GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2015/2016 1
SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå. Vi har assistenter og pedagoger som er aktive og engasjerte, og som tar i bruk sin erfaring og kompetanse for å skape et godt oppvekstmiljø for barn. Vi jobber daglig for å opprettholde og videreutvikle en god faglig barnehage som er orientert mot det samfunnet vi er del av. Vi skaper læringsarenaer der barn får opplevelse og erfaringer i relasjon til andre barn og voksne. Arbeidet som utøves i barnehagen skal bygge på barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. For å klare dette vil personalet arbeide med et utgangspunkt i å se, høre og forstå barn, både når vi vurderer, planlegger og tilrettelegger for lek, aktivitet og prosjekter i det daglige. Gjennom dokumentasjoner som f.eks barns tegninger og konstruksjoner, bilder og tekst vil den kontinuerlige prosessen av det barn og voksne arbeider med synliggjøres. Personalet i Sole barnehage skal gi barn troen på seg selv og andre, i relasjon til enkeltbarn og barn i gruppe. Barna skal støttes og anerkjennes og inspireres og oppmuntres i sin lek. De vil møte utfordringer gjennom samhandling med andre barn og vil gjennom dette få erfaring med å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. For å klare dette må personalet være til stede sammen med enkelt barnet og barna som gruppe. Personaletvil veilede, oppmuntre og hjelpe barn til å se den andre i læren om seg selv, og de rundt seg. Barnet skal få oppleve, og erfare gleden og avhengigheten av det å være del av noe sammen med andre. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, de skal søke opplevelser og gjøre egne erfaringer ut ifra eget ståsted. Godt samhold, positiv tenkning, toleranse og respekt er viktige elementer i arbeid med barn, i samarbeidet med foreldre og også når det gjelder personalsamarbeidet. Utvikling, endring og service er nøkkelbegreper for arbeidet, og skal sikre kvalitet i alle ledd i vår barnehage. Det jeg hører, GLEMMER jeg. Det jeg ser, HUSKER jeg. Det jeg gjør, FORSTÅR jeg. 2
Innledning Grovplaner for 2-åringen bygger på rammeplan for barnehagen, samt temahefte for de minste barna i barnehagen. Dette er dokumenter vi er lovpålagt å følge gjennom barnehageåret. Ved å utarbeide vår egen grovplan som vi følger gjennom hele året, mener vi at vi på en bedre måte vil kunne ivareta barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. Vi vil skape rom for gode planleggings- og vurderingsrutiner, noe som vil føre til at vi bedre vil kunne tilrettelegge for optimale forhold for lek, aktivitet og læring i den enkelte barnegruppa. Denne grovplanen blir også et opplysningsdokument ut til dere foreldre, som viser dere hva vi velger å vektlegge og arbeide med i de ulike team gjennom barnehageåret. I løpet av et barnehageår skal vi gjennom alle fagområdene. Fagområdene: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form - Natur, miljø og teknikk Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i for eksempel prosjekter, temaarbeid, hverdagsaktiviteter og turer. For personalet i barnehagen vil det være viktig å ha et bevisst forhold til fagområdene i arbeidet inn mot enkeltbarn og barn i gruppe. Dette for å kunne ha fokus på å bygge en god språkforståelse hos hvert enkeltbarn barn, gi de gode motoriske utfordringer, og ikke minst støtte enkeltbarn i sin utvikling av sosial kompetanse. 3
Omsorg I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Barn har rett til omsorg, og skal møtes med omsorg». Rammeplanen påpeker videre at det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Hos oss handler omsorg om relasjonen mellom barn og personal, og om hvordan barn og voksne gir og mottar omsorg. Forholdet mellom barn, og mellom voksne og barn skal være preget av tillitt, trygghet, åpenhet, interesse og gjensidighet. Hos oss skal barn føle seg betydningsfulle. Det skal prege måten barn tas imot på når de kommer på morgenen og hvordan barn møtes gjennom hele dagen med blikk, stemme og kropp. Dette gjør vi gjennom å sette oss ned på barnets nivå, lytter inn, tar oss tid og prøver å forstå barnets uttrykk i alle situasjoner og bekrefter deres følelser. Omsorgen skal gis på en slik måte at barnet får styrket sin selvfølelse og sin selvstendighet gjennom å møte voksne som tar seg tid til å la dem få prøve mye selv, både i måltider og påkledningssituasjoner, på tur og ved ulike aktiviteter gjennom dagen i barnehagen. I samspill med barnet skal personalet være støttende og gjennom å utfordre, ved å vise og gi dem tid og oppmuntre barnet til å finne ut av og mestre selv. Barn lærer og handler ut ifra miljøet de er en del av, og personalet må være bevisst sin holdning og væremåte i arbeid med barn og i samarbeid med sine kollegaer. Det er derfor av betydning at personalet jobber kontinuerlig med å reflektere over sine handlinger og væremåte inn mot både barn og andre voksne i det daglige. Barns medvirkning I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Prinsippet om barns medvirkning er slått fast i barnehagens formålsbestemmelse og utdypet i barnehageloven 3. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå.» Hos oss har vi fokus på barns medvirkning, gjennom å la barn få mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Dette innebærer at alle barn må bli møtt med en anerkjennende holdning og at barns egne opplevelser og meninger respekteres. Barn skal få anledning til å ytre seg, og å få svar. Dette betyr ikke at barn skal få bestemme alt, men få mulighet til å oppleve seg selv 4
som en betydningsfull aktør i fellesskapet. Medansvar, det å erfare å ta ansvar for andre, handler også om å medvirke. Det kan for eksempel være å lære og gjøre opp for seg, og å kunne inkludere og glede andre. Barnas lek er å betrakte som en viktig ytringsform. Det er derfor av betydning at personalet verner om leken, er tilstedeværende, oppmuntrer, setter grenser, veileder og er nysgjerrig på hva barnet forteller oss, og gjør gjennom leken sin. Personalet skal la barn få delta aktivt i alle varierte situasjoner en barnehagedag gir og selv også være bidragsytere. Slik kan personalet aktivt bygge oppunder barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. På den måten kan deres uttrykk, tanker og ideer bli ivaretatt. For å klare å anerkjenne barns ulike perspektiver som gyldige, må personalet være åpne for å anerkjenne hvert enkelt barn som seg selv, med egen identitet og egne intensjoner. Vi vil daglig arbeide aktivt med å fange opp barns ytringer, og etterstrebe et arbeid med refleksjon og ettertanke, slik at personalets pedagogiske praksis utvikles. Danning Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning kan for oss forstås som kontinuerlige samhandlingsprosesser innenfor et sosialt og kulturelt fellesskap. Når vi arbeider med danning i barnehagen, handler dette om å lære barn å utvikle seg til å bli modige, reflekterte og ansvarlige deltakere i de små og store fellesskap barnet inngår i. For å klare dette må personalet i barnehagen, arbeide aktivt med å gi barn opplevelsen av at de er av betydning for fellesskapet. Dette gjør vi ved å støtte, bekrefte og oppmuntre deres positive handlinger, oppmuntre til meningsytringer og selvstendighet. Det handler også om at vi i vårt møte med barn har åpenhet for flere mulige svar og for forskjellige måter å løse en oppgave på innenfor rammen av etisk refleksjon og faglige overveielser. Vi må ta oss tid og være nysgjerrige på og lyttende til deres handlinger og fortellinger. Barn skal få rom for deltakelse ved å få undersøke ulike perspektiver, formulere egne synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. 5
Litt om det å være 2 år For 2 åringen er verden gåtefull, spennende, og full av nye oppdagelser. Med tanke på alle disse inntrykkene, kan den også oppleves utfordrende. Derfor søker 2 åringen etter faste regler i sin omverden. De har behov for et forutsigbar hverdag, og derfor blir gjentagelse av handling viktig. Hverdagene byr på rike muligheter, slik at barna får være med å skape seg kunnskap om livet og verden. Både på egenhånd, sammen med jevnaldrende og sammen med voksne. Samtidig er det også viktig at personalet veileder, viser omsorg og gir barnet trygge rammer i hverdagen. Fra å være veldig avhengig av voksne rundt seg, går 2- åringen inn i en løsrivningsfase, og dette handler nettopp om det å løsrive seg fra de voksne. 2-åringen begynner nå heller å utforske og leke på egenhånd, samt sammen med jevnaldrende. Og barnet vil oppleve å stadig møte på nye utfordringer. Det er ikke alltid så lett å bli enige i leken, dele leker, låne eller bytte leker og så videre. Det kan oppstå en del konflikter, og derfor mener vi det er viktig å være nær der leken foregår for å støtte og hjelpe barn til å løse konflikter. 2 åringen er også bestemt, og begynner å kjenne på viljen sin. Ofte vil man kunne høre barnet si «klare sjøl/- og jeg». Nysgjerrigheten og iveren etter å utforske, står sterkt hos 2- åringen. Barnet i denne alderen vil prøve ut ting og tester viljen sin ovenfor både voksne, og andre barn. Derfor blir det viktig at de voksne veileder og støtter barnet i sine uttrykk. 2- åringen har et stort «meg» fokus, samtidig som de har oppdaget sin omverden. De skjønner at når dem gjør noe, reagerer omverden. Her blir året mellom 2 og 3 år spesielt spennende, fordi barnets evne til å kommunisere og forstå, øker så dramatisk. Barnet snakker stadig mer, og 2-åringene forstår mye av det du som voksen sier. 2- åringen er i ferd med å oppdage at språket har en stor verdi. Og det er nå de begynner å spørre «- hvorfor det?», «hva er det?». Da er det viktig at vi er nær som voksne for å støtte og være med i deres undringer. Det er ikke sikkert de trenger å få svar med en gang, men at vi kan finne svaret sammen. Tilvenning Tilvenningsperioden er en viktig del av barns integrering i barnehagen, og fokuset i denne perioden er å bli kjent med hverandre, samt basens rutiner, rom og leker. For å skape gode overganger for de barna som har gått på Lille Sole eller er helt nye i barnehagen, vil personalet arbeide målrettet for at hvert enkelt barn skal få bli godt kjent med både barn og 6
voksne, samt basen i sin helhet. Dette vil vi gjøre blant annet med å ha en morgensamling hvor både barn og flest mulige voksne er tilstede. Vi synger en god morgen sang og navnesang, og forteller om planene for dagen. På den måten bidrar vi til at alle barn og voksne får muligheten til å se hverandre, lære navn og bli kjent. Samtidig skaper vi også en forutsigbarhet når vi forteller om dagen. Når 2-åringen skal bli kjent med barnehagen, eller bli kjent på ny base,- har vi erfart at det blant annet er viktig å snakke om, og sette navn på barn og voksne, og de tingene som er i barnehagen. Barna skal få tid til å bli kjent med basens områder og mennesker, og samtidig få mulighet til å utforske basens rom, leker og materialer. På denne oppdagelsesreisen er det viktig at barnehagens voksne er på gulvet og til stede for barna. Dette handler om omsorg, og er med på å skape trygghet for hvert enkelt barn. Ved å ha et fokus på omsorg, kan voksne være med på å skape spennende møter mellom barn, og mellom barn og voksne. Forutsigbare hverdager er en stor målsetting. For å få til dette, vil personalet legge til rette for gode rutiner,- samtidig som dette vil bidra til å skape trygge rammer for barnet. Dette mener vi vil bidra til at barnet vil oppleve gode og trygge dager hos oss. Innsatsområder hos 2 åringen Leke øve Lære Når 2 åringen leker, finner de ut forskjellen mellom fantasi og virkelighet. Allikevel kan det være vanskelig for 2 åringen å skille ut hvordan mennesket ter seg, og hvordan ting virker her i verden. 2 åringen praktiserer sine ferdigheter, når de leker alene, deler leker, leker sammen, leker side om side. Det å herme etter hverandre observerer hva de andre barna gjør, for så selv å prøve å finne ut av, er ofte typisk for 2-åringen. Dette ser vi ofte i leken som gjerne preges av hit-og-dit-bevegelser, gjerne i sammen med andre. En velkjent lek er å løpe frem og tilbake, man løper fra en vegg til en annen, for så å snu og løpe tilbake. En annen type lek de yngste barna er interessert i, er å bygge. De kan bygge høye tårn for deretter å rive det ned igjen. For små barn, er gleden ved å rive ned,- ofte vel så stor som gleden ved å bygge opp. Leken preges av å øve på, øvingslek der dukkene puttes i senger og vogner, dyner blir lagt over dem og de er klare til å gå på tur. Her vil vi voksne legge til rette, 7
for at barna får både rom, tid og mulighet til å utfolde seg i denne leken. Vi vil derfor skjerme leken til team 2 enkelte ganger, ved at de er alene inne på basen mens de andre teamene er ute. Team 2 vil også flere ganger være alene ute på formiddagene mens de andre teamene er inne. Vi skal også utfordre barnas kompetente handlinger, og iveren etter å lære. Dette kan gjøres ved at voksne viser begeistring og engasjement i samspillet med barn, samtidig vil barna også lære hvordan de kan støtte og oppmuntre hverandre. Kropp og bevegelse 2- åringen uttrykker seg mye gjennom kroppen, er kroppslig aktive og viser munterhet og glede. Det vil si at de klatrer på ting, bærer på leker, hopper, løper, bygger og drar ting etter seg mens man kan høre og se glede i det de gjør. Barn i denne alderen begynner å bruke kroppen sin inn mot ting, som baller, småsykler, bevege seg til musikk og lignende. Ved å ta i bruk hele uteområdet eller legge til rette for aktiviteter inne. Som f.eks ved å lage hinderløype ønsker vi å gi barna opplevelser og erfaringer innen det å bruke kroppen sin. Vi kan rulle, krype, klatre, hoppe, gå baklengs, gå i trapper etc. Når barna får ulike erfaringer og opplevelser med å bruke kroppen og sansene sine, vil det være med å utvikle barnets motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Vi vil gi barna muligheten til å erfare hvordan de bruker kroppen sin, i ulike grov,- og fin motoriske aktiviteter. Nærmiljøet vårt, gir oss et variert uteområde. Dette skal vi ta i bruk, slik at barna får erfaringer med å bevege seg i ulendt terreng, og på ulikt underlag. Som igjen er med på å styrke deres motorikk, spesielt med tanke på balanse. Vi vil legge til rette for en fast turdag i uka, og vi vil ofte gå på spontane turer i smågrupper. Gleden hos barna er stor når porten blir åpnet, og de får lov til å gå på utsiden. Derfor blir det viktig å tilrettelegge for mulighetene til å gå på utsiden. Å gå på tur byr på ulike opplevelser og erfaringer, i tillegg byr det på mye glede. Utfordringene kan være små for noen, og store for andre. Å gå til samme sted som lavvoen, Pindsleåsen, eller til de ulike basene, får barna prøve seg på de «samme hindringene» de møtte på sist tur. Barnet får en opplevelse av å utfordres på nytt, og finner ofte nye muligheter til å mestre hindret eller finner enn annen vei å gå. Vi vil også gjennom året legge til rette for at barna skal få ulike erfaringer med formingsmateriell, som f.eks maling i ulike former, bruk av leire og plastelina, 8
lime og klistre med ulikt materiale, bruk av fettfarger m.m. Dette vil være med på å utvikle barnas finmotoriske evner. Språk og fortelling Barna skal få oppleve glede og spenning gjennom å få ulike erfaringer med fortelling, rim, regler og sang. En av de viktigste oppgavene barnehagen har, er å stimulere barns bruk av talespråket. Vi vet at barns utvikling fremmes gjennom aktiv bruk av språket, både verbalt og kroppslig. Fortellingen kan være et eventyr, en historie eller små hendelser i løpet av dagen. Når vi bruker fortellinger for de yngste barna er det viktig at vi voksne bruker ord som har betydning, er forklarende og gir barna mening. Alle barnebøker omhandler språk på sin måte. I noen bøker er det tekst, og andre bøker har bilder vi kan samtale om. Hvordan vi formidler med stemme og uttrykk, og samtaler om boka er viktig i denne sammenhengen. De yngste barna lærer språk hele tiden, og formidler sitt budskap gjennom at de peker, smiler, ler eller sier noen ord og uttrykk. Kanskje peker de på grisen fordi vi skal synge sang om den. Vi som voksne må hjelpe dem med denne formidlingen på en slik måte at de videreutvikler sin språkkunnskap. Det vil si at vi hjelper dem med å sette ord på, og vi gjentar og svarer med hele setninger. På den måten kan vi stimulere til samtale mellom barn og voksne, og mellom barn. Konkrete ting og gjentakelse, blir viktige i denne sammenheng. Konstruksjonslek, puslespill og spill kan være gode hjelpemidler for å utvikle språket. Høytider og tradisjoner for 2 åringen I løpet av ett barnehageår har vi mange ulike høytider og tradisjoner i barnehagen. For å nevne noen av dem har vi brannvern, høstsuppe, advent og jul, karneval, påskefrokost m.m. For aldersgruppa 2 år, er opplevelsene i forbindelse med høytider og tradisjoner både nye og ukjente. F.eks er det å kle seg ut, og få male seg i ansiktet kanskje noe helt nytt når vi har karneval. Noen synes det er stor stas, mens andre synes det er mer en nok å se på. Det blir viktig for oss som voksne i barnehagen å gi barna glede, gode opplevelser og erfaringer rundt våre høytider og tradisjoner. For at vi skal få til det må vi legge opp til aktiviteter som er tilpasset aldersgruppen. F.eks når vi skal lage julegaver eller pynt til påsken må vi legge til rette for at aktiviteten fenger, gir glede og at de sitter igjen med en positiv opplevelse. Det vil vi få til om vi tar i 9
bruk de erfaringene vi har gjort med barnegruppa. Det kan være at vi har sett at barna elsker å male, og vi vil da kunne ta utgangspunkt i det når vi skal arbeide rundt et tema som for eksempel både ved jul og påskehøytiden. Det litt spesielle for 2 åringen Opplevelsesboksen Opplevelsesboksen er et element vi vil bringe inn som et fast innslag i teamtid, og ta med oss på tur. Dette er en egen «boks» som skal være med å skape interesse og nysgjerrighet rundt et eget tema. Gjentakelse er en sikker kilde til glede og mestring, og gir mening for de yngste barna. Det ser vi stadig når vi synger for eksempel Bjørnen sover. Barna synes det er like gøy og spennende hver gang vi titter frem å si BØ. Når vi leser samme bok om igjen og om igjen, kan barna den til slutt utenat. Allikevel er det akkurat den boka, de ønsker at vi skal lese. Gjentakelse gir barna en følelse av kontroll, oversikt og opplevelse av at tingene henger sammen. Samtidig kan det være med å skape et inkluderende klima i leken, fordi hvem som helst kan forstå aktiviteten, dersom man har iakttatt en stund. Dette kan vi se tydelig i en samlingsstund, hvor vi for eksempel tar i bruk opplevelsesboksen med likt innhold. Og når innholdet har vært likt en stund, ser vi ofte at barna trekker de samme tingene gang på gang, og de vet gjerne hvem som skal trekke hva, de har full kontroll. De sier klart ifra eller de blir litt overrasket hvis innholdet er blitt forandret eller at et annet barn tar den tingen som han/hun pleier å trekke. Opplevelsesboksen vil være et redskap for læring. Det å vente på tur lærer vi, for alle kan ikke trekke en ting samtidig. Den vil være fylt med ulike konkreter, som har en sammenheng med det vi jobber med. F.eks når vi skal trene på fargene, kan vi legge et bilde av en jakke som er blå hvis det er fargen blå vi skal bli kjent med. Hva sier dyrene? Kan være et fokus område, da ligger det noen dyr i boksen, og det vil være en sang til. Men det blir viktig og ikke bytte ut alle tingene, enkelte konkreter skal være de samme gjennom hele året, fordi de skaper trygghet og fordi som tidligere nevnt, blir gjentakelsen viktig. Arbeid i Team Barnehagen har valgt å dele barna inn aldersbestemte team, for å bedre kunne ivareta og sette fokus på det som er karakteristisk for den enkeltes alderen. Samtidig for lettere å 10
kunne ivareta enkelt barn og barnegruppa sin interesse, behov og utviklingsmuligheter. Viktig blir det også, å ta vare på barnas språklige utvikling,- som grunnlag for læring. Vi skal være åpne for spontanitet i forhold til barnas interesser og det de er opptatt av, samtidig som vi skal ta vare på tryggheten og ha kontinuitet i det vi gjør. Derfor blir hverdagen vår også preget av her,- og nå situasjoner, samt planlagte aktiviteter ut i fra alder. Dokumentasjon og vurdering Som vi viser til i Sole barnehages visjon og verdigrunnlag, vil arbeidet som utøves gjennom dagen i barnehagen bygge på barns interesse, behov og utviklingsmuligheter. Nytt av året er at vi skal jobbe mer prosjektrettet i den øvrige barnehagetiden (ut over teamtid og tur). Vi ønsker å blir bedre på å ta tak i områder og temaer barna viser interesse for og lage små prosjekter. Vi ønsker å jobbe mer med å dokumentere arbeidene, og bruke dokumentasjonen aktivt i samtale med barn og når personal skal planlegge for videre arbeid på base. I stedet for ukeplan og oppsummering vil det komme ut informasjon om vårt pedagogiske arbeid, på en annen måte. Hvilken form denne informasjonen vil ha, er noe uklart. Ut fra årets vurderinger så har barnehagen behov for å utvikle seg på dette området, og vi ønsker derfor jobbe frem nye former for informasjon og dokumentasjon av vårt pedagogiske arbeid i barnehagen. I året som kommer legger vi også om vår møtevirksomhet på dagtid. Vi vil bruke mer tid til refleksjon rundt arbeidet med barna, og bruke veiledning systematisk for stadig å forbedre vår praksis alt til barnas beste. På Soles egen hjemmeside; www.sole-barnehagen.no kan dere som foreldre av barnehagen logge dere inn i en egen foreldreportal. Her vil det bli lagt ut bilder, invitasjoner og diverse informasjon til dere foreldre. På nettsiden velger dere foreldreportal, og skriver inn brukernavn og passord som kun gjelder deres base. 11
12