,5 til 15 km, ny sats 89,50 kr For avstander fra 15 til 30 km, ny sats 148,30 kr For avstander fra 30 til 45 km, ny sats 174,20 kr For avstander fra 45 til 60 km, ny sats 199,40 kr 2. Når arbeidsgiver besørger transporten For avstander fra 7,5 til 15 km: 54,30 kr For avstander fra 15 til 30 km 90,70 kr For avstander fra 30 til 45 km 108,40 kr For avstander fra 45 til 60 km 126,60 kr Satsene i nr. 1. og nr. 2 gjelder fra vedtagelsestidspunktet 21. april 2015. Særbestemmelse for rørleggerfaget om reisetid og reisepenger 7-2, pkt. 8.3 samt skifttillegg 6-4. Satsene er uforandret grunnet 0 i generelt tillegg i mellomoppgjøret. OFFSHORETILLEGG Bilag 16 pkt. 11 Lønnsbestemmelser 2. Offshoretillegg Ny sats kr. 73,68 følger av avtale mellom Norsk Industri og Fellesforbundet vedr. reguleringsforhandlingene for Industriovernskomsten, VO delen bilag 2, pkt. 11.2. Kapitel 4 Akkordtariffene 1. 4-18 Reguleringsbestemmelse for akkordtariffene Ny sats 4-2 akkordtariffene: 1. Påslagsprosenten fra 1. august 2015 er: - blikkenslagerfaget 84,22 % - malerfaget 9,56 % - murerfaget 9,56 % - rørleggerfaget 5,55 % - taktekkerfaget 35,99 % - tømrerfaget ny sats minst kr. 188,56 - isolatørfaget ny sats kr. 192,69 - betongfagene ny sats minst kr. 224,80 - anleggsgartnerfaget ny sats 163 øre 2. Reguleringsbestemmelser for akkordarbeid 1. Akkorder som løper før og etter 1.april 2015, men avsluttes før 1. august 2015, benyttes dagens akkordsats. 2. Alle timer arbeidet i akkord fra og med 1. august 2015 tillegges den nye påslagsprosenter eller kronefaktor. 3. Akkorder hvor det lokalt er avtalt en forhøyet påslagsprosent eller kronefaktor, tilkommer bare differansen mellom den avtalte påslagsprosent eller kronefaktor og den nye. Overenskomsten for byggeindustrien: 2-2 Lønn - garantert minstefortjeneste 1. Lønnssatser Nye satser: Nybegynner kr 165,89 pr. time Etter ett år kr 168,65 pr. time 4. Ferievikarer 18-23 år Ny sats kr 142,13 pr. time 2-5 Kunnskapsløftet etter lærlinger - avlønning Lærlinger Nr. 2. Kunnskapsløftet lærlinger - avlønning Lærlingers garanterte minstefortjeneste øker til 3. året ny sats kr 70,36 pr. time 4. året ny sats kr 105,53 pr. time 2-6 Unge arbeidere Ny sats kr 115,61 pr. time. 3-5 nr 4. c Skiftarbeidere Skifttillegget for 2. skift ny sats kr 19,21 pr. time. Skifttillegget for 3. skift ny sats kr 24,84 pr. time. Skifttillegget for helgeskift ny sats kr 90,84 pr. time. Ikrafttreden: Alle lønnssatser gjøres gjeldende fra 1. april 2015. Dog gjelder de nye skifttilleggene fra vedtagelsen 21. april 2015. Private anlegg: 9 Overtidsarbeid, skiftarbeid, forskjøvet arbeidstid, nattarbeid og arbeid på lørdag og dager før helligdager (8) Grunnlaget Grunnlaget for beregning av overtidsgodtgjørelse og godtgjørelse for forskjøvet arbeidstid: 37,5 timers uke kr. 287,57 36,5 timers uke kr. 295,44 35,5 timers uke kr. 303,75 33,6 timers uke kr. 338,62 16-2 Hvor nattopphold ikke er nødvendig (2) Når arbeidstakeren selv sørger for transport: a) For avstand fra 7,5 til 15 km: 89,50 kr. b) For avstand fra 15 til 30 km: 148,30 kr. c) For avstand fra 30 til 45 km: 174,20 kr. d) For avstand fra 45 til 60 km: 199,40 kr. (4) Når arbeidsgiver sørger for transport: a) For avstand fra 7,5 til 15 km: 54,30 kr b) For avstand fra 15 til 30 km: 90,70 kr c) For avstand fra 30 til 45 km: 108,40 kr d) For avstand fra 45 til 60 km: 126,60 kr Bilag 3: Korte velferdspermisjoner: 1. Voksne arbeidstakere: 37,5 timers uke kr. 292,97 36,5 timers uke kr. 301,34 35,5 timers uke kr. 309,46 33,6 timers uke kr. 326,96 Asfalt og veivedlikehold: Tilpasning av statistikkbaserte satser: Bilag, 7, Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17.mai, B- ordningen for asfaltarbeid og veivedlikehold. Arbeidsgiver avsetter fra 1.mai 2015 til 31. april 2016 et beløp for hver arbeidede time på: kr. 9,22 pr. arbeidet time på voksne arbeidstakere. Som reguleringsgrunnlag for avsetningsbeløp benyttes gjennomsnittstimer teoretiske tall mulige arbeidstimer de siste 7 år. Trekkbeløp for voksen arbeidstakere kr. 1823,78 pr. hellig- og /eller høytidsdag. 9

ARBEIDSLIV Endringene i Arbeidsmiljøloven Det er i år blitt vedtatt noen endringer i Arbeidsmiljøloven som gjelder fra 1. juli 2015. Hensikten med endringene var en modernisering av dagens lovverk og åpning for større fleksibilitet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Tekst: Iwona Kilanowska Det er har blitt vedtatt endringer på tre hovedområder: 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag 2. Heving av aldersgrenser 3. Arbeidstid Det har foreløpig ikke blitt vedtatt unntak for likebehandling for bemanningsselskaper med tariffavtale. Midlertidig ansettelse Det ble vedtatt en mulighet for å benytte midlertidig ansettelse på generelt grunnlag. Fra og med 01.07.2015 har bedriftene adgang til å ansette midlertidig uten krav til begrunnelse i opptil 12 måneder. Denne regelen kommer i tillegg til allerede gjeldende regelverk som gir adgang til midlertidig ansettelser «når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som normalt utføres i bedriften», ved vikariat, praksisarbeid eller ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak Hovedregelen skal fortsatt være faste ansettelser. Dette er i tråd med BNLs standpunkt om at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Regjeringen ønsker at endringen skal inspirere arbeidsgivere til å ta større ansettelsesrisiko og gi bedriftene anledning til å utvide eller prøve noe nytt. Det har blitt sagt, at midlertidige ansettelser kan være et viktig springbrett inn i arbeidslivet. Ønsket effekt av endringen er å få flere inn i arbeidsmarkedet, og ordningen skal evalueres over tid. Den nye adgangen til midlertidig ansettelse har imidlertid noen krav og rammer: Det er satt en kvotebegrensning på at midlertidig ansatte «på generelt grunnlag kan utgjøre maks 15 prosent av arbeidsstokken Den skriftlige arbeidsavtalen skal angi det rettslige grunnlaget for den midlertidige ansettelsen Bedriften og den midlertidige ansatte kan ikke gjøre individuell avtale om arbeidstid Det er satt karanteneordninger som innebærer forbud mot ny ansettelse på generelt grunnlag for å utføre arbeidsoppgaver «av samme art». Karantene inntrer hvis bedriften ikke viderefører ansettelsesforholdet enten fast eller på et annet midlertidig rettsgrunnlag og gjelder uansett om lengden på den generelle midlertidige ansettelsen er mindre enn 12 måneder. Det er viktig å merke seg at ny bestemmelse ( 14-9 f) ikke gir utvidet adgang til innleie. Arbeidstid De vedtatte endringene i arbeidstidsbestemmelsene er interessante for BNL. De innebærer større muligheter til å jobbe mer i noen perioder mot kompenserende fri i andre perioder. Det er vedtatt økte rammer for avtalt overtid, mulighet for å jobbe opptil tre søndager på rad, mot to i dag og endringer i ordningen for beredskapsvakt. Arbeidstilsynet har fått utvidet adgang til å gi samtykke til gi dispensasjon ved alternative turnusordninger uavhengig av partenes kompetanse til å inngå avvikende avtaler innenfor arbeidstidsdirektivets rammer. Dette innebærer ikke at fagforeningenes har mistet sin mulighet til å gi tilsvarende samtykke. Slike dispensasjoner gjelder bare innenfor helse- og omsorgsarbeid, vakt og overvåkningsarbeid, samt pendlersituasjoner og godkjenning forutsetter lokal enighet. Aldersgrense Aldersgrensen for stillingsvern i arbeidsmiljøloven er ved lovendringen hevet fra 70 år til 72 år. Dette innebærer at arbeidsforholdet kan avsluttes fra bedriftens side ved fylte 72 år uten nærmere krav om begrunnelse. Det er viktig å huske arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden seks måneder i forkant. Det er imidlertid ikke noe i veien for å fortsette arbeidsforholdet også etter at arbeidstaker er fylt 72 år, men da må bedriften og den ansatte være enige om det. Endringene i arbeidsmiljøloven innebærer også nye regler for bedriftsinterne aldersgrenser. I dag har mange bedrifter en aldersgrense på 67 år. Etter lovendringen kan bedriften som den klare hovedregel ikke ha en lavere bedriftsintern aldersgrense enn 70 år. For å sikre overgangsordninger er det åpnet for å beholde en bedriftsintern aldersgrense inntil ett år etter at loven trer i kraft. Det forutsettes da at ordningen er etablert før 1. juli 2015. 10

POLITIKK SIDEN SIST Permitteringer Etter langvarig arbeid og påtrykk fra BNL, Fellesforbundet, Norsk Industri, LO og NHO reverserer endelig regjeringen innstrammingen i permitteringsregelverket slik at det igjen bli 10 dagers arbeidsgiverperiode og mulighet til 30 ukers permittering. De nye reglene gjelder permitteringer etter 1.7.2015. ENØK-fradrag Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i Stortinget ble regjeringen enig med Venstre og Krf at regjeringen skal komme med en plan for et ENØK-fradrag. Dagens rettighetsbaserte ordning dekker ikke folks behov, og interessen for ordningen er for liten. BNL mener at forslaget til en ordning også må omfatte tiltak på bygningskroppen og vil følge regjeringens arbeid med dette tett. Lærlingeklausul Regjeringen har foreslått at det skal bli mulig å stille krav om lærlinger i offentlige prosjekter. Dette er et viktig gjennomslag som vil sikre økt etterspørsel og større marked for bedrifter med lærlinger. BNL har i sin høring fremhevet at klausulen må gjelde alle fag i byggenæringen. Regelverket må øke antallet lærlinger i de næringene med behov, ikke bare skape tilstrekkelig med læreplasser til dagens lærekandidater. Det vil øke antallet lærlinger over tid. Det vil sikre flere fagfolk til næringen. BNL mener derfor at lærlingeklausulen må følges opp med flere elevplasser på de utvalgte fagene. Skattekontorreform på vent Dessverre har det ikke blitt noe av den planlagte reformen av skattekontorene. Regjeringen foreslo å samle skatteinnkrevingen i regionale senter. BNL mener at flytting av arbeidsgiverkontrollen fra de kommunale skatteoppkreverne til Skatteetaten vil være et viktig tiltak i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Bedre og mer effektive kontroller er et av de viktigste tiltakene for å bekjempe den useriøse delen av næringslivet. Dette gjelder særlig når vi vet at enkelte kommuner av ressursmessige årsaker ikke gjennomfører denne type kontroller. BNL mener derfor at dette er et konkret og viktig tiltak som vil bidra positivt i kampen mot svart økonomi. Boligpakke Regjeringen har presentert en handlingsplan for å få en mer fornuftig boligprisvekst. Blant tiltakene presentert er innstrammingene i 15 % regelen og krav til avdrag på lån. De varslet også at de nå setter ned et utvalg som skal se på endringer i garantiordningen som skal levere sine forslag til endringer 1.1.2016. Utvalget skal blant annet vurdere om forbrukerhensyn kan ivaretas med lavere kostnader for utbygger og boligkjøper. Endringer i plan- og bygningsloven Regjeringen har gjort en rekke endringer i plan- og bygningsloven, mange blir gjeldende fra 1.7.2015. Det skal bli enklere å gjøre mindre endringer på hus og å bygge mindre bygg på eiendommene så lenge det er innenfor plan. En veileder for hva som blir lov og ikke er lagt ut på www.dibk.no. Regjeringen har også hatt på høring forslag som reduserer kravene til utleiedelen av boliger slik at det skal bli enklere å bygge hybler i boliger. Der har regjeringen ikke kommet med endelig forslag til nytt regelverk. Fagskolen et attraktivt valg BNL har avgitt høringssvar på NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Den toårige tekniske fagskolen er en svært viktig kunnskapsleverandør for bedriftene i byggenæringen. Fagskolen bygger på fagutdanning og er en viktig teoretisk/praktisk videreutdanning for byggenæringen. Fagskolen vil ha en vesentlig rolle i å møte kompetansebehovene i næringen i årene som kommer. Fagskolen må tilføres et stort antall nye studieplasser, og rammene må endres slik at fagskolen blir statlig eiet og finansiert. BNL ønsker en bedre ressursmessig balanse i studietilbudet mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning. Den teknologiske utviklingen stiller næringen overfor utfordringer og endringer. Byggenæringen må ha medarbeidere med faglig tyngde som kan ta i bruk nødvendig ny teknologi for å bidra til kvalitet og produktivitet i byggenæringen. Det må etableres fleksible og forutsigbare overganger mellom fagskolen og høyskoler og universiteter for at utdanningen skal dekke samfunnets behov. BNL mener det må innføres studiepoeng for fagskoleutdanning. For å videreutvikle fagskolen mener BNL det er avgjørende at arbeidslivets parter har formell innflytelse på oppretting, videreføring og nedlegging av tilbudet. Yrkesteoretisk eksamen for bygg og anlegg BNL har lenge krevd at det må innføres en yrkesteoretisk eksamen for alle lærlinger som går opp til fag-/svenneprøve. Utdanningsdirektoratet har nå sluttet seg til dette, og anbefaler at Kunnskapsdepartementet gjør nødvendig endringer i forskrift til opplæringsloven slik at direktoratet kan fastsette innføring av sentralgitt eksamen. Dette vil sikre at lærlingene måles i alle deler av lærefaget før de blir håndverkssvenner og fagarbeidere. 11

Samferdsel Foto: Veidekke ASA Nye reformer innen vei og jernbane Regjeringen har denne våren lagt fram reformer innen vei og jernbane for Stortinget. Venstre og KrF sikret flertall for forslagene. BNL har grunn til å være fornøyd, men mye gjenstår før endringene blir iverksatt. Samferdselsminister Kjetil Solvik Olsen presenterte denne våren regjeringens hovedgrep for en moderne samferdselssektor. Klart skille mellom forvaltningsoppgaver og forretningsmessig drift, mer sammenhengende utbygging og økt konkurranse er tre av hovedgrepene. Veireform Det mest interessante av veireformen er opprettelsen av et utbyggingsselskap og regjeringens opplegg for OPS i fremtidige prosjekter. I tillegg ble det vedtatt en betydelig reduksjon av antall bompengeselskap. Det etableres et utbyggingsselskap som får ansvar for en portefølje på i første omgang 130 mrd kroner. Samtidig skal Statens Vegvesen fortsatt skal ha et omfattende ansvar for å gjennomføre utbygging, drift og vedlikehold av vei. Det er viktig at selskapet og Vegvesenet utfyller og utfordrer hverandre slik at bestillingskompetansen blir høyere begge steder. Et slikt selskap må få en tydelig bestilling fra sin eier, for at det skal fungere optimalt, sa Audun Lågøyr på høringen i Stortinget. Samtidig ga BNL uttrykk for en bekymret for den modellen som er valgt for finansiering av selskapet. Selskapet skal få bevilget Audun Lågøyr, næringspolitisk direktør, BNL. maksimalt 5 mrd kroner over statsbudsjettet i tillegg til eventuelle bompenger. I realiteten vil det sette rammene for 12

Foto: Veidekke ASA Samferdsel framdriften i prosjektene og dermed ikke legge til rette for optimal utbygging. Selskapet må tilpasse prosjektenes aktivitet og framdrift til denne inntektsrammen. Mest bekymringsfullt er det at selskapet allerede fra starten må planlegge ut fra at de ikke kan forvente mer en maksimalt 5 mrd kroner over statsbudsjettet, ikke ut fra hva som vil være den beste gjennomføring og rekkefølge på prosjektene. Jeg vil gå så langt som å si at finansieringsmodellen i realiteten vil kunne være til hinder for at selskapet når sine mål, sa Lågøyr. Konkret utfordret BNL Stortinget om at den årlige bevilgningen over statsbudsjettet må kunne settes høyere og at selskapet gis utvidet adgang til å ta opp lån for å sikre at prosjektene optimal framdrift i de utvalgte strekningene tilsier dette. Lågøyr påpekte også at det er behov for økt planleggingskapasitet for å møte den økte satsingen på utbyggingen både av vei og bane. Det er derfor viktig at det i de kommende statsbudsjett settes av tilstrekkelig med ressurser både til Statens vegvesen og utbyggingsselskapet for å sikre framdrift på planprosessene. Like viktig er det at det settes tydelige frister for gjennomføring av veiprosjektene. Jernbanereform Regjeringens forslag til reform innenfor jernbanesektoren omfattes av flere viktige grep, bl.a. deles dagens jernbaneverk i to gjennom etablering av et jernbanedirektorat og et infrastrukturforetak. I tillegg legges det opp til økt konkurranse om sporet, samt bedre rammebetingelser for godstransporten. Jernbanedirektoratet vil bli en aktør som har som hovedoppgave å gjennomføre strategisk planlegging, koordinering, og styrking av hele sektoren innenfor de rammer som Storting og departement fastsetter. Direktoratet skal også ha ansvaret for kjøp av persontransporttjenester inkludert innføring av konkurranse om sporet. Alt ansvar for utbygging, drift og vedlikehold, forvaltning av godsterminaler og eiendommer samles i en enhet. BNL mener dette er et positivt grep. Norge opplever i dag en kraftig befolkningsøkning og veksten er særlig sterk i byområdene. Jernbanen vil spille en viktig rolle for å kunne forflytte folk på en effektiv måte. BNL støtter regjeringens forslag til reform for jernbanesektoren. Det er avgjørende med en modernisering av sektoren der roller klargjøres og forvaltning skilles fra forretningsmessig drift. Slik sett er det etter vår oppfatning riktig å etablere et eget direktorat og et infrastrukturforetak, sa Lågøyr i høringen. Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold I innstillingen til jernbanereformen heter det at infrastrukturforetaket skal gradvis konkurranseutsette alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver som er egnet for det, så snart rammebetingelsene ligger til rette. Det vil være spesielt viktig at infrastrukturforetaket ivaretar en betryggende tilstandskontroll, har aktiv oppfølging av leverandørene og finner arbeidsmodeller som ivaretar akutt feilretting og sikkerhet på en god måte. Meldingen er ikke klar på hva som ligger i begrepet «egnet for konkurranseutsetting». Lågøyr sa i høringen at det er viktig at infrastrukturforetaket blir en rendyrket byggherre og at oppgavene som dermed er egnet til å konkurranseutsettes først og fremst er de som naturlig henger sammen med byggherrerollen. Det avgjørende for å lykkes med dette arbeidet er at dokumentasjonen på anleggene er på plass og at selve konkurranseutsettingen skjer etter en forutsigbar og transparent plan der aktørene vet hva og hvor mye som skal konkurranseutsettes. Og at det settes et mål for når alt er konkurranseutsatt. For å sikre framdriften i reformen og for å sikre grunnlaget for god konkurranse er det viktig at det settes en frist for når den tilstrekkelige kvaliteten på dokumentasjonen skal være på plass. Departementet må etter vår oppfatning om nødvendig kjøpe tjenester for å sikre nødvendig dokumentasjon på anleggene. For å sikre mest mulig like konkurranseforhold for aktørene innen drift og vedlikehold foreslo også BNL et grep som ikke var omtalt i forslaget fra regjeringen: BNL mener at det vil være klokt å legge maskinparken inn i et eget utleieselskap. Det vil gjøre at alle aktørene får lik tilgang til de tyngste maskinene som skal til for å gjøre drifts- og vedlikeholdsoppdrag, sa Lågøyr. Store svingninger i hva som har vært lagt ut på anbud de siste årene har skapt uforutsigbarhet for markedsaktørene. Det er viktig at det i forbindelse med stortingets behandling av reformen og statsbudsjettet for 2016 tydeliggjøres at økt konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgaver skjer allerede fra 2016 for å forbedre og forberede markedet. Jernbaneaktørene har i mange år opplevd at bevilgningene har variert svært mye og dette har svekket markedet og aktører har trukket seg. 13

ORGANISASJON BNLs generalforsamling: Hvordan rigger vi oss for fremtiden? Representanter fra NHO, LO, akademia og BackeGruppen ble invitert for å dele sine tanker om fremtidens organisering av arbeidslivet. Tekst og foto: Siri Stang Det var en fullsatt sal da BNL arrangerte sin årlige generalforsamling den 18. juni på Næringslivets Hus. Foredragsholdere til det åpne møtet var NHOs leder Kristin Skogen Lund, LOs 2. nestleder Hans Christian Gabrielsen, Eirik Gjelsvik fra BackeGruppen, Steinar Holden fra Universitetet i Oslo, kommentator og foredragsholder Elin Ørjasæter, og BNLs leder Jon Sandnes. Sistnevnte innledet det åpne møtet. Fire grunnpilarer Ny teknologi, økt globalisering og industrialisering i kombinasjon med et behov for økt fleksibilitet er utfordrende for næringen. Vi må være bevisste på hvordan vi skal sikre et sunt arbeidsliv som er bærekraftig på sikt. BNL-lederen pekte på at for å klare å få til dette er vi helt avhengige av byggherrer som tar ansvar og arbeidsgiverne som ser utfordringene. Frontfagsmodellen, fast ansettelse som hovedregel, lærlingordning og høy organisasjonsgrad er de fire grunnpilarene vi må bygge videre på, sa han i sitt innlegg. Moderasjon Professor Steinar Holden fra Universitetet i Oslo har ledet flere offentlige utvalg om lønnsutvikling og lønnsdannelse. Han viste til fjorårets lønnsoppgjør som et godt eksempel på frontfagets betydning. For å sikre moderasjon må lønnsveksten må være tilpasset den sektoren «Organiseringen av fremtidens arbeidsliv» Landet vårt preges av høy verdiskapning, små forskjeller og verdens rauseste velferdssystem, sa NHOs leder Kristin Skogen Lund i sitt innlegg på BNLs generalforsamling. som er utsatt for internasjonal konkurranse. Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien, sa han i sitt innlegg. Sats på lærlinger! Eirik Gjelsvik i BackeGruppen er bekymret over fremveksten av useriøse aktører og mafiavirksomhet i byggenæringen og hvordan dette vil påvirke rekrutteringen til næringen. Det er et samfunnsansvar å utdanne fagarbeidere. Ønsker vi virkelig et samfunn der hovedregelen er midlertidig ansatte som arbeider på korttidskontrakter? spurte Gjelsvik salen på BNLs generalforsamling. BackeGruppen har et mål om ti prosent lærlinger og har per i dag syv prosent på landsbasis. Modell under press NHOs leder Kristin Skogen Lund pekte på at den nordiske modellen er under press: Landet vårt preges av høy verdiskapning, små forskjeller og verdens rauseste velferdssystem. Men vi har også en stor andel av arbeidstakere som er utenfor arbeidslivet, og vi topper statistikken over støtte for helseplager, sa Lund. Lund poengtert at kompetanse er det beste botemiddel mot å falle ut av arbeidsmarkedet. Det betyr satsing på gode og yrkesrettede utdanninger, kombinert med et generelt høyt. 14

ORGANISASJON BNLs opplæringskonferanse i Bodø BNLs opplæringskonferanse 2015 samlet over 100 deltakere fra opplæringskontorene, bransjen og BNL i Bodø. Konferansen belyste ulike temaer knyttet til lærlinger, fagutdanning og rekruttering. Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i BNL, er veldig fornøyd med både det gode oppmøte og ikke minst god deltakelse og hyggelig samvær med mange gode diskusjoner. Det har vært et godt engasjement i diskusjonene rundt bordene om hvordan fagutdanningen skal se ut i fremtiden. Et stort arbeid et satt i gang av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet for å gå gjennom tilbudsstrukturen i fagutdanningen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Leegaard. Forbundssekretær Halvor Langseth i Fellesforbundet og nestleder i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk og Jørgen Leegaard, BNL og leder i rådet, hadde en gjennomgang av rådets arbeid så langt. Det kom mange innspill fra salen som rådet vil bruke i sin videre behandling av den fremtidige utdanningsstrukturen for fagutdanningen. Vi har gjennom konferansen fått mange gode innspill til det videre arbeidet med utdanning og rekruttering. Dette er bærebjelken i vår næring, avslutter Leegaard. Ny medarbeider i BNL Caroline Khoury Nilsen er ansatt som politisk rådgiver i BNL. Hun vil blant annet arbeide med rekrutteringsprosjektet som prosjektleder. Nilsen har en mastergrad i samfunnsfag med spesialisering i statsvitenskap. Hun har studert ved Universitetet i Oslo, Science Po Grenoble og University of Sussex. Nilsen har tidligere arbeidet i BNL som prosjektleder for prosjektet Energieffektivisering i eksisterende bygg, og kommer nå fra Utenriksdepartement. Hun har også arbeidet i Norsk Studentunion og sittet i diverse styrer og utvalg i utdanningssektoren på nasjonalt og lokalt plan. Vi er svært fornøyd med at Caroline kommer tilbake til BNL. Hun har med seg en spennende utdanningsbakgrunn og erfaring i tillegg til at hun er godt kjent med BNL og våre bransjer. Det vil være en stor fordel i arbeidet som hun nå skal utrette, sier Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i BNL. NY MEDARBEIDER I BNL Iwona Kilanowska (35) er ansatt som rådgiver /forhandler i BNL i avdeling for arbeidsgiverpolitikk og HMS. Hun vil også ha oppgaver innenfor BNLs øvrige satsingsområder, blant annet arbeidet med seriøsitet. Iwona Kilanowska er polsk med mastergrad i skandinavistikk fra Universitetet i Gdansk og videre utdanning ved Universitetet i Oslo med tolking i offentlig tjeneste. Iwona startet i BNL denne uken. Hun har arbeidet i Norge siden 2002, bl.a. i ulike stillinger i Adecco Norge og kommer nå fra stilling som HR-rådgiver i Lemminkãinen Norge AS. Vi er svært glad for å få Iwona med på laget i BNL og ser hennes erfaringer og kompetanse som et svært verdifullt tilskudd til vår administrasjon, sier Siri Bergh, direktør for arbeidsgiverpolitikk og HMS. God sommer! FRA OSS I BNL 15

Returadresse: BNL Postboks 7187 Majorstuen 0307 Oslo 99 nye medlemmer I BNL-FAMILIEN Innmeldt JAN MAI AB Invest AS Alucon AS Alvdal Skurlag AS Avd. Vingelen Arbor-Kragerø AS B. Friele & Sønner AS Backe Vestfold Telemark AS Bakke AS Berge AS, Malermester Bergen Varme & Sanitær AS Bilfinger Industrial Services Norway AS Avd. Rjukan Bjaaland, Vidar Olsen Blikkenslager Christian Tønnesen AS Blikkenslagermester Arvid Holum AS Boligbygg AS Brøttemsmo & Lervik AS, Malermestrene Bygg Team Fauske AS Byggefirma Stensland og Byberg AS Byggmesterfirmaet Kolstad & Myksvoll AS Dal AS, Byggmester Dyrdal AS, Byggmester Lambrechts & Elmo Teknikk AS Avd. Blikk Emilsen Rør AS Engstad &Taraldsen Rør AS Avd. Rørvik Euro-Blikk & Tak AS Evensen Rør AS Gblikk AS Gjølberg Boligservice AS GK Rør AS Avd. Hammerfest GK Rør AS Avd. Tromsø GK Rør AS, Avd. Bodø Hartmark Executive Search AS HBH Innredning 2012 AS Hey'di AS Horten Utvikling AS Høyde-Service Utleie AS Idehus Vestfoldbygg AS IEC-Hus AS Avd. Molde IEC-HUS AS Avd. Rogaland IEC-Hus AS Avd. Ski IEC-Hus AS Avd. Vestfold Imtech Norge AS, Avd. Kristiansand Interiør-Snekkeriet AS Isaksen AS, Byggmester Johansen AS, Malermestrene Juuhl Byggrehabilitering AS, Malermester Kamperhaug Utvikling AS Kaph Entreprenør AS Kebony Norge AS Avd. Oslo Kebony Norge AS Avd. Produksjon Skien Kebony Norge AS Avd. Salg Skien Larsen Rør & Sanitær AS Lokreim Bygg og Betong AS Mestervindu AS Mjøspanel Kraby AS Moderne Uterom AS Mploy Malerservice AS Multifag AS Avd. Blikk Murmester Moum AS Murmesterfirma Eilertsen & Pedersen AS Nilan Norge AS Nilsson Haras AS, Avd. Sortland Norstraal AS NP Bygg AS Nybo Kjøkken AS Nye Trysil Byggsystem AS PEAB Anlegg AS avd. Bergen Pre-Bo Bygg AS Ringkjøb Eiendom AS Risa AS Avd. Haugesund Risa AS Avd. Hå Risa AS Avd. Sirdal Rør-Partner AS Rørteknikk AS, Avd. Handel Skjønhaug Tom Byggmester Sognatre AS Solbergbygg AS Storbråten AS Susort AS, Byggmester K. Sven Eckhoff Sverresborg Prosjekt AS Thorvaldsen & Gausvik Bygg AS Tjensvoll AS, Byggmester Toft AS, Murmester Asbjørn Tranby Varme- og Servicesentral AS Tønsberg Blikk og Montasje AS Ullensaker Utemiljø Utleieprodukter AS Valebjørg Design AS Veidekke Industri AS Avd Kito Veidekke Industri AS Avd Kito Finsrud Veidekke Industri AS Avd. Vatne Veidekke Industri AS Distrikt Øst - D&V Romerike Øst Vestfjorden Entreprenør AS Viking Entreprenør AS Voss Bygg og Landskap AS Wilhelmsen AS Walter Øivind Homb Blikkenslagerverksted AS Østreng Bygg og Bo AS Aamodts Blikk og Ventilasjon AS